Søk på nettsiden

Sak: 14-112 Klage vedrørende fakturering av forbruk – Dalane Energi IKS / Norges Energi AS

Saken gjaldt forbruk i perioden januar og februar 2014. Klager avviste det totale kravet fra netteier og kraftleverandør for januar og februar 2014 for hans private hus og sommerhytte. Dalane Energi IKS hevdet de hadde forholdt seg til innkomne målerstander og fakturert i henhold til Standard Nettleieavtale. Norges Energi AS viste til at klager i utgangspunktet ble a konto fakturert og senere etterskuddsvis fakturert. I snitt var strømutgiftene på ca kr 500 per måned, noe som harmonerte med forbruket. Nemnda fant det sannsynlig at klager hadde brukt den strøm som var målt og at klager måtte betale for den kraft han hadde brukt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Klager hadde Dalane Energi IKS både som netteier og kraftleverandør frem til 08.02.14 da han byttet leverandør til Norges Energi AS.

Dalane Energi IKS har i brev av 06.06.14 uttalt seg i saken. Dalane Energi IKS benytter Energi Norges standardkontrakt.

Norges Energi AS har i e-post av 13.06.14 og brev av 12.06.14 uttalt seg i saken. Norges Energi AS viser til at klager har et bedriftsabonnement og er behandlet som bedriftskunde.

Klager er gjort kjent med at Elklagenemnda kun behandler klager fra kunder som har forbrukerkontrakt med energiselskapet og at bedriftskunder faller utenfor nemndas kompetanseområde.

Saken gjelder forbruk i perioden januar og februar 2014.
 
Regelverk: Standard Nettleieavtale §§ 2-1 og 6-3 og Standard Kraftleveringsavtale § 2-1.
        Nemndsavtalen punkt 1.3.

Historikk:
08.02.14 – Klager ble kunde på boliganlegget hos Norges Energi
12.02.14 – Klager ble kunde på hytteanlegget hos Norges Energi

Krav: Klager avviser det totale kravet fra netteier og kraftleverandør for januar og februar 2014.


Partenes anførsler:

Klager viser til at klagen gjelder hans private hus og sommerhytte.

Klager avviser krav på over kr 5 000 i strømutgifter, nettleie og kraftleveranse, for to milde vintermåneder. Klager hevder dette er mer enn det dobbelte av tidligere år.
Klager viser til at strømkiosk står like ved eiendommen og at elektriker har sagt at han får ujevn og for mye strøm gjennom inntaket. Klager undrer på om dette er årsaken til høye strømregninger.

Dalane Energi IKS mener denne saken ikke skal behandles i Elklagenemnda idet de har forholdt seg til innkomne målerstander og fakturert i henhold til Standard Nettleieavtale
§§ 2-1 og 6-3.

Norges Energi AS viser til at klager har bedriftsabonnement og er behandlet som bedriftskunde. Klager takket ja til strøm fra Norges Energi for to anlegg, bolig og hytte.

Klager ble i utgangspunktet a konto fakturert. Avregning for februar viste at faktisk forbruk var ca. 50 % høyere enn antatt. Klager ble lagt over på etterskuddsvis fakturering i mars 2014. I snitt var strømutgiftene på ca kr 500 per måned, noe som harmonerer med forbruket.


Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder forbruk i perioden januar og februar 2014.

I denne saken er klager registrert som forbrukerkunde hos nettselskapet og som næringskunde hos kraftleverandøren. Nemnda viser til nemndsavtalens punkt 1.3 der det heter at med forbruker menes fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. En forbruker kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, såfremt forbrukeren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.

Nemnda legger ikke avgjørende vekt på at klager er registrert som næringskunde hos kraftleverandøren. Saken gjelder klager som fysisk person og tvisten gjelder hans private hus og hytte. Nemnda anser klager som forbrukerkunde, og nemnda er kompetent til å behandle klagen, jf. punkt 1.3.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de målerverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 benytter kraftleverandør måledata fra nettselskapet.

Nemnda legger til grunn at det ikke var feil ved måleren. Når det ikke er funnet feil på måleren, og det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemnda kan ikke se at et lavere forbruk er sannsynliggjort i dette tilfellet. Nemnda kan heller ikke se at det målte forbruket er upåregnelig sett i forhold til historisk forbruk.

I og med at det ikke er påvist feil med måler eller ved strømnettet, og det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt. Nemnda legger til grunn klager må betale for den kraft han har brukt.

Nemnda ser at nettselskapet har tilbudt å kontrollere måleren uten at klager har ønsket dette.

Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.


VEDTAK

Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.


Oslo, 19. september 2014

 
Espen Lindbøl, leder
Anne Kittilsen, Forbrukerrådet
Martin Tonning, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge


Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?