Søk på nettsiden

Sak: 15-131 Klage vedrørende stenging – Skagerak Nett AS

Saken gjaldt stenging på grunn av betalingsmislighold. Klager hevdet at stenging på grunn inkassosalær ikke var rettmessig. Klager viste til at hun hadde betalingsproblemer, og mente det skyldtes at Skagerak stipulerte for høye regninger. Skagerak mente at kunden gjennom sin gjennomgående illojalitet ovenfor betalingsfrister og lovlig påløpte kostnader over tid, hadde begått et vesentlig kontraktsbrudd. Skagerak viste blant annet til at avtalt nedbetalingsavtale ble misligholdt, og at klager hadde unnlatt å betale renter og salærer som påløp på grunn av for sen betaling. Nemnda mente at årsaken til betalingsmisligholdet i hovedsak skyldtes klagers manglende betalingsevne. Nemnda bemerket at Skageraks innfordringsrutiner kunne ha gjort situasjonen vanskeligere å håndtere enn den allerede var for klager. Nemnda mente ut i fra en totalvurdering at det ikke forelå et vesentlig kontraktsbrudd og at stenging derfor ikke var rettmessig. Klager ble gitt enstemmig medhold i at stenging ikke var rettmessig.

Saken gjelder stenging på grunn av betalingsmislighold.

Regelverk: Standard Nettleieavtale § 7. Forbrukerkjøpsloven § 48a. Inkassoloven §17

Historikk:

07.05.15 – Stengevarsel/Betalingsoppfordring. Stengegrunnlag sak R00ZML vedr. faktura 21984715 med opprinnelig forfall 26.03.15 på kr. 4 901,34 hvorav hovedstol kr 4 206,56.

08.06.15 – Anlegg stengt. Rest hovedstol på faktura 21984715 var kr 1?900. I tillegg hadde det bygget seg opp inkassosalærer fra flere eldre misligholdte fakturaer, hvor hovedstol var betalt.

15.06.15 – Sluttavregning kr 11 725,28

Juni 2015 – Nettleieavtale er tegnet i en annen persons navn og anlegget gjenåpnet

Krav: Klager avviser at det er stengegrunnlag.

Partenes anførsler:

Klager hevder at stenging på grunn av et inkassosalær ikke er rettmessig.

Klager viser til at hun har hatt betalingsproblemer, men at hun hele tiden har vist vilje til å betale. Klager har bedt om betalingsutsettelser.

Klager mener at energiselskapet har stipulert for høye regninger og at det har ført til betalingsproblemer.

Skagerak Nett AS ("Skagerak") mener at kunden gjennom sin gjennomgående illojalitet ovenfor betalingsfrister og lovlig påløpte kostnader over tid, klart har begått et vesentlig kontraktsbrudd og at man av den grunn har stengeadgang.

Skagerak mener inkassokostnadene er å anse som et aksessorisk pengekrav, hvor kostnadene må anses som en del av pengekravet, samt at det er kostnader som er påført fordringshaver som direkte konsekvens av misligholdet.

Skageraks inkassoselskap uttaler at det på stengetidspunktet var kr 11 900,85 ubetalt. De viser til at nedbetalingsavtale ikke ble overholdt.

Det ble stengt på grunnlag av sak R00ZML. Stenging ble varslet og det ble meldt at stenging ikke ville skje dersom hovedstol ble innbetalt innen 30.05.15. Det ble ikke betalt og anlegget ble stengt 08.06.15. Inkassoselskapet viser til at i stengegrunnlaget også er saksomkostninger fra flere misligholdte strømfakturaer, hvor eldste er datert med forfall 28.12.12.

Inkassoselskapet betegner klager som notorisk for sent med sine innbetalinger. Klager har konsekvent unnlatt å betale renter og salærer som har påløpt på grunn av for sen betaling. Det er et klart uttrykk for en grunnleggende illojalitet ovenfor nettselskapet som kontraktsmotpart. Når dette pågår over lengre tid, er det neppe tvilsomt at inkassokostnader til vesentlighet foreligger med klart stengegrunnlag.

 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder om stenging på grunn av betalingsmislighold var rettmessig.

Hvorvidt Skagerak hadde rett til å avbryte leveringen av elektrisitet (stenge) overfor klager den 8. juni 2015, beror på om klager hadde gjort seg skyldig i vesentlig kontraktsbrudd, jf forbrukerkjøpsloven § 48 a. Det følger av forarbeidene til loven at det skal gjøres en totalvurdering, jf Ot prp nr 114 (2004-2005) pkt side 148:

Kravet om vesentlig kontraktsbrudd innebærer at det må foreligge et markert avvik fra riktig oppfyllelse. Vurderingen av om kontraktsbruddet er vesentlig, vil måtte bero på en totalvurdering, hvor det for eksempel vil kunne være naturlig å legge vekt på karakteren og omfanget av kontraktsbruddet, årsaken til kontraktsbruddet, for eksempel om kontraktsbruddet skyldes manglende betalingsvilje eller manglende betalingsevne, nettselskapets øvrige sanksjonsmuligheter og om det eventuelt foreligger en nedbetalingsplan. Som arbeidsgruppen er inne på i NOU 2004:4 s. 160, bør det være en viss forholdsmessighet mellom nettselskapets interesse i å stenge anlegget og virkningen for forbrukeren.

Konsekvensene for forbrukeren av stenging er et relevant moment i denne sammenheng. Strøm er et nødvendighetsgode og en monopolytelse, noe som tilsier at det må være en høy terskel for å stenge.

I den helhetsvurderingen som skal gjøres når nemnda vurderer om klagers betalingsmislighold utgjør vesentlig kontraktsbrudd, er det derfor ikke tilstrekkelig å vurdere størrelsen på utestående beløp ved stengingen. Man må også se på årsakene til betalingsmisligholdet, herunder Skageraks organisering av innfordrings- og stengerutinene.

Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ofte har vært for sen med betaling til Skagerak. Et stort antall regninger har gått til inkasso, og det har blitt sendt mange betalingsoppfordringer med stengevarsel til klager. Klager har lav inntekt og presset økonomi, og strømutgiftene er en vesentlig utgiftspost for henne. Hun har tatt fortløpende tatt kontakt med Skagerak og varslet betalingsproblemer og bedt om utsettelser, nedbetalingsplaner mv.

Årsakene til betalingsmisligholdet synes etter nemndas vurdering i hovedsak å være manglende betalingsevne, ikke manglende betalingsvilje. Det er imidlertid også eksempler på at klager viser manglende vilje til å betale påløpte inkassosalærer, ut fra en oppfatning – som etter nemndas syn ikke kan være riktig – om at salærene ikke er lovlige.

Den konkrete fakturaen som er grunnlaget for stengingen i saken her, er Skageraks faktura nr 21984715. Hovedstolen var på ca 4 200 kroner (nettleie pluss strøm på leveringsplikt), og fakturaen forfalt 26. mars 2015. Klager forsøkte den 27. april 2015 å få betalingsutsettelse på denne fakturaen og en annen faktura. Den 30. april 2015 fikk hun tilbakemelding fra Skagerak om at hun måtte komme med et konkret forslag til nedbetalingsplan, hvilket hun også gjorde samme dag:

Hun fikk imidlertid ikke noe svar fra Skagerak på sitt forslag til nedbetalingsplan, og nettselskapet sendte fakturaen til inkassoselskapet. Når det gjelder den andre fakturaen som hun ba om utsettelse på, fikk hun til svar at "den ene saken [ligger] hos Sergel. Den har ikke lenger Skagerak Nett mulighet til å behandle. Der må du kontakte Sergel."

Det ble sendt betalingsoppfordring/stengevarsel fra Sergel den 7. mai 2015 vedrørende faktura nr 21984715. Klager fortsatte å skrive eposthenvendelser både til Sergel og Skagerak, og fikk den 19. mai 2015 svar fra Skageraks kundeservice om at hvis hun betalte all resterende hovedstol innen 31. mai 2015 i tråd med hennes eget forslag, ville Skagerak be Sergel avslutte saken. Hun ville da kun betale hovedstol.

Dette klarte klager imidlertid ikke. Den 8. juni var det fremdeles 1?900 kroner utestående på hovedstolen fra nevnte faktura. I tillegg skyldte hun 11?900 kroner i inkassosalærer, som i all hovedsak knytter seg til tidligere misligholdte fakturaer hvor hovedstol er betalt.

Etter nemndas vurdering er klagers betalingsmislighold av en slik art at det - isolert sett - normalt ville utgjøre vesentlig kontraktsbrudd, jf forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemnda legger da både vekt på manglende nedbetaling av hovedstolen knyttet til faktura nr 21984715, og tidligere påløpte purre-, inndrivelses- og inkassoomkostninger. I totalvurderingen må imidlertid også Skageraks forhold være relevant, herunder nettselskapets organisering av innfordringsoppgavene.

Etter nemndas syn innebærer forbrukerkjøpsloven § 48 a at nettselskapet er gitt en eksklusiv rett til å forvalte stenging. Det er åpenbart ingenting i veien for at et nettselskap kan sette bort fakturaoppfølging og inkasso generelt. Det vil imidlertid ikke være forenlig med stengereglene om et nettselskap setter bort ansvaret for all dialog med kundene fra og med varsel om stenging, ansvaret for beslutning om stenging og ansvaret for fysisk gjennomføring av stenging.

I Skageraks tilfelle er det nettselskapets eget personell som effektuerer stenging. Det fremgår imidlertid av korrespondansen i saken at det er Sergel som sender stengevarsel på Skageraks vegne, og at Sergel deretter eksklusivt håndterer kundedialogen. Henvendelser til Skageraks egen kundeservice om saker som er oversendt til inkassoselskapet, blir avvist, jf over. Det er også bekreftet i brev fra nettselskapet til nemnda 9. november 2015 at rutinen er at "når en misligholdssak er overført Sergel, skal egen saksbehandling opphøre". I praksis synes dette å innebære at nettselskapet har satt bort all dialog med kunder fra utsendelse av stengevarsel og frem til stenging effektueres. Dette kan neppe være i samsvar med stengereglene i forbrukerkjøpsloven §?48a. Etter ordlyden er det "nettselskapet" som skal varsle om stenging, og det er "nettselskapet" forbrukeren skal ta kontakt med hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller hvis han eller hun har innsigelser mot stengegrunnlaget. I perioden mellom stengevarsel og stenging, må en kunde etter nemndas syn alltid kunne ta kontakt med – og få seriøs behandling av – nettselskapets egen kundeservice.

Den omfattende bortsettingen av oppgaver knyttet til stenging har som konsekvens at klager i denne saken må forholde seg til både Skageraks kundeservice og til Sergel i dialogen om betalingsutsettelse, nedbetalingsplan osv. Skagerak besvarer henvendelser knyttet til fakturaer som ikke er gått til inkasso, mens Sergel håndterer eldre fakturakrav. Dette synes å ha virket forvirrende på klager, og kan ha vært en medvirkende årsak til problemene med å få laget en samlet nedbetalingsplan i epostdialogen i månedsskiftet april/mai.

Som nevnt over tilsier klagers betalingsmislighold isolert sett at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd. I en samlet totalvurdering vil nemnda også vektlegge at Skageraks innfordringsrutiner kan ha gjort situasjonen vanskeligere å håndtere enn den allerede var for klager. Når det samtidig hensyntas at Skagerak synes å ha gått for langt i bortsetting av oppgaver knyttet til stengefunksjonen, har nemnda blitt stående ved at det i denne konkrete saken ikke forelå vesentlig kontraktsbrudd. Stenging var derfor etter nemndas syn ikke rettmessig. Konsekvensen av nemndas syn er at Skagerak ikke kan kreve stenge- og åpningsgebyrer ved en eventuell gjenåpning av kundeforholdet. Påløpte inkassoomkostninger fra tidligere misligholdte fakturaer må inndrives på vanlig måte.

Nemnda anbefaler at klager gis medhold i at stenging ikke var rettmessig.

Uttalelsen er enstemmig.

 

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager gis medhold i at stenging ikke var rettmessig.

Oslo, 16. november 2015

Frode Støle, leder
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?