Søk på nettsiden

Sak: 16-030 Klage vedrørende luftstrekk over eiendom

Saken gjaldt uenighet om planlagt luftstrekk over eiendom. Klager krevde at planlagt luftstrekk over eiendom ikke ble gjennomført. Klager hevdet at det fantes andre gunstige alternativer som ville medføre mindre ulempe for klager, samt strøm til naboeiendommen. Haugaland Kraft Nett har fremlagt to alternative løsninger og mente at den ene løsningen var den mest hensiktsmessige ut i fra et rasjonelt og økonomisk perspektiv. Flertallet la til grunn at tilknytningsavtalen § 3-4 ikke i seg selv gir hjemmel til å etablere nettanlegg på en grunneiers eiendom for strømforsyning til en annen eiendom, i situasjoner der grunneieren nekter å samtykke til dette. Under dissens ble klager gitt medhold.

Saken gjelder uenighet om planlagt luftstrekk over eiendom. 

Regelverk: Standard Tilknytningsvilkår §§ 3-4.

Historikk:

16.12.15 – Klager nekter å gi samtykke til planlagt luftstrekk til Haugaland Kraft Nett

21.01.16 – Haugaland Kraft Nett avviser klagers nei

Krav: Klager krever at planlagt luftstrekk over eiendom ikke gjennomføres. Klager ber om at alternativ løsning for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.

Partenes anførsler:

Klager mener at den planlagte fremføring av strømtilførsel til naboeiendommen som nettselskapet har valgt, ikke er den beste løsningen. Klager hevder at hun ikke har fått mulighet til å uttale seg før arbeidet ble påbegynt. Klager mener at traseen som er foreslått er til vesentlig ulempe for henne og klagers utbyggingsplaner for eiendommen. Klager sier at luftstrekket må flyttes i forbindelse med utbygging, og mener det er urimelig at hun må dekke denne kostnaden.

Klager hevder at det finnes andre gunstige alternativer som vil medføre mindre ulemper for klager, samt strøm til naboeiendommen. For eksempel kan luftstrekk fra stolpen på naboens egen eiendom benyttes. Klager viser til de to fremlagte alternative løsningene av Haugaland Kraft Nett, der alternativ 1 innebar luftstikkledning over klagers eiendom og alternativ 2 som omhandlet ny trasé. Klager mener at omfanget av kostnadene i alternativ 2 er overdrevet.

Klager mener at selv om hennes utbyggingsplaner ikke er meldt inn, kan ikke dette være avgjørende. Klager er av den oppfatning at ifm. generasjonsskifte er utbyggingsplanene reelle, og hevder at den ulempe som planlagt luftstrekk vil påføre er vesentlig. Klager mener at et luftstrekk over eiendommen vil begrense utnyttelsen av tomten og forringe verdien av eiendommen. Klager krever subsidiært et vederlag dersom selskapet skulle få gjennomslag.

Haugaland Kraft Nett AS (HKN) viser til klagers anførsel om at det ikke ble gitt mulighet til å uttale seg før arbeidet ble påbegynt. HKN beklager at det ikke ble etablert dialog med berørte grunneier i forkant av utstedelse av tilbud til naboeiendommen. HKN påpeker imidlertid at trasè for stikkledning ble midlertidig satt på vent da klager kontaktet HKN. HKN har derfor ikke påbegynt noe fysiske arbeider.

HKN har fremlagt to alternative løsninger for fremføring av ny strømtilførsel til naboeiendom. HKN hevder at alternativ 1 er det mest hensiktsmessige alternativet ut i fra rasjonelt og økonomisk perspektiv.

HKN viser til klagers anførsel om utbyggingsplaner, og mener at dette ikke kan hensyntas på nåværende tidspunkt.

 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder planlagt luftstrekk over klagers fritidseiendom for å knytte naboeiendommen – som også er en fritidseiendom – til nettet. Naboeiendommen kan knyttes til gjennom stikkledning i luftstrekk som går over klagers eiendom (alternativ 1) eller ved et luftstrekk fra en eksisterende mast på naboeiendommen som bare berører naboens egen eiendom (alternativ 2). Nettselskapet har fremlagt kostnadsberegninger hvor alternativ 2 er vesentlig dyrere enn alternativ 1 (ca 107 000 kroner mot ca 30 000 kroner).

I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 3-4 har nettselskapet rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over en grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere. Fremføringen skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester.

Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager ikke ble kontaktet før planlegging av strømforsyning til klagers nabo ble påbegynt. Selv om nettselskapet har brutt varslingsplikten, anser ikke nemnda dette for å være avgjørende for hvorvidt nettselskapet har rett til å fremføre strømtilførsel til naboeiendommen. Selskapet har reparert denne feilen ved å stanse arbeidene og gi klager anledning til å uttale seg. Selskapet har også stilt saken i bero i påvente av nemndas behandling av klagen.

Partene er ikke blitt enige om en minnelig avtale for fremføring av stikkledning i luft over klagers eiendom for strømforsyning til naboeiendommen. Spørsmålet er om tilknytningsavtalen § 3-4 i denne situasjonen gir nettselskapet hjemmel i til å gjennomføre planlagt luftstrekk mot grunneiers vilje. Nemnda har i denne vurderingen delt seg inn i et flertall og et mindretall.

Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representanter, er av den oppfatning at bestemmelsen ikke fullt ut kan tas på ordet som en ubetinget rettighet for nettselskapet. Bestemmelsen gir i det store flertallet av saker uttrykk for en riktig beskrivelse av rettstilstanden, i den forstand at nettselskapet i de fleste tilfeller vil ha anledning til å fremføre distribusjonsnett eller stikkledning over en installasjonseiers eiendom. Som regel vil dette ikke utløse noe vederlagskrav på grunneiers hånd, fordi det ikke gir noe økonomisk tap. Dersom grunneier motsetter seg slik fremføring, har nettselskapet ekspropriasjonsrett i oreigningslova § 2 nr 19.

I de fleste tilfeller vil det i praksis ikke ha noe for seg for en grunneier å motsette seg fremføring av distribusjonsnett over eiendommen, fordi nettselskapet uansett vil få gjennomslag gjennom en søknad om ekspropriasjon. Ekspropriasjon krever imidlertid etter oreigningsloven at tiltaket ”tvillaust” er mer til gagn enn til skade. Det må gjøres en avveining mellom nettselskapets interesse i å få bygge ut distribusjonsnettet, mot grunneiers interesse i å få disponere sin egen eiendom som han eller hun vil. Interesseavveiningen handler ofte om kollektive eller fellesskapsinteresser mot individuelle interesser, og faller da regelmessig ut i favør av fellesskapsinteressene. 

Det er imidlertid ikke slik at nettselskapet i enhver situasjon kan tvangserverve fremføringsrett over en grunneiers eiendom. Det kan tenkes situasjoner hvor det ikke er noen klar overvekt av interesser som taler for at nettselskapet får fremføre nett over en grunneiers eiendom. Den myndigheten som har kompetanse til å innvilge ekspropriasjonssøknader – i dette tilfellet Fylkesmannen – vil måtte vurdere et bredt spekter av momenter i den enkelte sak. I dette inngår blant annet ulemper for grunneieren, hvilke interesser som blir tilgodesett hvis det gis tillatelse til ekspropriasjon, hvilke alternativer som finnes, kostnader ved ulike alternativer mv.

Flertallet mener at bestemmelsen i tilknytningsvilkårenes § 3-4 må forstås på denne bakgrunnen. Hvis en grunneier nekter å samtykke til slik fremføring som nettselskapet ønsker, trumfer eiendomsretten tilknytningsvilkårenes § 3-4. Da må nettselskapet enten fremforhandle en frivillig avtale med grunneieren, eller så må man søke om ekspropriasjonstillatelse.

Flertallet viser til Inge A. Fredriksen, kommentarutgaven til strømavtaler i forbrukerforhold, 1. utgave, hvor forfatteren på s. 120 synes å dele dette synet på forståelsen av § 3-4:

"Bestemmelsen virker svært vidtgående i en avtalekontekst når det hevdes at nettselskapet har rett til å legge luftledning osv. Som en konsekvens av ekspropriasjonsadgang, jf. Oreigningsloven § 2 nr. 19 vil imidlertid nettselskapet kunne tvangserverve nødvendig rett. Bestemmelsen fremstår videre som en presisering av § 3-2 som jo også innebærer at andre enn den/de berørte grunneier vil kunne få tilknytting."

At avtalen må forstås på denne måten underbygges etter flertallets syn også av avtalens egen ordlyd, blant annet der det heter at fremføring i medhold av § 3-4 ”skjer som regel uten vederlag” og til minst mulig ulempe for grunneier. Dette må innebære at selskapet ikke har en ubetinget rett til vederlagsfri fremføring i enhver situasjon, det må blant annet i visse situasjoner betales vederlag. Det har formodningen mot seg at nettselskapet ensidig kan bestemme om det skal betales vederlag og hvor stort det i så fall skal være, i en situasjon hvor det er uenighet.

Flertallet legger derfor til grunn at tilknytningsavtalen § 3-4 ikke i seg selv gir hjemmel til å etablere stikkledning eller distribusjonsnett over en grunneiers eiendom til andre eiendommer, der grunneieren nekter å samtykke til dette. Flertallet mener at ved en slik klar interessekonflikt som i denne saken, må nettselskapet erverve rettigheten ved avtale eller ved å søke om ekspropriasjon.

Flertallet finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på kostnadskalkylen. Flertallet anbefaler på denne bakgrunn at klager gis medhold i at planlagt luftstrekk over eiendom ikke gjennomføres.

Mindretallet, bransjens representanter, er av den oppfatning at tilknytningsvilkårenes § 3-4 må tolkes i samsvar med sin ordlyd. Bestemmelsen fastslår at nettselskapet ”har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere”. Det er ikke grunn til å tolke bestemmelsen innskrenkende. Nettselskapet må ha mulighet til å velge den mest rasjonelle løsningen ut fra tekniske og økonomiske kriterier. Mindretallet mener at kost-/nyttevurderinger og samfunnets interesse i en mest mulig effektiv og rasjonell strømforsyning taler for at tilknytningsvilkårene tolkes som de er skrevet. Det vil skape store utfordringer for nettselskapene hvis bestemmelsen svekkes slik at det blir behov for å søke ekspropriasjon i mange flere saker enn det som hittil har vært nødvendig. Mindretallet mener at nettselskapet har adgang til å gjennomføre planlagt luftstrekk iht. tilknytningsavtalen.

På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt

 

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager gis medhold i at planlagt luftstrekk over eiendom ikke gjennomføres

Oslo, 13. juni 2016

Frode Støle, leder
Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

 

 

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?