Søk på nettsiden

Sak: 16-118 Klage vedrørende tilbakebetaling – Lyse Elnett AS

Saken gjaldt tilbakebetaling som følge av feilfakturering. Klager krevde tilbakebetalt det som var feilfakturert. Klager hevdet at hun har vært i god tro. Lyse Elnett AS viste til at klager har mottatt faktura, og mente at det burde fremgå klart hvor leveringsadressen er. Lyse mente at uvitenhet ikke automatisk gav ansvarsfrihet. Nemnda er kommet til at klager etter ulovfestede tilbakebetalingsregler ikke har krav på tilbakebetaling utover tre år. Nemnda har registrert at innklagede ut fra rimelighetsbetraktninger har tilbudt klager tilbakebetaling for fem år. Nemnda anbefaler at klager aksepterer dette tilbudet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder tilbakebetaling som følge av feilfakturering.     

Regelverk: Standard Nettleieavtale § 6-5. Ulovfestede tilbakebetalingsregler.

Historikk:

27.10.05 – Lyse Elnett flyttet måler over på klager på bakgrunn av faks fra Finnøy kommune

Krav: Klager krever tilbakebetalt det som er fakturert feil kr. 109 837,61.

Partenes anførsler:

Klager viser til at hun har betalt for feil måler fra den 27.10.05. Måleren ble flyttet over til klager på bakgrunn av en faks fra Finnøy kommune. Klager sier at hun ikke har noen forbindelse til Finnøy kommune. Personen som bor i Finnøy og leier av Finnøy kommune har samme navn som klager. Klager sier at hun har mottatt fakturaer i hennes navn og adresse, og hevder at hun derfor har stolt på at Lyse har sendt henne korrekte fakturaer.

Klager sier at hun ikke visste hvor stort forbruk hun kunne forvente. Klager viser til at strømregningen ikke er konstant, samt at strømregningen kan betales i ulike rater.

Klager sier at hun har bedt om en kontrakt fra Lyse som bekrefter at måleren faller inn under hennes kundeforhold, men at kontrakt ikke er funnet.

Klager hevder at hun har betalt fakturaer i god tro og krever tilbakebetalt det som er fakturert feil.

Lyse Elnett AS (Lyse) viser til grunnlaget for overføringen av måleren, faksen, ikke er mulig å fremskaffe pga. alder. Lyser sier at det er kjent at det kan oppstå problemer når kunder har samme navn, med eller uten mellomnavn.

Lyse viser til klagers anførsel om forbruk, og mener at dette er forhold klager selv har ansvar for å innhente informasjon om og sette seg inn i.

Lyse hevder at det er vanlig praksis at slike endringer ikke dokumenteres med skriftlig signert kontrakt.

Lyse viser til at klager siden 2005 har mottatt faktura i posten i papirformat og manuelt betalt fakturaen, og mener derfor at det burde fremgå klart hvor leveringsadressen er. Lyse mener at uvitenhet ikke gir automatisk ansvarsfrihet.

Lyse mener at klager ved å betale fakturaene i utgangspunktet har godtatt innholdet og bekreftet at det er korrekt. Lyse har tilbudt klager en korrigering utover det som er standard foreldelsesfrist, der tilbudet svarer til det klager har betalt de 5 siste årene. Lyse hevder at deres tilbud er rimelig og rettferdig.

 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder tilbakebetaling som følge av feilfakturering.

Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har blitt feilfakturert for en måler tilhørende en annen kunde med samme navn som klager, på et annet sted enn der klager bor. Klager har i ti år betalt sine egne strømregninger ved efaktura og i tillegg betalt papirfakturaer som hun har mottatt i posten, for en annen persons forbruk. På papirfakturaene er det oppført en leveringsadresse på Finnøy, hvor klager ikke bor eller har bodd. Grunnen til at dette har skjedd er en feil hos nettselskapet.

Nemnda kan ikke se at Standard Nettleieavtale regulerer klagers tilbakebetalingskrav, idet de regningene klager uriktig har betalt ikke faller inn under kundeforholdet mellom klager og nettselskapet. Nettselskapet har gjennom ti år sendt klager fakturaer som det ikke var noe rettslig grunnlag for at hun skulle betale. Spørsmålet om nettselskapet har tilbakebetalings-plikt reguleres da av ulovfestede tilbakesøkningsregler, også kalt condictio indebiti.

Etter disse reglene skal det foretas en konkret rimelighetsvurdering, hvor en rekke momenter kam inngå. I dette tilfellet har klager betalt et urettmessig krav fra nettselskapet i en årrekke som følge av feil hos innklagede. Selskapet hadde aldri krav på disse pengene, men har likevel mottatt dem. Klager kunne oppdaget feilen, jf nedenfor. Når hun likevel ikke oppdaget den, er resultatet at hun har betalt et betydelig pengebeløp som hun ikke var forpliktet til. Det er etter nemndas syn nokså klart at selskapet er mer å klandre for feilen enn klager er for at hun ikke oppdaget feilen. Etter nemndas syn foreligger det klart tilbakebetalingsplikt for innklagede for det som er feilfakturert.

Tilbakebetalingskravet begrenses imidlertid av foreldelsesreglene. Foreldelseslovens alminnelige frist er tre år etter at feilen ble oppdaget, jf. foreldelsesloven § 2. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at hun ble feilfakturert, jf. foreldelsesloven § 10. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har mottatt to fakturaer fortløpende med forskjellig leveringsadresser. Alle de urettmessige fakturaene er påført opplysninger om leveringssted som gjorde det mulig å avdekke feilen. Etter nemndas syn burde klager ha skaffet seg nødvendig kunnskap gjennom utstedte fakturaer. Nemnda er derfor kommet til at det ikke er grunnlag for tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10, og at hovedregelen om tre års foreldelse gjelder. Foreldelsesfristen regnes fra dato for innbringelse av saken for Elklagenemnda, jf foreldelsesloven § 16 nr 2 bokstav a.

Til tross for at sterke rimelighetsgrunner taler for full tilbakebetaling, er det derfor nemndas syn at nettselskapet ikke er rettslig forpliktet til å betale tilbake mer av de urettmessig mottatte pengene enn det som er mottatt for de siste tre årene, med tillegg av forsinkelsesrenter.

Nemnda legger til grunn at klager har krav på forsinkelsesrenter fra og med 30 dager etter påkrav og frem til betaling skjer, jf. forsinkelsesrenteloven av 1978 § 2.

Nemnda registrerer at innklagede ut fra rimelighetsbetraktninger har tilbudt klager tilbakebetaling for en lengre periode enn foreldelsesloven krever. Nemnda anbefaler at klager aksepterer dette tilbudet.

Nemnda kan ikke se at klager har rettskrav på større tilbakebetaling enn hun er tilbudt.

Uttalelsen er enstemmig.

 

VEDTAK

Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.

Oslo, 13. juni 2016       

Frode Støle, leder
Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Ola Bergheim, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

 

 

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?