Søk på nettsiden

Sak: 16-072 Klage vedrørende overspenning – krav om erstatning – Eidsiva Nett AS

Saken gjaldt krav om erstatning i forbindelse med overspenning. Klager krevde utgifter for reparasjon av varmepumpe dekket. Klager viste til at på grunn av overspenning ble varmepumpen ødelagt. Klager mente at Eidsiva har ansvar for å sikre eget anlegg mot uønskede spenningsvariasjoner og hevdet at det ikke er gjort i tilstrekkelig grad. Eidsiva Nett AS hevdet at hendelsen ikke var innenfor deres ryddebelte og utenfor deres kontroll. Eidsiva Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med overspenning.    

Regelverk: Standard Nettleieavtale § 13-1. Standard tilknytningsvilkår § 4-1. Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg (FEF 2006) § 6-4.

Historikk:

10.12.15 – Trefall over Eidsiva Nett AS sitt linjenett som førte til overspenning hos klager.

Krav: Klager krever utgifter for reparasjon av varmepumpe pålydende kr. 5 838,- dekket.

Partenes anførsler:

Klager viser til at på grunn av overspenning den 10.12.15 ble varmepumpen ødelagt. Da kontaktet klager Eidsiva. Klager ble fortalt at han måtte ta kontakt med forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet opplyste at egenandelen ville bli høyere enn reparasjonskostnadene. Klager tok igjen kontakt med Eidsiva og hevder at det ble opplyst at han skulle få dekket reparasjonskostnadene på varmepumpen da prisen kom under forsikringens egenandel. Da klager sendte faktura på reparasjonskostnadene til Eidsiva, mottok han den i retur med et følgebrev.

Klager mener at Eidsiva har ansvar for å sikre eget anlegg mot uønskede spenningsvariasjoner og hevder at dette ikke er gjort i tilstrekkelig grad. Klager viser til at Eidsiva i 2011 har hatt problemer med trefall i dette området.

Klager hevder at da det ble opplyst per telefon at Eidsiva skulle dekke reparasjonskostnadene, er selskapet bundet av dette. Klager krever utgifter for reparasjon av varmepumpe dekket.

Eidsiva Nett AS (Eidsiva) viser til at feilsituasjonen var både i Eidsiva sitt distribusjonsnett og regionalnett. Feilen oppsto på den kombinerte 66 kV og 11 kV linjen Biri - Viflat. Et tre blåste over 66 kV linjen og førte til at en av fasene på denne linjen ble trykket ned og det ble elektrisk overslag via trestammen med 11 kV linjen som går i samme trase/stolperekke.  Overslaget medførte at det i en veldig kort periode kunne bli forhøyet spenning på det elektriske anlegget til enkelte kunder som er forsynt fra 11 kV linjen. Eidsiva hevder at det på det aktuelle tidspunkt var sterk vind med ekstra sterke vindkast som medførte at treet blåste over linjen.

Eidsiva viser til FEF 2006 § 6-4 som regulerer minste direkteavstand til trær/vegetasjon. Eidsiva sier at de har vært på stedet og gjort oppmålinger. Eidsiva hevder at det aktuelle treet sto utenfor det forskriftspliktige ryddebeltet.

Eidsiva opplyser at det var ca. 4 239 kunder som hadde avbrudd i kortere eller lengre tid ifm. hendelsen.

Eidsiva hevder at hendelsen ikke var innenfor deres ryddebelte og utenfor deres kontroll. Eidsiva avviser erstatningsansvar.

 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med overspenning.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.

Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Innklagede må således sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden.

Det er uomtvistet at et tre blåste over 66 kV linjen og førte til at en av fasene på denne linjen ble trykket ned og det ble elektrisk overslag via trestammen med 11 kV linjen som går i samme trase/stolperekke.  Det er også uomtvistet at det har vært overspenning på klagers anlegg som har ført til skade på elektrisk apparat. Det er usikkert hvor høy spenning som kom inn på klagers anlegg.

Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at Eidsiva Nett AS har godtgjort at årsaken til skaden lå utenfor deres kontroll, samt at det ikke "med rimelig kunne ventes" at Eidsiva Nett AS gjorde ytterligere grep for å unngå eller overvinne følgende av denne situasjonen. Når denne typen skader kommer som følge av sterk vind eller andre upåvirkelige ytre faktorer, har nemnda i praksis lagt til grunn at skadeårsaken er utenfor selskapets kontroll hvis selskapet har overholdt forskriftskravene til rydding av linjetraseen og det ikke er noe å utsette på selskapets vedlikehold av de tekniske anleggene. De praktiske og realistiske kontrollmulighetene er da uttømt. Det er i denne saken ikke holdepunkter for at det har vært mangelfull linjerydding eller mangelfullt vedlikehold av masten.

Etter dette kan nemnda ikke se at det er grunnlag for å ilegge nettselskapet ansvar etter Standard Nettleieavtale idet den anførte skadeårsak lå utenfor nettselskapets kontroll. Dersom nettselskapet skulle være erstatningsansvarlig, måtte det eventuelt være på bakgrunn av en annen hjemmel.

Nemnda har vurdert hvorvidt nettselskapet kan holdes ansvarlig etter lov om produktansvar av 23. desember 1988 nr. 104 (produktansvarsloven). Produktansvarsloven § 2?1 oppstiller et objektivt ansvar for såkalt "sikkerhetsmangel", det vil si skader som produktet (strømmen) volder og som "skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente". Dette ansvaret er etter lovforarbeidene først og fremst aktuelt ved "vesentlige spenningsavvik", jf for så vidt det objektive ansvaret som i eldre rettspraksis er statuert i tilfeller hvor høyspent elektrisitet har kommet inn på lavspentnettet og forårsaket brann eller lignende.

Nemnda har imidlertid på bakgrunn av lovforarbeidene til produktansvarsloven og de senere forarbeidene til lovreguleringen av strømavtaler i forbrukerkjøpsloven kommet til at denne ansvarsformen neppe kan være aktuell ved skader på elektriske apparater som er koblet til strømnettet (ting som har "nær og direkte sammenheng" med strømmens forutsatte bruk, jf forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd). Denne type skader er regulert av den forholdsvis strenge kontrollansvarsregelen i nettleieavtalen og forbrukerkjøpsloven. Det objektive ansvaret for sikkerhetsmangel kan muligens være aktuelt ved mer omfattende skader på andre ting enn elektriske apparater og lignende – typisk hvis vesentlige spenningsavvik forårsaker brann. For disse skadene har nettselskapet etter nettleieavtalen og forbrukerkjøpsloven bare ansvar når det er utvist skyld ("feil eller forsømmelse"), og det kan oppstå spørsmål om det er grunnlag for å supplere dette skyldansvaret med det objektive ansvaret for sikkerhetsmangel. Ut fra lovforarbeidene synes imidlertid også dette å være lite praktisk. Nemnda viser også til Inge A. Fredriksen, Erstatningsrett for nettselskap, hvor forfatteren på side 55 synes å dele dette synet på forståelsen av produktansvarsloven § 2-1: "Sikkerhetsmangel vedrørende elektrisitet vil derfor, slik jeg bedømmer det, bare kunne tenkes ved vesentlige spenningsavvik, da mest tenkelig i form av høye overspenninger."

I denne saken er det usikkert om spenningsavviket har vært så vesentlig at det har forekommet en sikkerhetsmangel. Dette er imidlertid ikke avgjørende, ettersom det er et elektrisk apparat, en varmepumpe, som er blitt ødelagt. Alt tap som følge av skader på elektriske anlegg, samt apparater tilknyttet anlegget, faller inn under kontrollansvarsregelen etter nettleieavtalen og forbrukerkjøpsloven § 34 første ledd, jf § 33. Ansvar etter produktansvarsloven kan derfor etter nemndas syn ikke være aktuelt i denne saken.

På denne bakgrunn kan nemnda ikke anbefale at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

 

VEDTAK

Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.

Oslo, 29. august 2016

Frode Støle, leder
Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

 

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?