Søk på nettsiden

Sak: 16-172 Klage vedrørende farlig avfall ved stolper – krav om erstatning – Troms Kraft Nett AS

Saken gjaldt krav om erstatning i forbindelse med høyspentlinje. Klager krevde utgifter til entreprenør for tilkjøring av masser, utgifter til entreprenør for reparasjon av området samt øvrig tap dekket. Klager hevdet at det var opprettet en muntlig avtale om vederlagsfri flytting av høyspentlinjen i 1996. Klager viste til at selskapet har gjort flere tarifferingsfeil som kan ha ført til merkostnader. Troms Kraft Nett AS avviste klagers krav. Troms Kraft Nett AS hevdet at det aldri har vært inngått avtale. NVE og OED fattet vedtak om beregning av anleggsbidraget i klagers favør. Nemnda kan ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at det er inngått muntlig avtale. Nemnda tar ikke stilling til de offentligrettslige- og utmålingsproblemstillingene. Nemnda uttalte at det er nettselskapets plikt å rydde bort farlig avfall når det oppstår. Nemnda anbefaler klager å kontakte nettselskapet dersom problemer med farlig avfall oppstår igjen. Nemnda anbefaler klager å ta imot innklagedes tilbud om 4500 kroner i kompensasjon for det ryddearbeidet hun har gjort rundt mastepunkt. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med høyspentlinje.

Regelverk: Standard Nettleieavtale §§ 13-1 og 12-6. Foreldelsesloven § 3.

Historikk:

1959 – Grunnavståelseserklæring

1960 – Kraftlinjetrase satt opp

1965 – Klagers far erverver eiendommene

1996 – Overskjøting av eiendommen til klager

18.10.13 – Pristilbud for flytting av line fra TKN på kr. 316 750

23.10.14 – Nytt pristilbud fra TKN på kr. 298 778

08.12.14 – NVE fatter vedtak, der klager gis medhold.

10.06.15 – OED fatter vedtak, der NVEs vedtak opprettholdes.

14.08.15 – Nytt pristilbud fra TKN på kr. 185 615.

11.09.15 – Nytt pristilbud fra TKN på kr. 131 282.

Krav: Klager krever utgifter til entreprenør for tilkjøring av masser kr. 80 900, utgifter til entreprenør for reparasjon av området kr. 227 225 og øvrig tap kr. 50 000, dekket.

Partenes anførsler:

Klager hevder at det ble opprettet en muntlig avtale i 1996 med TKN om at TKN skulle flytte mastepunktet og trafo for egen regning. Klager mener at TKN ikke har noen tinglyst rettigheter over eiendommen. Klager sier at fordi saken trenerte over mange år, valgte klager å betale for flytting av mastepunktet selv om det ikke var iht den opprinnelige avtalen. Klager kontaktet TKN for å få pristilbud.

Klager mottok det første pristilbudet den 18.10.13.  Klager klaget på dette og fikk opplyst at flyttekostnaden må dekkes av den som ønsker tiltaket. Klager krevde at prisen ble nedjustert. Klager mottok et nytt pristilbud den 23.10.14. Klager var ikke enig i tilbudet og klaget inn til NVE. Den 08.12.14 fattet NVE et vedtak, der NVE la til grunn at klagen gjaldt fratrekk for reinvesteringer i prisoverslag for omlegging av nett. NVE kom frem til at kostnader ved reinvesteringer blir, som drift og vedlikehold generelt, dekket gjennom nettleien og skal ikke belastes enkeltkunder. TKN klaget til OED. OED fattet vedtak den 10.06.15, der NVEs vedtak opprettholdes.

Den 14.08.15 mottok klager enda et nytt pristilbud, hvor det er beregnet 25 år restlevetid. Klager viste til at dette ikke samsvarte med det som var anslått tidligere. Klager mottok nytt pristilbud den 11.09.15.

Klager hevder at det har vært jordras, der utraste masser måtte fjernes. Klager viser til uttalelse fra geolog i NVE om at mastepunktet kan være truet dersom erosjonen fortsetter ukontrollert og mastepunktet blir undergravet. Klager hevder jordras skyldes at skråningen er for bratt. Klager sier at de kun har gravd bort røtter.

Klager mener at hun nå ikke kan betale for flytting da pengene er brukt for å få tilkjørt masser høsten 2014 for å sikre garasjen, samt andre utgifter med å reparere garasjemuren.

Klager sier at i tillegg til merarbeidet, har det vært lynslag i utstyret slik at farlig avfall spres ut på marka. Klager hevder at høyspentmasten gir betydelige helseproblemer og er en fare for omgivelsene.

Klager hevder at kabeldybden er forskriftsstridig. Klager viser til notat fra DSB.

Klager tilbakeviser TKNs anførsel om foreldelse. Klager hevder forholdene det kreves erstatning for ikke er gjenstand for foreldelse.

Klager hevder at det foreligger ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng og sier at mastepunktet eies av TKN og TKN står bak forsinkelsene med påfølgende kostnader.

Klager krever utgifter til entreprenør kr. 80 900, utgifter til oppretting av området kr. 227 225 samt øvrige tap kr. 50 000, dekket.

Troms Kraft Nett (TKN) viser til at ifm. etablering av kraftlinjetraseen ble det inngått avtale om grunnavståelse med de berørte grunneiere. Av grunnavståelseserklæringen fremgår det at en rekke grunneiere gav rett til å føre høy- og lavspentledninger over eiendommene, sette opp stolper og transformatorer osv.

TKN viser til det grunnleggende obligasjonsrettslige prinsipp om at den som erverver en eiendom ikke får bedre rett enn avhenderen.

TKN hevder at det aldri har vært inngått noen avtale om at TKN skal flytte linjen for egen kostnad. TKN sier at verken klager eller hennes far har fått en slik forventning. TKN hevder derfor at det ikke foreligger et avtalebrudd.

TKN hevder at mastens tilstand ikke representerer noen fare som medfører at TKN er forpliktet til å flytte den. TKN viser til at det ikke er funnet feil ved masten under linjebefaringene i 2014 og 2015.

TKN viser til klagers anførsel om jordras, og sier at utraste masser i bakkeskrenten er et resultat av masser som klager har tatt ut.

TKN tilbakeviser klagers anførsel om kabeldybde. TKN opplyser at de vil følge opp dette i den sak som er brakt inn for DSB.

TKN viser til klagers anførsel om avtalebrudd, og hevder at erstatningskrav i den forbindelse uansett ikke er reklamert innen rimelig tid iht. standard nettleieavtale § 12-6, samt at kravet er foreldet iht. foreldelsesloven § 3. TKN avviser erstatningsansvar og hevder at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag eller årsakssammenheng.

 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med høyspentlinje.

I henhold til nemndsavtalen pkt. 5.1 kan en sak avvises dersom saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet. Nemnda merker seg at saken reiser en del bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges på en tilfredsstillende måte under nemndas saksbehandling. Klagers anførsler og krav samt innklagedes uttalelse foranlediger likevel kommentarer fra nemnda om overordnede prinsipielle problemstillinger.

Elklagenemnda behandler privatrettslige forhold som springer ut av avtaler mellom forbruker og energiselskap, jf. nemndsavtalen pkt. 1.3.

Det er uenighet mellom partene om flere forhold, slik som kabeldybde og mastens tilstand, herunder hvor stor fare masten utgjør. Dette er et offentligrettslig forhold som DSB har kompetanse til å vurdere og har vurdert. Slik saken er opplyst, legges det til grunn at det er en pågående sak i DSB og justisdepartementet. Nemnda tar dermed ikke stilling til disse anførslene.

Videre er det uenighet om det offentligrettslige forholdet om beregning av anleggsbidraget for flytting av høyspentlinje. Dette forholdet har NVE og OED vurdert og resultatet var i klagers favør. Nemnda tar dermed heller ikke stilling til dette.

Nemnda vurderer innledningsvis hvorvidt det er inngått muntlig avtale om vederlagsfri flytting av høyspentlinjen i 1996.

Ut i fra sakens dokumenter, legger nemnda til grunn at det er påstand mot påstand med hensyn til om det forelå en muntlig avtale mellom klager og innklagede. Klager har bevisbyrden.  Nemnda merker seg at det tok 11 år før klager kontaktet innklagede om avtalen. Nemnda kan ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at det ble inngått en muntlig avtale i 1996, og legger derfor til grunn at TKN ikke er rettslig forpliktet etter en muntlig avtale om vederlagsfri flytting av høyspentlinjen.

Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å ilegge nettselskapet ansvar etter Standard Nettleieavtale idet den anførte skadeårsak ikke er en mangel ved nettselskapets ytelse. Dersom nettselskapet skulle være erstatningsansvarlig, måtte det være på bakgrunn av alminnelige erstatningsrettslige regler. Det som er aktuelt er uaktsomhetsansvar hos innklagede. Det er tre grunnleggende vilkår for erstatning etter disse reglene. Den som krever erstatning må sannsynliggjøre et ansvarsgrunnlag, det må foreligge et økonomisk tap, og det må være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet.

Spørsmålet er følgelig om innklagede har begått ansvarsbetingende handlinger eller unnlatelser. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at innklagede har foretatt en beregning av anleggsbidraget som etter myndighetenes vurdering (NVE og OED) er i strid med tariffregelverket. Denne tarifferingsfeilen førte til at prosessen om flytting av høyspentlinje ble forsinket for klagerens del og kan ha medført merkostnader for klager.

Hvorvidt innklagede har pådratt seg erstatningsansvar som følge av tarifferingsfeilen, beror på en konkret helhetsvurdering. I denne saken har innklagede argumentert for sitt syn i saken ovenfor NVE og OED. Etter nemndas syn er det i utgangspunktet legitimt å ha forskjellig tolkning av regelverket, innenfor rammen av hva som kan anses forsvarlig. Nemnda kan ikke se at det er noen holdepunkter for at selskapets tolkning av regelverket kan anses uaktsom på en slik måte at det er naturlig å knytte erstatningsansvar til feiltarifferingen. Nemnda har også  merket seg at saksbehandlingstiden har vært lang, men er av den oppfatning at dette neppe kan danne grunnlag for ansvar. Nemnda er etter dette kommet til at det ikke påhviler innklagede noe ansvarsgrunnlag, og dermed er ikke innklagede erstatningsansvarlig.

Nemnda bemerker for øvrig at enkelte av de påberopte tapspostene faller bort som følge av vilkåret om årsakssammenheng. Enkelte tapsposter er kostnader som har påløpt etter at klager har mottatt det endelige pristilbudet om flytting av høyspentlinje (på bakgrunn av OEDs forståelse av reglene om anleggsbidrag) – som klager valgte ikke å benytte seg av. Etter nemndas syn kan disse tapspostene vanskelig sees å stå i årsakssammenheng med feiltarifferingen. Det samme gjelder for tapsposten om potensielt fremtidig tap.                                                                                                                             

Nemnda har også vurdert klagers krav om erstatning for rydding ved mastene. Etter nemndas syn har anleggseier plikt til å rydde opp farlig avfall etter forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Klager har imidlertid selv har foretatt ryddingen og deretter kontaktet innklagede. Nemnda bemerker at dette ikke er en direkte utgift for klager. Slik nemnda ser det, er dette kravet begrunnet med annet ansvarsgrunnlag enn feiltarifferingen. Etter nemndas syn er det nettselskapets plikt å rydde bort farlig avfall når det oppstår. Klager anbefales å kontakte nettselskapet dersom farlig avfall fra nettanleggene igjen skulle bli et problem på eiendommen. Nemnda registrer at innklagede har fremsatt et tilbud til klager, jf epost fra selskapet til NVE 19. februar 2016. Nemnda anbefaler at klager aksepterer tilbudet.

Nemnda anbefaler på denne bakgrunn at klager gis delvis medhold, ved at TKN opprettholder sitt tilbud om å betale henne 4 500 kroner som kompensasjon for rydding av knuste isolatorfragmenter mv på eiendommen.

Uttalelsen er enstemmig.

 

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold, ved at TKN opprettholder sitt tilbud om å betale henne 4 500 kroner som kompensasjon for rydding av knuste isolatorfragmenter mv på eiendommen.

Oslo 17. oktober 2016

Frode Støle, leder
Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?