Søk på nettsiden

Sak: 16-205 Klage vedrørende etterfakturering – Skagerak Nett AS

Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager reagerte på at hun var blitt fakturert for et så høyt beløp. Klager viste til at Skagerak Nett AS ved to anledninger har fjernet siste siffer i avlesningene. Klager påberopte seg god tro. Skagerak Nett AS opprettholdt sitt krav. Skagerak Nett AS viste til at den første reelle avlesningen ble foretatt 2 år etter oppstart. Skagerak Nett AS beklaget misforståelse om at de har fjernet et siffer. Skagerak Nett AS hevdet at feilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder etterfakturering.

Regelverk: Standard Nettleieavtale § 5-2.

Historikk:

11.01.13 – Kundeforhold opprettet.

08.12.14 – Kundeavlesning.              Målerstand 21 596 kWh

04.01.16 – Kundeavlesning.              Målerstand 34 610 kWh

29.04.16 – Avlesning via internett.   Målerstand 39 388 kWh

Krav: Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 23 301,49.

Partenes anførsler:

Klager reagerer på at hun har blitt etterfakturert for et så høyt beløp. Klager viser til måleravlesningen av 08.12.14, og sier at avlesningen er korrekt avlest. Klager sier at Skagerak ved to anledninger, avlesningen av 08.12.14 og 04.01.16, har fjernet siste siffer i avlesningene.

Klager sier det er merkelig at det er mulig å foreta korrigerende tiltak på kundeavlesningene med så store avvik uten at kunden blir varslet. Klager mener at man ikke har vært i kontakt med personen dersom svar uteblir.

Klager viser til standardavtalen og anfører at når måleravlesningene uteblir i lang tid, og selskapet ikke har gjort noe forsøk på å ta kontakt med kunden per telefon, så vil enhver kostnad være urimelig/ulempe for selskapet. Klager mener at en slik regel vil veie i nettselskapets favør.

Klager tilbakeviser Skagerak sin anførsel om god tro, og mener at feilen kan tilskrives Skagerak. Klager avviser etterfakturert krav.

Skagerak Nett AS (Skagerak) viser til at ved avlesningen den 29.04.16 ble det konstatert et stort avvik mellom det stipulerte forbruket og reelt forbruk for perioden 11.01.13 til 29.04.16. Skagerak påpeker at når det ikke foreligger en måleravlesning, stipuleres målerstanden med utgangspunkt i historisk forbruk. Historisk forbruk i denne boenheten var før klagers periode lavere på grunn av annet forbruksmønster og da skal det ikke mange stipuleringer til før avviket akkumulerer seg og blir stort. 

Skagerak viser til at den første reelle avlesningen ble foretatt 08.12.14, 2 år etter oppstart 11.01.13. Skagerak beklager misforståelse om at de har fjernet et siffer. Skagerak sier at det er slik at standen denne dagen var 2159 pluss et siffer til. Men siden det stipulerte telleverket kun var kommet til 1413 i nov. 2014, antok selskapet at klager kun har oppfattet det som at det kun var 4 gjeldende siffer. Skagerak sier at deres kontrollrutiner oppfattet ikke dette forbruket som unormalt lavt, da det harmonerer med tidligere forbruk. Skagerak sier at de ikke har slettet et siffer. Skagerak viser til kundeavlesningen den 04.01.16 og sier at forbrukskontrollen reagerte på avlesningen og varslet klager per epost. Skagerak viser til standardavtalenes § 5-2 og påpeker at det er i kundens egen interesse å kontrollere at avregningsunderlaget stemmer og det er kun tellerstanden som kunden kan påvirke. Skagerak hevder at klager ikke har handlet i god tro.

Skagerak har avskrevet et visst forbruk iht. foreldelsesloven. Skagerak mener at feilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Skagerak opprettholder sitt krav.

 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder etterfakturering av for lite fakturert forbruk.

På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at måleren ble korrekt avlest av klager den 08.12.14 og den 04.01.16. Videre legger nemnda til grunn at Skagerak Nett AS har feilkorrigert avlesning av 08.12.14. Dette har medført at klager har blitt fakturert for et for lite forbruk.

I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.

Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året.  Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt å lese av disse målerne så snart fristen er oversittet.  Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk.  I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga. manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk.  Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut.  Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom det stipulerte og faktiske forbruk.

Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at innklagede har utstedt varsel om måleravlesning per e-post. Etter nemndas syn har innklagede ikke brutt nettavtalens § 5-2 i henhold til de føringer som er gitt i nemndas praksis. Av nemndas praksis følger det at bestemmelsen er oppfylt så lenge nettselskapet har foretatt seg noe aktivt for å innhente måleravlesning. Nemnda bemerker imidlertid at innklagede måtte være klar over at stipulering i dette tilfellet ville være forbundet med usikkerhet da klager ikke hadde bodd i boligen tidligere.

Det fremgår av nettleieavtalen at nettselskapet kun kan kreve etterbetaling fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og ikke utover tre år, jf. § 6-5. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom kunden var i aktsom god tro.

Etter nemndas syn kan avregningsfeilen som har oppstått som følge av feilkorrigering av måleravlesninger, i utgangspunktet tilskrives nettselskapet. Nemnda peker på at denne feilkorrigeringen er lite heldig.

Spørsmålet er følgelig hvorvidt klager var i aktsom god tro, herunder om klager burde ha forstått at hun ble fakturert for mindre enn det reelle forbruket. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klagers gode tro ikke kan anses aktsom ettersom klager har brutt sin avtaleforpliktelse etter nettleieavtalen til å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. nettleieavtalen § 5-2. I denne saken har klager mottatt e-poster med påminnelse om måleravlesning, men klager har unnlatt å lese e-postene. Nemnda har kommet til at klager ikke kan anses å ha vært i aktsom god tro.

Det faktiske forbruket er ikke omtvistet. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.

Nemnda mener at innklagede kan etterfakturere for de siste tre års for bruk, slik nettselskapet har gjort.

Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

 

VEDTAK

Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.

Oslo, 12. desember 2016 

Frode Støle, leder
Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Jon Aadland, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

 

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?