Søk på nettsiden

Sak: 08-36 Klage vedrørende ubrukt frikraft – Sunnfjord Energi AS

Saken gjaldt krav om overføring av ubrukt frikraft til utskilt tomt og/eller kompensasjon for ubrukt frikraft.

Klager opplyste at det nye bnr 26 utskilt av bnr 4, på samme gnr, lå innenfor det opprinnelige område som var beskrevet i avtalen. Klager påsto at om frikraften ble benyttet på det samme området, men på et nytt bnr, ville det ikke stride mot avtalen. Avtalen ga rett til et begrenset kWh uttak.

Innklagede forsto avtalen slik at bnr 4 hadde rett til å ta ut inntil 20.936 kWh per år og at det ikke innebar noen plikt til å godtgjøre det som ikke ble brukt. Innklagede hevdet at det ved utbyggingen av fossen var en forutsetning at frikraften til gnr/bnr gikk til ett tilknytningspunkt / ett abonnement. Innklagede hevdet at å dele frikraften på to abonnementer ikke var etter opprinnelig avtale.

Nemnda var av den oppfatning at avgjørelsen av kravet ville bero på en tolking av bestemmelsen inntatt i skjøtet av 6. november 1916.

I skjøtet var det inntatt bestemmelse om at hver at de nevnte bruksnumre hadde rett til å utta en bestemt mengde strøm vederlagsfritt. Det var enighet om at dette i dag utgjorde 20.936 kWh per bruksnummer. Skjøtet inneholdt ingen bestemmelse om rett til kompensasjon dersom man ikke tok ut den mengde strøm en hadde rett til. En samlet nemnd var av den oppfatning at dette naturligst måtte forstås slik at man ikke hadde rett til vederlag om man ikke fullt ut benyttet den frikraft man hadde rett til.

Det fremgikk heller ikke av skjøtet om frikraften var begrenset til de bruksnumre som spesifikt var nevnt i skjøtet eller om den også omfattet eventuelle eiendommer utskilt fra disse bruksnumre. Ved vurderingen av dette spørsmålet hadde nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.

Nemndas flertall, nemndas leder, forbrukernes representanter og bransjens representant Ivar Lingaas, var av den oppfatning at retten til uttak av frikraft også gjaldt utskilte tomter fra de opprinnelige bruksnummer. Flertallet viste til at retten gjaldt hele bruksnummeret og fant det lite naturlig å avgrense denne retten om bruksnummeret ble delts opp. Forutsetningen måtte etter flertallets vurdering imidlertid være at oppdelingen ikke innebar merarbeid eller merkostnader for innklagede i forbindelse med endringen eller uttaket av frikraften. Dersom oppdeling innebar merarbeid eller merkostnader, måtte den som tok ut frikraften dekke disse.

Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, var av den mening at det ikke forelå hjemmel i skjøtet til å dele frikraften med bruksnummer skilt ut fra det bruksnummeret som var tildelt frikraften.

På bakgrunn av flertallets vurdering fant nemnda å kunne anbefale at klager fikk dele frikraften med bruksnummer utskilt av eget bruksnummer forutsatt at de som tok ut den aktuelle frikraften dekket det merarbeid og de merkostnader dette medførte for innklagede.

Dissens.

Oslo, 1. september 2008
 

Tips andre

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Logg inn

Logg inn

Glemt passord?