Saken gjaldt klagers krav om kompensasjon på kr 3.645,- for tap pga ikke fullført ett års fastprisavtale. Innklagede hevdet klager hadde rett til kompensasjon på kr 590,-. Nemnda fant innklagedes avtaleform og -innhold uklar og la klagers påstand om et økonomisk tap på kr 3.645,- til grunn. Nemnda la vekt på at innklagede ikke hadde kommentert klagers påstand. Nemnda anbefalte enstemmig at klager gis erstatning med kr 3.645,-.
Saken gjaldt etterfakturert, ikke tidligere fakturert strømforbruk. Klager bestred at det var inngått avtale om leverandørskifte og trodde han hadde sitt nettselskap som strømleverandør. Han ba om at krav ble halvert. Nemnda fant det uklart om det ble inngått en avtale om levering av kraft og viste til at bestillingen var ufullstendig utfylt. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at avtale om levering av strøm ble inngått. Det var på den annen side ubestridt at innklagede hadde levert strøm til klager og at strømmen var forbrukt. Klager burde etter nemndas oppfatning oppdaget at han kun betalte nettleie. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold og han måtte betale løpende spotpris for den forbrukte strømmen.
Saken gjaldt inngåelse og opphør av nettleieavtale på utleiebolig. Klager påsto at utleier ikke kunne inngå strømavtale på hans vegne, og når huseier likevel gjorde det var det også han som skulle melde fra om at kontrakten skulle avsluttes. Klager bestred krav for en periode etter at han var flyttet ut. Innklagede hevdet at klager hadde brukt og betalt strøm og at avtale var inngått ved konkludent adferd gjennom betaling av fakturaer. Nemnda fant enstemmig at huseier ikke kunne forplikte en annen ved å bestille nettleieavtale i hans navn uten hans signatur eller bekreftelse, og anbefalte at krav mot klager ble frafalt.
Saken gjaldt om oppsigelse var gyldig meddelt og mottatt. Klager avviste krav på nettleie og kraftforbruk etter utflytting. Det var presentert ulike hendelsesforløp fra partenes side. Etter en helhetsvurdering la nemnda klagers versjon til grunn og anbefalte enstemmig at kravet ble frafalt.
Klager ble avkrevet ventetarifftillegg da han flyttet fra en adresse til en annen i samme kommune Han hevdet han ikke sa opp sin nettleieavtale eller sin kraftleveringsavtale da han flyttet og krevde ventetarifftillegget refundert. Innklagede viste til at de hadde sendt bekreftelsesbrev om ny nettleiekontrakt med opplysning om å velge kraftleverandør. Nemnda var delt i synet på om budskapet i brevet var kommunisert bra nok. Med dissens ble ventetarifftillegget anbefalt refundert.
Saken gjaldt opprettelse av nettleieavtale og kraftleveringsavtale for utleiebolig. Klager hevdet et økonomisk tap og anførte at innklagede hadde forhindret ham i å opprette abonnement for sin leietaker og heller rådet ham til selv å være fakturamottaker og så avkreve leieboer. Innklagede avviste bestilling da det ikke var undertegnet av leietaker og hevdet at det ikke var anledning for klager som eier av boligen å opprette kundeforhold i leietakers navn. Innklagede hevdet at betaling av strøm og nettleie i leieperioden var et privat oppgjør mellom klager og leietaker. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet om opprettelse av strømavtaler. Innklagede dokumenterte to avtaleinngåelser undertegnet av klagers kone og hevdet de bare hadde mottatt avbestilling på den ene avtalen. Klager vedkjente seg ikke den andre avtalen og krevde alle utgifter refundert. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt krav om erstatning ved oppsigelse av fastprisavtale. Klager avviste gebyr for brudd på avtale og viste til at hun ikke hadde forstått at hun hadde tegnet en treårs kontrakt med oppsigelsesfrist på ett år. Klager sa opp kontrakten fordi hun flyttet til utlandet. Innklagede hadde krevet dekket et gebyr på kr 150,- samt en erstatning for økonomisk tap på kr 2.074,29. Nemnda anbefalte enstemmig at klager betalte gebyret på kr 150,-, men fant ikke det påståtte økonomiske tap dokumentert og klager var følgelig ikke pliktig til å betale dette.
Saken gjaldt feil ved inngåelse av kraftleveringsavtale. Klagerne trodde de hadde strømleveranse fra sin kraftleverandør og at det var et samarbeid mellom kraftleverandør og netteier, men de hadde betalt i henhold til leveringsplikt til netteier. De ønsket erstatning fra innklagede pga at leveranse ikke kom i stand. Innklagede viste til at det på klagernes fakturaer står at netteier både er netteier og kraftleverandør og at klagerne ikke hadde mottatt fakturaer fra dem. Nemnda la til grunn at innklagede hadde gjort feil ved avtaleinngåelsen og anbefalte enstemmig at klagerne erstattes differansen mellom den pris som ville vært krevd av innklagede og den pris de hadde betalt til netteier for sitt kraftforbruk i perioden.
Saken gjaldt påstått feilinformasjon ved leverandørbytte.
Saken gjaldt krav om tilbakebetaling av deler av innbetalt nettleie grunnet bruk av uriktig nettariff. Spørsmål om foreldelse.
Saken gjaldt fakturering av forbrukt strøm.
Saken gjaldt krav om overføring av ubrukt frikraft til utskilt tomt og/eller kompensasjon for ubrukt frikraft.
Spørsmål om en ektefelle kunne tegne gyldig kraftleveringsavtale som binder den andre ektefelle når eksisterende kraftleveringsavtale og nettleieavtale var tegnet av og sto på sistnevnte.
Forbrukeren har ved avtaler som inngås ved fjernsalg eller som inngås utenfor fast utsalgssted rett til å gå fra avtalen innen 14 dager etter at opplysninger om angreretten i henhold til angrerettloven er meddelt på lovbestemt måte. Dersom opplysningene er mangelfulle, utvides angrefristen til tre måneder.
Saken gjaldt rutine ved overføring av strømabonnement til huseier ved oppsigelse fra leietaker. Saken gjaldt også spørsmål om hvem som skulle betale for strømforbruket i perioden fra oppsigelse til nytt abonnement ble tegnet.
Saken gjaldt om Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) kom til anvendelse og i tilfelle om informasjonsplikten var oppfylt.
Saken gjaldt inngåelse av fastprisavtale.
Saken gjaldt om ektefelle hefter for en kraftleveringsavtale den andre ektefellen inngikk på separasjonstidspunktet.
Dersom avtale om kjøp av elektrisk kraft inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted, gjelder bestemmelsene i Angrerettloven. Kunden kan i et slikt tilfelle gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn innen 14 dager etter at kraftleverandøren har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til Angrerettloven og angrerettskjema er mottatt, jf Standard Kraftleveringsavtale § 1-4. Fristen regnes fra opplysningene er mottatt på foreskreven måte, jf Angrerettloven § 18.
Dersom avtale om kjøp av elektrisk kraft inngås ved fjernsalg (f.eks. ved bruk av Internett), gjelder bestemmelsene i Angrerettloven. Kunden kan i et slikt tilfelle gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn innen 14 dager etter at kraftleverandøren har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til Angrerettloven og angrerettskjema er mottatt, jf Standard Kraftleveringsavtale § 1-4. Dersom opplysninger om angrerett ikke gis, kan kunden gå fra avtalen innen ett år, jf Angrerettloven § 18.
Saken gjaldt fastprisavtale.
Saken gjaldt tvist om det var inngått gyldig fastprisavtale.
Oppsigelse av tidsavgrensede fastprisavtaler.
Saken gjaldt spørsmål om utvidet angrefrist.
Spørsmål om den ene beboer heftet for den andre beboers opparbeidede gjeld.
Saken gjaldt tegning av fastprisavtale på Internet og uenighet om hva som sto på websiden som gjeldende fastpris på tegningstidspunktet.
Saken gjaldt muntlig opplyst informasjon over innholdet i en kraftleveringsavtale gitt av selger til synshemmet kunde.
Spørsmål om en fastprisavtale opphørte ved flytting.
Spørsmål om overtagelse av kraftleveringsavtale mellom ektefeller.
Saken gjaldt om fastprisavtalene på 54,03 øre/kWh skal gjelde fram til 01.12.06 eller til 29.01.07.
Saken gjaldt avtaleforhold.