Saken gjaldt ansvar for kommunikasjonsvikt mellom innklagede og nytt automatisk målerutstyr. Klager avviste å betale nettleie for de etterfakturerte 8000 kWh og hevdet de ikke var kjent med at det ikke var kontakt mellom nettselskapet og den automatiske strømmåleren. Innklagede viste til at på grunn av manglende kontakt med måleren, ble kunden avregnet på bakgrunn av stipulerte verdier i fire måneder og at kontaktproblemet senere ble løst ved installering av antenne. Nemndas flertall anbefalte at kravet ble frafalt.
Saken gjaldt om økte, fakturerte strømpriser var i samsvar med kundens avtale. Klager avviste fakturerte priser for den tiden han hadde vært kunde. Innklagede hadde tilbudt spotpris i perioden som forlik i saken. Nemnda fant det uklart hvordan betingelsene som regulerer avtalen mellom partene, herunder bestemmelser om pris, skal forstås. Etter nemndas oppfatning er det innklagede som har ansvaret for å uttrykke dette klart for å unngå misforståelser. Etter en helhetsvurdering anbefalte nemnda enstemmig å anbefale klager å ta i mot tilbudet om å betale spotpris for den perioden han hadde vært kunde.
Saken gjaldt om økte, fakturerte strømpriser var i samsvar med kundens avtale. Klager krevde forskudd tilbakebetalt minus forbrukt strøm til avtalt pris. Innklagede hadde tilbudt spotpris i perioden som forlik i saken. Nemnda fant det uklart hvordan betingelsene som regulerer avtalen mellom partene, herunder bestemmelser om pris, skal forstås. Etter nemndas oppfatning er det innklagede som har ansvaret for å uttrykke dette klart for å unngå misforståelser. Etter en helhetsvurdering anbefalte nemnda enstemmig å anbefale klager å ta i mot tilbudet om å betale spotpris i avregningsperioden.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger og om forbruket var påregnelig. Klager avviste etterfakturert nettleie for de siste tre år og påsto et beskjedent strømforbruk. Klager påsto hun ikke hadde mottatt beskjed om å lese av måleren på flere år. Innklagede hadde stipulert i mer enn tre år og påsto jevnlig å ha sendt ut informasjon om måleravlesning. Nemnda fant at det målte forbruket ikke kunne anses som upåregnelig, og ut i fra en totalvurdering fant nemnda enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt om økte, fakturerte strømpriser var i samsvar med kundens avtale. Klager avviste fakturerte priser for januar og februar 2010.Innklagede hadde tilbudt spotpris i perioden som forlik i saken. Nemnda fant det uklart hvordan betingelsene som regulerer avtalen mellom partene, herunder bestemmelser om pris, skal forstås. Etter nemndas oppfatning er det innklagede som har ansvaret for å uttrykke dette klart for å unngå misforståelser. Etter en helhetsvurdering anbefalte nemnda enstemmig å anbefale klager å ta i mot tilbudet om å betale spotpris i avregningsperioden.
Saken gjaldt tvist om forbruk på gammel måler. Klager tilbakeviste krav på forbruk målt i 2007 og fram til målerbytte i august 2008. Klager mistenkte feil ved gammel måler eller at det hadde vært strømtyveri og viste til at huset for det meste sto tomt i 2007 og 2008 med minimalt forbruk. Innklagedekontrollavleste måleren i januar 2008 oppdaget at stipulering fra april 2006 til desember 2007 hadde vært for lav. Nemnda fant at det målte forbruket ikke kunne anses som upåregnelig, og klager ble enstemmig gitt ikke medhold.
Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter spenningsfall/spenningsbortfall. Klager krevde erstatning for skade på kjøleskap og en iPod-høyttaler og påsto at feilspenning hadde ødelagt elektronikken. Innklagede viste til at en lavspenningssikring hadde røket og at årsaken var generell lastøkning. Nemnda la til grunn at innklagede i denne saken ikke hadde godtgjort at årsaken til strømutfallet lå utenfor deres kontroll og anbefalte enstemmig at klager ble gitt erstatning.
Saken gjaldt tvist om måleravlesning. Klager tilbakeviste etterfakturering på kr 15.564,02 som innklagede hadde krevd da det ble klart at måleren hadde registrert et langt høyere forbruk enn klager var fakturert for. Nemnda anbefalte enstemmig at klager skulle betale for forbruk fra april 2007 og at forbruk før det var foreldet.
Saken gjaldt tvist om fakturert strømforbruk. Klager avviste fakturert forbruk for siste uke av januar og hele februar 2010. Innklagede viste til at det var en feilregistrering som ble rettet og det ble sendt ny avregning for januar og februar. Nemnda la til grunn at det ut i fra avleste målerstander og de endelige regningene som var tilsendt, var det fakturert korrekte målerstander. En enstemmig nemnd kunne ikke anbefale at klager ble gitt medhold.
Klager tilbakeviste etterfakturert krav på 11 900 kWh og anførte at han hadde funnet forbruket sannsynlig ut i fra omstendighetene i leiligheten. Han viste til at det elektriske anlegget var godkjent med plombert måler. Innklagede kontrollerte anlegget i 2009 og fant at måleren var feilkoblet slik at bare 17 % av forbruket ble målt. Måleren ble montert i 2001 og hadde vært feilkoblet siden da. Innklagede mente at klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro. En enstemmig nemnd mente heller ikke at klager kunne ha vært i aktsom god tro og han ble ikke gitt medhold.
Klager bestred etterfakturert forbruk målt på gammel måler og protesterte på at innklagede hadde tatt seg inn i fritidsboligen og skiftet måler uten at hun var til stede eller orientert. Innklagede beklaget at de hadde tatt seg inn i boligen, men fastholdt at registrert målerstand ved nedtaking av gammel måler var korrekt. Nemnda var enig med innklagede i at det var klanderverdig å ta seg inn i fritidsbolig uten at klager var til stede og at innklagede også burde ha sikret bevis ved målerskifte, men fant det likevel sannsynlig at den opplyste målerstanden var korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt krav om betaling av to fakturaer fra 2008. Klager avviste krav om dekning av fakturaene og mente innklagede burde fulgt opp sine rutiner med årlig sjekk av reskontro og sendt purring langt tidligere. Innklagede viste til at fakturaene ble purret og at det ble sendt stengevarsel og at kopi av fakturaene ble sendt på ny. Nemnda la til grunn at krav ikke falt bort selv om det ikke var sendt eller fulgt opp og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager kunne ikke se å ha mottatt avlesningskort og avviste etterfakturert krav. Innklagede sendte ut avlesningskort fem ganger per år fra klager opprettet sitt abonnement. Nemnda la til grunn at alle bør vite at man må lese av strømmåleren og med henvisning til partenes lojalitetsplikt i kontraktsforhold, har begge et ansvar i denne saken. Nemnda anbefalte enstemmig en skjønnsmessig deling med 50/50 på etterfakturert nettleie for de tre siste år.
Klager hevdet å ha lest av måleren korrekt og hevdet at innklagede ikke kunne stipulere på grunn av manglende eller mangelfulle måleravlesninger over flere år. Klager hevdet videre at krav eldre enn tre år var foreldet. Innklagede viste til at da de mottok målerstand per 01.01.09 oppdaget de at kundens strømuttak var mye høyere enn summen av tilsendte fakturaer. Innklagede viste til at klager hadde innmeldt lave målerstander gjennom alle år. Innklagede påberopte seg utvidet foreldelsesfrist. Nemnda anbefalte enstemmig at klager burde betale for forbruk for perioden 12.01.07 til 01.01.09 som til sammen utgjorde ca 32.500 kWh og at det skulle fratrekkes det klager allerede hadde betalt i perioden.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager krevde det etterfakturerte kravet redusert eller frafalt og hevdet hun ikke var klar over at hun måtte lese av måleren. Innklagede hadde sendt måleravlesningskort hvert år og år og viste til at klager hadde hatt et langt høyere forbruk enn hun var fakturert for. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Klager hevdet et lavere forbruk enn fakturert på gammel måler og avviste krav på kr 17.397,26. Innklagede viste til at måleren var kontrollert og funnet i orden, og hevdet avregnet forbruk etter kundens avlesning var riktig. En enstemmig nemnd fant at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig og nemnda anbefalte ikke at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet om hvorvidt kunden var underlagt næringskontrakt. Næringskontrakter faller utenfor nemndas kompetanseområde. Nemnda avviste under dissens å behandle klagen ut i fra at næringskontrakt på kundeforholdet ble lagt til grunn.
Saken gjaldt høyt strømforbruk. Klager avviste fakturert forbruk i perioden mai/juni 2009 og hevdet forbruket var for høyt selv om det var lagt til etterslep pga manglende avlesning. Nemnda la til grunn at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig og at det var sannsynlig at klager hadde brukt den strøm som var målt. Nemnda fant enstemmig at klager ikke kunne gis medhold.
Klager mottok etterfakturert krav på kr 28.382,03 fordi innklagede ikke hadde avregnet hennes strømforbruk etter leverandørbytte. Klager hevdet feilen skyldes innklagede og avviste kravet. Innklagede hevdet klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro og hevdet hun burde sett at hun ikke ble fakturert for kraftforbruk og bare for nettleie. En enstemmig nemnd kunne ikke se at klager hadde vært i aktsom god tro og hun ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet om merforbruk. Klager krevde skjønnsmessig redusert nettleieregning for merforbruk etter at hans varmeovner hadde slått seg på fullt etter strømavbrudd. Nemnda la til grunn at klagers valg av elektrisk utstyr og utstyrets strømforbruk, var hans eget ansvar. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjelder etterfakturering pga manglende avlesninger. Klager avviste krav om etterfakturering og påsto han ikke hadde vært klar over problemer med avregningen. Han hevdet han trodde avlesning ble gjort automatisk. Nemnda fant enstemmig at innklagede hadde anledning til å etterfakturere. Klager ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering pga manglende avlesninger. Klagerne tilbakeviste etterfakturert krav og undret seg over at innklagede ikke hadde etterlyst noen måleravlesning på 1 ½ år. De hevdet de ikke hadde mottatt avlesningskort og trodde innklagede kunne fjernavlese deres måler. Klagerne bestred ikke forbruket. Nemnda fant enstemmig at innklagede hadde anledning til å etterfakturere og klagerne ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager protesterte mot å bli etterfakturert fordi det var gått fire år uten at innklagede foretok kontrollavlesning. Innklagede viste til at de hadde sendt oppfordring om måleravlesning og hadde lagt igjen beskjed hos klager om at de ønsker tilgang til måler. En samlet nemnd var klar på at nettselskapets rutiner for å overholde plikten til å påse årlig avlesning burde skjerpes. Nemnda var delt i synet på om klager i denne saken kunne etterfaktureres.
Saken gjaldt fakturert forbruk ved manglende avlesninger. Klager tilbakeviste fakturert forbruk og påsto å ha blitt fakturert 3-4 tusen kWh for høyt for 2008. Innklagede stipulerte klagers forbruk i de perioder avlesning manglet. Det hadde vært minst en reell avlesning per år. Nemnda kunne ikke se at klager var fakturert feil og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om etterfakturert forbruk på grunn av manglende registrering av bestilling. Klager tilbakeviste etterfakturert krav og hevdet feilen og ansvaret lå hos innklagede. Innklagede oppdaget i 2009 at det ikke var registrert kunde på anlegget etter 2006 da det ble stengt. Anlegget var senere tatt i bruk. En enstemmig nemnd fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt ikkeregistrerte målerstander og etterfakturering. Klager tilbakeviste etterfakturert krav og hevdet å ha lest av måleren og levert målerstand per avlesningstelefon der hun to ganger hørte at avlesningen virket unormalt høy hvorpå hun kontrollerte og ringte inn tallet på nytt. Innklagede finner ikke at klager kan ha vært i god tro når hun har mottatt strømregninger for kun 1 672 kWh, mens reelt forbruk var 34 336 kWh. Nemnda finner enstemmig ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Saken gjaldt etterfakturering pga manglende registrerte målerstander. Klager avviste etterfakturert krav og hevdet han hadde levert måleravlesninger via innklagedes nettsider. Disse ble avvist av innklagedes datasystem. Nemnda fant enstemmig at innklagede hadde anledning til å etterfakturere og klager ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om etterfakturert fjernvarmeforbruk. Klager hevdet han ikke hadde mottatt informasjon om at de regningene han mottok ikke dekket all energien innklagede hadde levert og han tilbakeviste etterfakturert krav. Innklagede viste til at pga en svikt hos dem ble ikke fjernvarmekontrakt overført til klager da han overtok boligen. Strømkontrakt ble korrekt overført. Innklagede etterfakturerte forbrukt fjernvarme med kr 4.818,25. Nemnda var delt i synet på om klager var i aktsom god tro. Med dissens anbefalte nemnda at etterfakturert krav ble frafalt.
Saken gjaldt uenighet om strømforbruk. Klager bestred det høye strømforbruket de siste årene og påsto at forbruket gikk ned etter at måleren ble skiftet. Innklagede kunne ikke finne grunnlag for at det var feil i målingen, faktureringen eller måleren. Nemnda la til grunn at det ikke var feil ved måleren og at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig. En enstemmig nemnd fant det sannsynlig at klager hadde brukt den strøm som var målt. Hun ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt forskudd og fratrekk av forskudd. Klager krevde å få tilsendt fakturaer som samsvarte med avtalevilkårene. Nemnda registrerte at kundeforholdet var opphørt og at partene var enige om at det skulle sluttavregnes. Nemnda tok ikke stilling til det generelle avtalespørsmål i denne saken og avviste enstemmig saken fra behandling.
Saken gjaldt tvist om grunnlag for etterfakturerting av tidligere ikkefakturert forbruk. Klager tilbakeviste etterfakturert krav på 8 660 kWh. Hanpåsto å ha sendt inn avlesninger i 2008, men at de siste avlesningene ikke kom igjennom på innklagedes hjemmeside. Avlesningene ble derfor sendt på SMS i stedet. Innklagede stipulerte for lavt i 2008 pga manglende registrerte avlesninger og etterfakturerte faktisk forbruk i første periode i 2009 etter mottatt avlesning. Nemndas flertall la til grunn at innklagede hadde anledning til å etterfakturere og anbefalte at det etterfakturerte forbruket skulle fordeles etter justert innmatingsprofil med priser som gjaldt på det tidspunkt forbruket fant sted.
Saken gjaldt tvist om strømpris etter navnendring i kundeforholdet innen samme husstand. Klager krevde tilbakebetalt differansen mellom leveringspliktpris og den beste strømpris hun kunne valgt om nødvendig informasjon var blitt gitt ved overførselen av nettleie og kraftleveranse fra hennes manns navn til hennes eget navn.Innklagede hevdet å ha fulgt de retningslinjer de er pålagt i forhold til gjeldende nøytralitetsprinsipper. En samlet nemnd la til grunn at meningen med inngitt melding om navneendring var at anlegget skulle lyde på hennes navn i stedet for mannens navn. Meningen var ikke opphør og inngåelse av nytt abonnement. Klagen ble enstemmig gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturert forbruk pga manglende avlesninger. Klager bestred krav på etterfakturert nettleie og strømforbruk på kr 12.396,19. Han hevdet et lavere forbruk og viste til at han hadde vært svært mye borte fra leiligheten de siste fem årene. Innklagede hadde pga manglende avlesninger og for lav stipulering etterfakturert for perioden 02.01.06 – 01.03.09. Nemnda mente at begge parter kunne lastes i denne saken og anbefalte enstemmig at kravet ble redusert med 1/4 del.
Saken gjelder etterfakturering for tre år pga manglende avlesninger. Klager avviste å dekke hele det etterfakturerte kravet på kr 67.705,49 selv om strømforbruket var riktig og syntes det var urimelig i forhold til den informasjon de hadde mottatt og at innklagede burde ha påpekt manglende avlesning på et tidligere tidspunkt. Innklagede hevdet at det var deres ansvar å legge til rette for at kunden skulle kunne lese av og at besøk for avlesning krevde store ressurser. En enstemmig nemnd la til grunn at begge parter kunne lastes, og anbefalte at kravet ble redusert med 1/3 del.
Saken gjaldt tvist om etterfakturering av forbruksavgift pga registreringsfeil. Klager bestred etterfakturert krav på forbruksavgift og påsto at han hadde vært i aktsom god tro. Han anførte at fakturaer før og etter feilregistrering oppsto, var helt like. Han tok for gitt at offentlige avgifter var inkludert i disse. Innklagede mente klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro. Nemnda la vekt på at det fremgikk av fakturaspesifikasjon at prisene var inkludert avgifter og kunden måtte kunne legge til grunn at det også gjaldt forbruksavgift. Nemnda anså klager for å ha vært i aktsom god tro og anbefalte enstemmig at etterfakturert krav på forbruksavgift ble frafalt.
Saken gjaldt etterfakturering og manglende registrering av målerstander i fem år for hytte. Klager krevde faktura for nettleie og kraftforbruk på kr 44.737,- ettergitt og viste til at de regelmessig hadde sendt inn målerstand ved slippen som fulgte med påminnelsen om avlesning og for desember 2008 via SMS. Innklagede stilte seg uforstående til at samtlige avlesningskort siden 2004 ikke var kommet frem til dem, men bare SMS meldingen. Innklagede sluttet av det at klager ikke hadde sendt inn avlesninger. Nemnda var delt i spørsmålet om kunden kunne etterfaktureres. Med dissens anbefalte nemnda at etterbetalingskravet ble frafalt.
Saken gjaldt etterfakturering og spørsmål om god tro. Klager hevdet aktsom god tro ved at hun hadde lest av måler, formidlet målerstander, fått disse godkjent og betalt regningene. Hun avviste krav om etterbetaling på kr 6.254,37. Innklagede hevdet utsendte fakturaer hadde vært så lave at kunden ikke kunne ha vært i god tro. Nemnda var delt i spørsmålet om kunden var i aktsom god tro. Med dissens anbefalte nemnda at etterbetalingskravet ble frafalt.
Saken gjaldt forbruk/måleravlesning og jordfeil. Avlesninger var ikke registrert og standene ble stipulert for lavt og det framkom et etterslep. Måleren ble skiftet og kassert uten at den var kontrollert, men forbrukshistorikken viste at måleren hadde oppført seg normalt helt til demontering. Nemnda fant enstemmig at etterfakturert forbruk kunne anses som påregnelig og at klager hadde brukt og måtte betale den strøm som var fakturert. Klager ble pålagt utbedring av feil i eget anlegg og nemnda var enstemmig i at klager selv måtte betale for dette.
Klager avviste å betale for strømforbruk i den perioden leiligheten var brannskadet og ubeboelig. Klager hevdet det var utleier som var ansvarlig for å si opp og for strømforbruket i perioden. Innklagede hevdet klager var ansvarlig for strømforbruket frem til han sa opp. Nemnda la til grunn at en strømavtale løper inntil den blir sagt opp og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt årsforbruk og fordeling av forbruk på sommerhytte. Klager krevde at forbruket ble periodisert til den perioden det påløp. Forbruket var avlest fire ganger per år. Årsforbruket ble omregnet maskinelt og avregnet ved årsskiftet. Nemnda hadde ingen innvendinger til måten dette var gjort på.
Saken gjaldt feilmålt forbruk på gård. Elklagenemnda fant at klager var å betrakte som næringsutøver. Kundeforhold mellom energiverk og næringsutøvere ligger utenfor nemndas kompetanseområde og saken ble enstemmig avvist fra behandling.
Saken gjaldt uenighet om forbruk og fordeling av etterfakturert forbruk. Klager tilbakeviste etterfakturert forbruk og fordelingen av forbruket og ønsket at forbruket ble fordelt over tid. Innklagede hevder at underrapportert forbruk hadde bygget seg opp over lang tid og de ville ikke fordele forbruket tilbake i tid når det kunne påvises at kunden systematisk hadde underrapportert. Innklagede viste til at klagers kraftleverandør heller ikke ville fordele forbruket. Nemnda la enstemmig til grunn at klager måtte betale for sitt forbruk og at det etterfakturerte forbruket skulle etterberegnes og fordeles etter justert innmatingsprofil. Innklagede kunne kreve erstattet av klager eventuelle ekstrakostnader ved å fordele etter justert innmatingsprofil, begrenset oppad til kr 2.000,-.
Saken gjaldt uenighet om høye strømregninger og målt forbruk samt kontroll av måler. Klager påsto et lavere strømforbruk og at innklagede måtte bekoste kontroll av måleren. Innklagede kunne ikke se at det forelå forhold som skulle tilsi at målt og fakturert forbruk ikke var korrekt og at det derfor heller ikke var grunnlag for målerkontroll. Nemnda la til grunn at det ikke var feil ved måleren og at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig og at klager hadde brukt den strøm som var målt. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om fakturert forbruk. Klager bestred forbruket. Nemnda la til grunn at avlesning var foretatt ved oppstart og ved avslutning av abonnementet. Forbruket ble ansett å være innenfor det normale og nemnda fant enstemmig at det var sannsynliggjort at klager hadde brukt den strøm som var målt og klager måtte betale for sitt forbruk.
Saken gjaldt tvist om maskinell måleravlesning når justert stand var lagt til grunn fordi måleravlesning ikke var mottatt på avlesningsdato ved årsskiftet. Klager avviste maskinelt stipulert forbruk. Nemnda la til grunn at innklagede, i samsvar med egne frister og gjeldende regelverk, hadde hjemmel til å stipulere når avlesning ikke forelå per 01.01, og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om størrelsen på a-kontobeløp og forskudd. Partene var blitt forlikt og nemnda ga en generell uttalelse.
Saken gjaldt tvist om størrelsen på avregning Klager avviste høyt fakturert forbruk og mistenkte at noe gikk galt ved målerbytte. Nemnda var av den oppfatning at det ikke kunne ha oppstått en feil ved telleverket i forbindelse med demonteringen av måleren. En enstemmig nemnd fant det sannsynlig at klager hadde brukt den strøm som var målt og klager måtte betale for sitt forbruk.
Saken gjaldt krav på nettleie og strømleveranse for en periode etter at klager var flyttet. Klager hevdet han flyttet ut i oktober 2008 og at huseier var ansvarlig for strømforbruk etter at han var flyttet. Innklagede hevdet de fikk telefonbeskjed fra huseier den 12.12.08 om at klager var flyttet ut samme dag og de kunne ikke se at klager hadde dokumentert at han flyttet ut i oktober 2008. Nemnda la til grunn at en strømavtale løper inntil den blir sagt opp. Etter en helhetsvurdering fant nemnda enstemmig at det ikke var sannsynliggjort at det ble sagt opp før 12.12.08. Klager måtte betale nettleie og strømforbruk frem til da.
Saken gjaldt tvist om krav knyttet til forbruk etter at klager flyttet ut av boligen. Ved en feil fortsatte klager å betale for strømabonnement etter at han hadde flyttet. Han trodde regningene gjaldt ny bolig. Innklagede oppfattet at kundeforholdet skulle fortsette med endring på regningsadresse. Nemnda mente at begge parter måtte bære ansvaret for den misforståelsen som var oppstått og anbefalte enstemmig at krav om ytterligere betaling fra klager ble frafalt.
Saken gjaldt spørsmål om kundens innsyn og verifisering av målerstand ved nedtaking av måler.
Saken gjaldt tvist om målt forbruk på hytte og om måleren sto på 0 ved installering.
Saken gjaldt feil ved måler over flere år og spørsmål om foreldelsesfrist. Klager krevde tilbakebetalt for ca 108 000 kWh innbetalt i perioden 2000 til 2007 da det viste seg at det hadde vært feil ved måleren og innklagede kjente til dette. Måleren hadde hatt feilvisning på 46,5% ved 80A. Klager var tilgodesett med 28 000 kWh pluss 10 000 kWh. En enstemmig nemnd anbefalte at differansen mellom målt og brukt forbruk ble tilbakebetalt til klager fra 23.06.05, både hva gjaldt nettleie og kraftforbruk og at utvidet foreldelsesfrist gjaldt.
Saken gjaldt feil i innrapportert målerstand som førte til tilbakebetaling og senere etterfakturert krav i sluttfaktura.
Saken gjaldt uenighet om grunnlag for etterfakturering. Klager kunne ikke se at grunnlag for kravet var dokumentert og krevde tilbakebetalt kr 14.000,- som var innbetalt på opprinnelig krav pålydende kr 33.466,96. En enstemmig nemnd fant at med det fratrekk innklagede hadde foretatt, hadde ikke klager betalt for mye. Han fikk ikke medhold i sitt krav.
Saken gjaldt uenighet om høye strømregninger og målt forbruk samt kontroll av måler. Klager ba om at innklagede reduserte regningen, trakk tilbake alle inkassokrav og at hun fikk en nedbetalingsplan. Nemnda la til grunn at det ikke var feil ved måleren og at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig og at det derfor var sannsynlig at målt forbruk var korrekt. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt krav om tilbakebetaling for forbruk i ubebodd hus. Grunnlaget var påstand om et langt lavere forbruk enn det som var avlest og fakturert. Forbruket var stipulert over en periode på 3 ½ år, men avlest i 2007 og 2008.
Saken gjaldt etterfakturering av priskorreksjonsbeløp.
Saken gjaldt krav om tilbakebetaling. Grunnlaget var stipulert forbruk for fritidsbolig på grunn av manglende avlesninger over mange år. Stipuleringen var for høy og klager krevde følgelig tilbakebetaling. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer.
Saken gjaldt feil ved måleutstyr og feilmåling.
Saken gjaldt etterfakturert strømforbruk sett i lys av tvist om avtaleinngåelse.
Saken gjaldt tvist vedrørende innmelding som var gjort over telefon.
Saken gjaldt hvem som var ansvarlig for strømkostnader fra tidligere kundes dødsdato til nytt abonnement ble tegnet.
Saken gjaldt tvist om etterfakturering.
Saken gjaldt påstand om strømtyveri, manipulering av måler og etterfakturert, beregnet forbruk.
Saken gjaldt tvist om etterfakturering der måleren hadde registrert korrekt forbruk, men feilprogrammering i prøveprosjekt for elektronisk målerverdiinnsamling hadde medført at klager kun ble avregnet for halvparten av det reelle forbruk.
Spørsmål om god tro mht årsavregningen for 2005 og 2006 samt krav for 1. kvartal 2007.
Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk skulle faktureres med priser som gjaldt for perioden forbruket fant sted.
Saken gjaldt forbruk og feil ved montering av måler.
Saken gjaldt etterfakturert krav på nettleie energiledd og forbruksavgift for 2 ½ år.
Saken gjaldt forbruk fakturert i opphørsregning.
Saken gjaldt fakturert forbruk for bolig, feil ved måler og manglende måleravlesninger.
Saken gjaldt spørsmål om hvem som var betalingsansvarlig når avtale var tegnet av huseier og boligen var leiet ut uten at abonnementet var overført til leietaker.
Tvist om etterfakturering. Feil i automatsk overføring av måleverdier i bolig. 50% av virkelig forbruk var avregnet i perioden 04.01.05 – 17.12.07.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av feilkobling av måler.
Saken gjaldt forbruk.
Saken gjaldt fakturert forbruk basert på kundens avlesninger.
Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger.
Saken gjaldt etterfakturert forbruk på sommerhytte.
Saken gjaldt uenighet om periodisering av forbruk på sommerhytte.
Saken gjaldt manglende oppsigelse av kundeforhold for bofellesskap.
Saken gjaldt uenighet om å betale forskudd til leverandør når klager hadde byttet til annen leverandør.
Saken gjaldt uenighet om det forelå feil ved måler med terminal for fjernavlesning / oppkobling av måler.
Saken gjaldt kreditering og senere etterfakturering pga manglende avlesninger.
Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer.
Saken gjaldt tilbakebetaling av feilaktig tilgodebeløp.
Saken gjaldt leveringsplikt og klagers tvil om tallgrunnlag for fakturering.
Saken gjaldt feilavlesning ved at siste siffer ikke ble lest av. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer.
Saken gjaldt uenighet om ikke fakturert forbruk pga registreringsfeil i terminalutstyret ved montering av måler for fjernavlesing.
Saken gjaldt uenighet om fakturert årsforbruk for sommerhytte.
Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger.
Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer.
Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer.
Saken gjaldt måleravlesninger.
Saken gjaldt uenighet om strømforbruk.
Saken gjaldt e-faktura og inkasso.
Saken gjaldt spørsmål om anlegget skulle tarifferes og faktureres som bolig eller fritidsbolig.
Saken gjaldt uenighet om fakturert årsforbruk for bolig.
Saken gjaldt uenighet om strømforbruk.
Saken gjaldt avregningsfeil.
Saken gjaldt avregningsfeil.
Saken gjaldt etterfakturering.
Saken gjaldt spørsmål om hvem som var ansvarlig for at det ikke ble sendt inn melding ved utvidelse av anlegget.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger.
Etterfakturering.
Etterfakturering.
Saken gjaldt etterfakturering pga manglende innsendte målerstander og ikke opplyst bruksendring fra fritidshus til helårsbolig.
Etterfakturering på grunn av manglende avlesninger.
Saken gjaldt forbruk og fakturering.
Saken gjaldt strømforbruk.
Saken gjaldt spørsmål om beregnede vs. avleste målerstander, utregning av fakturaer og avtale om fastprisavtaler.
Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger.
Spørsmål om det var feil ved måleren som førte til det høye forbruket.
Saken gjaldt fakturert forbruk på grunn av manglende bestilling.
Saken gjaldt faktureringshyppighet.
Spørsmål om foreldelse av fordring og etterbetaling på grunn av manglende avlesninger gjennom flere år.
Saken gjaldt to forhold. For det første foreldelse av fordringer og for det andre krav på utestående i henhold til avtale om nedbetalingsordning.
Spørsmål om fakturert kraftpris stemte med lovet kraftpris.
Saken gjaldt to forhold. For det første foreldelse av fordringer og for det andre stipulering på grunn av manglende avlesninger.
Saken gjaldt betaling for forbrukt strøm.