Saken gjaldt krav om erstatning etter strømutfall. Klager krevde refundert rørleggerutgift med kr 3.344,- og viste til at vannrør sprakk under strømavbrudd. Innklagede avviste erstatningsansvar og hevdet feilen lå i overliggende nett og at den var utenfor deres kontroll. Innklagede hevdet også at klagers frittliggende, uisolerte kobberrør var utsatt ved kulde og strømavbrudd og at det var uaktsomt av kunden ikke å ha isolert disse. Nemnda fant enstemmig at innklagede ikke hadde godtgjort at årsaken til feilen lå utenfor deres kontroll, men siden kunden hadde plikt til å begrense sitt tap, ble han ikke gitt medhold.
Klager krevde erstatning for ødelagte elektriske apparater og for mulige fremtidige senskader samt prisavslag på nettleie for alle årene han hadde vært tilknyttet. Innklagede forsterket anlegget i 2003 og 2009 og nye målinger viste at spenningen da var innenfor leveringsbetingelsene. Innklagede mente utstyret ikke hadde havarert som følge av lav spenning, men av kortvarige overspenninger og at dette var årsaker som lå utenfor deres kontroll. Nemnda kunne ikke se at det var sannsynliggjort så lav spenning at det kunne anses som en mangel. Nemnda fant heller ikke at det var sannsynliggjort årsakssammenheng. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter spenningsfall/spenningsbortfall. Klager krevde erstatning for skade på varmekabler og påsto at feilspenning hadde ødelagt releene. Innklagede viste til at en lavspenningssikring hadde røket og at årsaken var generell lastøkning. Nemnda la til grunn at innklagede i denne saken ikke hadde godtgjort at årsaken til strømutfallet lå utenfor deres kontroll og anbefalte enstemmig at klager ble gitt erstatning.
Saken gjaldt krav om erstatning av tap som følge av jordfeil og spenningsfeil. Klager hevdet at jordfeilbryter slo ut og trafo og dimmer ble ødelagt og krevde sitt tap med kr 4.253,- dekket. Innklagede avviste erstatningsansvar og viste til at spenningen var målt og lå innenfor krav i forskrift. Nemnda kunne ikke se at det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og klagers skade og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt ansvar for klemmefeil i ledningsnett til hytte. Klager viste til at det pga strømbortfall var frostskader i hytta og krevde forsikringens egenandel på kr 3.000,- refundert. Klager hevdet at en kontaktfeil i klemme lå innenfor innklagedes kontroll, mens innklagede hevdet at slik feil ikke var til å unngå og var utenfor deres kontroll. En enstemmig nemnd la til grunn at klammefeil var innenfor innklagedes kontroll og anbefalte at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om dekning av utgift til søk i eget anlegg. Klager tilkalte elektroinstallatør da jordfeilbryteren slo ut flere ganger og det ble strømløst. Innklagede hevdet at den som bestiller en kontroll eller feilretting fra en elektroentreprenør selv må betale regningen. Nemnda fant at det ikke forelå ansvarsgrunnlag da feilen lå utenfor innklagedes nett En enstemmig nemnd fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Klager krevde erstattet beregnet tap på kr 25.000,- for skade blant annet på garasjeport automatikk. Klager hevdet at uregelmessigheter i strømforsyningen var årsak til tapet. Innklagede viste til at spenningsmålinger var innenfor krav i forskrift bortsett fra en hendelse da det ble levert halv spenning i ca seks timer. Nemnda kunne ikke se at det var sannsynliggjort og dokumentert skade eller tap som kunne bringe innklagede i erstatningsansvar. En enstemmig nemnd ga ikke klager medhold.
Saken gjaldt dekning av utgift for søk etter feil i egen installasjon etter strømbortfall. Klager krevde dekket utgift på kr 918,- til elektriker for søk i eget anlegg etter at store deler av huset var strømløst. Han sjekket sikringene og tilkalte elektriker. Det viste seg at det ikke var feil i eget anlegg. Innklagede rykket de ut da de ble gjort kjent med feil i nettet. De fant feil i en tilkoblingsklemme og denne ble rettet umiddelbart. Nemnda var delt i synet på ansvarsgrunnlag. Klager ble gitt medhold med dissens.
Saken gjaldt spørsmål om aktsom god tro der feilkobling i måler hadde ført til at klager kun ble fakturert for en liten del av det reelle forbruk. Klager tilbakeviste etterfakturert krav og påberopte seg aktsom god tro. Klager viste til at anlegget var nytt, koblet og kontrollert av innklagede. Innklagede hevdet at kunden ikke kunne ha vært i aktsom god tro. Han burde forstått at strømregninger på ca 400,- kr/mnd i det nye huset på over 200 m2 var feil sammenlignet med hans tidligere regninger. Nemnda var delt i synet på om klager var i aktsom god tro. Han ble gitt medhold med dissens.
Saken gjaldt stadige strømavbrudd og påstand om dårlig strømnett. Klager ville ikke betale full nettleie pga mange strømavbrudd og reduserte derfor siste regning med kr 900,-. Innklagede viste til at klager bor nesten i enden av en ca 100 km lang høyspentlinje og mente klager ikke hadde unormalt mange strømbrudd. Innklagede hevdet at avbruddene skyldtes værforhold som de ikke hadde mulighet for å forutse og at avbrudd også ville forekomme i fremtiden. Slik nemnda så det avvek den strømleveranse klager hadde mottatt betydelig fra alminnelig god vare og nemnda hadde etter omstendighetene ikke merknader til at klager hadde holdt tilbake et beløp for en periode pga forsinkelsene. Klagen ble enstemmig gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om å få dekket forsikringens egenandel på kr 25.000,- på gårdsbruk. Det økonomiske tapet gjaldt i hovedsak næringsdel av gårdsbruket og en mindre del husholdning. Nemnda behandlet husholdningsdelen av saken. Klager påsto at årsaken til skadene lå i svikt i en skjøt i jordkabel tilhørende innklagede. Innklagede tilbakeviste årsakssammenheng og påsto det ikke var kontrollansvar på høyspentkabler med skjøt nedgravd i jord. Nemnda fant enstemmig at det var årsakssammenheng mellom feilen og klagers skade, og at innklagede var ansvarlig for den del av klagers tap som refererte seg til husholdningsdelen. Hvor stor del av egenandelen som refererte seg til husholdningsdelen var et forsikringsspørsmål som nemnda ikke kunne ta stilling til.
Saken gjaldt erstatningsansvar for defekt PC etter hyppig inn- og utkobling i nettet. Klager krevde erstatning for defekt PC med kr 1.406,- og hevdet hyppig inn- og utkobling av strøm var årsak til skaden. Innklagede avviste årsakssammenheng og mente klagers utstyr måtte ha vært spesielt ømtålig for spenningsvariasjoner. Nemnda kunne ikke se at det var sannsynliggjort årsakssammenheng og klager fikk enstemmig ikke medhold.
Saken gjaldt erstatningsansvar for ødelagt utstyr på grunn av spenningsvariasjoner. Klager krevde erstatning for ødelagt varmestyringsutstyr, elektronisk termostat og sjekk av vaskemaskin. Klager målte spenning helt ned til 206V og hevdet skadene skyldtes lav spenning. Innklagede avviste erstatningsansvar og viste til egne målinger og hevdet spenningen lå innenfor gjeldende krav til spenningskvalitet. Nemnda la enstemmig til grunn at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom spenningen og klagers skade og klager ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt erstatningsansvar for ødelagt overspenningsvern. Klager mente skaden var forårsaket av nettselskapets ut- og innkoblinger, mens innklagede ikke var kjent med uregelmessigheter og avviste erstatningsansvar. Nemnda fant enstemmig at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og klagers skade og han ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner. Klager hevdet elektronikk i melkeanlegget slo feil pga flere strømbrudd og krevde økonomisk tap dekket. Innklagede hevdet at strømavbruddene skyldtes ekstreme værsituasjoner og avviste erstatningskrav. En enstemmig nemnd fant at det ikke var årsakssammenheng mellom feil i nettet og klagers skade og han fikk ikke medhold.
Saken gjaldt tvist om erstatning for ødelagt utstyr pga høy spenning. Klager krevde erstattet utgifter til reparasjon av varmekolber med totalt kr 11.864,-. Hun påsto at spenning opp til 261V var årsaken til at de ble ødelagt. Innklagede vedgikk at det hadde vært enkelte kortvarige spenningsvariasjoner til klagers bolig som ikke tilfredsstilte forskrift om leveringskvalitet. Nemnda fant enstemmig at det ikke var godtgjort at årsaken til spenningsvariasjonene var utenfor innklagedes kontroll og innklagede ble erstatningsansvarlig.
Saken gjaldt dekning av utgift for søk etter feil i egen installasjon etter strømbortfall.
Saken gjaldt krav om erstatning av utgifter til reparasjon av skade i pumpehus. Strøm fra innklagedes anlegg ble ført i kabel via en koblingsboks montert på innklagedes stolpe til pumpehuset. Regnvann fulgte kabelen og førte til skade i pumpehuset. Klager krevde erstattet utgifter til reparasjon av sikringsskap i pumpehus. Nemnda anså koblingsboksen for å være klagers eiendom og la avgjørende vekt på søknadsdokumentet om tilknytning der innklagede kun hadde medtatt luftlinje frem til kabelmast samt kabel ned i stolpen til koblingsboksen og der koblingsboks ikke var medtatt. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt erstatning for ødelagt PC og TV.
Saken gjaldt ansvar for sikringsbrudd. Klager hevdet at ekstraordinær høy spenning og sikringsbrudd førte til at kloakkpumpe ikke virket. Innklagede bestred årsakssammenheng og erstatningsansvar. En enstemmig nemnd kunne ikke se at det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og klagers skade. Klager ble ikke gitt medhold.
Saken gjaldt spørsmål om erstatningsansvar overfor kunde etter spenningsfall i nettet forårsaket av et gravefirma som skadet jordkabel.
Saken gjaldt uenighet om erstatningsansvar for udokumentert tap etter røykutvikling/brann i måler.
Saken gjaldt beregning av avbruddskompensasjon i forbindelse med langvarige strømavbrudd hjemlet i Forskrift 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Nemnda fant at saken lå innenfor nemndas vedtakskompetanse ut i fra at Standard Nettleieavtale § 12-4 om utbetaling til nettkunden for svært langvarige avbrudd, viser til Forskrift 302.
Saken gjelder uenighet om erstatningsansvar for utskifting av overspenningsvern.
Saken gjaldt tvist om erstatningsansvar etter bortfall av strøm.
Saken gjaldt uenighet om ansvar for skade etter strømbrudd.
Saken gjaldt ansvar for skade på vaskemaskin i forbindelse med jordfeil i nettet.
Saken gjaldt om tvisten kunne behandles i nemnda.
Saken gjaldt tvist om erstatningsansvar etter bortfall av strøm.
Saken gjaldt uenighet om ansvar i forbindelse med lav spenning og strømavbrudd.
Saken gjaldt uenighet om ansvar for ødelagt projektorlampe til TV etter strømbrudd.
Saken gjaldt prisavslag på grunn av mangelfull leveranse.
Saken gjaldt ansvar for skade og tap etter strømbrudd i fritidshus.
Saken gjaldt leveringskvalitet til bolighus og uenighet om ansvar for spenningsdipper i nettet.
Saken gjaldt ansvar for feil i nettet.
Saken gjaldt uenighet om ansvar for trefall over linja.
Saken gjaldt uenighet om årsaken til spenningssprang lå i innklagedes nett eller klagers anlegg.
Spørsmål om leveringskvalitet.
Spørsmål om ansvar i forbindelse med at jordfeilbryter stadig løste ut.
Saken gjaldt spørsmål om mangelfull strømleveranse og spørsmål om erstatning for ødelagte elektriske apparater.
Saken gjaldt uenighet om hvem som skulle bære kostnadene for kontroll av eget anlegg når strømmen blir helt eller delvis borte i boligen.
Saken gjaldt ansvar for spenningskvalitet og skade på elektrisk utstyr.
Saken gjaldt ansvar i forbindelse med feil i høyspenningsnettet.
Saken gjaldt ansvar for tap etter strømbrudd.
Spørsmål om erstatningsansvar.
Saken gjaldt ansvar for tap etter strømbrudd.
Spørsmål om ansvar.
Spørsmål om ansvar.
Spørsmål om erstatningsansvar etter feil i nettet.
Saken gjaldt to forhold. Spørsmål om erstatningsansvar etter strømbrudd og spørsmål om refusjon av nettleiens fastavgift i en periode uten strømforsyning.
Spørsmål om ansvar.
Klager krevde erstatning for en ødelagt router og en bærbar PC med kr 9.654,- etter strømbrudd.
Ansvar for skade etter strømbrudd.
Saken gjaldt utstabile strømleveranser til bolig og krav om erstatning for ødelagt elektrisk utstyr med kr 58.604,-.
Saken gjaldt dekning av kostnader i egen installasjon i forbindelse med jordfeil hos nabo.
Klager hadde fulgt opp krav knyttet til nytt anlegg og installert jordfeilbryter.
Saken gjaldt ansvar etter overspenning på lavspentnettet forårsaket av lyn.
Spørsmål om ansvar for skade etter feil i nettet.
Spørsmål om gjenopptakelse.