Her finner du sammendrag og avgjørelser/vedtak på avsluttede saker behandlet i Elklagenemnda. Sakssammendragene gir et godt bilde av Elklagenemndas virksomhet og praksis i ulike sakstyper.
1474 resultater
Saken gjaldt uenighet om avregning. Klager bestred avregning for januar og februar 2010 og mente hans måleravlesning ble endret. Innklagede viste til at avregningen baserte seg på en for lavt stipulert målerstand pr 01.01.10 på grunn av manglende innsendt måleravlesning. Nemnda kunne ikke se at avregningen var feil og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet om avtalt pris og forskuddsbetaling. Nemnda la til grunn at klager hadde inngått avtale om at gjennomsnittsprisen ikke skulle overstige 59 øre det neste året. Vilkåret benytter uttrykket ”gjennomsnittspris”. Etter nemndas vurdering var ikke til hinder for at innklagede enkelte måneder benyttet en høyere pris enn 59 øre. Dersom det imidlertid på et tidligere tidspunkt var åpenbart at kunden hadde innbetalt tilstrekkelig beløp i henhold til den garanterte maksimalpris, hadde innklagede ikke rett til å kreve ytterligere forskudd. Til innklagedes standardvilkår bemerket nemnda avslutningsvis at Markedsrådet har slått fast at innklagedes krav om 900 kroner ved brudd på avtalen er urimelig.
Saken gjaldt forbruk i 2007/2008. Klager krevde tilbakebetaling og anførte at det var sannsynlig at det hadde vært feil med måler eller linje og hevdet fakturert forbruk var mye høyere enn faktisk forbruk. Klager viste til at hytta i perioden ble vesentlig mindre brukt enn tidligere år, bare ca 20 dager. Klager hadde gjentatte ganger henvendt seg til innklagede og klaget på unormalt høyt strømforbruk og krevet kontroll av måler uten at det hadde blitt fulgt opp. Innklagede mottok målerstand i januar 2008 og forrige i februar 2006. Innklagede anså forbruket for å være korrekt ut i fra senere mottatt avlesning og etter å ha testet måler med tangampermeter. Nemnda fant det kritikkverdig at måler ikke var kontrollert, men fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om måleravlesning. Klager tilbakeviste etterfakturering på kr 15.564,02 som innklagede hadde krevd da det ble klart at måleren hadde registrert et langt høyere forbruk enn klager var fakturert for. Nemnda anbefalte enstemmig at klager skulle betale for forbruk fra april 2007 og at forbruk før det var foreldet.
Saken gjaldt tvist om fakturert strømforbruk. Klager avviste fakturert forbruk for siste uke av januar og hele februar 2010. Innklagede viste til at det var en feilregistrering som ble rettet og det ble sendt ny avregning for januar og februar. Nemnda la til grunn at det ut i fra avleste målerstander og de endelige regningene som var tilsendt, var det fakturert korrekte målerstander. En enstemmig nemnd kunne ikke anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt navneendring/anleggsovertakelse fra et firma til en husholdningskunde. Klager henvendte seg til innklagede om navneendring 27.11.09 og hevdet han ikke fikk informasjon om hva han måtte gjøre i denne forbindelse. Klager krevde refundert merutgifter pga at innklagede trådde inn som kraftleverandør. Innklagede viste til at de kun utfører navneendring ved dødsfall av ektefelle. I dette tilfellet ble det utført en anleggsovertakelse. Innklagede sa opp kraftleverandøren og sendte klager brev med oppfordring til å velge kraftleverandør. Nemnda la til grunn at innklagede burde gitt bedre informasjon til sin kunde da han henvendte seg til dem 27.11.09 slik at han straks kunne etablert ny kraftleveringsavtale på anlegget. Nemnda anbefalte enstemmig at klager erstattes et eventuelt økonomisk tap slik det fremkommer i vedtaket.
Saken gjaldt om vilkåret om forskuddsbetaling var gjort kjent for klager før avtaleinngåelse og om avtalt gjennomsnittspris på 39 øre/kWh var opprettholdt. Nemnda fant det mest sannsynlig at avtale om forskuddsbetaling ikke var inngått. Det innebar at det var inngått en avtale om ytelse mot ytelse, hvilket medførte etterskuddsbetaling. Når det gjaldt avtalt pris la nemnda vekt på at uttrykket ”gjennomsnittspris” var benyttet. Følgelig var avtalen ikke til hinder for at innklagede enkelte måneder benyttet en høyere pris enn 39 øre. Dersom kunden derimot har betalt inn mer enn det som må antas å bli den samlede totalsum for året basert på stipulert forbruk og avtalt makspris, hadde innklagede likevel ikke rett til å kreve ytterligere betaling i avtaleperioden. Nemnda fant det godtgjort at klager hadde betalt mer enn det som måtte anslås som totale utgifter for avtaleperioden. Innklagede hadde derfor ikke anledning til å kreve ytterligere innbetalinger for strømforbruk i avtaleåret.
Klager bestred etterfakturert forbruk målt på gammel måler og protesterte på at innklagede hadde tatt seg inn i fritidsboligen og skiftet måler uten at hun var til stede eller orientert. Innklagede beklaget at de hadde tatt seg inn i boligen, men fastholdt at registrert målerstand ved nedtaking av gammel måler var korrekt. Nemnda var enig med innklagede i at det var klanderverdig å ta seg inn i fritidsbolig uten at klager var til stede og at innklagede også burde ha sikret bevis ved målerskifte, men fant det likevel sannsynlig at den opplyste målerstanden var korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt krav om betaling av to fakturaer fra 2008. Klager avviste krav om dekning av fakturaene og mente innklagede burde fulgt opp sine rutiner med årlig sjekk av reskontro og sendt purring langt tidligere. Innklagede viste til at fakturaene ble purret og at det ble sendt stengevarsel og at kopi av fakturaene ble sendt på ny. Nemnda la til grunn at krav ikke falt bort selv om det ikke var sendt eller fulgt opp og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager kunne ikke se å ha mottatt avlesningskort og avviste etterfakturert krav. Innklagede sendte ut avlesningskort fem ganger per år fra klager opprettet sitt abonnement. Nemnda la til grunn at alle bør vite at man må lese av strømmåleren og med henvisning til partenes lojalitetsplikt i kontraktsforhold, har begge et ansvar i denne saken. Nemnda anbefalte enstemmig en skjønnsmessig deling med 50/50 på etterfakturert nettleie for de tre siste år.