Her finner du sammendrag og avgjørelser/vedtak på avsluttede saker behandlet i Elklagenemnda. Sakssammendragene gir et godt bilde av Elklagenemndas virksomhet og praksis i ulike sakstyper.
1462 resultater
Saken gjaldt uenighet om avtaleforhold. Klager hevdet han inngikk en fastprisavtale med innklagede, ikke en avtale med flytende pris. Innklagede hevdet at klager hele tiden hadde vært registrert med en Topp-10 Garanti avtale og at de ikke hadde hatt fastprisavtaler siden 2003. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt inngåelse av avtale. Klager hevdet at hun aldri hadde sagt ja til kjøp av strøm, kun til å motta informasjon. Klager ville kun betale for strøm hun hadde brukt. Innklagede hevdet klager hadde signert avtale og at det var på bakgrunn av dette at de hadde startet med leveranse. Nemnda ga klager enstemmig medhold.
Saken gjaldt sluttfaktura og bruddgebyr. Klager krevde en detaljert oversikt over sitt strømforbruk og korrekt faktura. Klager krevde også at bruddgebyr ble frafalt. Nemnda ga klager enstemmig medhold.
Saken gjaldt endring av strømavtale. Klager krevde at innklagede dekket merkostnadene hans etter at de flyttet ham over til en annen avtale. Klager hevdet å ha betalt første faktura ved forfall og deretter å ha opprettet e-faktura. Innklagede hevdet at avtalen fortutsatte at kunden opprettet e-faktura med avtalegiro. Nemnda la til grunn at klager ikke hadde oppfylt de betingelser som skulle til for å få den avtale han ønsket, og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt bruddgebyr og markedsføring. Klager krevde at innklagede skulle trekke avbrytelsesgebyr og hevdet å ha blitt lurt av innklagedes gateselger som ikke informerte om forskuddsbetaling eller bindingstid. Nemnda anbefalte enstemmig at avbrytelsesgebyr og inkassogebyr ble frafalt.
Saken gjaldt avsluttet kundeforhold og bruddgebyr. Klager ville ikke betale bruddgebyret pålydende kr 900,- og hevdet å ha avsluttet kundeforholdet etter åtte dager. Nemnda merket seg at innklagede ikke hadde kommentert klagers anførsler og la klagers opplysninger til grunn. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet vedrørende sluttavregning. Klager mente han hadde inngått avtale om levering av strøm med et pristak på 59 øre/kWh og mente pristaket måtte legges til grunn ved sluttoppgjøret. Innklagede hadde sagt opp avtalen fordi de mente klager hadde kommet med trusler og mente garantert pristak ikke gjaldt ettersom avtalen var opphørt innen bindingstidens utløp. Nemnda kunne ikke se at avtalt gjennomsnittspris skulle bortfalle selv om avtalen ble sagt opp innen bindingstiden. Nemnda anbefalte enstemmig at pris i henhold til avtalt prisgaranti måtte legges til grunn også ved sluttavregning.
Saken gjaldt uenighet vedrørende fornyelse av fastprisavtale. Klager pekte på at innklagede skulle ha informert om ny pris senest to uker før avtalens utløp, men at han mottok varsel kun en uke før avtalens utløp. Han hevdet at avtalen da var fornyet for en 12-måneders periode uten endring av pris. Innklagede pekte på at det var satt ny svarfrist som var to uker etter sendt varsel. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår og sluttoppgjør. Etter klagens oppfatning var det inngått en avtale om etterskuddsbetaling og et pristak på 49 øre per kWh. Hun mente innklagede senere endret vilkårene til forskuddsbetaling og et pristak på 59 øre per kWh. Kunden skiftet leverandør, men mente sluttoppgjøret må basere seg på den avtale hun har inngått. Innklagede hevder at prisgarantien falt bort fordi klager skiftet leverandør innen bindingstiden og hevdet klager var imøtekommet ved at de frafalt krav om sluttgebyr slik avtalen ga de rett til. Nemnda kunne ikek se at det var dokumentert at betaling skulle skje forskuddsvis og så heller ikke at det forelå grunner til å fravike det opprinnelige pristaket. Uttalelsen var enstemmig.
Saken gjaldt uenighet om sluttavregning. Klager hevdet at avtalen ble ensidig avsluttet av innklagede uten at de ble informert og krevde sluttavregningen redusert med utgifter for dyrere levringspliktstrøm og utgifter til å utarbeide klage på norsk. Innklagede hevdet at de varslet om stans i strømleveransene dersom faktura ikke ble betalt og at de orienterte om overgang til leveringspliktig avtale. Nemnda anbefaler enstemmig at innklagedes krav på kr 1 380,66 reduseres med den merkostnaden leveringspliktig strøm representerte for klager. Innklagde har følgelig et berettiget krav på kr. 426,34 som klager plikter å betale.