Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager krevde at avtalen annulleres og at han faktureres etter inngått avtale om fastpris. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager opplyste at han ble informert om en strømavtale kalt "Vinterkampen" og at avtalen består av en variabel pris på sommeren og en fastpris på vinter halvåret og en månedspris på 69 kr. Klager hevdet at han ble fakturert for en annen avtale enn den avtalen som ble inngått. Klager reagerte på at han ikke ble informert om den korte angrefristen. Bærum Energiomsetning AS viste til avtalebekreftelsen og anførte at SMS er den mest brukte og vanligste avtaleformen. Bærum Energiomsetning AS anførte at klager har benyttet seg av angreretten for sent. Bærum Energiomsetning AS hevdet at avtalen er rettmessig og avviste klagers krav. Under dissens ble klager gitt medhold.
Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår.
Regelverk
Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.
Krav
Klager krever at avtalen annulleres og at han faktureres etter inngått avtale om fastpris. Klager avviser krav om bruddgebyr.
Partenes anførsler
Klager ble oppringt av Bærum Energiomsetning med tilbud om en strømavtale. Klager opplyser at han ble informert om en strømavtale kalt "Vinterkampen" og at avtalen består av en variabel pris på sommeren og en fastpris på vinterhalvåret og en månedspris på 69 kr. Klager hevder at han ble fakturert for en annen avtale enn den avtalen som ble inngått.
Klager reagerer på at han ikke ble informert om den korte angrefristen. Klager påpeker at angrefristen begynte før han hadde mottatt strøm fra Bærum Energiomsetning.
Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at selskapet har hatt villedende markedsføring. Klager påpeker at det ikke ble informert i salgssamtalen om at avtalen som ble solgt var utløpt.
Klager krever at avtalen annulleres og at han faktureres etter inngått avtale om fastpris. Klager avviser krav om bruddgebyr.
Bærum Energiomsetning AS (BE) viser til avtalebekreftelsen og anfører at SMS er den mest brukte og vanligste avtaleformen. SMS er også en godkjent juridisk avtaleform. SMSen inneholder lenke til avtale og vilkår, det er skriftlig informert om hvordan produktet faktureres, bindingstid/oppsigelsestid og konsekvenser av brudd på avtalen.
BE anfører at klager har benyttet seg av angreretten for sent.
BE anfører at for å bli med på første fastprisavtale for perioden 1. oktober – 31. mars, måtte avtalen være inngått innen 01.08.21.
BE hevder at avtalen er rettmessig og avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.
Nemnda bemerker innledningsvis at klager ved uanmodet telefonsamtale fra innklagede ble tilbudt et strømprodukt med delvis binding i vinterhalvåret (Vinterkampen). Klageren aksepterte tilbudet. Innklagede gjorde i etterkant gjeldende at klager ikke har oppfylt vilkårene for prisbindingen (Vinterkampen), ettersom det er vist til at avtalen skulle vært inngått før 1. august samme år for å kvalifisere til prisbindingen. Nemnda finner det kritikkverdig at innklagede har solgt inn et produkt til klager som det viser seg at klager ikke kvalifiserte for, men har likevel valgt å løse saken på et annet rettslig grunnlag.
Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.
Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.
Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.
Det er uomtvistet at klager under telefonsamtalen har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 69 per måler/mnd. Det står også at avtalen har et bruddgebyr på kr. 2 500 om avtalen brytes i bindingstiden, og det er lenket til avtalevilkårene.
Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.
Nemnda kan ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at angrerettlovens krav om å sende avtalevilkår, angrerettskjema og angrerettsopplysninger på et varig medium etter avtaleinngåelsen er oppfylt. "Varig medium" defineres som en form som gjør mottaker i stand til å lagre opplysningene på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, jf. lovens § 5 bokstav f. Bærum Energiomsetning har ikke oppfylt lovens krav da klager ble gitt opplysning om avtalen og dens vilkår via en hyperlenke til selskapets nettsider.
Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, må etter nemndas syn være at bindende avtale ikke kan anses inngått, og i ethvert tilfelle at klager kunne gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr som en følge av at angrefristen ikke hadde begynt å løpe og derfor heller ikke var utløpt. Nemnda viser til at klager forsøkte å gå fra avtalen 19. oktober 2021, men fikk da beskjed om at angrefristen var utløpt og ikke kunne utøves, se e-post fra innklagede til klager samme dag klokka 11:55. Når innklagede da bestred angreretten og gjorde avtalen gjeldende overfor klager, var dette derfor uriktig.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften, fra leveransen startet og frem til kundeforholdet faktisk ble avsluttet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, leder Henrik E. Kolderup, forbrukernes representanter Thomas Iversen og Gustav Norman og bransjens representant Lars Lima viser – som rettslig ramme for sitt syn – til at angrefristen ved salg av tjenester som strøm, som utgangspunkt starter å løpe ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Hvis tjenesteleveransen skal starte før utløpet av angrefristen, krever loven at forbrukeren uttrykkelig ber om dette, se angrerettloven § 12 og § 19. Videre viser flertallet til at angrefristen utløper tidligst 14 dager etter at den næringsdrivende gir forbrukeren den påkrevde informasjon om angreretten etter angrerettloven § 8 bokstav h, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Dette innebærer at kunden har angrerett fra avtaleinngåelsen og helt frem til slik pliktig informasjon gis fra den næringsdrivende til forbrukeren. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, se § 21 tredje ledd.
Flertallet viser videre til at virkningen av at angreretten utøves, er at partenes forpliktelse til å oppfylle avtalen bortfaller, se angrerettloven § 23. Det følger av angrerettloven § 24 første ledd at den næringsdrivendes forpliktelse da vil være å tilbakeføre alle betalinger mottatt fra forbrukeren, jf. angrerettloven § 24 første ledd. Denne regelen er generell, og gjelder både ved salg av varer og salg av tjenester. Forbrukerens forpliktelser når angreretten brukes ved salg av varer er regulert i angrerettloven § 25, mens forbrukerens forpliktelse når angrerettloven brukes ved salg av tjenester, herunder strøm, er regulert i angrerettloven § 26.
Når det gjelder spørsmålet om betalingsplikt for forbrukt strøm frem til utøvelsen av angreretten, viser flertallet at det er i situasjoner der kunden uttrykkelig har bedt om at leveransen starter opp før angrefristen utløper, at kunden vil ha betalingsplikt for mottatt strøm, jf. angrerettloven 26 første ledd. Dette forutsetter at kunden er gjort kjent med når angrefristen utløper, og at leverandøren har oppfylt sine informasjonsforpliktelser etter angrerettloven. I denne saken har ikke kunden uttrykkelig bedt om at leveransen starter opp før angrefristen har utløpt, slik at denne bestemmelsen derfor ikke får anvendelse.
Det følger av angrerettloven § 26 andre ledd at der forbruker ikke har fremsatt slik uttrykkelig og informert anmodning, eller forbrukeren ikke har fått nødvendige og fullstendige opplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h og j på den måten forbrukeren skal, har ikke forbruker plikt til å betale for strøm som er levert frem til angreretten utøves.
Flertallet er innforstått med at dets lovforståelse kan føre til store fordeler for en forbruker som ikke bruker angreretten før nærmere utløpet av 12-månedersperioden etter angrerettloven § 21 tredje ledd, og tilsvarende tap for den næringsdrivende. Flertallet legger likevel til grunn den lovforståelsen som lovens system legger opp til. Flertallet viser videre til at det er tale om en preseptorisk forbrukervernlov, som det må forventes at profesjonelle tilbydere av strøm må kunne innrette sin virksomhet i forhold til. Flertallet viser videre til at angrefristen vil utløpe 14 dager etter at den påkrevde informasjonen gis. Dette innebærer at den næringsdrivende som oppdager at den ikke har overholdt informasjonspliktene etter loven, vil kunne unngå tap ved umiddelbart å gi den påkrevde informasjonen til sine forbrukerkunder.
I tråd med den lovforståelse som det er redegjort for, mener flertallet at klager ikke har plikt til å betale for den strømmen som er levert frem til kundeforholdet ble avsluttet. Klager har også krav på tilbakebetaling av alle eventuelle innbetalinger som er gjort for strømleveransen. Klager kan kreve forsinkelsesrenter regnet fra 14 dager etter at selskapet fikk melding om klagers beslutning om å benytte angreretten og frem til betaling skjer.
Flertallet påpeker for ordens skyld at det kun er betalingsforpliktelsen for levert kraft fra den næringsdrivende som kraftleverandør som omfattes av bortfallet. Der den næringsdrivende også avregner nettleie (gjennomfakturering), påvirkes ikke kundens plikt til å betale for nettleie eller eventuelle rett til strømstøtte av at betalingsforpliktelsen for levert kraft bortfaller.
Mindretallet, bransjens representant Jon Aadland oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt, da mindretallet legger til grunn en annen lovtolking av angrerettlovens § 26 enn flertallet.
Mindretallet oppfatter det slik at § 26, annet ledd bokstav a, ikke skal tolkes isolert etter sin ordlyd, men skal tolkes slik at den utgjør et unntak fra bestemmelsen i § 26, første ledd, som gjelder forbrukerens betalingsplikt ved førtidig oppstart av leveransen. Med førtidig oppstart menes oppstart av strømleveransen før angrefristperioden på 14 dager er utløpt.
I § 26, første ledd fremkommer det at dersom forbrukeren «uttrykkelig har bedt den næringsdrivende» om førtidig oppstart av strømleveransen, plikter forbrukeren å betale for den strømleveransen som er mottatt og forbrukt i førtidig oppstart-perioden, dersom forbrukeren senere velger å benytte seg av angreretten.
Konsekvensen av mindretallets lovforståelse er at forbrukerens betalingsplikt for strømleveransen omfatter eventuelt kun noen få dager i førtidig oppstart-perioden frem til utløpet av 14 dagers perioden, og kun dersom selgeren ikke har opplyst om angreretten i samsvar med lovens bestemmelser, jfr § 26, annet ledd bokstav a.
Flertallets lovforståelse kan medføre at forbrukeren har rett på strømleveranse uten å betale for forbrukt strøm i inntil 1 år dersom forbrukeren venter med å påberope seg angreretten til like før utløp av 1-årsfristen. (For å illustrere hvor store beløp dette kan utgjøre: Med et årsforbruk på 50.000 kWh og en kraftpris på kr 2,50 pr kWh, så utgjør dette en økonomisk verdi på kr 125.000,- på ett år).
I tillegg vil kunden også ha rett på strømstøtte iht gjeldende bestemmelser om strømstøtte til husholdningskunder.
Flertallets lovforståelse vil kunne medføre at forbrukeren får en stor økonomisk gevinst, med rettslig grunnlag i angrerettloven, som er gitt for å verne forbrukerne, ikke gitt for å tildele forbrukerne store økonomiske gevinster på den næringsdrivende sin bekostning.
Mindretallet mener det vil være urimelig og i strid med «reelle hensyn» at forbrukeren gis gratisstrøm for en periode på inntil 1 år.
I denne saken er det klart at det ikke foreligger førtidig oppstart av kraftleveransen som evt. kunne gi klager fritak fra betalingsforpliktelsen for den kraften klager forbrukt frem til utløpet av 14 dagers fristen. Videre er det ikke klarlagt hvorvidt det er inngått forpliktende avtale om det aktuelle kraftproduktet Vinterkampen.
Når det gjelder den konkrete betalingen i denne saken mener mindretallet at klageren skal betale for den strømmen som er forbrukt fram til angreretten benyttes i samsvar med prinsippet i § 26, første ledd, andre setning, hvor det fremkommer at forbrukeren skal betale avtalt pris, med mindre avtalt pris er «urimelig høy». Da skal prisen «beregnes på grunnlag av markedsverdien». Det vil etter mindretallet sin vurdering si at klager i denne saken skal betale spotpris/områdepris med et rimelig påslag «av det som er levert».
Mindretallet er enige med flertallet i at klager ikke plikter å betale bruddgebyret da det ikke er inngått en bindende avtale mellom forbrukeren og den næringsdrivende, som følge av at forbrukeren har benyttet angreretten sin.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak
VEDTAK
Klager gis medhold.
Oslo, 12. desember 2022
Henrik E. Kolderup, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
Kommentare