top of page

Sak: 23-057      Klage knyttet til angrerett og tilbakebetaling – Bærum Energiomsetning AS

  • al8688
  • 29. apr.
  • 3 min lesing

Saken gjaldt uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse. Erklæring om utøvelse av angrerett og krav om tilbakeføring av betalinger ble fremsatt mer enn 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, og var derfor fremsatt for sent. Nemnda fant videre ikke grunn til å anse den avslutningen av avtalen som tidligere hadde funnet sted mindre enn 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen som uttrykk for angrerettsutøvelse fra klager. Nemnda la til grunn at avtalen ble avsluttet på initiativ fra selskapet og ikke på initiativ fra klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.  


Bærum Energiomsetning AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    

  

Saken gjelder uenighet om krav om tilbakebetaling med grunnlag i angrerettutøvelse.  

  

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4 og angrerettloven.   

  

Historikk:   

14.09.2021 – Partene inngår avtale.   

04.10.2021 – Oppstart av kraftleveranse.    

12.08.2022 – Avtalen sies opp.  

22.12.2022 – Klager påberoper seg angrerett og fremsetter tilbakebetalingskrav.      


Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger foretatt i den angrede avtalen.      


Partenes anførsler:    


Klager mener han hadde angreretten i behold da den ble påberopt i desember 2022. Klager mener den utvidede angrefristen fikk anvendelse fordi selskapet misligholdt sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen. Klager peker på at angreskjema ikke ble sendt på varig medium. Klager mener videre at det ikke har betydning at avtalen er avsluttet så lenge han har angret innenfor den utvidede angrefristen.   

  

Klager hevder at han som følge av å ha utøvd sin angrerett rettidig, har krav på fullstendig tilbakebetaling av samtlige innbetalte ytelser i restitusjonsoppgjøret.   

  

Bærum Energiomsetning AS bestrider klagers krav, og viser til at det ikke er mulig å angre terminerte kontrakter. Selskapet hevder videre at det oppfylte sin opplysningsplikt ved avtaleinngåelsen, og at det uansett ikke kan bli tale om en utvidet angrefrist. Det viser til at angreskjemaet ble meddelt klager i korrekt format og på korrekt tidspunkt. Selskapet hevder endelig at klager uansett var utenfor den utvidede angrefristen da angreretten ble påberopt.   

  

 

  

Nemnda ser slik på saken:  

  

Saken gjelder uenighet om utøvelse av angrerett og om tilbakebetalingskrav etter angrerettsutøvelse. Hovedspørsmålet er om angrefristen er oversittet.  

  

Slik saken er opplyst, inngikk partene avtale om forvaltningsavtalen «Vinterkampen» den 14. september 2021 med oppstart 4. oktober 2021. Avtalen opphørte 12. august 2022. Klager påberopte seg angrerett og fremmet tilbakebetalingskrav 22. desember 2022.  

  

Angrerettloven får anvendelse, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i tråd med lovens § 6, slik at datoen for den fristutløsende begivenheten ikke medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag.  

  

Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Når det gjelder erklæringen om angrerett 22. desember 2022, er det klart at denne er utøvd etter utløpet av lengstefristen i angrerettloven § 21 tredje ledd. For at klager skal anses å ha sin angrerett i behold, må i så fall avtalebruddet 12. august 2022 anses som en angrerettsutøvelse fra klagers side.  

  

Hvordan angreretten skal utøves, reguleres av angrerettloven § 20. Angreretten kan utøves ved bruk av angrerettskjema, men også gjennom annen utvetydig erklæring om at kunden ønsker å gå fra avtalen. Nemnda har i tidligere saker vurdert i hvilken grad en avsluttet avtale skal kunne angres, og i hvilken grad et leverandørbytte i ettertid skal kunne anses som angrerettsutøvelse, og har ved disse vurderingene delt seg i et flertall og et mindretall. Disse spørsmålene kommer likevel ikke på spissen i denne saken. Det følger av angrerettloven § 20 at det er kunden som må erklære seg ubundet av avtalen for at en angrerettsutøvelse skal foreligge. I denne saken har Bærum Energiomsetning AS opplyst at kundeforholdet ble avsluttet som følge av kundens manglende betalinger. Klager har bevisbyrden for at melding om utøvelse av angrerett er gitt etter angrerettloven § 20. Nemnda legger på bakgrunn av det opplyste til grunn at avtalen dermed ble avsluttet på initiativ fra selskapet og ikke fra klager. Det er da ikke grunnlag for å se avtaleavslutningen som uttrykk for angrerettutøvelse.  

  

Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til spørsmål om rettsvirkningen av angrerettsutøvelse.  

  

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  

  

Uttalelsen er enstemmig.  

  

VEDTAK  

  

Klager gis ikke medhold.  

 

Oslo, 13. mai 2024  

  

Henrik E. Kolderup, leder  

Gustav Norman, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.  

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page