Sak: 23-135 Klage knyttet til avtalevilkår og prisvarsling – NorgesEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om prisopplysninger og prisvarsling. Klager inngikk bedriftsavtale om et forvaltningsprodukt gjennom enkeltpersonforetak for leveranse til to boliger og en fritidseiendom. Nemnda kom til at klager var å anse som forbruker. Elklagenemnda hadde derfor kompetanse til å behandle saken, og krav til prisvarsling etter standard kraftleveringsavtale og prisopplysningsforskriften § 21 fikk anvendelse. Når disse ikke var oppfylt, var det urimelig av selskapet å fastholde den avtalte oppsigelsestiden, jf. avtaleloven § 36. Nemnda kom videre til at markedsføringen av produktet var misvisende, jf. markedsføringsloven § 7. Klager ble enstemmig gitt medhold.  

NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.    

Saken gjelder uenighet om prisopplysninger og prisvarsling.      

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 6 og prisopplysningsforskriften.      

Historikk:  

01.05.2021 – Oppstart av kraftleveranse til tre målere i forvaltningsprodukt.   

05.12.2022 – Klager krever å bli løst fra avtalen  

07.06.2023 – Kraftleveransen opphører for målerne etter utløp av oppsigelsestid.      

Krav: Klager krever at selskapet gir prisopplysninger i forkant av fakturering. Klager krever seg også kostnadsfritt løst fra avtalen og overført til en spotprisavtale.      

Partenes anførsler:      

Klager gjør gjeldende at han er forbruker. Kraften ble levert til to private husholdninger og en fritidsbolig. Klager hevder at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har opplyst ham om kraftleveringsavtalens priser og anfører at de manglende prisopplysningene utgjør brudd på prisopplysningsforskriften. Han reagerer på at prisene først fremkommer ved faktureringen.   

Klager mener selskapet har drevet villedende markedsføring gjennom løfter om en gunstig og forutsigbar avtale. Han viser til at han har blitt fakturert mer enn det dobbelte av hva han ville blitt fakturert etter en alminnelig spotprisavtale, og at manglende innsyn i prisingen har forsterket uforutsigbarheten. Selskapet har heller ikke overholdt fornøydhetsgarantien.      

NorgesEnergi AS bestrider at Elklagenemnda har kompetanse til å behandle saken som følge av at klager er næringsdrivende med bedriftsavtale og ikke er forbruker.    

Selskapet viser videre til at selskapet som følge av markedets usikre utvikling ikke kan gi noen garanti for at avtalen vil være gunstigere enn en spotprisavtale, og bestrider at de i markedsføringen av avtalen har gitt klager noe løfte om dette. Selskapet viser videre til at klager har akseptert at prisene ikke fremkommer før ved faktureringen.   

Selskapet viser videre til at klager ikke har krav på prisvarsling fordi han ikke er forbruker.   

Selskapet viser videre til at klager har hatt besparelser i november og desember 2022 og januar 2023 sammenlignet med spotpris.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder innsigelser til fakturering. Hovedspørsmålet er om avtalen er inngått med en bedriftskunde eller en forbruker, og hvilken plikt selskapet har til å opplyse om prisendringer.  

Slik saken er opplyst for nemnda, ble det mellom klagers foretak [foretaksnavn] og innklagede, NorgesEnergi AS, inngått avtale om forvaltningsproduktet «Bedrift Minipris». Det fremgår av den fremlagte omtalen av produktet at det innebærer en kombinasjon av spotpris og en forvaltningsavtale, der forvaltningen slår inn i perioder med høyere priser gjennom prissikringer. Avtalen ble inngått for tre målere, der to var bolighus og den siste var en fritidsbolig.  

Etter nemndavtalen (2016) punkt 1.4 behandler Elklagenemnda klager fra forbrukere, mens klager fra næringsdrivende ikke behandles. Selv om NorgesEnergi ikke har påstått saken avvist, tar nemnda først stilling til om den har kompetanse til å behandle saken. Det fremgår av nemndavtalen punkt 1.4 at med forbruker menes fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Spørsmålet er etter dette om den avtalen som klagen gjelder, ble inngått med en forbruker.  

Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper er selvstendige rettssubjekter. Avtaler inngått med slike selskapsformer omfattes som utgangspunkt ikke av forbrukerbegrepet, fordi de ikke er inngått med en fysisk person. Det er enighet om at avtalen ble inngått i navnet til [foretaksnavn], men hvilken foretaksform dette var, er noe uklart. Klager har for nemnda opplyst at foretaket var et enkeltpersonforetak. Selskapet har ikke bestridt dette i tilsvaret. Nemnda legger etter dette til grunn at [foretaksnavn] ble drevet som et enkeltpersonforetak. Et ENK er ikke et selvstendig rettssubjekt. Kravet om at avtalen er inngått med fysisk person er dermed oppfylt. Nemnda finner det videre klart at klager ikke handlet hovedsakelig i næringsvirksomhet da han inngikk avtalen. At avtalen ble inngått under foretaksnavnet er ikke avgjørende. Nemnda legger avgjørende vekt på klagers opplysning om at avtalen gjaldt to bolighus og en fritidseiendom, noe selskapet heller ikke har bestridt overfor nemnda.  

Klager er etter dette å anse som forbruker, og nemnda har kompetanse til å behandle klagen.  

Når det gjelder sakens faktiske sider, ble avtalen for de tre målerne inngått med oppstart 1. mai 2021. Klager tok 22. november 2022 kontakt med NorgesEnergi og ba om en oversikt over besparelser han hadde hatt på produktet «Bedrift Minipris» sammenliknet med et spotprodukt. Basert på svaret han fikk, ba han i ny e-post 5. desember 2022 om umiddelbart å bytte til spotproduktet. NorgesEnergi viste til at oppsigelsestiden i avtalen var seks måneder.   

Klager har krevd seg løst fra oppsigelsestiden, ettersom selskapet ikke har opplyst om prisene i forkant av sikringsperiodene, og at disse først har fremkommet av fakturaen for hver termin.  

Standard kraftleveringsavtale er utformet av Forbrukertilsynet med sikte på bruk i avtaler mellom kraftleverandører og forbrukere. Forskrift om prisopplysning gjelder videre for næringsdrivende som selger varer og tjenester til forbruker. Endringer av pris er underlagt varslingsplikt etter standard kraftleveringsavtale § 6 og fra 1. november 2022 også av prisopplysningsforskriften § 22. Utgangspunktet etter standard kraftleveringsavtale § 6 er at selskapet kan gjøre endringer i pris og øvrige vilkår, men disse må – med unntak for prisendringer knyttet til løpende spotpris – varsles kunden direkte, og endringen kan først tre i kraft 14 dager etter at direkte varsel er sendt kunden. Prisendringer etter 1. november 2022 skal varsles senest 30 dager før ikrafttredelsen, jf. prisopplysningsforskriften § 22.  

Det fremstår som klart i denne saken at klager ikke ble varslet om prisen i prisbindingsperiodene før disse trådte i kraft. Overgangen fra spotprisperioder til prissikringsperioder, samt endringer i prissikringene, er varslingspliktige etter bestemmelsene.   

Når klager ikke fikk de prisvarslingene han hadde krav på, mener nemnda at det var urimelig av NorgesEnergi å fastholde oppsigelsestiden på seks måneder, jf. avtaleloven § 36.  

Ettersom klager er å anse som forbruker, har nemnda vurdert om erklæringen 5. desember 2022 kan vurderes som en utøvelse av angrerett etter angrerettloven. Nemnda viser imidlertid til at avtalen ble inngått 1. mai 2021, slik at en eventuell utvidet angrefrist uansett ville ha vært utløpt på det tidspunktet erklæringen ble fremsatt, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.   

Klager har også fremsatt innsigelser til produktet og om det holdt det som ble lovet. Det fremgår av markedsføringsmateriellet som er fremlagt i saken at NorgesEnergi har fremsatt en generell påstand om at produktet «[k]utter kostnadene for sin bedrift!». Selskapet har i e-post til klager derimot opplyst at avtaleproduktet var ment å gi en mer stabil avtale og ikke nødvendigvis var ment å være billigere enn en spotprisavtale. Selskapet har videre vist til konkrete måneder der prisen var høyere enn det tilsvarende spotprisproduktet. Som vedlegg til tilsvaret har selskapet også vist til måneder der produktet var billigere enn spotpris. Nemnda bemerker etter dette at markedsføringen av produktet («[k]utter kostnader for din bedrift!») fremstår som misvisende, hvis fordelen med produktet først og fremst er forutsigbarhet. Når klager er forbruker, rammes den misvisende markedsføringen av markedsføringsloven § 7.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 13. mai 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.