Sak: 23-218 Klage knyttet til avtaleendring ved utløp av fastprisperiode – Helgeland Kraft Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav i variabelavtale etter endt fastprisperiode. Selskapet hadde fremlagt varsel om avtaleoverføring sendt før fastprisavtalens utløp, der det fremgikk at klager ville bli ført over på et variabelprodukt. Selskapet hadde derimot ikke fremlagt bevis for at denne overføringen var avtalt ved inngåelsen av fastprisavtalen. Klager ble på denne bakgrunn gitt enstemmig medhold i at han skulle faktureres etter spotpris fra fastprisavtalen utløp, og frem til avtaleforholdet ble avsluttet. 

Helgeland Kraft Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om avtalebinding og betalingsplikt for krav i variabelavtale etter endt fastprisperiode.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 5-3 og 6.   

Historikk:  

11.09.2021 – Partene inngår ettårig fastprisavtale.   

13.09.2021 – Klager mottar bestillingsbekreftelse.   

23.08.2022 – Selskapet oversender informasjon til klager om fastprisperiodens utløp.  

14.09.2022 – Klager overføres til produktet «Variabel Kraft»   

12.11.2022 – Klager bytter kraftleverandør.  

Krav: Klager hevder seg ubundet av variabelavtalen og bestrider betalingsplikt for fakturaer for oktober og frem til leverandørbytte i november som er beregnet etter variabelpris, og krever å bli fakturert etter spotpris, eventuelt en lavere pris enn fakturaene viser.   

Partenes anførsler:   

Klager bestrider betalingsplikt etter variabelavtalen på flere grunnlag. Klager hevder at selskapet ikke ga de opplysninger om angrerett som det er forpliktet til etter angrerettloven da avtalen ble inngått. Klager hevder videre at avtalen må anses ugyldig med grunnlag i urimelighet. Han reagerer på at selskapet har overført ham fra en fastprisavtale til en variabelavtale uten hans samtykke. Klager understreker at det etter avtalen gjaldt en bindingstid, noe som forsterket den urimelige virkningen. For det tilfellet at klager er bundet av avtalen, anfører klager at selskapet har feilet i forvaltningen av variabelavtalen. Han peker på avviket mellom variabelpris og markedspris.   

Klager krever at faktureringen ettergis og at han faktureres etter spotpris, eventuelt at prisen nedjusteres i tråd med markedsutviklingen, eller i det minste til et rimelig nivå.  

Helgeland Kraft Strøm AS opprettholder fakturakravene under henvisning til avtalen. Selskapet viser til at klager på avtaletidspunktet aksepterte overgangen til variabelavtalen etter endt fastprisperiode. Selskapet hevder at dette fremkom tilstrekkelig klart.   

Selskapet viser til at det uansett har adgang til å foreta prisjusteringer med 14 og 30 dagers varsel, avhengig av når endringen skulle gis virkning. Det understreker at det ikke gjelder bindingstid for variabelproduktet, og at klager har stått fritt til å si opp avtalen.   

Selskapet viser til at tilbakedatering av spotpris ikke er mulig som følge av at klager har byttet kraftleverandør, men at dette hadde vært mulig om han fortsatte som kunde.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder bestridte fakturakrav etter en standard variabel-avtale som klager ble ført over på etter utløp av fastprisperiode.  

Etter standard kraftleveringsavtale § 5-3 skal kraftleverandøren minst 14 dager før utløpet av en tidsavgrenset fastprisavtale varsle om at avtalen utløper, og om at kunden vil bli overført til en fastsatt avtaletype med mindre kunden enten uttrykkelig aksepterer fornyelse av fastprisavtalen eller har levert oppsigelse. I denne saken varslet selskapet klager 23.08.2022 om det forestående utløpet av fastprisperioden 14.09.2023, og om at i «henhold til avtalevilkårene våre vil strømavtalen endres til Variabel Kraft når avtaletiden utgår.»  

Nemnda legger til grunn at der standard kraftleveringsavtale § 5-3 får anvendelse, kommer ikke varslingsreglene i standard kraftleveringsavtale § 6 i tillegg til anvendelse. I en slik situasjon må selskapet altså ikke innhente kundens uttrykkelige samtykke til produktendringen etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd for at avtaleforholdet skal kunne videreføres med en annen produkttype. En forutsetning for dette må imidlertid etter nemndas syn være at partene allerede ved inngåelsen av fastprisavtalen har inngått avtale om hvilket produkt som kunden i så fall skal føres over på ved utløpet av fastprisperioden. Dette fremgår også forutsetningsvis av standard kraftleveringsavtale § 5-3, når det av avtalen fremgår at kunden «overføres […] til produktet [Sett inn produktnavn, produktbeskrivelse og pris (f.eks. «Standard spot» med påslag 5 øre/kWh)».  

Slik denne saken er opplyst for nemnda, har selskapet fremlagt de standardvilkår som gjaldt ved utløpet av fastprisavtalen. Nærmere dokumentasjon av hva som ble avtalt ved inngåelsen av fastprisavtalen er derimot ikke fremlagt i saken, noe selskapet står nærmest til å gjøre.  

Nemnda kan derfor ikke se at selskapet har godtgjort at det ble avtalt at klager skulle føres over på variabelproduktet «Variabel Kraft» da fastprisavtalen ble inngått. Selskapet har dermed ikke godtgjort at forutsetningen for å gjøre bruk av varslingsregelen i standard kraftleveringsavtale § 5-3 er oppfylt. I en slik situasjon må derfor varslingsregelen i standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd følges, ettersom det er tale om en produktendring ved utløpet av fastprisperioden, og produktendringen er vesentlig. Det er ingen holdepunkter for at selskapet innhentet klagers samtykke før klager ble ført over på variabelproduktet.  

Nemnda mener etter dette at selskapet ikke var berettiget til å fakturere klager i samsvar med variabelproduktet. I mangel av andre holdepunkter for hva som er avtalt, legger nemnda derfor til grunn at klager skal faktureres etter spotpris for sitt prisområde tillagt mva., fra fastprisen utløp og frem til klager avsluttet avtaleforholdet med selskapet.   

Nemnda har merket seg at selskapet overfor klager opplyste at en slik endring av fakturering med tilbakevirkende kraft ville vært mulig dersom klager fortsatte som kunde i selskapet. Nemnda legger til grunn at dette også er mulig der klager har sagt opp avtaleforholdet.  

Slik nemnda har lagt til grunn i andre klagesaker, er variabelprodukter forbundet med en latent risiko for at prisprognosene de bygger på utvikler seg i en annen retning enn utviklingen i de faktiske spotprisene. Denne risikoen er ikke nødvendigvis klar for forbrukere, og kom til uttrykk i markedet høsten 2022. Nemnda er derfor kritisk til bruk av variabelavtaler som angitt standardavtale ved utløpet av en fastprisperiode der partene ikke avtaler noe annet. Slik denne saken ligger an, er det ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet.  

Klager har hevdet at angrerettlovens opplysningsplikter ikke er fulgt. Nemnda bemerker at det i denne saken ikke er aktuelt å anse klager for å ha gyldig utøvd sin angrerett da han avsluttet avtaleforholdet i november 2022, ettersom dette skjedde mer enn 12 måneder og 14 dager etter at fastprisavtalen ble inngått. Nemnda kan ikke se at en produktovergang etter standard kraftleveringsavtale § 5-3 i seg selv er en avtaleinngåelse som utløser ny angrerett, ettersom en slik fremtidig avtalt avtaleovergang må anses som en forutsatt forlengelse av avtalen. Med det resultat nemnda for øvrig har kommet til over, er det ikke nødvendig å vurdere betydningen av de øvrige bestemmelser om opplysningsplikt som følger av angrerettloven.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder   

Gustav Norman, Forbrukerrådet   

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    

Lars Lima, Fornybar Norge   

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.