Sak: 23-251 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – Fortum Strøm AS

Saken gjaldt uenighet om betalingsplikt for krav som bygget på tilleggstjenesten «Prisfrys». Nemnda la til grunn at det var inngått avtale om prisbinding, men at det ikke var holdepunkter for at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ble oppfylt ved avtaleinngåelsen. Selskapet hevdet at utvidet angrerett etter angrerettloven § 21 fjerde ledd ble utløst ved utsendelse av opplysninger om angrerett 30.11.2022, men fremla ikke dokumentasjon for at dette var sendt til klager. Nemnda kom til at klagers henvendelse til selskapet 22.12.2022 utgjorde en erklæring om utøvelse av angrerett som var fremsatt innenfor angrefristen. Nemnda kom derfor til at klager hadde krav på å bli fakturert som om prisbindingen ikke ble inngått. Klager ble enstemmig gitt medhold.  

Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.   

Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for krav i tilleggstjenesten «Prisfrys».   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.    

Historikk:   

22.03.2022 – Partene inngår avtale om spotprisproduktet «Privat Marked» og tilleggstjenesten «Prisfrys».   

17.10.2022 – Klager mottar tilbud om prisbinding for november og desember 2022.  

23.10.2022 – Klager mottar bekreftelse på prisbinding.   

30.11.2022 – Selskapet sender ut opplysninger om utvidet angrerett.   

02.01.2023 – Klager mottar kompensasjon på kr 1000.   

06.01.2023 – Avtaleforholdet avsluttes.   

Krav: Klager krever å bli avregnet etter spotpris uten prisbinding for november og desember 2022.   

Partenes anførsler:   

Klager bestrider betalingsplikt etter avtale om «Prisfrys». Klager mener at hun ikke har samtykket til vilkårene og hevder seg ubundet av tjenesten. Klager hevder at hun ikke mottok tilstrekkelige opplysninger om tilleggstjenestens vilkår, og at hun derfor ikke har visst hva hun i realiteten har akseptert. Hun anfører at selskapet har drevet villedende markedsføring ved å fremstille avtalen som rimelig og forutsigbar. Klager viser til at hun først ved faktureringen ble oppmerksom på at prisen lå markert over markedspris.   

Fortum Strøm AS erkjenner at selskapet ikke ga tilstrekkelig informasjon om tilleggstjenestens prisvilkår, og viser til at selskapet har kompensert henne med kr 1000 som en minnelig løsning. Selskapet hevder at klager for øvrig ikke kan høres med kravene sine.   

Selskapet mener klager som kunde er ansvarlig for å sette seg inn i de vilkår en samtykker til. Klager samtykket med bindende virkning til tjenesten for ett av to anlegg. Selskapet kan ikke se at det er grunnlag for å frita klager for betalingsplikten for nettleie og forbrukt kraft.   

Fortum Strøm AS viser til at klager ikke på noe tidspunkt påberopte angrerett i rett tid, verken ved avtaleinngåelsen eller ved oversendelsen av angrerettopplysninger i november 2022.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder utøvelse av angrerett for tilleggstjeneste i løpende strømavtale.  

Slik saken er opplyst, har klager hatt kraftleveranse fra Fortum Strøm AS i form av et spotprisprodukt til to anlegg, en hytte og boligen. Som ledd i leveransen har klager hatt tilleggstjenesten «Prisfrys». Dette er en tjeneste der kunden med regelmessige mellomrom gis anledning til å binde strømprisen for nærmere avgrensede perioder. Klager mottok i oktober tilbud om å binde strømmen for hvert av anleggene til 572 øre/kWh for perioden 1. november til 31. desember 2022. Selskapet har registrert avtale om slik prisbinding for leveransen til klagers bolig, men ikke for leveranse til klagers hytte.  

Basert på klagers argumentasjon, er det uklart om klager erkjenner å ha akseptert tilbudet om prisbinding for boligen. Hun har i klagen opplyst at hun ikke har funnet noen bekreftelse for slik aksept, men hun har i senere e-post til nemnda erkjent at hun ved en feil har «trykket på fastprisknappen» i e-posten. Selskapet har vist til at det sendte ut en SMS/e-postbekreftelse 23.10.2022 om prisbindingen. Sett i lys av at fastpristilbudet ble iverksatt for boligen, men ikke for hytta, legger nemnda til grunn som sannsynlig at klager aksepterte tilbudet.  

Avtalen om prisbinding for boligen er en særskilt avtale mellom partene inngått innenfor rammen av den løpende kraftleveransen. Angrerettloven får anvendelse på inngåelsen av denne tilleggsavtalen, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristberegningene skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og at fristene utløper første påfølgende virkedag. 

Angreretten utøves ved at klager enten inngir angrerettskjema eller avgir annen utvetydig erklæring om at kunden ønsker å gå fra avtalen, jf. angrerettloven § 20.  

Klager gjorde ikke angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtalen om prisbindingen ble inngått. For at hennes angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd. Dette må da bygge på at Fortum Strøm AS ikke anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.  

Angrerettloven § 8 første ledd bokstav h – slik den gjaldt ved inngåelsen av denne avtalen – krevde at den næringsdrivende før avtaleinngåelsen «på en klar og forståelig måte» gir forbrukeren opplysninger om at «det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten». Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt, jf. angrerettloven § 7. Formålet er å sette forbrukeren i stand til å forstå og å bruke den angreretten som gjelder i avtalen, se i denne sammenheng blant annet EU-domstolens tolkningsuttalelse i dom 24. februar 2022 i sak C-536/20 Tiketa avsnitt 42.  

Nemnda tilføyer at § 8 bokstav h ble ordlydsmessig endret med virkning fra 01.10.2023, ved at det nå uttrykkelig fremgår at den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema). Om denne endringen viser nemnda til sine bemerkninger i samlevedtak i sak 23-056 mfl.  

Det er ingen bevismessige holdepunkter for at Fortum Strøm AS oppfylte opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h ved inngåelsen av avtalen om prisbinding. NorgesEnergi AS har heller ikke hevdet at de gjorde det. Derimot har Fortum Strøm AS gjort gjeldende at opplysningsplikten ble oppfylt da selskapet skal ha sendt ut opplysninger om angrerett til klager i e-post 30. november 2022 som utløste angrefrist etter angrerettloven § 21 fjerde ledd, uten at klager utøvde angreretten innen den fristen som e-posten utløste.  

På dette punkt står saken i samme stilling som sak 23-208, avgjort i samme møte. Etter angrerettloven § 7 har selskapet tvilsrisikoen for om opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 er oppfylt. Selskapet har i denne saken ikke fremlagt dokumentasjon for at slikt brev ble sendt klager på dette tidspunktet, bare sitert brevet som skal ha blitt sendt ut, muligens til alle kunder. Selskapet har heller ikke fremlagt annen dokumentasjon for at denne utsendelsen ble sendt til klager, så som utskrift fra kundesystemet. Nemnda kan derfor ikke se at selskapet har underbygget nærmere at denne e-posten ble sendt til klager, noe som er av helt sentral betydning for løsningen av saken. Ettersom det er selskapet som har bevisbyrden for at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt, kan nemnda ikke se at angrefristen for klager startet å løpe i samsvar med angrerettloven § 21 fjerde ledd for klager fra 30.11.2022, slik selskapet hevder.  

Når angreretten utøves for en tilleggstjeneste som dette, bortfaller partenes plikt til å oppfylle vilkårene etter tilleggstjenesten, jf. angrerettloven § 23. Det er i denne saken ikke spørsmål om klager skal betale for strøm som er levert og forbrukt eller ikke, men hvilke prisvilkår som skal gjelde for strømmen som er levert. Nemnda konkluderer med at klager har krav på å bli fakturert for strømmen som er levert og forbrukt i november og desember 2022 på de vilkår som ville ha fått anvendelse dersom avtalen om tilleggstjenesten ikke ble inngått.  

Nemnda understreker at konklusjonen om angrerett kun gjelder for tilleggstjenesten «Prisfrys», ikke for avtaleforholdet som sådan. Selv om klager byttet leverandør i forbindelse med oppsigelsen av tilleggstjenesten, er det ingen holdepunkter for at leverandørbyttet skjedde innenfor lengstefristen på 12 måneder og 14 dager fra avtaleinngåelsen.  

Med det syn nemnda har på spørsmålet om angreretten er utøvd i tide, er det ikke nødvendig å gå inn på de øvrige innsigelser klager har fremsatt til prisbindingsavtalen. Nemnda bemerker endelig at den i likhet med klager er kritisk til hvordan tilleggstjenesten ble markedsført, når det den 21.10.2022 sendte ut en e-post med påminnelse om prisbindingstilbudet med overskriften «Påminnelse – har du glemt å fryse strømprisen?». Som i sak 23-208 mener nemnda at utsendelsen 21.10.2022 hadde et unødvendig pågående preg.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 10. juni 2024  

Henrik E. Kolderup, leder   

Gustav Norman, Forbrukerrådet   

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge    

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.