Sak: 23-444 Klage knyttet til angrerett og avtaleoverføring – Elekt AS

Saken gjaldt uenighet om klagers tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse. Selskapet godtgjorde ikke at det hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, slik at klager hadde utvidet angrefrist etter angrerettloven § 21 tredje ledd. Angreretten ble ansett utøvd innenfor den utvidete angrefristen. Nemnda kunne heller ikke se at oppstart av leveransen før utløpet av angrefristen fikk betydning for klagers rettigheter etter angrerettloven, ettersom klager ikke «uttrykkelig» hadde bedt om dette. Klager ble gitt medhold under dissens om rettsvirkningene. Selskapet hadde senere overdratt kontrakten til et annet selskap uten å innhente klagers uttrykkelige samtykke. Uten at det var av betydning for saken, viste nemnda til at slik overdragelse som utgangspunkt var uten rettsvirkning for kunden, og dessuten var i strid med standard kraftleveringsavtale § 6.   

Elekt AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om klagers tilbakebetalingskrav ved angrerettutøvelse.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.   

Historikk:   

30.05.2022 – Partene inngår avtale. Klager mottar velkomstbrev på e-post.   

08.06.2022 – Klager mottar oppstartsbekreftelse på e-post.   

06.02.2023 – Klager påberoper angrerett og fremsetter krav om tilbakebetaling.  

01.04.2023 – Selskapet overfører klager til en annen kraftleverandør.   

Krav: Klager krever tilbakeført samtlige innbetalinger i den angrede avtalen. Klager bestrider dessuten selskapets senere overføring av kundeforholdet til en annen kraftleverandør.   

Partenes anførsler:   

Klager hevder han hadde utvidet angrefrist som følge av at selskapet misligholdt sin opplysningsplikt etter angrerettloven. Han viser til at han ikke mottok angreskjema på varig medium i forbindelse med avtaleinngåelsen. Han hevder at han på bakgrunn av rettidig angrerettutøvelse er fritatt fra alle forpliktelser etter avtalen, og har krav på fullstendig tilbakebetaling i restitusjonsoppgjøret.   

Klager viser videre til at selskapet senere overførte ham til en annen kraftleverandør uten hans samtykke. Klager bestrider også betalingsplikt for leveringspliktig strøm.   

Elekt AS bestrider klagers tilbakebetalingskrav på flere grunnlag. Selskapet mener klager ikke har hatt krav på utvidet angrefrist som følge av at selskapet oppfylte sin opplysningsplikt på avtaletidspunktet, slik at angreretten er utøvd for sent. Selskapet viser til at loven ikke stiller krav til hvilket format angreskjema må meddeles i, og selskapet hevder det er tilstrekkelig å meddele opplysningene gjennom hyperlenke. Selskapet viser til at angrefristen senest begynte å løpe 30. mai 2022 da klager mottok bestillingsbekreftelsen.   

Selskapet hevder det i alle tilfeller ikke plikter til å tilbakeføre alle innbetalinger i avtalen. Ingen av unntakene i § 26 annet ledd får anvendelse som følge av at opplysningsplikten i § 8 er oppfylt, og klager har uttrykkelig bedt om førtidig oppstart etter § 19.  

Nemnda ser slik på saken:  

Saken reiser spørsmål om klager har utøvd angrerett i tide, rettsvirkningene av angrerettsutøvelsen, samt gyldigheten av avtaleoverføring.  

Slik saken er opplyst inngikk klager 30. mai 2022 avtale om levering av kraft med Elekt AS. Han mottok samme dag velkomstbrev på e-post, og mottok 8. juni 2022 oppstartsbekreftelse på e-post. Klager gjorde 6. februar 2023 angreretten gjeldende og krevde tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. Etter at selskapet ikke tok angrerettskravet til følge, ble klager senere overført til en annen kraftleverandør uten samtykke, den 1. april 2023.   

Angrerettloven får anvendelse i saken, jf. angrerettloven § 1. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper fristen for å utøve angreretten (angrefristen) 14 dager fra avtalen ble inngått ved avtaler om levering av tjenester. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges angrefristen til 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd. Angrefristen utløper likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. § 21 tredje ledd. Fristberegningen skjer i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke medregnes, og slik at fristen først anses utløpt første påfølgende virkedag der fristen utløper på en helge- eller helligdag.  

Det er klart at klager ikke gjorde angreretten gjeldende innen 14 dager fra avtaleinngåelsen. For at klagers angrerett skal være i behold, må det derfor være grunnlag for utvidet frist etter angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd.   

Nemnda kan ikke se at selskapet har sannsynliggjort at opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h er oppfylt. Selskapet har tvilsrisikoen på dette punkt, jf. angrerettloven § 7. Verken informasjonen som ble gitt i forbindelse med avtaleinngåelsen eller opplysningene i velkomstbrevet, fremstår etter nemndas syn som tilstrekkelig klare og forståelige til å oppfylle lovens krav. I tillegg er det ikke fremlagt dokumentasjon for hvilken informasjon hyperlenken faktisk førte til ved avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 7. Nemnda viser til sitt syn i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, hvor det er lagt til grunn at bruk av hyperlenker i seg selv ikke er tilstrekkelig til å oppfylle opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h.    

På denne bakgrunn finner nemnda at vilkårene for utvidet angrefrist er oppfylt, og at klager utøvde angreretten innenfor den utvidede fristen etter angrerettloven § 21 tredje ledd.  

Selskapet har gjort gjeldende at klager skal ha samtykket til førtidig oppstart, jf. angrerettloven § 19, med den følge at retten til tilbakebetaling av denne grunn skal være bortfalt, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Nemnda kan imidlertid ikke se at man i denne saken står i en situasjon der klager skal ha bedt om førtidig oppstart slik at dette får selvstendig rettsvirkning for klagers rettigheter etter angrerettloven. Etter angrerettloven § 19 slik den også lød da avtalen ble inngått, og etter angrerettloven § 22 bokstav c og § 26 første ledd, må forbrukeren «uttrykkelig» be om at leveransen starter før utløpet av angrefristen. I denne saken foreligger det ikke tilstrekkelige holdepunkter for at klager har fremsatt en slik uttrykkelig anmodning. Det eneste som fremgår er at klager samtykket til en oppstartsdato, noe som ikke er tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav om uttrykkelig anmodning.  

Nemnda ser så på rettsvirkningene som angrerettsutøvelsen får i saken.    

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen, jf. angrerettloven § 23. Dette innebærer at klager i alle tilfeller kunne gå fra avtaleforholdet fra utøvelsen av angreretten. Tvistepunktet i denne saken er om klager i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som han har foretatt i avtalen i medhold av angrerettloven § 26.   

Ved denne vurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.   

Flertallet – nemndleder med dobbeltstemme og forbrukerrepresentant Iversen – viser til at der angreretten utøves rettidig, og den næringsdrivende ikke har oppfylt opplysningsplikten etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, følger det av angrerettloven § 26 første og andre ledd at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert, men ennå ikke betalt, og i tillegg har krav på å få tilbakeført alle betalinger som er foretatt under avtalen. Flertallet viser til EU-domstolens dom 17. mai 2023 i sak C-97/22 DC, samt til flertallsbegrunnelsen i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Dette flertallet slutter seg til den rettsanvendelsen som fremgår der.   

Klager har etter dette krav på tilbakeføring av alle foretatte betalinger under avtalen. Så langt det har funnet sted gjennomfakturering av nettleie, skal tilbakeføringen ikke omfatte den del av betalingene som gjelder nettleien. Dersom et overskudd på strømstøtte har gått til å dekke deler av klagers betaling for levert kraft, har klager likevel krav på å få tilbake disse beløpene, ettersom det er en del av klagers betaling for levert kraft.  

Klager har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på tilbakebetalingsbeløpet fra 30 dager etter at angreretterklæringen ble fremsatt, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Flertallet viser til flertallets begrunnelse for denne forståelsen av forsinkelsesrenteplikten i samlevedtak i sak 23-056 m.fl.    

Mindretallet – bestående av bransjerepresentantene Hilde og Lima – kan ikke se at klager har krav på tilbakeføring av foretatte betalinger for strøm som er levert og forbrukt av klager, og viser til mindretallets begrunnelse i samlevedtak i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023 som dette mindretallet slutter seg til.    

Ettersom klager var ubundet av avtalen fra utøvelsen av angreretten, er det uten betydning for løsningen av saken å ta stilling til den senere overføringen av klagers kundeforhold til en annen kraftleverandør, Vibb AS. En samlet nemnd bemerker likevel at utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at en kontraktspart ikke gyldig kan overføre et kontraktsforhold til en ny kontraktspart uten motpartens uttrykkelige samtykke. Når slikt samtykke ikke foreligger, er derfor ikke kontraktsforpliktelsen overført, og motparten kan fastholde kontrakten overfor sin opprinnelige kontraktspart. Hvorvidt det måtte være vanlig å overdra kontraktsporteføljer uten å innhente uttrykkelig samtykke fra hver enkelt kunde, er i denne sammenheng ikke avgjørende. Nemnda viser for øvrig til standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd. Bytte av kontraktspart vil som utgangspunkt være en «vesentlig» avtaleendring.  

De krav Vibb AS derfor har fremsatt overfor klager i forbindelse med avviklingen av det angivelige avtaleforholdet mellom Vibb AS og klager, kan derfor ikke føre frem.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er avsagt under dissens når det gjelder rettsvirkninger.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 15. november 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.