Sak: 23-482 Klage knyttet til avtaleinngåelse og avtalevilkår – NordlysEnergi AS

Saken gjaldt uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om selskapets oppfyllelse av prisgaranti. Nemnda kom til at partene hadde avtalt et spotprisprodukt. Nemnda uttrykte kritikk mot det aktuelle selskapets kontraktsvilkår på flere punkter. Nemnda tok til følge klagers krav om å bli fritatt for bruddgebyr med grunnlag i brudd på en oppsigelsesfrist på tre måneder, og klagers krav om kompensasjon for avvik mellom det han var fakturert og det han ville blitt fakturert ved en spotprisavtale. Klager ble enstemmig gitt medhold.  

NordlysEnergi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft.   

Saken gjelder uenighet om hvilke vilkår som er avtalt og om selskapets oppfyllelse av prisgaranti.   

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.    

Historikk:   25.08.2021 – Partene inngår avtale om produktet «Topp 3 Garanti» gjennom dørsalg.   18.01.2023 – Klager sier opp avtalen. 

Krav: Klager bestrider bruddgebyr og krever tilbakebetalt kr 7500.   

Partenes anførsler:    

Klager hevder at han ble utsatt for villedende markedsføring ved innsalget av avtalen. Han peker på at han ble forespeilet en spotprisavtale, men at han i realiteten inngikk en ugunstig variabelavtale. Klager hevder at han ble lurt inn i avtalen av selskapets representant. Han viser blant annet til at det aldri ble opplyst om tre måneder oppsigelsestid og til at han trodde at han etter spotprisperioden ville overføres til en lignende avtale.    

Klager anfører at han er overfakturert under henvisning til de høye påslagene. Han mener at selskapet, særlig de tre siste månedene av 2022, har fakturert store påslag sammenlignet med andre leverandører. Klager understreker at påslagene heller ikke har fremkommet av fakturaene.   

Klager anfører at selskapet ikke har oppfylt prisgarantien etter avtalen og stiller seg undrende til hvilke leverandører selskapet sammenligner seg med. Klager mener at innholdet i garantien fremstår uklart.   

Klager bestrider bruddgebyret som følge av at han har fullført bindingstiden.   

NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar i saken. Av klagers saksfremstilling fremgår det at selskapet opprettholder omtvistede fakturaer. Selskapet hevder at det har oppfylt sin opplysningsplikt overfor klager og mener at klager ikke har dokumentert sine påstander om det motsatte.   

Selskapet fastholder videre at klager har betalingsplikt for bruddgebyret, men viser til at det har tilbudt klager å kreditere deler av det dersom han ønsker å fortsette avtalen.   

Nemnda ser slik på saken:  

Saken gjelder innsigelser til betalingsplikt i kraftleveringsavtale.  

Slik saken er opplyst for nemnda, ble klager 25. august 2021 oppsøkt ved dørsalg med sikte på innsalg av strømavtale med innklagede, NordlysEnergi AS. Partene inngikk skriftlig avtale. Produktet det ble inngått avtale om, er beskrevet på følgende måte i avtaledokumentet:  

«Topp 3 Garanti  

Dette avtale dokumentet er inngått mellom kunde og NordlysEnergi AS. Avtalen er spesifisert i vilkårene som medfølger. Kunde oppfordres til å sette seg inn i hele avtalen, samt abonnementsvilkårene. Avtalen bekrefter bestilling av strømavtalen Topp 3 Garanti. Dette er en stabil avtale som følger markedet. Kunden betaler Kr. 0,- i månedsbeløp. Topp 3 Garanti er utstyrt med en konkurrentgaranti målt mot en referanseliste over våre konkurrenter. Avtalen har et minus påslag på 3øre/kWh i 3 måneder fra oppstart. Deretter gjelder Topp 3 Garantien. Avtalen har 12 mnd. bindingstid.»  

Saken står så langt i samme stilling som sak 23-124, også avgjort i samme møte.  

Klager gjør gjeldende at han i samtalen med selger gjentatte ganger spurte om det var en spotprisavtale han inngikk avtale om, noe selgeren bekreftet muntlig, mens NordlysEnergi AS har overfor klager hevdet at det ikke var en spotprisavtale. NordlysEnergi AS har ikke inngitt tilsvar til nemnda. Nemnda bemerker at produktnavnet «Topp 3 Garanti» ikke trekker i noen bestemt retning på dette punkt. At avtalen er en «stabil avtale som følger markedet» trekker i retning av både en spotavtale og en variabelavtale, selv om en variabelavtale for så vidt er mer stabil enn en spotavtale. Det som likevel er avgjørende for nemnda, utover det som klager har opplyst om hva selger opplyste og som selskapet ikke har imøtegått, er det avtalte minuspåslaget. Et påslag er et kjennetegn ved spotavtaler ved at det avtales et påslag på den markedsmessige spotprisen. Til sammenlikning kjennetegnes variabelavtaler ved at det for gitte perioder settes en fast pris per kWh. At det i beskrivelsen ikke er sagt noe om varsling av endringer av prisen i beskrivelsen, taler også mot at dette er en variabelavtale.   

I motsetning til i sak 23-124 har klager også fremlagt selskapets standardvilkår fra kontraktens bakside. Etter nemndas syn gir ikke disse vilkårene noen støtte av betydning for at produktet det ble inngått avtale om, ikke var en spotprisavtale. Nemnda bemerker for øvrig at vilkårene inneholder bestemmelser som fremstår som åpenbart urimelige, så som at selskapet kan reaktivere avtalen ensidig der en avtalt bindingstid brytes ved et leverandørbytte slik at kunden flyttes tilbake til selskapet, at selskapet fastsatte en oppsigelsestid på tre måneder i tillegg til en bindingstid og en klausul som tilsidesetter kravene til varslingstid om prisendringer i form av påslag i standard kraftleveringsavtale § 6.   

Klager har i tillegg fremlagt velkomstbrev av 10. september 2021. I dette brevet er det vist til «sikringsstrategier», men det fremgår likevel ikke entydige indikasjoner på hva produktet i så fall er om det ikke er et spotprisprodukt. Nemnda kan derfor ikke se at disse dokumentene stiller tolkningsspørsmålet om hva slags produkt dette var, i noe vesentlig annet lys.  

Nemnda viser også til avtaleloven § 37 første ledd nr. 3 til støtte for at det var avtalt spotpris, samt at selskapet ikke har inngitt tilsvar til nemnda. Samlet sett legger derfor nemnda til grunn klagers syn om at det var en spotprisavtale han ble forespeilet og som han inngikk.    

Klager sa 18. januar 2023 opp avtalen, og byttet leverandør. Selskapet gjorde da gjeldende at han ikke hadde stått ut oppsigelsestiden på tre måneder, og krevde ham for et bruddgebyr på 1 200 kroner. Klager krever seg fritatt for bruddgebyret, og krever i tillegg en skjønnsmessig beregnet kompensasjon på 7 500 kroner, basert på avviket mellom det han er fakturert og det han ville blitt fakturert med en spotprisavtale.  

Nemnda bemerker at i motsetning til sak 23-124, er det ikke aktuelt å anvende angreretten i denne saken. Nemnda viser til at klager, slik saken er opplyst, ga uttrykk for at han ville gå ut av avtalen 18. januar 2023. Dette var mer enn 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, slik at lengstefristen for utøvelse av angrerett var utløpt, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd.  

Når nemnda har lagt til grunn at klager inngikk en spotprisavtale, har han krav på å bli fakturert som om det var en spotprisavtale han sto på. Det fremgår av avtalen at han hadde krav på et minuspåslag på 3 øre per kWh de første tre månedene. For den etterfølgende perioden er påslaget ikke avtaleregulert, og nemnda legger derfor i mangel av andre holdepunkter til grunn at dette settes til null. Dette blir da førende for klagers krav.  

Klager har som nevnt anslått kompensasjonskravet til 7 500 kroner. Selskapet har ikke inngitt tilsvar der klagers beregning av kompensasjonskravet imøtegås. Nemnda legger på denne bakgrunn til grunn at klager er overfakturert med et beløp minst tilsvarende 7 500 kroner.  

Når det gjelder selskapets krav om bruddgebyr basert på brudd på avtalt oppsigelsesfrist på tre måneder, viser nemnda til at denne oppsigelsesfristen kom i tillegg til bindingstiden på 12 måneder, som klager oppfylte. Nemnda mener oppsigelsesfristen fremstår som både ubegrunnet og urimelig, jf. avtaleloven § 36, og kan ikke opprettholdes. Selskapets krav om bruddgebyr kan derfor heller ikke tas til følge, og klager må fritas fra dette kravet.  

Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  

Uttalelsen er enstemmig.  

VEDTAK  

Klager gis medhold.  

Oslo, 13. mai 2024  

Henrik E. Kolderup, leder  

Thomas Iversen, Forbrukerrådet  

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge   

Lars Lima, Fornybar Norge  

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.