Sak: 23-610 Klage knyttet til avtalevilkår og angrerett – Gudbrandsdal Energi AS

Saken gjaldt uenighet om overføring til variabelavtale. Klager inngikk en avtale om fastpris for et år, og ble ved utløpet av denne overført til en variabelavtale. Klager gjorde gjeldende angrerett. Nemnda kom til at angreretten var utøvd for sent, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda kom videre til at varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3 ved utløpet av avtalen ikke var fulgt, og at selskapet heller ikke hadde etterlevd standardavtalen § 6 om vesentlige avtaleendringer hva gjaldt produktendringen. Nemnda konkluderte med at klager hadde krav på å bli fakturert på spotprisvilkår. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. 

Gudbrandsdal Energi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter. 

Saken gjelder uenighet om overføring til variabelavtale. 

Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 1-4 og 5-3 og angrerettloven. 

Historikk: 

22.06.2021 – Partene inngår avtale om fastprisproduktet «Fastpris 1 år».  

17.06.2022 – Klager varsles om utløp av fastprisavtale og overføring til variabelavtale. 

01.07.2022 – Fastprisavtalen utløper, klager settes på produktet «Variabel Kraftpris». 

09.12.2022 – Klager mottar e-post fra selskapet med informasjon om angrerett. 

12.12.2022 – Klager påberoper angreretten. Klager overføres til spotavtale. 

13.01.2023 – Selskapet informerer klager om at e-post av 09.12.2022 ble feilsendt. 

Krav: Klager bestrider betalingsplikt for krav som bygger på variabelavtalen og krever ny avregning i samsvar med spotpris for den aktuelle perioden. 

Partenes anførsler: 

Klager bestrider plikt til å betale fakturaer som bygger på variabelpris for perioden han var oppført på produktet «Variabel Kraftpris». Han hevder selskapet ikke ga de angreretts-opplysningene som det skulle da avtaleoverføringen fant sted, og at han derfor har hatt utvidet angrefrist. Klager reagerer på at selskapet har overført ham til et annet avtaleprodukt uten hans samtykke. Han anfører at variabelavtalen er urimelig, jf. avtaleloven § 36. 

Klager mener han har utøvd angreretten korrekt og i tide, og at han av den grunn ikke har plikt til å betale de omtvistede fakturaene. 

Gudbrandsdal Energi AS opprettholder kravene, og viser til at klager samtykket til overføringen til variabelavtalen ved inngåelsen av fastprisavtalen. Selskapet viser til 

fastprisavtalens vilkår der det fremgikk at overgangen ville skje 1. juli 2022 med mindre annet ble avtalt. Siden noen annen avtaletype ikke ble valgt av klager, var endringen rettmessig. I samsvar med dette ble varsel om endring av avtalen sendt ut 14 dager før overføringen. 

Selskapet hevder videre at det ble gitt tilstrekkelige opplysninger om bindingstid, opphør og 

prisendringer på tidspunktet for avtaleinngåelsen og gjennom hele avtaleperioden. Selskapet 

tilbakeviser at klager har hatt utvidet angrerett, siden e-posten med angrerettopplysninger i desember 2022 var feilsendt. Utsendelsen gjaldt kun kunder som ikke hadde mottatt angreskjema på varig medium ved avtaleinngåelsen, noe klager hadde fått. 

Nemnda ser slik på saken: 

Saken gjelder uenighet knyttet til overføring til variabelavtale. Saken reiser dels spørsmål om selskapet har fulgt reglene for varsling av produktendringer og hvilke konsekvenser dette skal få, dels spørsmål om klager har angrerett når det gjelder den avtalen han ble overført til. 

Slik saken ligger an, må nemnda ta stilling til om angrefristen var utløpt på tidspunktet for angrerettutøvelsen.  

Angreretten må utøves innen utløpet av angrefristen. Etter angrerettloven § 21 første ledd utløper angrefristen ved avtaler om levering av tjenester 14 dager fra avtalen ble inngått. Der den næringsdrivende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8 første ledd bokstav h, forlenges likevel angrefristen. Angrefristen utløper i en slik situasjon først 14 dager etter at slike opplysninger er gitt, jf. angrerettloven § 21 fjerde ledd, men likevel senest 12 måneder og 14 dager etter avtaleinngåelsen, jf. tredje ledd i samme bestemmelse. Fristene beregnes i samsvar med lovens § 6, slik at datoen for avtaleinngåelsen ikke skal medregnes, og slik at fristene utløper første påfølgende virkedag dersom fristens siste dag er en helgedag. 

Slik saken er opplyst for nemnda, inngikk partene 22. juni 2021 avtale om fastprisproduktet «Fastpris 1 år» for en periode på ett år frem til 1. juli 2022. Klager ble da overført til variabelavtalen «Variabel kraftpris». Klager fikk 9. desember 2022 e-post fra selskapet med informasjon om angrerett. Klager påberopte seg angreretten 12. desember 2022.  

Dersom angrefristen skal beregnes med utgangspunkt i inngåelsen av fastprisavtalen, er det på det rene at angreretten er utøvd for sent. For at klagers angrerett skal være utøvd i rett tid, må  

derfor overgangen fra fastprisavtalen til variabelavtalen utløse ny angrefrist.   

Klager har gjort gjeldende at fordi produktendringen som ble gjennomført med virkning fra 1. juli 2022 var en vesentlig endring som krevde klagers samtykke, utløste denne avtaleendringen ny angrefrist for klager. Et flertall i nemnda har lagt til grunn et tilsvarende synspunkt i blant annet sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023. Nemnda finner imidlertid grunn nå til å presisere denne rettslige forståelsen.   

Standard kraftleveringsavtale § 5-3 fastsetter en varslingsforpliktelse i slike tilfeller: 

§ 5-3 Fornyelse og opphør av tidsavgrensede fastprisavtaler 

Leverandøren skal varsle kunden i god tid og senest innen 14 dager før en tidsavgrenset fastprisavtale utløper. Dersom kunden ved utløpet av avtalen ikke har gitt uttrykkelig aksept for at avtalen skal fornyes eller levert oppsigelse, overføres kunden til produktet [Sett inn produktnavn, produktbeskrivelse og pris (f.eks. «Standard spot» med påslag 5 øre/kWh) 

Bestemmelsen forutsetter derfor at denne varslingsplikten er tatt inn i selve produktavtalen, og at det der skal fremgå både produktnavn, produktbeskrivelse og prisvilkår. I tillegg forutsetter en gyldig avtaleovergang at varslingsplikten rent faktisk oppfylles på riktig måte. 

Nemnda legger til grunn at der standard kraftleveringsavtale § 5-3 er fulgt på riktig måte, kommer ikke varslingsreglene i standard kraftleveringsavtale § 6 i tillegg til anvendelse. I en slik situasjon må selskapet altså ikke innhente kundens uttrykkelige samtykke til produktendringen etter standard kraftleveringsavtale § 6 fjerde ledd for at avtaleforholdet skal kunne videreføres med en annen produkttype. 

Nemnda ser så på om standard kraftleveringsavtale § 5-3 er riktig fulgt i denne saken. 

I selskapets bestillingsbekreftelse ved inngåelsen av fastprisavtalen 22. juni 2021, het det blant annet: 

«Avtalen er en Fastprisavtale. Kraftprisen er derfor bindende og kan ikke sies opp 

eller endres i avtaleperioden. Dette punktet avviker fra standardvilkårenes §5-1. 

Etter avtaleperioden vil man fortsette med variabel kraftpris, dersom annet ikke 

blir avtalt. Ved eventuelt brudd på avtalen vil man kunne forplikte for GE sitt 

reelle tap.» 

Det fremgår av nest siste punktum at partene ved inngåelsen av fastprisavtalen inngikk en betinget avtale om at fastprisavtalen ville bli videreført som en variabelavtale. Hvilken avtale fremgår riktignok ikke, men det er altså angitt hva slags avtaleprodukt som skulle gjelde. 

Nemnda kan ikke se at selskapet har presisert nærmere hvilken avtale som skal gjelde i andre dokumenter som måtte være knyttet til avtaleinngåelsen. 

Selskapet sendte 17. juni 2022 e-post til klager, der følgende fremgikk:    

«Din fastprisavtale opphører 01.07.2022.  

[…]    

Når fastprisavtalen opphører vil abonnementet gå over til avtalen Variabel kraftpris som har en pris i dag på 226,125 øre/kwh.  

Dersom du ønsker ny fastpris, eller en annen strømavtale, kan du bestille dette på din kundeside fra og med den 01.07.2022.  

[…]     

Har du allerede inngått ny/annen avtale kan du se bort i fra denne e-posten.»   

Dette varselet tilfredsstiller i seg selv varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3.  

Ved den samlede bedømmelsen av om selskapet har oppfylt sine forpliktelser etter standardavtalen § 5-3, har nemnda vært noe i tvil. Nemnda har vurdert om den manglende angivelsen av hvilket variabelprodukt og prisopplysninger i selskapets bestillingsbekreftelse ble reparert ved opplysningene i selskapets varsel 17. juni 2022. Under noe tvil kan nemnda ikke se at dette er tilfellet. Nemnda legger vekt på at § 5-3 krever at opplysningene både gis i dokumentene tilknyttet avtaleinngåelsen og i varselet før utløp. Der opplysningene ikke er gitt på et av disse tidspunktene, må dette innebære at varslingsplikten ikke er tilstrekkelig oppfylt. 

Dette innebærer at varslingsbestemmelsen i standardavtalen § 6 får anvendelse. Etter denne bestemmelsen er det klart at produktendringen fra fastpris til variabelavtale er en vesentlig avtaleendring, jf. § 6 fjerde ledd. Selskapet innhentet ikke klagers aktive samtykke til denne endringen, det bare varslet klager om den. Dermed er ikke kravene til varsling fulgt i saken.  

Etter nemndas praksis vil rettsvirkningen av at standardavtalens varslingsregler ikke er fulgt, være at endringen ikke kan anses gjennomført. For angrerettens del innebærer dette at det ikke foreligger noen ny avtaleinngåelse som det kan være aktuelt å knytte noen angrerett til. I en situasjon som dette oppstår det derfor ikke noen ny angrerett for klager. 

Nemnda konkluderer derfor med at klager har utøvd angreretten for sent. Nemnda påpeker at det forhold at selskapet uriktig informerte klager om at han hadde angrerett, ikke får til virkning at klager likevel skal gis medhold i sin angrerettsutøvelse. Nemnda viser til flertallets og mindretallets sammenfallende syn om dette i sak 23-011 m.fl. mot Haugaland Kraft Energi AS av 12. juni 2023, om at angrerett ikke kunne oppstå på privatrettslig grunnlag, alene med grunnlag i at en klager gis uriktig informasjon om sin angrerett.   

Når rettsvirkningen er at avtaleendringen ikke kan anses gjennomført, må nemnda ta stilling til hva dette innebærer i denne konkrete saken. Nemnda mener det ikke er grunnlag for å konkludere med at fastprisavtalen ikke opphørte. At fastprisavtalen skulle opphøre 1. juli 2022 fremgår klart av avtalen. Slik nemnda ser det, må rettsvirkningen i denne saken i stedet være at klager er fritatt fra plikten til å betale fakturaer som bygger på variabelavtalens vilkår. 

Nemnda viser i denne sammenheng til at det er uheldig at et variabelt kraftprodukt har vært angitt som det avtaleprodukt som kunden overføres til ved utløpet av en fastpriskontrakt med mindre kunden velger noe annet. Slik nemnda har lagt til grunn i andre klagesaker, er variabelprodukter forbundet med en latent risiko for at prisprognosene de bygger på utvikler seg i en annen retning enn utviklingen i de faktiske spotprisene. Denne risikoen er ikke nødvendigvis klar for forbrukere, og kom til uttrykk i markedet høsten 2022. 

Nemnda konkluderer derfor med at klager har krav på å bli fakturert som om han sto på en spotprisavtale. Ettersom det ikke er holdepunkter for hva slags påslag som i så fall ville vært avtalt, presiserer nemnda at klager bør faktureres uten annet påslag enn lovbestemte avgifter. 

Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. 

Uttalelsen er enstemmig. 

VEDTAK 

Klager gis delvis medhold. 

Oslo, 16. desember 2024 

Henrik E. Kolderup, leder 

Thomas Iversen, Forbrukerrådet 

Astrid M. Hilde, Fornybar Norge  

Lars Lima, Fornybar Norge 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.