Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om stenging av anlegg. Klager krevde erstatning for medgått tid og strømkoster. Klager krevde også vederlag for perioden hvor utleieboligen var uten strøm. Klager hevdet at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig. Klager anførte at hennes henvendelse til selskapet per SMS må være tilstrekkelig grunnlag for at selskapet skulle avvente stenging av anlegget, og reagerte på at stenging likevel ble iverksatt. Tensio TS AS viste til deres henvendelse til klager med spørsmål om hvem som skulle overta målepunktet, og påpekte at dette ikke ble besvart av klager og at anlegget derfor måtte stenges. Tensio TS AS anførte at de ikke kan bære noe ansvar og påpekte at det som var avtalt via leiekontrakt mellom klager og leietaker er utenfor deres ansvarsområde. Tensio TS AS fastholdt at stengingen av anlegget var rettmessig og i henhold til deres rutiner. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 7-2 og 11-1.  Historikk 02.04.20 – Kraftleveringsavtale sies opp av klagers leietaker. Anlegget stengt.    06.04.20 – Gjenåpning av stengt anlegg.   Krav Klager krever erstatning for medgått tid og strømkoster minimum kr. 965,72. Klager krever også vederlag for perioden hvor utleieboligen var uten strøm.   Partenes anførsler Klager hevder at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig. Klager mener at stenging av anlegget ikke er i tråd med inngått nettleieavtale.  Klager opplyser at hun har bedt selskapet om å unnlate å stenge strømmen etter leietaker flyttet ut, men at hennes henvendelser vedrørende dette ikke ble besvart. Klager mener hennes henvendelse til selskapet per SMS må være tilstrekkelig grunnlag for at selskapet skulle avvente stenging av anlegg, og reagerer på at stenging likevel ble iverksatt.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling og saksbehandling tilfredsstillende.   Hun reagerer på det ekstra arbeidet hun ble påført som følge av arbeid med å få anlegget slått på igjen. Klager krever erstatning på minimum kr 965,72, som vederlag for medgått tid til klagen og strømkostnader i tvisteperioden.   Klager viser til standardavtalen § 9-2 og krever vederlag for perioden hvor utleieboligen stod var strøm.  Tensio TS AS (Tensio) hevder at stenging av anlegget den 02.04.20 var rettmessig. Tensio viser til at deres henvendelse til klager med spørsmål om hvem som skulle overta målepunktet ikke ble besvart av klager, og at de derfor måtte stenge anlegget. Tensio påpeker at det er kommunisert med klager både per SMS, telefon og e-post og hevder at det er anledning til å stenge måleren når det er en ny, ukjent kunde på måleren.   Tensio anfører at de ikke kan bære noe ansvar og påpeker at det som er avtalt via leiekontrakt med klager og leietaker er utenfor deres ansvarsområde. Tensio mener at leietaker var i sin fulle rett til å si opp avtalen på anlegget, jf. standardavtalen §11-1.  Tensio erkjenner at de kunne vært mer presise i sin kommunikasjon med klager, da noe av korrespondanse kan tolkes slik at det kan oppstå misforståelser.   Tensio fastholder at stengingen av anlegget den 02.04.20 var rettmessig og i henhold til deres rutiner.     Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om stenging av anlegg. Klager anfører at Tensio urettmessig har stengt strømmen i hennes utleiebolig og at leietaker er ansvarlig i oppsigelsesperioden av husleiekontrakten. Tensio anfører at de har forsøkt å innhente opplysninger om hvem som er ny kunde på anlegget før stenging ble gjennomført. Nemnda legger til grunn at Tensio mottok oppsigelse fra tidligere kunde og at tidligere kunde oppga kontaktinformasjon til klager. Tensio mottok ikke bestilling fra klager, og det ble sendt ut SMS vedr. bestilling av nettleieavtale. Da Tensio ikke mottok bestilling, ble anlegget stengt den 02.04.20. Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter nemndas syn er det klart at feilen i dette tilfellet har oppstått fordi klager ikke har tegnet en nettleieavtale. Klager er ansvarlig for å bestille nettleieavtale. Nemnda anser forholdet mellom huseier og leietaker som et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse. Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid knyttet til egen klagesak anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken. Klager har også fremsatt krav om erstatning for strømkostnader. Nemnda vil nevne at – om anlegget ikke ble stengt – har klager uansett plikt til å betale for forbrukt strøm. Nemnda anser huseier for å være nettleiekunde i egenskap av eier anlegget. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjelder uenighet om rutiner ved måleravlesning. Klager krevde at nettselskapets retningslinjer for varsling av hjemmebesøk følges, samt at representanter fremviste gyldig identifikasjon ved oppmøte. Klager anførte at selskapet har brutt egne retningslinjer om varsling i forkant av hjemmebesøk hos klager. Det ble påpekt at nettselskapet har brutt med plikten om fremvisning av gyldig ID-kort fra selskapets representant, samt at det ikke ble brukt en merket firmabil ved oppmøte. Tinn Energi Nett AS bekreftet at deres representant ikke hadde legitimasjon fra selskapet ved oppmøte hos klageren, og påpekte at dette er beklaget ovenfor klager per e-post. Nemnda avviste saken fra behandling. Uttalelsen er enstemmig. Tinn Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om rutiner ved måleravlesning.  Regelverk Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3. Standard Nettleieavtale § 5-2.  Historikk 26.10.20 – Oppmøte for manuell måleravlesing  Krav Klager krever at nettselskapets retningslinjer for varsling av hjemmebesøk følges, samt at representanter fremviser gyldig identifikasjon ved oppmøte.  Partenes anførsler Klager reagerer på nettselskapets rutiner ved avlesning av måler uten kommunikasjonsenhet.   Klager anfører at selskapet har brutt egne retningslinjer om varsling i forkant av hjemmebesøk hos klager. Det påpekes også at det er brutt med plikten om fremvisning av gyldig ID-kort fra selskapets representant, samt at det ikke ble brukt en merket firmabil ved oppmøte.   Klager ber om at nemnda vurderer om selskapets rutiner for smittevern er godt nok ivaretatt, og om det var riktig av nettselskapet å sende en representant hjem til klager når det var en stigende smittetrend i området. Klager påpeker at selskapet har sendt ut advarsler i sosiale medier om svindelforsøk av personer som utgir seg for å være representant for selskapet, og mener derfor at sin avvisning av representant som møtte opp er rettmessig.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   Klager viser til selskapets anførsel om økonomisk krav og anfører at det følger et krav om at nettselskapet skal følge retningslinjer for varsling før hjemmebesøk ved måleravlesning, samt at representanter fremviser gyldig identifikasjon ved oppmøte.  Tinn Energi Nett AS (Tinn Energi Nett) bekrefter at deres representant ikke hadde legitimasjon fra selskapet ved oppmøte hos klageren, og påpeker at dette er beklaget for ovenfor klager per e-post.  Tinn Energi Nett påpeker at det ikke er noen økonomiske krav i saken, og at de ikke ser hvilket grunnlag klager har for sin klage til nemnda. Tinn Energi Nett fremhever at de har beklaget hendelsen ovenfor klager gjentatte ganger.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om rutiner ved måleravlesning.  I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.4 behandler nemnda klager fra forbrukere som har et reelt behov for å få avgjort et omtvistet krav mot en næringsdrivende som kan klages inn for Elklagenemnda. Hvorvidt forbrukeren har et reelt behov for å få avgjort saken, beror på en konkret vurdering av forholdene i saken.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at representanteten fra Tinn Energi Nett ikke hadde legitimasjon ved oppmøte hos klageren. Tinn Energi Nett har beklaget hendelsen ovenfor klager gjentatte ganger. Nemnda har forståelse for klagers syn om fremvisning av gyldig ID-kort, men kan ikke se at det foreligger noen reell uenighet mellom partene som tilsier en avgjørelse fra nemnda. Med hjemmel i nemndsavtalen pkt. 5.1 bokstav b avviser nemnda derfor saken fra behandling.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK Saken avvises. Oslo, 15. november 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fremføring av lavspentstolpe. Klager krevde at lavspentstolpen blir fjernet. Klager anførte at var montert stolpe på hennes eiendom, i tillegg til den gamle stolpen, uten at hun var varslet eller at hun er gitt anledning til å uttale seg om plassering av stolpen. Klager hevdet at BKK Nett AS har gjort en saksbehandlingsfeil ved å ta seg til rette på eiendommen uten å varsle. Klager påpekte at den nye stolpen har større dimensjon og plassert lengre inn på eiendommen sammenlignet med den gamle stolpen. BKK Nett AS anførte at stolpeskiftet var nødvendig av vedlikeholdsmessige årsaker. Den nye stolpen ble plassert nærmest mulig den gamle men ikke i samme hull, da det ville gitt dårligere feste. BKK Nett AS hevdet at dette måtte anses å være en utskifting og ikke en nyetablering som krever tillatelse. BKK Nett AS hevdet at stolpen var etablert med stedsvarig rett og nettselskapet hadde rett til å skifte den av vedlikeholdsmessige årsaker. BKK Nett AS påpekte at stolpen kan flyttes, men det må bekostes av rekvirenten. BKK Nett AS avviste klagers krav. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fremføring av lavspentstolpe.  Regelverk: Standard Tilknytningsvilkår §§ 3-3, 3-6 og 3-10.  Historikk:   21.02.19 – Stolpeskifte.   Krav: Klager krever at lavspentstolpen blir fjernet.  Partenes anførsler:  Klager anfører at det er montert stolpe på hennes eiendom, i tillegg til den gamle stolpen, uten at hun er varslet eller at hun er gitt anledning til å uttale seg om plassering av stolpen.  Klager hevder at BKK har gjort en saksbehandlingsfeil ved å ta seg til rette på eiendommen uten å varsle. Klager hevder at det aldri innhentet nødvendig tiltalelse eller godkjenning. Klager påpeker at den nye stolpen har større dimensjon og plassert ca. én meter lengre inn på eiendommen sml. med den gamle stolpen. Klager mener at dette er skjemmende og at det hindrer henne i å bruke tomten til dyrking o.l. Klager påpeker at det er inngrep i deres rett til å bestemme over hennes eiendom.   Klager anfører at hun kontaktet BKK da hun oppdaget stolpen og det ble innrømmet at hun skulle vært kontaktet om plassering av stolpen og at hun kunne ta kontakt om flytting av stolpen. Klager aksepterer ikke plassering av stolpen og krever stolpen flyttet.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   BKK Nett AS (BKK) viser til at stolpe ble skiftet på klagers eiendom februar 2019. Stolpeskiftet var nødvendig av vedlikeholdsmessige årsaker. Den nye stolpen ble plassert nærmest mulig den gamle men ikke i samme hull, da det ville gitt dårligere feste. BKK mener dette må anses å være en utskifting og ikke en nyetablering som krever tillatelse.   BKK anfører at selv om det ikke gjelder noe informasjonskrav ved utskifting av råte stolper, ble beboer/grunneier likevel informert på forhånd. Dersom stolpen ikke var blitt byttet ut ville konsekvensen bli at klager og naboene mistet strømmen når stolpen falt ned som følge av råte.   BKK viser til at det er festet et fiberskap nederst på stolpen. Fiberskapet som er avbildet ble flyttet fra den gamle stolpen til den nye.   BKK hevder at stolpen er etablert med stedsvarig rett og nettselskapet hadde rett til å skifte den av vedlikeholdsmessige årsaker. BKK påpeker at stolpen kan flyttes, men det må bekostes av rekvirenten. BKK avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om stolpeskifte. Fremføring av distribusjonsnett/ stikkledning skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for grunneier/fester. Grunneier/fester skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om plassering, jf. Standard Tilknytningsvilkår § 3-2.  Nettselskapet har rett til å fremføre og vedlikeholde distribusjonsnettet, jf. § 3-3. I denne saken ble en stolpe på klagers eiendom skiftet uten at klager ble kontaktet. Det var kun med-grunneier og beboer som ble informert om stolpeskiftet. BKK har anført at stolpeskiftet var nødvendig av vedlikeholdsmessige årsaker og at stolpeskiftet anses å være en utskifting og ikke en nyetablering. Nemnda bemerker at nettselskapet i utgangspunktet har rett til å vedlikeholde distribusjonsnettet, jf. Standard Tilknytningsvilkår § 3. Nettselskapet har i sin tid ervervet rettigheter til å ha nettanlegg i den aktuelle traseen. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at den nye stolpen ble plassert nærmest mulig den gamle stolpen, ikke i samme hull da det ville gitt dårligere feste. Etter nemndas syn kan stolpeskiftet ikke anses som vedlikehold da stolpen ble erstattet med en ny stolpe og plassert ca. én meter fra den andre stolpen. Nemnda legger derfor til grunn at BKK har brutt varslingsplikten. Spørsmålet er om dette fører til at klager kan kreve kostnadsfri flytting av stolpen. Nemnda har i denne vurderingen delt seg inn i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, lederen og bransjens representant, er av den oppfatning at klager ikke har krav på en kostnadsfri flytting av stolpen. Fremføring og vedlikehold skal skje til minst mulig ulempe for berørte grunneier, og rådighetsutøvelsen må i forhold naboer og grunneiere ikke være urimelig, jf. servituttloven § 2 og naboloven § 2. Dette innebærer blant annet at rådighetsutøvelsen må ligge innenfor rettighetens formål og at den må være «i samsvar med tida og tilhøva», jf servituttloven § 2 andre ledd. Utskiftning av stolpe som plasseres nærmest mulig den gamle stolpen ligger etter flertallets syn innenfor formålet med rettigheten og er innenfor det som må forventes i samsvar med samfunnsutviklingen. Flertallet har derfor kommet frem til at BKK hadde anledning til å utskiftning av stolpen. Flertallet mener at plasseringen av stolpen er innenfor det klager må akseptere. Klager gis ikke medhold. Nemndas mindretall, forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager har krav på kostnadsfri flytting av stolpen. Mindretallet legger særlig vekt på at klager ikke har hatt mulighet til å påvirke lokaliseringen av stolpen og at stolpeskiftet skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for berørte grunneiere. Mindretallet mener stolpen kunne vært plassert slik at den var til mindre ulempe for klager, og at selskapet må bære risikoen for at stolpeplasseringen medførte en større ulempe enn nødvendig for klager, ettersom selskapet ikke overholdt standardavtalens krav til varsling. Nemnda bemerker at tvisten kunne vært unngått om BKK varslet alle grunneierne og grunneierne ble gitt mulighet til å uttale seg om plasseringen. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 11. oktober 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge         Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde tilgodebeløp utbetalt. Klager viste til avregning med et tilgodebeløp og reagerte på at selskapet ikke ville utbetale tilgodebeløpet. Klager anførte at i henhold til norsk lovgivning vedrørende fusjon/fisjon er selskapet forpliktet til å overholde forpliktelser. Kraftriket AS anførte at det har vært en glipp i systemet som har ført til at klager har fått tilgodebeløp på grunn av en rabatt, noe klager ikke skulle hatt. Kraftriket AS påpekte at om klager hadde bestilt strømavtalen på et senere tidspunkt slik at vilkårene var gjeldende, så hadde klager likevel ikke fått dette utbetalt da klager sa opp avtalen. Kraftriket AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Kraftriket AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.    Regelverk Standard Kraftleveringsvilkår § 1-2.   Historikk 03.04.20 – Kundeforhold opprettet.    Krav Klager krever tilgodebeløp på kr. 296,51 utbetalt.     Partenes anførsler   Klager viser til avregning med et tilgodebeløp og reagerer på at selskapet ikke vil utbetale tilgodebeløpet.    Klager anfører at i henhold til norsk lovgivning vedrørende fusjon/fisjon er selskapet forpliktet til å overholde forpliktelser og krever derfor utbetalt tilgodebeløpet.   Kraftriket AS (Kraftriket) viser til at klager bestilte Lærdal Timespot den 03.04.20. Ved bestilling aksepterte klager avtalevilkårene og bekreftet bestillingen. Det ble tilsendt kvittering til e-postadressen som ble registrert ved bestilling.    Kraftriket anfører at det har vært en glipp i systemet som har ført til at klager har fått tilgodebeløp på grunn av en rabatt, noe klager ikke skulle hatt. Kraftriket erkjenner at det er gjort en feil. Vilkårene ble endret etter at avtalen ble inngått og vilkårene var derfor ikke gjeldende for klager.    Kraftriket viser til deres leveringsvilkår pkt. 6 og anfører at det fremgår tydelig at dersom minuspåslaget var høyere enn spotpris, vil fakturaen bli satt til kr 0. Kraftriket påpeker at om klager hadde bestilt strømavtalen på et senere tidspunkt slik at vilkårene var gjeldende, så hadde klager likevel ikke fått dette utbetalt da klager sa opp avtalen.   Kraftriket avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte en strømavtale kalt Lærdal Timespot fra Kraftriket den 03.04.20. Videre legger nemnda til grunn at klager har mottatt bestillingsbekreftelse med avtalevilkårene. Av avtalevilkårene fremgår det at dersom "minuspåslaget er høyere enn spotpris vil faktura bli satt til kr. 0."   Kraftriket anfører at det har vært en endring av vilkårene for strømavtalen Lærdal Timespot, og at vilkårsendringene ikke er gjeldene for klager. I henhold til angrerettloven § 7 har kraftleverandør bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt, og er den nærmeste til å sørge for dokumentasjon for at dette er gjort. Nemnda kan ikke se at Kraftriket har dokumentert i tilstrekkelig grad hvilke kontraktsvilkår som er gjeldende for klager og etter nemndas syn er dette et brudd på opplysningsplikten.    Kraftriket har erkjent at det feilaktig ble produsert en faktura med et tilgodebeløp som ble utbetalt til klager. Kraftriket har også erkjent at klager ble feilinformert om vilkårene for utbetaling av tilgodebeløp. Etter nemndas syn er det uheldig at Kraftriket har gitt feil informasjon til klager og slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager i god tro har innrettet seg etter dette. Nemnda har derfor kommet frem til at klager i utgangspunktet hadde krav på tilgodebeløpet. Videre legger nemnda til grunn at det fremgår tydelig av avtalevilkårene at tilgodebeløpet ikke blir utbetalt ved opphør av kraftleveransen. Klager avsluttet kundeforholdet hos Kraftriket og har derfor ikke krav på tilgodebeløpet.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 11. oktober 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktureringsgrunnlag. Klager bestred fakturert krav. Klager hevdet at fakturaen ikke oppfylte krav til faktura i henhold til forskrift. Klager påpekte at det fremgår av fakturaen to linjer med sum tilhørende volum. Klager hevdet også at fakturaen er foreldet. LOS AS anførte at det var en teknisk begrensning som medførte at to beløp ikke fremkom av fakturagrunnlaget. LOS AS avviste klagers anførsel om at gjeldende regler ikke er fulgt for fakturering og at han på grunnlag av dette ikke skal betale fakturaen. LOS AS opprettholdt sitt krav med fratrekk av to beløp. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. LOS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.     Saken gjelder uenighet om fakturagrunnlag.    Regelverk Forskrift om måling avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi mv §7-2. Foreldelsesloven §3    Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 10 878,59.    Partenes anførsler    Klager bestrider fakturert krav og hevder at fakturaen ikke oppfyller krav til faktura i henhold til forskrift. Klager påpeker at det fremgår av fakturaen to linjer med sum uten tilhørende volum.     Klager mener at han ikke skal betale fakturaen da den hevdes å ikke være korrekt oppstilt.     Klager avviser selskapets anførsler om at han nekter å betale, men mener at han har gitt uttrykk for at fakturaen skal betales dersom den tilsendes med fakturadetaljer som tilfredsstiller kravene i forskriften om fakturering.    Klager hevder at fakturaen er foreldet, og mener at vurderingen som selskapet har innhentet vedrørende dette ikke er korrekt, da det ikke er hensyntatt at klager mener at en korrekt faktura per dags dato ikke har vært utstedt.     LOS AS (LOS) opplyser om at uenigheten står i en faktura for perioden 2015-2017, hvor fakturaens totalsum er kr 10 878,59. Det er svært mange linjer i fakturaen og den går over en lengre avregningsperiode, og to av linjene i fakturaen viser periode, pris og beløp men ikke det tilhørende forbruket. Årsaken for dette er en teknisk begrensning som har medført at to beløp, kr 134,01 og 173,44, ikke fremkommer av fakturagrunnlaget.    LOS avviser klagers anførsel om at gjeldende regler ikke er fulgt for faktureringen, og at han på grunnlag av dette ikke skal betale fakturaen.     LOS anfører at det er gjort en vurdering i tilknytning til foreldelse av kravet, og at redegjørelse for dette er fremlagt klager i brev av 24.06.19. Det vises også til forsøk på minnelig løsning, hvor selskapet har tilbudt å fratrekke kr 134,01 og 173,44 fra fakturaen.    LOS opprettholder sitt krav, med fratrekk av de to ovenstående beløp.    Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om utforming av faktura.   I henhold til forskrift 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 7-2 skal fakturaen inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser og kraftvolum.    Nemnda legger til grunn at to beløp i omtvistet faktura ikke fremkom av fakturagrunnlaget. LOS har erkjent dette og tilbudt fratrekk av beløpene. Nemnda kan ikke se at det påvist eller anført andre feil ved fakturaen eller fakturagrunnlaget. Etter nemndas syn tilfredsstiller fakturaen kravene som er fastsatt i forskriften.    Nemnda bemerker at LOS har hensyntatt foreldelseslovens regler.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK     Klager gis ikke medhold.   Oslo, 11. oktober 2021    Ragnar Lindefjeld, leder   Thomas Iversen, Forbrukerrådet   Jon Aadland, Energi Norge    Lars Lima, Energi Norge     Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturerte avgifter. Klager anførte at han ikke kan lastes for at kraftleverandør har registrert ham med feil kode i sine systemer, noe som medførte manglende fakturering av forbruksavgift, og avviste derfor etterfakturert krav. Klager hevdet at nettselskapet ikke har informert om smart nettleie og nye priser ut over at det er publisert på nettselskapets nettside. Glitre Energi Nett AS viser til at i forbindelse med at klager inngikk avtale med en kraftleverandør ble klager registrert inn med feil kode som medførte at klager ikke ble fakturert for forbruksavgiften siden oppstart av leverandørbyttet. Glitre Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturerte avgifter.   Regelverk Standard nettleieavtale § 2.   Historikk 25.11.19 – Klager tilsendes velkomstbrev per e-post med nettleievilkår   13.02.20 – E-post til klager med informasjon om prisendring  Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 2 134,24.   Partenes anførsler Klager mener at selskapets faktureringsmetode har medført stor forvirring for ham som kunde, og reagerer på at det tok en del tid å få klarhet i faktureringen. Klager opplever at hans rettigheter som forbruker ikke er tilstrekkelig ivaretatt i møte med nettselskapet.   Klager anfører at han ikke kan lastes for at kraftleverandør har registrert ham med feil kode i sine systemer, noe som medførte manglende fakturering av forbruksavgift, og avviser derfor etterfakturerte krav.    Klager avviser selskapets påstand om at han er tilsendt nettleieavtalen ved oppstart av nytt kundeforhold hos kraftleverandør. Det hevdes også at selskapet ikke har informert om smart nettleie og nye priser fra 01.03.20, ut over at det er publisert på selskapets nettside.   Klager mener at e-post av 13.02.20 med informasjon om endring av nettleiepriser ikke var godt nok merket, da klager oppfattet det som reklame og ikke relevant informasjon om prisendring.   Glitre Energi Nett AS (Glitre) viser til at i forbindelse med at klager gikk over til Gudbrandsdal Energi AS ble klager registrert inn med feil kode på kraftleverandør. Dette medførte at klager ikke ble fakturert forbruksavgift siden oppstart av leverandørbyttet. Glitre beklager at feilen ikke ble oppdaget på et tidligere tidspunkt.    Glitre viser til at forbruksavgift og Enovaavgift er en avgift som er pålagt av staten å kreve inn for Skatteetaten som en del av nettleien.    Glitre viser til utsendt kopi av nettleiekontrakten som ble tilsendt klager ved oppstart av strømleveranse, men lenke til vilkårene hvor nettleieprisene er spesifisert. Glitre påpeker at prisen avviker ca. 50 % til hva som er fakturert.   Glitre mener at klager burde ha vært klar over avgiftenes eksistens, og at han selv burde ha reagert på at fakturering av disse uteble.    Glitre påpeker at klager har vært kunde hos nettselskapet på et tidligere tidspunkt, hvor nettleien ble fakturert med forbruksavgift og enova inkludert fra start.    Glitre opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av forbruksavgift.  I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Glitre har erkjent at klager ble registrert inn med feil kode i forbindelse med leverandørbytte som medførte at klager ikke ble fakturert for forbruksavgift. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen tilskrives Glitre.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at det ikke ble fakturert for forbruksavgift. Nemnda har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men nemnda finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i fakturert beløp, og da kan den gode tro ikke anses aktsom. Glitre har derfor rett til å etterfakturere ikke-fakturert forbruksavgift.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 11. oktober 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtale og fakturering. Klager krevde å få tilbakebetalt det hun mente å ha betalt for mye. Klager anførte at hun ikke kan lastes for feil som er gjort i selskapets systemer. Klager hevdet at selskapet har slettet hennes oversikt på hennes innloggingsside på deres nettside. Klager anførte at selskapet tar betalt for flere påslag som ikke var en del av avtalen som ble inngått og hevdet at avtalen ikke var den billigste de tilbudte. Fortum Markets AS viste til at det var en feil i systemet som førte til at fakturaene i juli og august ikke ble sendt ut. Feilen ble rettet opp i og klager fikk utbetalt. Fortum Markets AS viste til at deres systemleverandør har hatt utfordringer med håndtering av tjenesten Lik Betaling. Fortum Markets AS hevdet at faktureringen var korrekt og avviste klagers krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fortum Markets AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtale og fakturering.    Regelverk : Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk :   22.06.20 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager krever å få tilbakebetalt det hun mener å ha betalt for mye.    Partenes anførsler:  Klager anfører at hun ikke kan lastes for feil som er gjort i selskapets systemer. Hun mener at faktureringsproblemene ikke er noe hun kunne forutsett, ei heller fått gjort noe med.  Klager reagerer på at det tok over en måned å få svar på sin klage fra selskapet. Klager avviser selskapets påstand om at hun nektet å oppgi referansenummer på hennes klage, og mener hun har oppgitt dette ved forespørsel ved flere anledninger.  Klager hevder at selskapet har slettet hennes oversikt på hennes innloggingsside på deres nettside, slik at hun ikke får oversikt over hva som er betalt til selskapet tidligere. Klager anfører at selskapet tar betalt for flere påslag som ikke var en del av avtalen som ble inngått, og mener at avtalen ikke er den billigste de tilbyr. Klager anfører at hun har betalt kr 14 000 for ca. 12 000 kWh og mener dette burde ha kostet kr 6 500 ifølge avtalens vilkår.  Fortum Markets AS (Fortum) viser til at det var en feil i systemet som førte til at fakturaene i juli og august ikke ble sendt ut. Feilen ble rettet opp i og klager har fått utbetalt kr. 2560.   Fortum viser til at det var deres systemleverandør som har hatt utfordringer med håndteringen av tjenesten Lik Betaling. Dette har ført til at beregningen for ditt forbruk over tid har vært for lav. I tillegg til at faktura ikke har blitt utstedt i juli og august. Dette medførte at klagers innbetalinger var lavere enn forbruket.   Fortum anfører at klager har nektet å oppgi referansenummer på hennes opprinnelige faktura, og at dette dermed har medført en lenger behandlingstid på klagen enn hva som er normalt.   Fortum hevder at faktureringene er korrekt, og avviser klagers krav om tilbakebetaling.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder avtale og fakturering. I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm. Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer, samt oversikt over krediteringer og krav, gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Fortum Markets AS til å redegjøre på ny overfor klager på en oversiktlig måte for fakturerte krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 11. oktober 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturagrunnlag og fakturering. Klager bestred fakturert krav. Klager hevdet at hun ikke hun ikke er skyld i feilfaktureringen som har oppstått. Klager anførte at hun har forsøkt å sende inn måleravlesninger ved flere anledninger, men at det ikke har vært umulig via Elvias nettsider. Klager antok derfor at den nye måleren sendte målerstand inn automatisk. Klager anførte at faktureringen ved å kreditere og deretter fakturere på nytt et høyt beløp, som ikke er mulig å kontrollere, er å anse som umoralsk og grådig. Elvia AS viste til at det ble montert ny måler uten kommunikasjonsmodul. Da Elvia ikke har mottatt måleravlesninger fra klager, har forbruket blitt beregnet. Elvia AS har forståelse for at faktureringen kan virke uoversiktlig for klager, men hevdet at det ikke er opptrådt klanderverdig fra deres side. Elvia AS hevdet at det er fakturert reelt forbruk og opprettholdt sitt krav. Elvia opprettholdt også sitt krav om avlesningsgebyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjelder uenighet om fakturagrunnlag og fakturering.  Regelverk : Avregningsforskriften §4-1. Standard nettleieavtale §5-2  Historikk :   14.03.19 – Målerbytte. Måler uten kommunikasjonsmodul installeres.   Krav: Klager bestrider fakturert krav på kr 8 126,64.    Partenes anførsler:  Klager hevder at hun ikke er skyld i feilfaktureringen som er oppstått, og mener derfor at hun ikke skal betale etterfakturert krav.   Klager anfører at hun har forsøkt å sende inn måleravlesninger ved flere anledninger, men at det ikke har vært mulig via Elvias nettsider, slik det var mulig tidligere. Klager antok derfor at den nye måleren likevel sendte målerstand inn automatisk tross at hun hadde levert legeerklæring for fritak for AMS, eller at det tok tid for det nye systemet å komme i gang. Klager påpeker at hun uansett aldri har mottatt informasjon om forholdet.   Klager mener at faktureringen ved å kreditere og deretter fakturere på nytt et høyt beløp, som det ikke er mulig å kontrollere, er å anse som umoralsk og grådig. Klager hevder det er urimelig at hun skal være ansvarlig da det er Elvia som har gjort en feil, samt at det er tilbakebetalt et beløp uten noen forklaring. Klager mener at Elvia har satt henne i en umulig situasjon ved å ikke forklare situasjonen med tilbakebetaling og ny faktura godt nok, noe som medførte at pengene som ble tilbakebetalt ble brukt til annet.   Klager bestrider fakturert krav.   Elvia AS (Elvia) viser til at det ble montert ny måler den 14.03.19, men uten kommunikasjonsmodul etter krav fra klager. Da Elvia ikke har mottatt måleravlesninger fra klager, har forbruket blitt beregnet. Ved måleravlesning juni 2020, ble det avdekket at det tidligere beregnede forbruket var for lavt beregnet, samt at avlesningsgebyret ikke ble fakturert. Alle tidligere utsendte nettleie fakturaer tilbake til 01.03.19 ble kreditert og det ble produsert ny korrigert nettleie faktura for perioden 01.0.19 til 30.06.20, i tillegg til det månedlige avlesningsgebyret.   Elvia har forståelse for at faktureringen kan virke uoversiktlig for klager, men hevder at det ikke er opptrådt klanderverdig fra deres side. Elvia hevder at det er fakturert reelt forbruk og opprettholder sitt krav.   Elvia opprettholder også sitt krav om avlesningsgebyr, da klager har krevd å få installert AMS-måler uten kommunikasjonsmodul.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder fakturering av ikke fakturert forbruk. I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Nemnda bemerker at klager har unnlatt å overholde sin forpliktelse etter nettleieavtalen til å "foreta avlesning og underrette nettselskapet i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet", jf. nettleieavtalen § 5-2. En vurdering av klagers aktsomhet er ikke nødvendig da avregningsfeilen ikke kan tilskrives nettselskapet. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått. Strømmen er brukt og nettselskapet har i henhold til nettleieavtalen § 6-5 rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk. Elvia har erkjent at faktureringen kan virke uoversiktlig for klager. Nemnda er enig i dette, men kan imidlertid ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Hva gjelder krav om avlesningsgebyrer, viser nemnda til at gebyr for manuell avlesning av målepunktet er et offentligrettslig forhold som Reguleringsmyndighet for energi (RME) har kompetanse til å vurdere, og har vurdert. Etter nemndas syn er Elvia berettiget til å kreve avlesningsgebyr. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 11. oktober 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om vilkår for stenging. Klager avviste at det var stengegrunnlag. Klager krevde å beholde den gamle måleren. Klager avviste at det var et vesentlig kontraktsbrudd og hevdet at det er tilstrekkelig at hans anlegg fungerer slik som den gjør. Klager hevdet at hans nektelse av målerbytte ikke medfører vesentlige ulemper for selskapet, da han kan lese av måler som tidligere. Lede AS anførte at klager har obstruert deres forsøk på å bytte måler og at dette er et vesentlig kontraktsbrudd. Lede AS opprettholdt sitt krav om at målerbytte til AMS-måler er i henhold til avregningsforskriften. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om vilkår for stenging.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 7. Forbrukerkjøpsloven § 48a.   Historikk :    07.10.20 – Stengevarsel utstedt.   K rav Klager avviser at det er stengegrunnlag. Klager krever å beholde den gamle måleren.    Partenes anførsler   Klager anfører at vilkårene for stenging av anlegg ikke er oppfylte og krever å beholde den gamle måleren.    Klager viser til forbrukerkjøpsloven §48a som viser til at det er et krav om "vesentlig kontraktsbrudd" fra klagers side for å kunne gå videre med stenging av et anlegg grunnet manglende målerbytte. Klager avviser at et slikt vesentlig kontraktsbrudd er til stede, og mener det er tilstrekkelig at hans anlegg fungerer slik som det gjør per i dag. Klager mener det ikke fremgår av noen rettspraksis eller lovverk at manglende installasjon av AMS-måler er grunnlag til å stenge et anlegg.    Klager avviser selskapets påstand om at selskapet har en plikt til å bytte til AMS-måler i alle målepunkt, jf avregningsforskriften §4-1. Det hevdes at selskapet må kunne dokumentere at manglende medvirkning til bytte av måler i seg selv er nok til å stenge anlegget. Klager mener at selskapet ikke har klart å dokumentere dette.    Klager mener at hans nektelse av målerbytte ikke medfører vesentlige ulemper for selskapet, da han kan lese av måler som tidligere. Klager mener derimot at det er store usikkerhetsmomenter knyttet til AMS-målerne og deres kommunikasjonsdeler når det kommer til liv og helse. Klager motsetter seg også ekstern antenne av samme årsak.      Lede AS (Lede) anfører at klager klart har obstruert deres forsøk på å bytte måler i tråd med avregningsforskriften, og at dette dermed medfører at vilkåret om "vesentlig kontraktsbrudd" er oppfylt.     Lede anfører at de har en plikt etter avregningsforskriften § 4-1 til å bytte til AMS-måler i alle målepunkt. Lede påpeker det er forsøkt å forklare nødvendigheten av byttet ovenfor klager ved gjentatte anledninger, samt informert om at han har mulighet til å søke om fritak fra kommunikasjonsmodulen, samt informert om mulighet for å benytte ekstern antenne utenfor boligen.    Lede opprettholder sitt krav om at målerbytte til AMS-måler er i henhold til avregningsforskriften.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om installasjon av AMS-måler.     I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2. Nettleieavtalens § 7 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a. Nemndas rettslige vurdering i det følgende tar utgangspunkt i forbrukerkjøpsloven § 48a.  Nemnda tar utgangspunkt i at Lede AS i brev av 07.10.20 varslet om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager motsatte seg målerbytte og har anført at AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet kan medføre helseplager. Klager har imidlertid ikke konkretisert, og heller ikke dokumentert, noen helseplager eller at det er stråling fra AMS-målere med deaktivert kommunikasjonsenhet.    Nemnda ser det slik at klager var i vesentlig kontraktsbrudd på tidspunktet for stenging. Nemnda kan ikke forstå klager annerledes enn at hun nektet, og fortsatt nekter, installasjon av ny AMS-måler, selv med deaktivert kommunikasjonsenhet. Hun har også valgt å ikke forholde seg til søknadsprosedyren for fritak i avregningsforskriftens § 4-1 annet ledd bokstav b, og med det i realiteten også fratatt nettselskapet muligheten til å installere AMS – måler med deaktivert kommunikasjonsenhet. Det utgjør etter nemndas syn vesentlig kontraktsbrudd.  En AMS-måler med deaktivert kommunikasjonsenhet verken sender eller mottar signaler, og kan etter nemndas syn ikke utgjøre noen større risiko for reelle helseplager enn den måleren klager nå har. Nemnda kan derfor ikke se at klagers subjektive frykt for helseplager er en gyldig fritaksgrunn. Et slikt standpunkt utgjør etter nemndas syn en åpenbart grunnløs innsigelse i lovens forstand, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a, første ledd bokstav b. Nemnda tilføyer at vilkåret «grunnløs» må forstås som et objektivt kriterium for å kunne anvendes på en forutsigbar og rettssikker måte for både kunder og nettselskaper.  Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at innsigelsen er åpenbart grunnløs. Stenging kan uansett ikke skje det det er fare for liv, helse, eller betydelig tingsskade, jf. forbrukerkjøpsloven § 48a første ledd bokstav a. Nemnda er av den oppfatning at det må foretas en konkret vurdering på tidspunktet for stenging om vilkåret er oppfylt.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 11. oktober 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold etter strømutfall. Klager krevde utgifter til kjøp av nytt kjøle- og fryseskap dekket. Klager hevdet at spenningsfall og stadig oppkobling og utfall er årsak til skade på hans kjøle- og fryseskap. Klager påpekte at de gjentatte inn- og utkoblinger førte til skaden og hevdet at dette skyldtes en hendelse som var innenfor nettselskapets kontroll. Hardanger Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Hardanger Energi Nett AS anførte at trafokretsen som klager var tilkoblet var lagt over på reserveforsyning og at han derfor ikke var berørt av videre kobling. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hardanger Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold etter strømutfall.   Regelverk  Standard nettleieavtale § 13.   Historikk     21.06.20 Kl. 07:06 utfall på linjeavgang i Ulvik    Kl. 07:17 forsøkt gjeninnkobling, deretter ny utkobling      Kl. 08:46 ny mislykka gjeninnkobling    K rav Klager krever utgifter kr 4 754,04 til kjøp av nytt kjøle- og fryseskap dekket.   Partenes anførsler Klager hevder at spenningsfall og stadig oppkobling og utfall er årsak til skade på hans kjøle- og fryseskap. Klager viser til at det har vært gjort omfattende utskifting av jordkabler i området, og at det var problemer med jordkabel som førte til strømbrudd og skade hos han.   Klager viser til standardavtalen § 13-1 og mener selskapet er ansvarlig for å betale mellomlegget mellom forsikringsutbetalingen og kostnaden for nytt kjøleskap.    Klager mener at de gjentatte inn- og utkoblinger førte til skaden på hans kjøle- og fryseskap. Klager hevder at feilen som medførte skade på gjenstanden skyldes en hendelse som er innenfor nettselskapets kontroll.    Klager krever utgifter til kjøp av nytt kjøle- og fryseskap dekket.    Hardanger Energi Nett AS (Hardanger) avviser klagers krav om erstatning.    Hardanger opplyser at klager var berørt av utfall kl 07:06, gjeninnkobling kl 07:16 og kl. 08:46, men at trafokretsen som han er tilkoblet var lagt over på reserveforsyning og derfor ikke var berørt av videre kobling.    Hardanger opplyser at feilen ble lokalisert til en 22kWh-kabel, hvor den ene fasen var "blåst ut", og at feilen ikke var i en skjøt. Kabelen var satt i drift i 1987. Hardanger anfører at kabelen ikke har vært utsatt for store belastninger, og at den lå forlagt i sand. Hardanger mener at kabelen ble overbelastet 10A, men at den ifølge belastningstabell skal kunne overføre 240A. Hardanger anfører at kabelfeilen skyldes feilproduksjon på materiellet, noe som er utenfor deres kontroll.   Hardanger anfører at kabelfeil som i denne saken er vanskelig å finne, og at det kun var en vakthavende på jobb da hendelsen oppstod. Det hevdes at nettet i området er komplekst.    Hardanger opplyser at de ikke har mottatt klager fra andre i samme krets i den aktuelle saken. Feilen rammet 21 transformatorer, herunder 231 kunder.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om erstatning etter strømutfall.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet.    I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Hardangers nett, og at feilen skyldes en feil på en kabel som tilhører Hardanger. Feilen har ført til driftsforstyrrelser hos klager med utkoblinger av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Etter nemndas syn er det ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter omstendighetene ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets tjeneste.  Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Hardanger ikke erstatningsansvarlig.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om inngåelse av nettleieavtale. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at husleiekontrakten bekreftet at hun flyttet opp en etasje rundt årsskiftet 2019/2020. Klager anførte også at det er inngått muntlig og skriftlig avtale med huseier om at hun ikke skal være ansvarlig for strømmen og at det var grunnen til å flytte opp en etasje. BKK Nett AS anførte at de ikke kan se at andre beboere i kollektivet skal kunne frita klager fra nettleieavtalen på annet vis enn å melde seg som kunde på måleren. BKK Nett AS påpekte at dette ikke er gjort. BKK Nett AS anførte at fordeling av forbruket mellom klager og de andre som bodde i boligen er et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse. BKK Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. BKK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om inngåelse av nettleieavtale.   Regelverk Standard Nettleieavtale §§ 2 og 11.  Krav Klager avviser fakturert krav på kr. 14 644,28.  Partenes anførsler Klager  reagerer på fakturert krav.   Klager sier at hun trodde det var enighet om at hun kun skulle være ansvarlig for anlegget kun en måneds tid da hun tok kontakt 03.06.20. Klager stiller spørsmål ved at hun blir ansvarliggjort for strømmen tilbake til november 2019.   Klager anfører at husleiekontrakten bekrefter at hun flyttet opp en etasje rundt årsskiftet 2019/2020.   Klager anfører at det er inngått muntlig og skriftlig avtale med huseier om at hun ikke skal være ansvarlig for strømmen og at det var grunnen til å flytte opp en etasje. Klager påpeker at hun tidligere bodde i 3. etasje og flyttet opp til 4 etasje som en løsning for huseieren.   Klager mener det er urimelig at hun ikke skal være ansvarlig for forbruket i perioden fra 08.11.19 til 01.07.20, og avviser fakturert krav. Klager mener at hun kun skal være ansvarlig for perioden fra 03.06.20 til 31.07.20.  BKK Nett AS  (BKK) viser til at klager tok kontakt den 03.06.20 da måler i 4. etasje ble stengt grunnet manglende betaling. Klager bestiller åpning av måler og fremviser husleiekontrakt som viser innflytting 03.01.19. Kontrakten er signert 19.11.19.  BKK viser til at klager flyttet fra 3. til 4. etasje på samme adresse den 07.11.19 og at klager derfor er registrert på anlegget fra 08.11.19.  BKK anfører at de ikke kan se at andre beboere i kollektivet skal kunne frita klager fra nettleieavtalen på annet vis enn å melde seg som kunde på måleren. BKK påpeker at dette ikke er gjort.   BKK anfører at fordeling av forbruket mellom klager og de andre som bodde i boligen er et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse ovenfor BKK.   BKK opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av nettleieavtale.  I denne saken ble klagers anlegg stengt den 03.06.20. Klager bestilte gjenåpning av anlegget den 04.06.20 og dokumenterte dette med en signert husleiekontrakt fra november 2019 mellom klager og huseier. BKK Nett AS gjenåpnet anlegget og har registrerte klager som kunde fra 08.11.19. Det er omtvistet mellom partene hvem som er ansvarlig for forbruket i perioden fra 08.11.19 til 01.07.20. BKK Nett AS anfører at klager har fremvist en husleiekontrakt som viser at hun har bodd i leiligheten fra november 2019 og mener derfor at klager er ansvarlig for forbruket. Dette er etter nemndas vurdering ikke riktig.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 11-1 kan kunden si opp nettleieavtalen med 14 dagers varsel. Ved manglende oppsigelse av avtalen er nettkunden ansvarlig for nettleien inntil nettselskapet får lest av måleren eller har inngått avtale med annen nettkunde. Kunden er den som har inngått avtale med nettselskapet, jf. Standard Nettleieavtale § 1. Det foreligger ingen oppsigelse fra kunden her. Nemnda mener at det er den som er registrert som nettkunde som er ansvarlig for omtvistet forbruk. BKK Nett AS har ikke mottatt bestilling fra klager og klager har heller ikke vært registrert som nettkunde på anlegget tidligere. Etter nemndas syn hadde ikke BKK Nett AS rettslig adgang til å registrere klager som nettkunde fra 08.11.19 kun på bakgrunn av husleiekontrakten. Det er tidligere anleggseier som er ansvarlig for forbruket frem til klager selv bestiller strøm på anlegget. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og etterfakturering av forbruk. Klager bestred fakturert krav. Klager anførte at Fjordkraft AS har operert med uberettiget høye strømpriser i avtaleforholdet.  Klager anførte også at det har vært problemer med kommunikasjonen om fakturering med Fjordkraft siden avtale ble inngått. Klager hevdet at Fjordkrafts fakturering ikke kan være korrekt og hevdet at hun har betalt for mye. Fjordkraft AS viste til at det ble utført en feilaktig utbetaling av stipulert beløp. Fjordkraft AS anførte at de har strukket seg langt flere ganger gjennom avtaleforholdet for å komme til enighet med klager. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering og etterfakturering av forbruk.   Regelverk  Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 24.09.18 – Kundeforhold opprettet.    Krav   Klager bestrider fakturert krav på kr 5 104,07.   Partenes anførsler: Klager  reagerer på etterfakturert krav.    Klager anfører at Fjordkraft har operert med uberettiget høye strømpriser i avtaleforholdet.    Klager anfører også at det har vært problemer med kommunikasjonen om fakturering med Fjordkraft siden avtale ble inngått. Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende, og mener Fjordkraft forskjellsbehandler kundene sine.    Klager mener at det korrekte beløp som skal betales for perioden 01.02.19 til 01.01.20 er kr 4 880,79, og ikke det fakturerte på kr 6 060,79.    Klager anfører at hun har fått forskjellige forklaringer på etterfakturert krav, herunder blant annet at hun har betalt for mye, betalt for lite, at forbruket er feilberegnet, at prisene er forskjellige osv. Klager mener at Fjordkrafts fakturering ikke kan være korrekt og hevder at hun har betalt for mye.    Klager har avslått fremsatt forlikstilbud og anfører at det tidligere er inngått lignende avtaler som Fjordkraft ikke har opprettholdt.  Klager bestrider fakturert krav.    Fjordkraft AS  (Fjordkraft) viser til at klager fra 01.02.19 har blitt stipulert i forhold til strømforbruk. Fjordkraft anfører at klager ble tilbakebetalt for perioden 01.02.19 til 01.11.19 kr. 4070. Deretter ble hun tilbakebetalt for perioden 01.11.19 til 01.01.20 kr. 1 180, samtidig som hun ble fakturert riktig beregnet beløp for perioden 01.02.19 til 01.01.20 kr. 6 284,07. Så det som skulle vært en faktura på kr. 1034,70 for overforbruk i perioden 01.02.19 til 01.01.20, ble sendt ut som en faktura på 5104,07 ekstra å betale. Dette skyldes feilaktig utbetaling av stipulert beløp.   Fjordkraft har fremsatt et forlikstilbud om å frafalle kr 2500 av kravet på kr 5104,07. Fjordkraft mener de har strukket seg langt flere ganger gjennom avtaleforholdet for å komme til enighet med klager. Fjordkraft avviser klagers påstand om forskjellsbehandling.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Ut fra fremlagt dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om faktureringen. Fjordkraft har redegjort for eventuelle feil/misforståelser, men etter nemndas syn er dette ikke gjort på en tilfredsstillende måte. Nemnda kan på den annen side heller ikke se at klager har sannsynliggjort at det er noen feilfakturering eller annet som ikke har blitt korrigert fra Fjordkrafts side.   Nemnda registrerer at Fjordkraft har fremsatt et tilbud om å ettergi rundt halvparten av kravet, hvilket under normale omstendigheter må antas å være et godt tilbud.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende.