Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om fakturering og faktureringsgrunnlag. Klager hevdet at det var feilfakturert og krevde dette tilbakebetalt. Klager krevde at det fremlegges en oppstilling som viste alle tall i den omtvistede faktura. Fjordkraft AS viste til utstedte fakturaer og påpekte at det ikke ble fakturert for strøm. Fjordkraft anførte at dette skyldtes at de ikke har fått inn forbruket tidligere. Fjordkraft opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering og faktureringsgrunnlag.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.     Krav Klager hevder at det er feilfakturert kr 7 505 og krever dette tilbakebetalt.   Partenes anførsler Klager anfører at det er feilfakturert over en lenger tid.    Klager mener at kostnaden for Elhubs totalforbruk er kr 15 084, mens klager har betalt kr 22 589 til selskapet i perioden 01.01.19 til 01.04.20. Klager hevder at det er betalt kr. 7 505 for mye og krever dette tilbakebetalt.    Klager krever at det fremlegges en oppstilling som viser alle tall i den omtvistede faktura, hvor prisene som er avtalt etter strømavtalen kalt spot kraft skal brukes. Klager mener at faktura på kr 13 268,96 for perioden 31.08.19 til 01.04.20 ikke er tilstrekkelig dokumentert.    Fjordkraft AS (Fjordkraft) anfører at det er fakturert for strøm fra 31.08.19 til 01.04.20. Dette skyldes at Fjordkraft ikke har mottatt forbruket tidligere. Fjordkraft viser til utstedte fakturaer i denne perioden og påpeker at det ikke ble fakturert for strøm.   Fjordkraft anfører at fakturert krav gjelder strøm og nettleie for en anleggsadresse for januar, februar og mars, samt nettleie for en annen anleggsadresse for januar, februar og mars, i tillegg til strøm fra 31.08.19 til 01.04.20.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.    Skagerak Nett AS (Skagerak) anfører at de kun har oversikt over forbruk på den andre anleggsadressen. Skagerak viser til at det ikke er oppdaget spesielle avvik i forbruket, men det er korrigerte timesverdier i to av periodene grunnet manglende kontakt med måler, som har ført til at timesverdier er korrigert i neste periode.   Nemnda ser slik på saken:    Saken gjelder uenighet om fakturering.    I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt.    Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Fjordkraft i brev av 19.11.20 og i e-poster av 06.01.21, 19.04.21 og 06.07.21 til å gi en uttalelse i saken. Noen uttalelse er ikke innkommet. Når Fjordkraft velger å ikke komme med en uttalelse i saken fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da oppstår må gå ut over Fjordkraft.    På bakgrunn av at nemnda ikke er i stand til å danne en oppfatning om det er fakturert korrekt og Fjordkraft ikke har fremlagt en redegjørelse av saken, legger nemnda til grunn at det er fakturert kr. 7 505 for mye.    Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager bestred fakturert krav. Klager erkjente at det skal betales for faktisk forbruk fra før måleren ble tatt ned, men mener at faktureringen som er mottatt er feil. Klager anfører at det er flere avvik i faktureringen og at det ikke er et klart bilde over det som er betalt av klager etter nedkobling. Fjordkraft AS viser til rekonto oversikt som viser alle korrigeringene som er mottatt fra netteier. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturagrunnlag og fakturering.   Regelverk  Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk    23.09.19 – Strømmåler byttes til felles måler for bolig og utleiebolig   Krav Klager bestrider fakturert krav på kr. 16 463,43   Partenes anførsler: Klager anfører at netteier ble gitt beskjed om endring av måler uten unødig opphold, som igjen er videreformidlet til Fjordkraft AS. Klager mener at Fjordkraft AS burde reagert på dette umiddelbart, slik at fakturering opphørte for gammel måler. Klager reagerer sterkt på at det på faktura for desember 2019 stipuleres forbruk på måler som er tatt ned.   Klager erkjenner at det skal betales for faktisk forbruk fra før måleren ble tatt ned, men mener at fakturering som er mottatt er feil. Klager reagerer på at det er produsert flere ulike faktura med ulike beløp for hver fakturering, noe som har skapt enda mer forvirring over hva som er korrekt fakturagrunnlag. Klager mener det er flere avvik i Fjordkrafts fakturering, og at det ikke er et klart bilde over det som er betalt av klager etter nedkopling.   Klager anfører at fakturert krav ikke er dokumentert og bestrider kravet i sin helhet da tilbakemelding på utregning ikke er gitt og mener derfor at kravet må anses for ugyldig. Klager anfører at det er en sammenblanding av målere og perioder som gjør avregningen uforståelig.    Klager anfører at selskapet ikke tilfredsstiller kravene i forskrift 301 om måling og fakturering, da spesielt kapittel 7 i forskriften.   Fjordkraft AS (Fjordkraft) viser til reskontro oversikt som viser alle korrigeringene som er mottatt fra netteier.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt.    Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Fjordkraft i brev av 02.06.20 og i e-poster av 10.09.20, 20.11. 20, 06.01.21, 20.04. 21 og 04.05.21 til å gi en uttalelse i saken. Noen uttalelse er ikke innkommet. Når Fjordkraft velger å ikke komme med en uttalelse i saken fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Fjordkraft.    På bakgrunn av at nemnda ikke er i stand til å danne en oppfatning om det er fakturert korrekt og Fjordkraft ikke har fremlagt en redegjørelse av saken, legger nemnda til grunn at det Fjordkraft ikke har krav på fakturert krav.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt uenighet om fakturagebyr ved fakturering per post. Klager krevde at fakturagebyr settes ned til tidligere nivå. Klager anførte at de faktiske kostnader for å sende faktura per papir er langt lavere enn oppjustert fakturagebyr. Klager viste til at fakturagebyr har økt fra 10 kr til 49 kr per måned fra februar 2020 og hevdet at dette er urimelig. Haugaland Kraft Nett AS anførte at klager kunne velge mellom faktura per e-post eller e-fakturaavtale for å unngå fakturagebyr. Haugaland Kraft Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjelder uenighet om fakturagebyr ved fakturering per post.   Regelverk  Standard Nettleieavtale § 2.     Historikk     Februar 2020 – Gebyr for papirfaktura settes opp.   Krav Klager krever at fakturagebyr settes ned til tidligere nivå.   Partenes anførsler Klager anfører at de faktiske kostnader for å sende faktura per papir er langt lavere enn oppjustert fakturagebyr. Klager viser til at fakturagebyr har økt fra 10 kr til 49 kr per måned fra februar 2020 og hevder at dette er urimelig.     Klager mener at unntaksregelen for kunder over 67 år er vilkårlig, og at unntak for en kundegruppe uten kostnad ikke er begrunnet. Klager hevder at unntaksregelen er satt for å øke prisen for de andre kundegruppene, og at dette er usaklig forskjellsbehandling.     Klager hevder at det vil være vanskeligere å følge opp forbruket når faktura sendes digitalt.   Klager krever at fakturagebyr settes til tidligere nivå.    Haugaland Kraft Nett AS (HKN) anfører at klager kunne velge mellom faktura per e-post eller e-fakturaavtale for å unngå fakturagebyr. HKN begrunner endringen til elektronisk faktura med at dette gjøres av miljøhensyn, og at dette er et steg i retning av et mer bærekraftig samfunn.   HKN mener det er tilstrekkelig at klager kan holde oversikt over sitt kundeforhold via selskapets hjemmesider samt i selskapets app.   HKN viser til unntaksregelen og anfører at det er nødvendig med en slik regel for denne aldersgruppen, da gruppen i stor grad ikke er like godt kjent med digitale hjelpemidler. Det påpekes at alle aldersgrupper har mulighet til å benytte de digitale løsningene selskapet tilbyr.   HKN avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturagebyr.   Nemnda viser til Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (Forskrift 301)§ 8-3. Bestemmelsen lyder:  Nettselskapet skal for tjenester beskrevet i disse forskrifter ikke kreve gebyrer eller betaling ut over vanlig tariff, om ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelsen.  Av NVEs høringsdokument nr. 1 av 2015 fremgår det at: "Fakturagebyr anses som et gebyr «ut over vanlig tariff», og det er forøvrig ikke andre bestemmelser i avregningsforskriften som åpner for at nettselskapet kan kreve fakturagebyr. Etter § 8-3 er følgelig regelen at det for nettselskaper ikke er tillatt å kreve fakturagebyr."  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at papirfakturagebyret ikke er ilagt av Haugaland Kraft Nett AS men av Haugaland Kraft Energi AS. Nemnda kan derfor ikke se at det er påvist feil i faktureringen fra Haugaland Kraft Nett AS.  I henhold til forskrift 301 § 7-3 kan kraftleverandører som gjennomfakturer kreve papirfakturagebyr. Dette kan imidlertid ikke kreves med mindre det følger klart av avtalen, jf. forbrukerkjøpsloven § 37. Gebyret må være kommunisert tilstrekkelig klart ved avtaleinngåelsen til klager, slik at det kan anses vedtatt og dermed har blitt et bindende vilkår. Nemnda har ikke opplysninger om det foreligger slikt avtalegrunnlag eller om det fremgår av avtalevilkårene. Etter nemndas syn kan Haugaland Kraft Energi AS innføre fakturagebyr når dette er varslet i rimelig tid og det ikke er i strid med leveringsvilkårene eller partenes avtale.   Nemnda bemerker at det er mulig å unngå gebyret ved å velge alternative betalings- og kommunikasjonsløsninger.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge      Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvar for stipulering av forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at beregningen var feilaktig. Klager anførte at Skagerak Nett AS burde oppdaget feilen tidligere. Skagerak Nett AS anførte at de ikke har mottatt målerstand fra klager før mars 2020 og opplyste at hver nettleiefaktura klart varsler klager om at fakturert forbruk er stipulert. Skagerak Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Skagerak Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder uenighet om ansvar for stipulering av forbruk.  Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.  Historikk 10.02.17 – Kundeavlesning.  Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 11 414,35.  Partenes anførsler:  Klager reagerer på etterfakturerte forbruk på 25 640 kWh.  Klager hevder at beregningen er feilaktig. Klager stiller spørsmål ved størrelsen på etterslepet og anfører at det var en person færre i husholdningen de siste tre årene.   Klager anfører at Skagerak burde oppdaget feilen tidligere. Klager mener at det er feil at ansvaret skal tillegges henne for at forbruket er blitt stipulert og det er Skageraks beregninger som er feilslått.   Klager avviser etterfakturert krav.   Skagerak Nett AS (Skagerak) anfører at de ikke har mottatt målerstand fra klager før 23.03.20, og opplyser at hver nettleiefaktura etter klagers forrige avlesning 10.02.17 klart varsler klager om at fakturert forbruk er stipulert.     Skagerak mener at klager skulle ha betalt for 20 400 kWh per år i perioden 2017-2019, men at klager i 2017 betalte for 16 400 kWh, 11 338 kWh i 2018 og 12 935 kWh i 2019. Skagerak opprettholder sitt krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke er registrert avlesninger i perioden mellom kundens avlesninger den 10.02.17 og den 23.03.20. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert.   Det faktiske forbruket ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager som et utgangspunkt betale for forbruket. Saken reiser imidlertid flere spørsmål. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, innebærer lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14 -19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 20.04.20. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 20.04.17, er foreldet.   Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.  Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at Skagerak Nett AS ikke sendte klager påminnelse om måleravlesning. Det følger av fast praksis fra nemnda at nettselskapet må foreta seg noe aktivt direkte overfor kunden for å innhente måleravlesning, eksempelvis ved utsendelse av e-post, brev eller SMS. Slike direkte henvendelser må gjøre kunden oppmerksom på at forbruket beregnes og at det senere vil skje en avregning basert på faktisk forbruk. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %.   Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil.  Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 20.04.17 og at krav oppstått etter 20.04.17 reduseres med 25 %. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at montering av ny måler ikke har vært gjort på korrekt måte. Klager anførte at selskapets informasjonsplikt i forhold til utstyr og avlesningsproblemer ikke har vært overholdt. Klager reagerte på at det tok ca. 9 måneder før det ble oppdaget at måleravlesningene var lave og anførte at han ikke kan lastes for at måleren og antennen var feilmontert. Tensio TN AS viste til at det ikke har vært kommunikasjon med måleren. Tensio TN AS anførte at det var utstedt varsel om måleravlesning per SMS. Tensio TN AS anførte at klager burde ha reagert på det lave forbruket på sine fakturaer og opprettholdt sitt krav. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. Tensio TN AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 5-4.   Historikk     03.12.07 – Kundeforhold opprettet.    13.09.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 8 961,96.   Partenes anførsler Klager bestrider etterfakturert krav.    Klager hevder at montering av ny måler ikke har vært gjort på korrekt måte.   Klager hevder selskapets kontrollfunksjon har vært fraværende i den omtvistede perioden.    Klager anfører at selskapets informasjonsplikt ovenfor han som forbruker i forhold til utstyr- og avlesningsproblemer ikke har vært overholdt.   Klager reagerer på at det tok ca. 9 måneder før det ble oppdaget at måleravlesningene fra den automatiske måleren var lave, og mener at han ikke kan lastes for at måleren og antennen var feilmontert. Klager påpeker også at det tok 9 måneder før strømleverandøren gjorde klager oppmerksom på dette.   Klager anfører at fakturaoversikten og tidligere kvitteringer viser at avlesninger fra måleren har pågått og at alle fakturaer er betalt fortløpende.    Klager hevder at nettselskapet har vært lite imøtekommende og løsningsorientert, og at de har vist liten interesse i å komme til en minnelig løsning i saken. Klager avviser etterfakturert krav.    Tensio TN AS (Tensio) viser til at kundeforhold opprettet den 03.12.07. Fra den 01.10.17 og frem til den 01.05.18 ble det mottatt elektronisk overførsel av måleverdier. Etter dette tidspunkt er det ikke mottatt måleravlesninger før den 25.08.20 hvor det ble avlest av e-verket. I perioden 21.06.19 til 25.03.20 er det beregnede tall som er lagt til grunn for fakturering, da det ikke har vært kommunikasjon med måleren. Den 25.03.20 og den 27.03.20 er det mottatt reelle tall, men ellers har vært beregnede tall i perioden frem til 02.04.20.   Tensio anfører det er utstedt varsel om måleravlesning per SMS den 28.02.20   Tensio anfører at det ikke er utført kontroll av måleren i perioden.   Tensio avviser klagers krav, og mener at klager burde ha reagert på det lave forbruket på sine fakturaer. De påpeker at klagers kraftleverandør får opplysninger om at det er estimert forbruk, og ikke reelt forbruk i den omtvistede perioden.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.    I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.    Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte. Måleverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem i perioden fra 21.06.19 til 25.03.20. Feilen tilskrives nettselskapet.    Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at han ble fakturert for mindre enn reelt forbruk. Nemnda er delt i synet om dette.    Nemndas flertall , lederen og bransjens representanter, har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men flertallet finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Ved vurderingen har flertallet lagt særlig vekt på at det har vært en markert nedgang i fakturert beløp, noe klager burde oppdaget. Etter flertallets syn burde klager ha forstått at han har brukt mer strøm enn det han har betalt for. Flertallet har derfor kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro, og at Tensio har rett til å etterfakturere differansen mellom fakturert forbruk og faktisk forbruk.   Nemndas mindretall , forbrukernes representant, er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for å konkludere med at klager ikke har vært i aktsom god tro. Mindretallet viser til at Tensio - til tross for oppfordringer fra nemndas sekretariat, ikke har lagt frem dokumentasjon på utsendte fakturaer i tvisteperioden. Når Tensio velger å ikke komme med denne dokumentasjonen må den bevistvil som da blir skapt gå ut over Tensio. Det er således ikke sannsynliggjort at det ble opplyst om at forbruket var stipulert i de løpende fakturaene til klager. Det er heller ikke sannsynliggjort at det fremgikk tydelig visuelt av stolpediagram på fakturaer at forbruket avvek markant fra samme måned i foregående år. Det kan heller ikke ses bort i fra muligheten for at det i de løpende fakturaene kan ha blitt opplyst om at forbruket var fjernavlest, sml. f.eks. ELKN-2019-156 og ELKN-2020-38. Videre legger mindretallet vekt på at klager hadde blitt forsikret om at han med den nye AMS-måleren kunne glemme måleravlesninger da den nye måleren automatisk sørget for dette og at måleren skulle være til å stole på. Mindretallet vektlegger også at Tensio ikke på annen måte varslet klager om manglende kontakt med AMS-måleren. I lys av ovennevnte forhold er mindretallet av den oppfatning at en nedgang i forbruket på ca. 47 % i forhold til reelt forbruk, alene ikke er tilstrekkelig til å konkludere med at klager ikke var i aktsom god tro. Mindretallet mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Tensio TN AS ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.   På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt   VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede

Saken gjaldt uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk. Klager krevde at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn for leveringspliktig strøm. Klager påberopte seg å ha vært i aktsom god tro, og anførte at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager anførte at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris. Lyse Elnett AS anførte at det er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Lyse Elnett AS anførte også at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale §§ 2 og 6-5.   Historikk 11.03.20 – Utstedt faktura.   Krav Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.   Partenes anførsler Klager opplyser at det kontinuerlig har vært strøm i anlegget. Klager påberoper seg å ha vært i aktsom god tro, og anfører at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager mener det ikke har vært noen indikasjoner om at låvebygg har vært uten registrert måler i en periode på ti år.   Klager mener at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris.    Klager bestrider ikke etterfakturert forbruk på 8 000 kWh, men bestrider pris som brukes i beregningene for etterfaktureringen. Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.    Lyse Elnett AS (Lyse) anfører at klager er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Det påpekes at det er kundens ansvar å bestille kraftleveranse via en strømleverandør, og det vises til §6-5.   Lyse anfører at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro om forholdet, da det er klagers eget anlegg. Lyse mener de ikke har ansvar for annet i boligen enn måleren, og at det derfor er rimelig av Lyse å forvente at klager har kjennskap til eget anlegg.    Lyse opprettholder sitt krav, da det menes at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Det opplyses om at dette fremkommer klart av standardavtalen § 2.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og  tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med regelen om leveringsplikt.   Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter denne såkalte "leveringsplikten" er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør. Dersom nettselskapet skal fakturere etter reglene om leveringsplikt, har nettselskapet plikt til å informere kunden om virkning av at kraft blir levert i henhold til reglene om leveringsplikt og om mulighet til å velge kraftleverandør.   I denne saken har ikke Lyse Elnett AS dokumentert at det er gitt informasjon til klager om valg av kraftleverandør og leveringspliktbestemmelsene. Nemnda bemerker at det påhviler netteier å gi kunden klar og forståelig informasjon om nødvendigheten av å velge kraftleverandør. Etter nemndas syn kan derfor Lyse Elnett AS ikke kreve klager for pris for leveringspliktig kraft, men i stedet fakturere klager for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Denne løsning er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk. Klager krevde at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn for leveringspliktig strøm. Klager påberopte seg å ha vært i aktsom god tro, og anførte at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager anførte at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris. Lyse Elnett AS anførte at det er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Lyse Elnett AS anførte også at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale §§ 2 og 6-5.   Historikk 11.03.20 – Utstedt faktura.   Krav Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.   Partenes anførsler Klager opplyser at det kontinuerlig har vært strøm i anlegget. Klager påberoper seg å ha vært i aktsom god tro, og anfører at det ikke har vært opplyst om at avtalen for strømleveranse var sagt opp. Klager mener det ikke har vært noen indikasjoner om at låvebygg har vært uten registrert måler i en periode på ti år.   Klager mener at det er urimelig at det er fakturert med dobbel kraftpris av standard abonnementspris.    Klager bestrider ikke etterfakturert forbruk på 8 000 kWh, men bestrider pris som brukes i beregningene for etterfaktureringen. Klager krever at etterfakturert forbruk faktureres med lavere pris enn pris for leveringspliktig strøm.    Lyse Elnett AS (Lyse) anfører at klager er gitt den laveste pris for leveringspliktig strøm. Det påpekes at det er kundens ansvar å bestille kraftleveranse via en strømleverandør, og det vises til §6-5.   Lyse anfører at klager ikke kan ha vært i aktsom god tro om forholdet, da det er klagers eget anlegg. Lyse mener de ikke har ansvar for annet i boligen enn måleren, og at det derfor er rimelig av Lyse å forvente at klager har kjennskap til eget anlegg.    Lyse opprettholder sitt krav, da det menes at når klager ikke har valgt en strømleverandør medfører dette at klager har akseptert og godtatt selskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Det opplyses om at dette fremkommer klart av standardavtalen § 2.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om pris tilknyttet etterfakturering av forbruk.   Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og  tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med regelen om leveringsplikt.   Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter denne såkalte "leveringsplikten" er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør. Dersom nettselskapet skal fakturere etter reglene om leveringsplikt, har nettselskapet plikt til å informere kunden om virkning av at kraft blir levert i henhold til reglene om leveringsplikt og om mulighet til å velge kraftleverandør.   I denne saken har ikke Lyse Elnett AS dokumentert at det er gitt informasjon til klager om valg av kraftleverandør og leveringspliktbestemmelsene. Nemnda bemerker at det påhviler netteier å gi kunden klar og forståelig informasjon om nødvendigheten av å velge kraftleverandør. Etter nemndas syn kan derfor Lyse Elnett AS ikke kreve klager for pris for leveringspliktig kraft, men i stedet fakturere klager for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår. Denne løsning er i tråd med nemndas praksis i tidligere saker.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk. Klager krevde tilbakebetalt innbetalte avlesningsgebyr. Klager krevde også erstatning for arbeid med saken, samt erstatning for tort og svie eller 1 år med gratis nettleie. Klager avviste fakturert forbruk og hevdet at selskapet bedriver svindel. Klager anførte at forbruk som Elvia AS har registrert ikke var reelle og hevdet at Elvia AS gir falske opplysninger når han tar kontakt med dem. Videre anførte klager at Elvia AS tar betalt for avlesninger som de ikke utfører, samt at Elvia AS ikke godtar innsendte avlesninger. Elvia AS anførte at feil måleravlesning fra klager førte til problemer med faktureringen. Elvia AS opplyser at det ble sendt et bilde av måler i klagers bolig, men som ble registrert på fritidsbolig. Feilen ble oppdaget ved henvendelse fra klager og faktura ble da kreditert. Elvia AS anførte at de har fulgt interne rutiner i saken, og at de innvilget målerkontroll etter at klager avviste fakturert forbruk. Elvia AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk.   Regelverk  Standard nettleieavtale § 5-2.   Historikk     08.09.20 – Feilfakturering oppdages og rettes   Krav Klager krever tilbakebetalt innbetalte avlesningsgebyrer. Klager krever kr 7500 for arbeid med saken, samt erstatning for tort og svie kr. 10 000 eller 1 år gratis nettleie.    Partenes anførsler Klager avviser fakturert forbruk, og hevder selskapet bedriver svindel. Klager mener han bør få erstatning for selskapets håndtering av saken, og anfører at det har påført han betydelige belastninger psykisk.    Klager anfører at forbruk som Elvia har registrert ikke er reelle, og hevder at Elvia gir falske opplysninger når han tar kontakt med dem.   Klager anfører at Elvia tar betalt for avlesninger som de ikke utfører, samt at Elvia ikke godtar innsendte avlesninger. Klager anfører også at Elvia fakturer for avlesning selv om antenne ble montert.    Klager anfører at Elvia ikke har vært imøtekommende når klager har tatt kontakt, og anser seg overkjørt av Elvia. Klager hevder at Elvia ser bort fra de bevis han sender inn om at faktureringen ikke er korrekt.   Klager krever tilbakebetalt innbetalte avlesningsgebyrer. Klager krever kr 7500 for arbeid med saken, samt erstatning for tort og svie kr. 10 000 eller 1 år gratis nettleie.    Elvia AS (Elvia) anfører at feil måleravlesning fra klager førte til problemer med faktureringen. Klager har tidligere hatt AMS-fritak, og dermed også manuell måleravlesning. I juni 2020 ble det sendt inn bilde av måler i klagers bolig, men som ble registrert på fritidsboligen. Det medførte faktura på kr 9 112,40 som ble produsert 08.07.20. Det hevdes at feilen ble oppdaget ved henvendelse fra klager den 08.09.20, og den feilaktige faktura da ble kreditert.   Elvia anfører at de har fulgt interne rutiner i saken, og at de innvilget en målerkontroll etter at klager avviste fakturert forbruk. Det ble oppsatt ny måler 05.11.20, og Elvia sluttet da å fakturere avlesningsgebyr til klager.   Elvia anfører at de har forsøkt å løse saken i minnelighet med klager via forklaringer samt et forlikstilbud som er avvist. Elvia avviser klagers anførsel om at selskapet bedriver svindel mot sine kunder.  Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om gebyr for manuell avlesning av målepunktet.    Klager har fremsatt flere ulike krav.   For det første gjelder klagen et krav om tilbakebetaling av avlesningsgebyrer. Nemnda viser til at gebyr for manuell avlesning av målepunktet er et offentligrettslig forhold som Reguleringsmyndighet for energi (RME) har kompetanse til å vurdere, og har vurdert.   Klager anfører at Elvia har fakturert for avlesningsgebyrer selv om Elvia ikke utfører avlesningene og at Elvia ikke aksepterer innsendte måleravlesninger. Elvia anfører at det er fakturert for avlesningsgebyr frem til det ble installert ny måler den 05.11.20. Etter nemndas syn er Elvia berettiget til å kreve avlesningsgebyr frem til målerbyttet.   For det andre krever klager kr. 7 500 for medgått tid og ekstraarbeid. Dette kravet er ikke dokumentert eller spesifisert. Etter nettleieavtalens § 13-4 begrenses erstatning til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Medgått tid og ekstraarbeid utført av klager selv anses som hovedregel ikke som et økonomisk tap. Etter norsk rett må man i utgangspunktet påregne å bruke egen tid for å ivareta egne rettigheter.    For det tredje krever klager erstatning for tort og svie. Nemnda viser til at denne type kostnader som hovedregel ikke er erstatningsberettigede etter nettleieavtalen.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Subsidiært krevde klager at etterfakturert krav periodiseres og reduseres med 25 %. Klager hevdet at det må ha vært en feil med strømmåleren da målt forbruk virker unormalt høyt. Klager anførte at nettselskapet ikke har fulgt opp sin plikt i henhold til standardavtalen § 5-2. Klager anførte også at mottatt faktura ikke har korrekt periodisert forbruket. Agder Energi Nett AS anførte at det er sendt månedlige påminnelser om avlesninger per SMS. Agder Energi Nett AS påpekte at det er kundens ansvar å påse at det er registrert riktig kontaktinfo og å avlese måleren. Agder Energi Nett AS hevdet at klager er varslet tilstrekkelig om måleravlesning. Agder Energi Nett AS anførte at de ikke har mottatt noen henvendelser fra klager som indikerer at det skulle vært feil ved måleren. Agder Energi Nett AS hevdet at fakturert forbruk var rettmessig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.    Regelverk Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.    Historikk:    14.08.09 – Kundeforhold opprettet.    31.10.17 – Kundeavlesning. Målerstand 172 136 kWh.    01.06.20 – Stipulert målerstand 191 733 kWh.   22.06.20 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler. Målerstand 251 256 kWh.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr. 52 886,24. Subsidiært krever klager at etterfakturert krav periodiseres og reduseres med 25 %.    Partenes anførsler Klager reagerer på etterfakturert krav.    Klager hevder at det må ha vært en feil med strømmåleren da målt forbruk i perioden november 2017 til juni 2020 virker unormalt høyt. Klager påpeker at forbruket er unormalt høyt i forhold til det normale forbruksmønsteret over flere år. Klager påpeker også at forbruket etter installasjon av AMS sannsynliggjør hennes påstand om at strømforbruket har vært på nivået som har vært på stipulerte fakturaer. Klager viser til at forbruket frem til siste avlesning 31.10.17 har vært på forbruksnivået til tidligere avleste målerstander og at hun derfor ikke hatt grunn til å tvile på det stipulerte forbruket eller mistenke at det var noe galt med måleren.    Klager anfører at AEN ikke har fulgt opp sin plikt i henhold til standardavtalen § 5-2. Klager påpeker at AEN ikke har avlest siden hun flyttet inn i 2009, samt at hun ikke har mottatt informasjon eller advarsel fra selskapet der hun har blitt gjort oppmerksom på at forbruket beregnes og at det i senere tid vil foretas en avregning. Klager påpeker at AEN ikke har bedt om å komme å lese av måleren på 2 år og 8 måneder. Klager mener derfor at forbruket skal reduseres med 25 % i medhold av nemndas praksis.   Klager anfører at mottatt faktura ikke har korrekt periodisering av forbruket og anfører at dette bør beregnes på nytt etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt den enkelte fakturatermin.    Klager avviser etterfakturert krav. Subsidiært krever klager at etterfakturert krav periodiseres og reduseres med 25 %.    Agder Energi Nett AS (AEN) viser til at i perioden fra 2011 og frem til 2017 ble det mottatt 6-11 avlesninger hvert år. Siste avlesning var 31.10.17. Forbruket ble derfor stipulert. Ved målerbytte 22.06.20 ble det avdekket et etterslep på 57807 kWh.   AEN anfører at det er sendt månedlige påminnelser om avlesninger per SMS på et telefonnummer som kunden hadde registrert helt frem til mai 2020. Det ble opplyst et nytt telefonnummer fra klagers kraftleverandør 12.05.20. AEN anfører at det i deres logg over utsendte SMS har 14 av 19 utsendinger blitt markert som feilet fra og med februar 2019. Før denne dato er ingen markert som feilet ved utsending. AEN påpeker at det er kundens ansvar å påse at det er registrert riktig kontaktinfo og å avlese måleren. AEN hevder at klager er varset tilstrekkelig om måleravlesning.    AEN anfører at måleren ble kassert etter målerbyttet da de ikke har mottatt noen henvendelser fra klager som indikerer at det skulle vært feil ved måleren og det heller ikke ble oppdaget feil ved målerbyttet.    AEN anfører at overgangen til Elhub 18.02.19 medførte system utfordringer å korrigere målerstandene før denne datoen. AEN anfører at det er til klagers fordel at forbruket kun fordeles tilbake til 18.02.19 da kraftprisene har vært lavere i etterkant av 18.02.19 enn før.    AEN hevder fakturert forbruk er rettmessig og opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.  Saken reiser flere spørsmål.   For det første gjelder klagen om det var en feil ved måleren og at denne ikke ga uttrykk for korrekte verdier. Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om hun likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. I dette tilfellet ble måleren byttet den 22.06.20 og deretter kassert uten at den ble kontrollert for feil.  Nemnda viser til at det i energibransjen ikke er rutine for eller krav om at målere skal oppbevares etter at de er utskiftet. Bevissituasjonen i denne saken ville vært enklere å vurdere om måleren var blitt kontrollert. Nemnda kan imidlertid, ut fra selskapets stipuleringer på den gamle måleren, ikke se at det er grunnlag for å rette kritikk mot energiselskapet for at måleren ikke ble kontrollert før kassering.   Nemndas vurdering er at det ikke er påvist tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.  I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det mest sannsynlig at strømmen er brukt.   For det andre gjelder saken om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. AEN anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Disse har imidlertid ikke blitt mottatt av klager, da klagers telefonnummer ikke lenger var i bruk. Etter nemndas syn er det i kundens interesse å oppdatere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres. Etter nemndas mening har AEN fulgt opp nettleieavtalen § 5-2 på en tilfredsstillende måte.  Det tredje spørsmålet gjelder periodisering. Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at etterfaktureringskravet blir høyere eller lavere enn om merforbruket blir fordelt utover hele etterberegningsperioden. Elklagenemnda har lignende saker tidligere kommet til at merforbruket må fordeles utover feilperioden, og beregnes etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtale og avtalevilkår. Klager avviste krav om bruddgebyr. Klager hevdet NorgesEnergi AS ikke hadde grunnlag for å ilegge bruddgebyr og hevdet at NorgesEnergi AS ikke har overholdt avtalen. Klager anførte at kravet gjelder en leveranse som ikke ble gjort til avtalt tidspunkt. Klager påpekte at oppstart skjedde 6 måneder senere og kostet han tid og ekstra utgifter da uteblivelse av strømlevering utløste leveringspliktig strøm. NorgesEnergi AS viste til at strømbestilling ikke ble gjennomført da oppgitt adresse ikke var registrert på klagers navn. NorgesEnergi AS anførte at kundeforholdet varte i to perioder og at klager ikke overholdt avtaletiden i henhold til avtalevilkårene. NorgesEnergi AS opprettholdt krav om bruddgebyr. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.    Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Krav Klager avviser krav om bruddgebyr på kr. 500.   Partenes anførsler    Klager avviser krav om bruddgebyr.    Klager hevder at NorgesEnergi ikke hadde grunnlag for å ilegge bruddgebyr og hevder at NorgesEnergi ikke har overholdt avtalen.    Klager anfører at kravet på kr 500 gjelder en leveranse som ikke ble gjort til avtalt tidspunkt. Klager påpeker at oppstart skjedde 6 måneder senere og kostet han tid og ekstra utgifter da uteblivelse av strømlevering utløste leveringspliktig strøm.    Klager anfører at det ble inngått avtale med NorgesEnergi per telefon om at bruddgebyret skulle frafalles dersom klager fortsatte som kunde og NorgesEnergi dekket mellomlegget for leveringspliktig strøm. Klager anfører at NorgesEnergi ikke fulgte opp dette og derfor ønsket han ikke å fortsette som kunde.    NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) viser til de mottok en bestilling fra klager etter salg i Elkjøp den 03.07.19. Strømavtalen ble ikke gjennomført da oppgitt adresse ikke var registrert på klagers navn. For å kunne gjennomføre bestillingen ble det sendt gjentatte ganger SMS og telefonsamtaler som ikke ble besvart av klager. Da bestillingen ikke ble gjennomført ble det utstedt et bruddgebyr på kr 500.   NorgesEnergi anfører at det ble avtalt at de skulle dekke mellomlegget for leveringspliktig strøm og kunden selv skulle sende inn kopi av faktura fra nettselskapet for utregning. NorgesEnergi påpeker at de ikke har mottatt kopier av faktura som avtalt.    NorgesEnergi anfører at kundeforholdet var i to perioder og at klager ikke overholdt avtaletiden i henhold til avtalevilkårene.    NorgesEnergi opprettholder krav om bruddgebyr.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om bindende avtale er inngått, herunder spørsmål om klager kan gå fra avtalen uten å betale bruddgebyr.  Ut fra de foreliggende opplysninger, legger nemnda til grunn at klager inngikk en strømavtale med NorgesEnergi i butikken Elkjøp. Videre legger nemnda til grunn at strømavtalen klager inngikk hadde 9 måneders bindingstid og et bruddgebyr på kr 500 hvis kunden går fra avtalen før utløpet av bindingstiden.   NorgesEnergi anfører at strømavtalen ikke ble direkte gjennomført etter klagers bestilling da oppgitt adresse ikke var registrert i klagers navn. NorgesEnergi har kontaktet klager gjentatte ganger per SMS og telefon uten at klager har besvart henvendelsene. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi kan klandres eller holdes ansvarlig for at strømavtalen ikke ble gjennomført.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggsproduktet Strømkonto. Klager bestred skyldig beløp på Strømkonto. Klager anførte at hun aldri har godkjent at NorgesEnergi kan opparbeide kreditt i hennes navn som ikke er et fastsatt beløp. Klager hevdet at NorgesEnergi ikke har forholdt seg til generell god forretningsskikk i behandlingen av hennes klage og at dette har medført en uoversiktlig situasjon hvor klager sitter med utestående kreditt. NorgesEnergi AS anførte at det utestående beløp på Strømkonto kan finnes i "min side"-funksjonen på deres hjemmesider, og at dette statueres på hver faktura som tilsendes kunder med dette produktet. NorgesEnergi anførte at de ikke kan bebreides for at klager ikke har satt seg inn i avtalens vilkår. NorgesEnergi avviste klagers påstand. Klager ble enstemmig gitt medhold. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggsproduktet Strømkonto.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk : 21.01.13 – Kundeforhold opprettet.    15.12.17 – Avtale om tilleggsproduktet Strømkonto inngått.    01.08.20 – Avtale om tilleggsproduktet Strømkonto avsluttet.    Krav Klager bestrider skyldig beløp på Strømkonto på kr 5 198,55   Partenes anførsler Klager anfører at hun aldri har godkjent at NorgesEnergi kan opparbeide kreditt i hennes navn som ikke er et fastsatt beløp. Klager reagerer på at beløpet som er utestående på kr 5 198,55 og påpeker at utestående beløp burde vært mye tydeligere kommunisert ovenfor henne, og at dette burde være klart opplyst på månedlig basis.   Klager mener at NorgesEnergi ikke har forholdt seg til generell god forretningsskikk i behandlingen av hennes klage, og at dette har medført en uoversiktlig situasjon hvor klager sitter med utestående kreditt.    Klager krever at komplett kredittbeløp skal fremkomme i beløpsfeltet ved betaling av månedlige faktura i nettbank, og mener dette fremkommer som retningslinjer fra Finanstilsynet i 2016.   Klager bestrider skyldig beløp på Strømkontoen.   NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) anfører at klagen bør avvises på grunnlag av at det ikke foreligger et reelt behov for behandling av saken, da det ikke foreligger et reelt krav. NorgesEnergi anfører også at nemnda ikke har kompetanse til å behandle tvisten, da tvistens kjerne er produktet Strømkonto som er en betalingsløsning.   NorgesEnergi opplyser at det utestående beløp på Strømkonto kan finnes i "min side"-funksjonen på deres hjemmesider, og at dette fremgår av hver faktura som tilsendes kunder med dette produktet. NorgesEnergi mener at de ikke kan bebreides for at klager ikke har satt seg inn i avtalens vilkår.   Det anføres at forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv som klager referer til ikke gjelder selskapets betalingsløsning. NorgesEnergi mener også at deres informasjonsplikt i tilknytning til produktet er ivaretatt i forbindelse med tilleggsproduktet Strømkonto.   NorgesEnergi avviser klagers påstand om at det er gitt mangelfull informasjon om kredittelementet i Strømkonto, og i at det er opptrådt i strid med god forretningsskikk.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Klager har fremsatt to krav. For det første et krav om at kostnader knyttet til Strømkonto slettes. For det andre et krav om at nemnda gir en rådgivende uttalelse om produktet Strømkonto.  Ut fra foreliggende opplysninger, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingsformen Strømkonto fra 15.12.17 til 01.08.20. Strømkonto er en betalingsform som skal gi kunder anledning til å jevne ut strømkostnadene likt på årets 12 måneder.    Det følger av markedsføringsloven § 11 at:    "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."    I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktet Strømkonto. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi har dokumentert at det er inngått avtale om Strømkonto. Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen ikke bekrefter noe om Strømkonto. Nemnda legger derfor til grunn at det ikke er inngått avtale om Strømkonto, og har derfor kommet frem til at NorgesEnergi må refundere kostnadene knyttet til Strømkontoen for hele avtaleperioden. Tilbakebetalingsplikten gjelder månedsgebyrer og rentekostnader.   Hva gjelder klagers krav om rådgivende uttalelse om produktet Strømkonto, viser nemnda til at nemndas mandat er å avgjøre konkrete tvistesaker, og ikke gi generelle uttalelser om lovligheten av ulike avtaletyper. I etterkant av nemndas møte, men før vedtaket ble skrevet, har Oslo tingrett den 25. januar 2022, saksnr. 21-172719TVI-TOSL/08, avsagt en dom som berører klagers spørsmål. Nemnda viser til denne til klagers orientering.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at NorgesEnergi må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet Strømkonto.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at Hafslund Strøm AS har brutt avtalen som ble inngått ved å ikke justere klagers månedlige beløp, og ved å ikke informere om avviket før oppsigelse ble gitt. Klager anførte også at opphørsfaktura var uspesifisert og at det er vanskelig å skaffe oversikt over fakturagrunnlaget. Hafslund Strøm AS anførte at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Hafslund Strøm AS erkjente at det er oppstått en feil i deres systemer, slik at klagers økte strømforbruk ikke ble fanget opp. Hafslund Strøm AS viste til avtalens vilkår hvor det fremgår at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling av eget forbruk. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk :    26.06.19 – Kundeforhold startes opp   15.11.19 – Klagers saldo tilgjengeliggjøres på selskapets funksjon "Min side"   07.06.20 – Klager sier opp avtalen   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 25 267,13.   Partenes anførsler Klager avviser at han er forpliktet til å betale opphørsfaktura for strømleveransen, tilleggstjenesten om lik betaling i avtalen samt gjennomfakturert nettleie.    Klager anfører at Hafslund har brutt avtalen som ble inngått ved å ikke justere klagers månedlige beløp, og ved å ikke informere om avviket før oppsigelse ble gitt.    Klager mener opphørsfakturaen er uspesifisert, og mener at det er vanskelig å skaffe oversikt over fakturagrunnlaget. Klager mener fakturaens utforming strider med vilkårene i avtalen.    Klager avviser fakturert krav.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) anfører at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester.    Hafslund opplyser at tjenesten "Lik betaling" er en betalingstjeneste som gir selskapets kunder anledning til å fordele strømutgifter jevnt ut over året, ved at et fastsatt beløp faktureres hver måned i løpet av året basert på kundens faktiske strømforbruk og strømpriser.   Hafslund erkjenner at tilleggstjenesten "Lik betaling" ikke har fungert som forutsatt, og at klager derfor ikke skal betale for denne tjenesten.    Hafslund hevder at det totale utestående beløp er kr 24 019,13. Hafslund erkjenner at det er oppstått en feil i deres systemer, slik at klagers økte strømforbruk ikke ble fanget opp. Hafslund avviser at feilen kan medføre at klager ikke skal betale for det faktiske forbruket, og viser til avtalens vilkår hvor det fremgår at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling av eget forbruk.    Hafslund opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.  Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo. I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.   Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering. Nemnda legger særlig vekt på at klager ikke fikk informasjon om den negative saldoen på Lik betaling-kontoen eller at det var noe utestående krav i de løpende fakturaene. Klager hadde derfor heller ingen forutsetning for å vite noe om dette. Etter nemndas syn har ikke Hafslund sannsynliggjort at det er gitt tilstrekkelig informasjon om utestående krav i kontoen betalingstjenesten "Lik Betaling" til klager. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og Hafslund har derfor ikke rett til å kreve tilleggsbetaling.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.