Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at det er nettselskapets ansvar å følge opp at fakturering er korrekt, og at det ikke kan tillegges henne ansvar for at selskapet har sendt ut feilaktig faktura som har ført til forventninger om en utbetaling til klager. Klager viste til at hun ved kontakt med selskapet har stilt spørsmål til tilgodebeløpet, og at hun ikke oppgav kontonummer for utbetaling før hun var sikker på at det var rettmessig. SFE Kraft AS viste til at det har skjedd en systemfeil. SFE Kraft AS anførte at faktura med tilgodebeløpet var feilaktig, og at klager derfor urettmessig ble utbetalt et beløp. SFE Kraft AS hevdet at feilen ble rettet innen rimelig tid etter at den oppstod, og avviser på grunnlag av dette tilbakebetaling av beløpet som hevdes være utbetalt til klager ved en feil. SFE Kraft AS opprettholdt sitt krav. Under dissens ble klager gitt medhold. SFE Kraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 5 459.   Partenes anførsler Klager  reagerer på fakturert krav. Klager mener at det er nettselskapets ansvar å følge opp at fakturering er korrekt, og at det ikke kan tillegges henne ansvar for at selskapet har sendt ut feilaktig faktura som har ført til forventninger om en utbetaling til klager. Klager erkjenner at den første faktura som viste til et tilgodebeløp var annerledes ut enn andre faktura som er mottatt fra nettselskapet.   Klager viser til at hun ved kontakt med selskapet har stilt spørsmål til tilgodebeløpet, og at hun ikke oppgav kontonummer for utbetaling før hun var sikker på at det var rettmessig.   Klager mener at selskapets håndtering av saken har vært dårlig og ført til større forvirring enn nødvendig.   Klager avviser fakturert krav.    SFE Kraft AS  (SFE) viser til at det har skjedd en systemfeil. SFE anfører at faktura med tilgodebeløpet var feilaktig, og at klager derfor urettmessig ble utbetalt et beløp. SFE mener at klager burde vært klar over at det ikke var tale om en vanlig nettleiefaktura, og dermed burde oppdaget feilen.      SFE opplyser om at feilen gjaldt flere kunder, og at fakturaen som opplyses å være feilaktig skulle vært sendt til konsesjonær og ikke til klager.    SFE anfører at klager er en frikraftkunde, som innebærer at klager har rett på 5 869,2 kWh fritt i løpet av året. Dette fordeles på alle fakturaene til klager i perioden.   SFE hevder at feilen ble rettet innen rimelig tid etter at den oppstod, og avviser på grunnlag av dette tilbakebetaling av beløpet som hevdes være utbetalt til klager ved en feil.   SFE opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om tilbakebetaling av feilaktig tilgodebeløp.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.   I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en systemfeil hos SFE Kraft. Dette medførte at det feilaktig ble produsert en faktura med et tilgodebeløp som ble utbetalt til klager. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen klart tilskrives SFE Kraft.   Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde ha forstått at SFE Kraft AS har feilutbetalt et beløp. Nemnda er delt i synet om dette.   Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representant, er av den oppfatning at klager har vært i aktsom god tro. Ved vurderingen har flertallet lagt særlig vekt på oppgjørshensynet og at det tok rundt 4 måneder før SFE Kraft avdekket feilutbetalingen. Videre legger flertallet vekt på at klager kontaktet SFE Kraft og fikk bekreftet at tilgodebeløpet var korrekt. Etter en slik bekreftelse må den gode tro anses aktsom. Flertallet kan derfor ikke se at klager etter dette hadde grunn til å tro at utbetalingen av tilgodebeløpet berodde på en feil. Flertallet har dermed kommet frem til at klager har vært i aktsom god tro og at SFE Kraft derfor ikke har rett til å kreve at klager må tilbakebetale tilgodebeløpet.   Nemndas mindretall, bransjens representant, har ikke holdepunkter for å hevde at klager ikke har vært i god tro, men mindretallet finner at klagers gode tro ikke er aktsom. Ved vurderingen har mindretallet lagt særlig vekt på at det ikke var noen foranledning til at klager skulle få utbetalt et så stort tilgodebeløp, basert på tidligere forbruk og priser. Etter mindretallets vurdering burde klager dermed mistenke at SFE Kraft hadde foretatt en feilutbetaling, og ha gjort mer for å undersøke om utbetalingen var berettiget.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt   VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager påberopte seg aktsom god tro og avviste ansvar for at feilen ikke ble oppdaget tidligere. Klager reagerte på at selskapet tillegger han ansvar for å oppdage feilen da fakturaene som ble betalt ikke ga inntrykk av et forbruk på 0 kWh. Glitre Energi Nett AS viste til at det har vært manglende kontakt mellom selskapets innsamlingssystem og klagers måler. Glitre Energi Nett AS hevdet at kravet var rettmessig fakturert og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav og krevde dette tilbakebetalt. Klager påberopte seg aktsom god tro og avviste ansvar for at feilen ikke ble oppdaget tidligere. Klager reagerte på at selskapet tillegger han ansvar for å oppdage feilen da fakturaene som ble betalt ikke ga inntrykk av et forbruk på 0 kWh. Glitre Energi Nett AS viste til at det har vært manglende kontakt mellom selskapets innsamlingssystem og klagers måler. Glitre Energi Nett AS hevdet at kravet var rettmessig fakturert og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk og fakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at det omtrent ikke har vært brukt strøm på fritidsboligen siden overtakelse da det ikke har vært beboelig grunnet renovering. Klager hevdet at etterfakturert forbruk ikke var korrekt. Tensio TN AS anførte at det ble gitt tilstrekkelig god informasjon til klager om prosessen, og at de kan dokumentere at klager er gitt varsel om måleravlesning ved flere aneldninger. Tensio TN AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TN AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk og fakturering.   Regelverk Standard nettleieavtale § 6-5.   Historikk 12.01.14 – Siste måleravlesning fra klager før målerbytte   31.05.17 – Klager ber om utkobling av strømmåler i boligen   06.06.17 – Klager ønsker ikke lenger utkobling av måler   11.01.19 – Måleravlesning. Avlest av e-verket. Målerstand 65 522 kWh.   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 34 251,93   Partenes anførsler Klager  viser til at fritidsboligen ble overtatt i 2002. Klager anfører at det omtrent ikke har vært brukt strøm på fritidsboligen siden overtakelse da det ikke har vært beboelig grunnet omfattende renovering. Klager hevder at ingen har overnattet i boligen siden overtakelse og at det ikke er noen form for oppvarming i boligen.    Klager forstår ikke hvordan det kan være et så stort etterslep i fakturert forbruk og hevder derfor at dette ikke er korrekt.   Klager avviser etterfakturert krav.    Tensio TN AS  (Tensio) anfører at de har benyttet Elklagenemndas anbefalinger for avskriving i tilfeller av etterfakturering, slik at kravet som er fremstilt innebærer at klager betaler for de første 12 mnd, deretter halvparten for året etter, og det halve for tredje år. Det øvrige er da avskrevet. Det opplyses om at det har vært svært få måleravlesninger meldt inn for eiendommen.   Tensio mener de har gitt klager tilstrekkelig god informasjon til klager om prosessen, og at de kan dokumentere at klager er gitt varsel om måleravlesning per SMS ved flere anledninger.   Tensio opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet.    Klager har anført at fakturert krav er urimelig høyt. Nemnda viser til at klager kan kreve måleren kontrollert, men må selv dekke kostnaden dersom det ikke er feil med den, jf. Standard Nettleieavtale § 5-3. Klager har unnlatt å kreve måleren kontrollert, og nemnda legger derfor til grunn at det som et utgangspunkt ikke er feil på måleren.   Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke foreligger holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påregnelig.   I og med at det ikke er påvist feil med måler og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strømmen som er målt og klager må da betale for den strøm han har brukt.   Tensio TN AS anfører at de følger Elklagenemndas anbefalinger der kunden betaler for de første 12 måneder, halve andre og halve tredje år, til sammen 24 måneder, og resten avskrives. Nemnda har ikke noe å utsette på beregningsmetoden til Tensio TN AS, men det er ikke denne beregningsmetoden nemnda har anbefalt. Elklagenemnda har i en rekke slike saker tidligere kommet frem til at kunden skal betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene, og at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % hvor nettselskapet har brutt sine plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I dette tilfellet har ikke Tensio TN AS dokumentert at nettleieavtalen § 5-2 er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemnda syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %.  Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager bestred etterfakturert krav. Klager påberopte seg å vært i god tro om at måleravlesningene som er sendt inn var korrekte. Klager anførte at nettselskapet burde ha reagert tidligere på at måleravlesningene inneholdt fem siffer, og ikke seks. Glitre Energi Nett AS anførte at klager har underrapportert ved at siste siffer i målerstanden ikke var tatt med ved måleravlesninger. Glitre Energi Nett AS hevdet at klager må holdes ansvarlig for feilen, selv om det ikke er gjort bevisst. Glitre Energi Nett AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale § 6-5   Historikk     02.04.20 – Klager sender selskapet bilde av måler   01.06.20 – Ny måleravlesning fra klager   Krav Klager bestrider etterfakturert krav på kr 40 919,91.   Partenes anførsler Klager  påberoper seg å ha vært i god tro om at måleravlesningene som er sendt inn er korrekte. Klager forklarer at det ved avlesning av vannmåleren er det gitt i forklaring at det siste siffer ikke skal være medtatt, og at klager derfor har antatt at det samme gjaldt for strømmåleravlesning.   Klager mener at nettselskapet burde ha reagert tidligere på at måleravlesningene inneholdt fem siffer, og ikke seks. Klager erkjenner ingen skyld for at avlesningene har manglet et siffer, som har ført til en høy etterfakturering.    Klager motsetter seg installasjon av AMS-måler med kommunikasjonsdel grunnet helsemessige årsaker, som har vært et forslag fra selskapet for å unngå at feilen gjentar seg i fremtiden.   Klager bestrider etterfakturert krav.    Glitre Energi Nett AS  (Glitre) anfører at klager har underrapportert cirka 340 000 kWh ved at siste siffer i målerstanden ikke er tatt med ved måleravlesninger. Dette ble oppdaget ved at klager sendte bilde av måler i forbindelse med at det ble tilbudt rabatt i avlesningsgebyr grunnet smitteverntiltak.    Glitre avviser at klager kan ha vært i god tro om forholdet, men aksepterer at klager ikke har unnlatt å bruke det siste sifferet ved avlesninger. Det er etterfakturert for perioden 01.04.17 til 01.04.20, i tråd med standard nettleieavtale § 6-5. Glitre mener klager må holdes ansvarlig for feilen, selv om det ikke er gjort bevisst.   Etter klagers måleravlesning 01.06.20 som viste forbruk på 1 559 kWh fra 01.05.20, mener Glitre at dette bekrefter at dette er korrekt forbruk for klager og i tråd med selskapets etterfakturering.   Glitre opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering som følge av feilavlesning av måler.  I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.  Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at avregningsfeilen skyldes feil avlesning av måleren. Klager har levert målerstand uten å ta med det siste sifferet, noe som medfører at innrapportert forbruk er ca 1/10 av målt, reelt forbruk. Avregningsfeilen kan ikke tilskrives nettselskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.   Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt, og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene. Glitre Energi Nett AS har hensyntatt foreldelseslovens regler, og har avskrevet det som er foreldet. Det gjenstående ikke-foreldede forbruket har nettselskapet krav på å få etterbetalt.  Nemnda kan ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Klager skal ikke komme bedre eller dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager er uenig i fakturert krav. Klager hevdet at hun var blitt fakturert dobbelt. Klager hevdet at kompensasjon som ble utbetalt var tilbakebetaling for urettmessige innkrevde beløp. Elvia AS erkjente at saken var kompleks, og har forståelse for at klager har opplevd faktureringen som uoversiktlig. Elvia AS hevdet at klager er kompensert mer enn faktiske krav. Elvia AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk   Standard Nettleieavtale § 6-5.   Historikk     06.01.14 – Utleier bestiller strøm for klager fra 18.12.13   12.11.19 – Korrigering av fakturaer tilbake til 18.12.13   28.09.18 – Kundeforhold opprettes ved feiltagelse.   Krav Klager er uenig i fakturerte krav.    Partenes anførsler Klager  viser til at det er blitt feilfakturert.    Klager hevder at hun er blitt fakturert dobbelt, både for eget forbruk og for naboens forbruk. Klager stiller spørsmål ved at det er utstedt fakturaer med samme faktureringsperiode og forskjellige beløp.    Klager hevder at kompensasjonen som ble utbetalt er tilbakebetaling for urettmessige innkrevde beløp, og mener at denne utbetalingen ikke er tilstrekkelig for å avslutte saken.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende og anser seg diskriminert av nettselskapet.   Elvia AS  (Elvia) opprettholder krav på kr 3 438,78 som skal betales til kraftleverandør, og at det samme beløp da skal godskrives til selskapets nettleiefaktura for mai 2020.    Elvia erkjenner at saken er kompleks, og har forståelse for at klager har opplevd faktureringen som uoversiktlig. Dog mener selskapet at klager er blitt kompensert mer enn faktiske krav, og mener derfor at saken er løst.   Elvia har fremsatt et forlikstilbud til klager og hevder at forlikstilbudet ble akseptert per telefon. Elvia kompenserte avtalt beløp og sendte en oppsummering av saken til klager. Klager tok da på nytt kontakt og mente saken ikke var løst.   Ved korrigering av 12.11.19 ble forbruk korrigert, og det ble regnet ut differansen i forbruk i perioden 18.12.13 til 12.11.19. Elvia mener at klager har betalt 2 774 kWh for lite i perioden, og påpeker at dette ikke ble etterfakturert. Elvia opplyser om at det ble opprettet et kundeforhold fra 28.09.18 ved en feil, men at det fakturerte ble kreditert.  Dette gjaldt perioden 28.09.18-12.11.19, og forbruket var målt til 2099 kWh.    Elvia opplyser at klager ble kompensert for feilfakturering av 2099 kWh, og at klager hadde 2 031,26 til gode som ble utstedt 07.01.20. Elvia opplyser at klager i perioden betalte kr 2 610,59. Denne innbetalingen ble brukt til å dekke tre ulike fakturanumre.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det ble opprettet et kundeforhold ved en feil i perioden fra 28.09.18 til 12.11.19. Elvia har erkjent ansvar og korrigert i sine systemer.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer, samt oversikt over krediteringer og krav, gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene.   Elvia har imidlertid redegjort for eventuelle feil/misforståelser og vist til at klager ble kompensert for feilfaktureringen. Etter nemndas syn er disse forholdene oppklart og redegjort for på en tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering eller annet som ikke har blitt korrigert fra Elvias side.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager avviste fakturerte krav. Klager hevdet at Elvia AS har dobbeltfakturert ham ved flere anledninger. Klager reagerte på den uoversiktlige faktureringen som har pågått over en lengre periode. Elvia AS opplyste at de mottok melding fra kraftleverandør om en ny kunde på klagers anlegg, og derfor ble det opprettet en opphørsfaktura og deretter ble det avdekket at det var en feilinnmelding. Elvia AS erkjente at det kan ha skapt uoversiktlige faktureringer for klager, men opprettholdt sitt krav da korreksjonen for nettleie og strøm var korrekt utført. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 1-2.    Historikk    2013 – Kundeforhold opprettet.    03.05.18 – Klager oppretter kundeforhold hos kraftleverandør Hafslund Strøm AS   26.08.19 – Elvia mottar melding fra kraftleverandør om ny kunde på anlegget   Krav Klager avviser fakturerte krav.    Partenes anførsler Klager  anfører at han har betalt de fakturerte krav som er rettmessige og krever at de øvrige utestående fakturaene krediteres. Klager hevder at Elvia AS har dobbeltfakturert han ved flere anledninger.    Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager reagerer på den uoversiktlige faktureringen som har pågått over en lengre periode. Klager hevder at faktura på kr 2276,23 er betalt, men at selskapet sender den samme faktura for samme periode gjentatte ganger.    Klager avviser fakturerte krav.    Elvia AS  (Elvia) opplyser at de den 26.08.19 mottok melding fra kraftleverandør om en ny kunde på klagers anlegg, og derfor ble det opprettet en opphørsfaktura på kr 128,98 til klager. Deretter ble det avdekket at det var en feilinnmelding. Den 04.11.19 ble det derfor opprettet nytt kundeforhold på klagers anlegg og det ble utstedt to nettleiefakturaer – kr 271,99 for perioden 01.10.19-31.10.19 samt kr 441,59 for perioden 01.11.19-30.11.19. Disse ble kreditert den 22.12.10, og beløpene ble overført klagers strømleverandør.      Elvia mener at kundeforholdet i sin helhet er annullert hos dem, og at det igangsettes på nytt på klagers opprinnelige kundeforhold. Det ble da sendt faktura på kr. 1486,80 til klagers kraftleverandør, og etter dette er det vanlige månedlige faktureringer som er tilsendt klager.    En lignende situasjon som nevnt ovenfor gjentar seg i perioden 27.08.19 til 31.12.19, hvor det fakturerte beløp var kr 2 276,28.    Elvia erkjenner at dette kan ha skapt uoversiktlige faktureringer for klager, men opprettholder sitt krav da korreksjonen for nettleie og strøm er korrekt utført. Elvia hevder også at klager har fått godskrevet alle sine innbetalinger.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om fakturering etter feilinnmelding.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ble feilutmeldt den 26.08.19 etter feilinnmelding av en annen kunde. Elvia AS har erkjent ansvar for feilinnmeldingen og korrigert i sine systemer.   Nemnda er enig med klager i at fremlagte fakturaer, samt oversikt over krediteringer og krav, gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaene. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Elvia AS til å redegjøre på ny overfor klager på en oversiktlig måte for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis delvis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om faktureringsmetoder og avtalevilkår. Klager avviste fakturert opphørsfaktura og krevde tilgodebeløpet utbetalt. Klager anførte at selskapet ikke opplyste om bindingstid på avtalen da avtalen ble inngått. Klager hevdet at selskapet systematisk overfakturerer. Klager hevdet at selskapet ikke vil utbetale et tilgodebeløp som partene tidligere har vært enige om, men at de ønsker å trekke dette fra faktureringer som er gjort. Elevo Norge AS hevdet at avtaleinngåelsen var rettmessig inngått, og at avtalens vilkår ble tilsendt klager per SMS via en lenke. Elevo Norge AS anførte at de fakturerte krav var korrekte. Klager ble enstemmig gitt medhold. Elevo Norge AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktureringsmetoder og avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk 17.01.17 – Kundeforhold opprettet.    19.04.20 – Kundeforhold avsluttet.    Krav Klager avviser fakturert opphørsfaktura og krever tilgodebeløpet utbetalt.    Partenes anførsler Klager  anfører at selskapet ikke opplyste om bindingstid på avtalen da avtalen ble inngått. Klager mener at selskapet gjennom avtaleforholdet opplyser om flere ulike antall måneder med bindingstid, noe som gjør det vanskelig å vite hva som er reelt.   Klager mener at selskapets fakturering er vanskelige å forstå, og reagerer på at selskapet sendte 14 faktura da klager avsluttet kundeforholdet. Klager hevder at selskapet systematisk overfakturerer. Klager hevder også at selskapet ved forespørsel ikke har kunnet redegjøre for sine faktureringsmetoder.   Klager avviser selskapets påstand om at det dreier seg om et næringsforhold, da forbruket gjelder hans private husholdning.   Klager hevder at selskapet ikke vil utbetale et tilgodebeløp som partene tidligere har vært enige om, men at de ønsker å trekke dette fra på faktureringer som er gjort.    Klager avviser fakturert opphørsfaktura og krever tilgodebeløpet utbetalt.    Elevo Norge AS  (Elevo Norge) anfører at avtaleforholdet er tilknyttet klagers bedrift Waldherr AS, og at saken derfor ikke kan behandles av nemnda.    Avtalen ble inngått med Kraft 1 AS, som har endret navn til Elevo Norge. Elevo Norge opplyser at avtalevilkårene er de samme som ved avtaleinngåelse.    Elevo Norge mener at avtaleinngåelsen er rettmessig inngått, og at avtalens vilkår ble tilsendt klager per SMS via en lenke. Elevo Norge hevder at det i lenken også var informasjon om bindingstid og konsekvenser for avtalebrudd.   Elevo Norge anfører at de fakturerte krav er korrekte, og at den tidligere faktureringen hadde feil i forbindelse med feil verdier. Elevo Norge opprettholder fakturert krav på kr 6 534,47. Elevo Norge erkjenner at klager har et tilgodebeløp, men at dette ikke vil bli utbetalt før det eldre utestående beløp på kr 6 534,47 betales.    Nemnda ser slik på saken I henhold til nemndsavtalen pkt. 1.3 behandler nemnda saker for forbrukere som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. For så vidt gjelder kraftleveringsavtale for strømanlegg som tilhører klagerens husholdning, og som han eier i egenskap av å være forbruker, faller det innenfor nemndas myndighetsområde. Det er tilfelle i denne saken, og nemnda kom derfor til at saken kunne behandles.  Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   I henhold til angrerettloven § 7 har kraftleverandør bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt, og er den nærmeste til å sørge for dokumentasjon for at dette er gjort. Elevo Norge har ikke fremlagt dokumentasjon som viser hvilken informasjon som ble gitt kunden i forkant av avtaleinngåelsen, og heller ikke dokumentasjon for hva som ble sendt kunden i etterkant av avtaleinngåelsen. Konsekvensen er etter nemndas syn at bindende avtale ikke anses inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr.   Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.   Ut fra den fremlagte dokumentasjon er nemnda ikke i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda er etter samlet vurdering kommet frem til at avtalens innhold må endres slik at denne uklarheten og forvirringen som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Elevo Norge AS krediterer de fakturaer klager har fått og i stedet fakturerer han for den kraften han har brukt etter ordinære spotprisvilkår.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at avtalen revideres slik at klager betaler for de kilowattimer han har mottatt til ordinære spotprisvilkår.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og sluttavregning. Klager krevde at avtaleinngåelsen dokumenteres, og at kostnader ved fordelsproduktet tilbakebetales. Klager hevdet at selskapets avtalevilkår har vært underkommunisert gjennom hele avtaleforholdet, og at klager derfor ikke har forstått at han har inngått en avtale hvor det ble opprettet en Strømkonto. Klager påpekte at han ikke har samtykket til avtalen om Strømkonto. NorgesEnergi AS hevdet at det var gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen da klager ble tilsendt avtalens vilkår i en ordrebekreftelse per e-post. NorgesEnergi AS anførte at det er klagers ansvar å sette seg inn i vilkår for avtaler som inngås, og erkjente ikke at det var gjort noe feil ved avtaleinngåelsen. NorgesEnergi AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og sluttavregning.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §1-2.   Historikk   02.07.19 – Kundeforhold opprettet.    03.09.19 – Tilbud om fordelsproduktet Strømkonto   Krav Klager krever at avtaleinngåelsen dokumenteres, og at kostnader ved fordelsproduktet    tilbakebetales.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått avtale med NorgesEnergi. Klager anfører at det ble informert ved avtaleinngåelsen at kraftleverandøren var Norges billigste. Klager påpeker at strømregningene har vært høyere enn forventet og hever at han har fått feil strømavtale.    Klager hevder at selskapets avtalevilkår har vært underkommunisert gjennom hele avtaleforholdet, og at klager derfor ikke har forstått at han har inngått en avtale hvor det er blitt opprettet en Strømkonto. Klager påpeker at han ikke har samtykket til avtalen om Strømkonto.    Klager mener at selskapets salgsteknikk medførte at han takket ja til fordelsprodukter, men at han hadde bedt om at avtalevilkår ble tilsendt per e-post før han eventuelt kunne inngå avtale om disse.    Klager krever at avtaleinngåelsen dokumenteres, samt at kostnader ved fordelsproduktet Strømkonto tilbakebetales.    NorgesEnergi AS  (NorgesEnergi) anfører at det ikke har vært snakk om en endring av strømavtalen ved salgssamtalen 03.09.19, men at det gjaldt fordelsavtaler. NorgesEnergi mener at det er gitt tilstrekkelig informasjon om avtalen, da klager ble tilsendt avtalens vilkår i en ordrebekreftelse per e-post.   NorgesEnergi anfører at det er klagers ansvar å sette seg inn i vilkår for avtaler som inngås, og erkjenner ikke at det er gjort noe feil ved avtaleinngåelsen. NorgesEnergi oppfatter forholdet slik at klager har misforstått hva som ble tilbudt per salgssamtalen, men at dette ikke er selskapets ansvar. Det fremholdes at klager aksepterte avtalens vilkår via bekreftelse via e-post om fordelsavtalene.   NorgesEnergi avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktene "100 % Fornybar energi" og "Strømkonto". Nemnda legger til grunn at det eksisterer et klarhetskrav til avtalens innhold. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi AS har fremlagt noen skriftlig aksept av tilbudet fra klager. Nemnda bemerker at velkomstbrevet ikke inneholder konkret informasjon om avtalens innhold eller at vilkårene er vedlagt i velkomstbrevet.   På ovennevnte bakgrunn er nemnda kommet til at NorgesEnergi AS ikke har dokumentert at det er inngått en gyldig avtale om Strømkonto og 100 % Fornybar energi. Det foreligger en tilbakebetalingsplikt for NorgesEnergi AS.  Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at NorgesEnergi AS må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktene.   Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at pris på 2,13 øre/kWh gjaldt for avtaleforholdet. Klager viste til at det følger av MinSide at avtalen har en fastpris på 2,13 øre/kWh, og at appen viste 2,12 øre/kWh. Klager hevdet at avtalen som følger av selskapets nettsider forplikter selskapet. Ustekveikja Energi AS hevdet at informasjon i avtalens vilkår er riktig, selv om det på innloggingsbilder har vært opplyst feil pris. Ustekveikja Energi AS opprettholdt sitt standpunkt og anførte at pris ved avtaleinngåelse sammenholdt med bestillingsbekreftelse er det gjeldende for avtalen. Ustekveikja Energi hevdet at visningsfeil ikke kan endre aksepterte vilkår ved avtaleinngåelsen. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Ustekveikja Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-1.   Historikk   07.10.19 – Klager bestiller avtalen   19.10.19 – Kundeforhold opprettet.    Krav Klager krever at pris på 2,13 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble inngått fastprisavtale på 51,99 øre/kWh hos Ustekveikja. Klager viser til at det følger av MinSide at avtalen har en fastpris på 2,13 øre/kWh, og at appen viser 2,12 øre/kWh.    Klager mener det er kritikkverdig at selskapet avviser hans klage med at det er snakk om en "uforpliktende visningsfeil". Klager mener at selskapet systematisk har vist feil priser på sine hjemmesider uten at feil har blitt rettet opp i.    Klager hevder at prisen på hans innloggingsside fra slutten av oktober 2019 til månedsskiftet mai/juni 2020 har vist pris på hans avtale til kr 2,13 øre per kWh. Klager hevder at avtalen som følger av Ustekveikjas nettsider forplikter Ustekveikja og at Ustekveikja må fakturere til denne prisen.   Klager krever at pris på 2,13 øre/kWh gjelder for avtaleforholdet. Klager krever tilbakebetalt  det som er betalt for mye.   Ustekveikja Energi AS  (Ustekveikja) hevder at informasjon i avtalens vilkår er riktig, selv om det på innloggingssider har vært opplyst feil pris.   Ustekveikja mener klagen handler om en visningsfeil på selskapets "Mine sider" og i kundeapp, noe selskapet mener skyldes utfordringer etter innføringen av Elhub. Dette har medført feil pris på fastprisavtaler i kunders "min side"-informasjon. Det opplyses om at feilen ble rettet for alle selskapets kunder i juni 2020. Ustekveikja har opplyst om feilen via informasjonstekst i "min side"-funksjonen.   Ustekveikja opprettholder sitt standpunkt i saken, og mener at pris ved avtaleinngåelse sammenholdt med bestillingsbekreftelse er det gjeldende for avtalen. Ustekveikja mener at en visningsfeil ikke kan endre aksepterte vilkår ved avtaleinngåelse.   Ustekveikja avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager bestilte en fastprisavtale fra Ustekveikja Energi AS den 07.10.19. Videre legger nemnda til grunn at klager har mottatt bestillingsbekreftelse med avtalevilkårene. Av bestillingsbekreftelsen fremgår det at det er en treårig fastprisavtale på 51,99 øre/kWh inkl. elsertifikat og mva.   I denne saken har det vært en visningsfeil av pris på MinSide på Ustekveikja Energi AS sine nettsider. I forbindelse med innføringen av Elhub har det vært utfordringer med å vise rett pris på fastprisavtaler. Klager anfører at det fremgår av MinSide at fastprisavtalen har en pris på 2,13 øre/kWh og krever at dette skal gjelde i hele avtaleforholdet. Ustekveikja Energi AS anfører at visningsfeil på MinSide ikke kan endre aksepterte vilkår ved avtaleinngåelsen.   Nemnda legger i denne vurderingen særlig vekt på at Ustekveikja Energi AS har sendt klager en bestillingsbekreftelse hvor det fremgår at produktet har en pris på 51,99 øre/kWh. Etter nemnda syn har Ustekveikja Energi AS oppfylt opplysningsplikten forut for avtaleinngåelse etter angrerettloven. Nemnda har derfor kommet til at vilkårene er vedtatt, og at klager må betale 51,99 øre/kWh.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår i tilknytning til faktureringsmetode. Klager bestred krav om fakturagebyr, og krevde refusjon av innbetalte gebyrer. Klager anførte at Hafslund Strøm AS bør informere sine kunder om faktureringsmetoden ved oppstart av avtale. Klager påpekte at Hafslund Strøm AS burde visst at han ønsket fakturering elektronisk da det var dette klager hadde før han flyttet. Hafslund Strøm AS anførte at det var klagers ansvar å opprettet elektronisk fakturering for å unngå fakturagebyr og avviste klagers krav. Hafslund Strøm AS erkjente at klager tidligere hadde fakturering via e-post på forrige bostedsadresse, men hevdet at faktureringsmåte ikke automatisk følger klager ved flytting. Hafslund Strøm AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om avtalevilkår i tilknytning til faktureringsmetode.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk 18.02.20 – Kundeforhold opprettet.    Krav Klager bestrider krav om fakturagebyr, og krever refusjon av innbetalte gebyrer.   Partenes anførsler Klager  anfører at Hafslund bør informere sine kunder om faktureringsmetoden ved oppstart av avtale. Klager mener at det ikke er hans ansvar som kunde å forsikre seg om hvilken faktureringsmetode som blir benyttet, og mener Hafslund må forhøre seg med kunder om hva de ønsker ved oppstart av leveranse.    Klager mener at Hafslund burde visst at han ønsket fakturering elektronisk, da det var dette klager hadde før han flyttet. Klager avviser selskapets anførsler om at det er kundens ansvar å ta kontakt om en spesiell faktureringsmetode.   Klager bestrider krav om fakturagebyr, og krever refusjon av innbetalte gebyrer.    Hafslund Strøm AS  (Hafslund) anfører at det er klagers ansvar å opprette elektronisk fakturering for å unngå fakturagebyr, og avviser derfor klagers krav om refusjon av fakturagebyr.   Hafslund opplyser om at det er standard prosedyre hos dem å sende faktura per post, med mindre kunder spesifikt ber om noe annet. Hafslund påpeker at det kan skape forvirring for kunder å eksempelvis motta en faktura på e-post uten å ha oppgitt et ønske om dette.     Hafslund erkjenner at klager tidligere hadde fakturering via e-post på sin forrige bostedsadresse, men hevder at faktureringsmåte ikke automatisk følger klager ved flytting. Det opplyses at faktureringsmetoden ble endret til elektronisk fakturering ved klagers første henvendelse.    Hafslund avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår i tilknytning til faktureringsmetode.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har inngått en strømavtale hos Hafslund Strøm AS. Kunden mottar et månedlig fakturagebyr dersom det ikke opprettes eFaktura eller faktura per e-post.  I denne saken har Hafslund Strøm AS ikke fakturert klager for papirgebyr ved første papirfaktura. Nemnda legger særlig vekt på at det fremgår tydelig av første papirfaktura at det må opprettes e-post-faktura eller eFaktura for å slippe fakturagebyr på kr. 69. Nemnda bemerker at papirfakturagebyr har en saklig begrunnelse ved at det kompenserer kostnader knyttet til utskrift og utsendelse av papirfaktura. Dersom klager vil unngå dette gebyret, har Hafslund Strøm AS gitt klager to alternativer for å få faktura tilsendt; ved e-post eller eFaktura. Etter nemnda syn har Hafslund Strøm AS gitt klager en mulighet til å komme med ønsket faktureringsmetode dersom han vil unngå gebyret. Nemnda kan ikke se at Hafslund Strøm AS kan klandres eller holdes ansvarlig for at klager ikke har valgt en annen faktureringsmetode.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om varsling i tilknytning til stenging av anlegg. Klager krevde erstatning for ødelagte matvarer. Klager anførte at han aldri er blitt varslet om stenging av anlegget i forkant av frakoblingen. Klager hevdet at han ikke forstod hva SMS-varsel om rekommandert sending fra nettselskapet var, og at det derfor ikke ble hentet. Klager hevdet at tvisten ligger i det klager mener er manglende varsling av stengingen. Agder Energi Nett AS anførte at vilkårene for stenging var oppfylt. Agder Energi Nett AS anførte at klager var tilstrekkelig informert om stenging på forhånd og påpekte at klager selv valgte å ikke hente det rekommanderte brevet med stengevarsel. Agder Energi Nett AS avviste erstatningsansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om varsling i tilknytning til stenging av anlegg.   Regelverk Standard nettleieavtale § 7. Forbrukerkjøpsloven §48 a.   Historikk   28.10.18 – Søknad om AMS uten kommunikasjonsdel.    05.03.20 – Første stengevarsel sendes til klager.   02.07.20 – Anlegget stenges.   Krav Klager krever erstatning for ødelagte matvarer.   Partenes anførsler Klager  anfører at han aldri er blitt varslet om stenging av anlegget i forkant av frakoplingen. Det hevdes at klager ikke forstod hva SMS-varsel om rekommandert sending fra nettselskapet var, og at det derfor ikke ble hentet. Grunnlaget for dette er at klager er skeptisk til slike beskjeder, grunnet svindel i samfunnet.   Klager krever at nettselskapet betaler erstatning for mat som ble ødelagt i fryser og kjøleskap som følge av stengingen av anlegget. Klager hevder at han ikke kunne begrenset dette tapet, da han var bortreist på ferie på tidspunktet for stenging av anlegget.   Klager hevder at nettselskapet ikke har besvart hans skriftlige klager tilknyttet stengingen. Det bestrides ikke at stengingen av anlegget skyldes manglende målerbytte, men tvisten ligger i det klager mener er manglende varsling av stengingen.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at det forelå et "vesentlig kontraktsbrudd" etter Standard nettleieavtale §7, og at vilkårene for stenging var oppfylt.    AEN er av den oppfatning at klager var tilstrekkelig informert om stengingen på forhånd. Det hevdes at klager valgte å ikke hente det rekommanderte brevet med stengevarsel, selv om dette ble purret på tre ganger av posten. AEN mener at klagers etterfølgende passivitet i tilknytning til brevet ikke kan tillegge dem ansvar.    AEN anfører at de har rett og plikt til å bytte måler, med mindre MAF-forskriftens unntaksbestemmelser kommer til anvendelse. Klager er blitt innvilget unntak etter disse bestemmelser grunnet dokumentert helsemessig ulempe, etter forskriftens §4-1 annet ledd bokstav b.   AEN avviser klagers påstand om at hans klager ikke er blitt besvart, og avviser erstatningsansvar for matvarer.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om stenging og stengevarsel.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at AEN har varslet i rekommandert brev den 05.03.20 om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager har ikke hentet det rekommanderte brevet til tross for flere purringer. Anlegget ble stengt den 02.07.20.  Nemnda kan ikke se at klager har sannsynliggjort feil i AENs rutiner og prosedyrer for stenging og har derfor kommet frem til at AEN hadde adgang til å stenge klagers anlegg med bakgrunn i utstedt stengevarsel av 05.03.20.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om kompensasjon. Klager krevde kompensasjon i den tilbakeførte nettleien. Klager anførte at nettselskapet må bære ansvaret for feilen og krevde en kompensasjon for tort og svie og medgått tid. Lyse Elnett AS viste til at det var mottatt to bestillinger på kraft. Lyse Elnett AS anførte at det har oppstått problemer i databasen til Elhub da prosesser har krysset hverandre ettersom det ble bestilt to strømavtaler fra to forskjellige leverandører og forskjellige navn og dato har blitt oppgitt. Lyse Elnett AS hevdet at det ikke var grunn til kompensasjon da klager var fakturert for en periode som han har vært kunde og bruker av nettjenester. Lyse Elnett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om kompensasjon etter feilinnmelding.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5.  Historikk  27.05.19 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager krever kompensasjon i den tilbakeførte nettleien på kr. 2 718,03.  Partenes anførsler Klager  reagerer på etterfakturert krav for perioden fra 28.05.19 til 01.11.19.  Klager og hans samboer flyttet inn i boligen mai 2019. Klager sier at hans samboer opprettet en avtale om nettleie den 27.05.19. Samtidig inngikk klager en avtale om kraftlevering med Tibber AS. Ved en tilfeldighet ble det oppdaget at kundeforholdet til klagers samboer ble annullert den 30.09.19.   Klager mener at nettselskapet må bære ansvaret for feilen og krever derfor en kompensasjon for tort og svie og medgått tid. Klager krever kompensasjon i den tilbakeførte nettleien, helt eller delvis.   Lyse Elnett AS  (Lyse) viser til at de har mottatt to bestillinger på kraft. Den ene bestillingen er mottatt via Adepto og er registrert på klagers samboer. Den andre er mottatt via Tibber AS og registrert på klager. Lyse anfører at det derfor har oppstått problemer i databasen til Elhub da prosesser har krysset hverandre ettersom begge bestilte kraft, men fra to forskjellige leverandører og forskjellige navn og dato har blitt oppgitt.   Feilen ble oppdaget da klager tok kontakt etter at klagers samboer mottok en utbetaling med et tilgodebeløp. Feilen ble meldt videre den 06.11.19.   Lyse hevder at det ikke er noen grunn til kompensasjon da klager er fakturert for en periode som han har vært kunde og bruker av nettjenesten.   Lyse avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om kompensasjon etter feilinnmelding. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Lyse har mottatt to bestillinger på kraft på anlegget, en bestilling i klagers navn og en bestilling i klagers samboer sitt navn. Dette medførte problemer i databasen til Elhub da prosesser har krysset hverandre. Feilen ble oppdaget i forbindelse med utbetaling av et tilgodebeløp. Etter nemndas syn er det klart at feilen i dette tilfellet har oppstått fordi klager og klagers samboer har bestilt kraftleveringsavtale parallelt. Nemnda kan ikke se at en slik feil, som har sin årsak i en dobbelbestilling foretatt av klager og klagers samboer, i utgangspunktet er erstatningsbetingende. Dette er det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til, da klager krever kompensasjon for tort og svie og medgått tid. Nemnda viser til at denne type kostnader som hovedregel ikke er erstatningsberettigede etter nettleieavtalen. Såkalt tort og svie erstatning, altså en kompensasjon uten noe korresponderende økonomisk tap, forutsetter grov uaktsomhet eller forsett. Nemnda kan ikke se at det er tilfellet her. Når det gjelder kompensasjon for medgått tid er utgangspunktet etter norsk rett at man i utgangspunktet må påregne å bruke egen tid for å ivareta egne rettigheter. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 6. mai 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Gry Pedersen, Energi Norge Susanne Grue Holberg, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.