Søkeresultater

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til det elektriske utstyret "Ring hytta varm" dekket. Klager hevdet at det elektriske utstyret som styrer strømmen til varmeovnen ble skadet etter gjentatte strømbrudd. Klager anførte at antallet og hyppigheten av strømbruddene var årsaken til skaden og ikke selve karakteren av strømbruddet. Glitre Energi Nett AS viste til at det var mange strømbrudd som var forårsaket av mye tung og våt snø, men at alle var av en slik karakter som elektrisk utstyr skal tåle. Glitre Energi Nett AS anførte at det ekstreme været som var, anses for å være utenfor nettselskapets kontroll og har derfor avvist klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Glitre Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter. Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1. Krav Klager krever utgifter til det elektriske utstyret "Ring hytta varm" kr. 1744 dekket. Partenes anførsler Klager hevder at det elektriske utstyret, "Ring hytta varm", som styrer strømmen til varmeovn ble skadet etter gjentatte strømbrudd i perioden fra 2019 og frem til 08.01.21. Klager anfører at det har vært rundt 55 strømbrudd i perioden fra 2019 til 08.01.21. Klager mener at antallet og hyppigheten av strømbruddet er årsaken til skaden og ikke selve karakteren av strømbruddet. Klager mener derfor at dette er langt utenfor normalen og hva det kan forventes at et elektrisk utstyr skal tåle. Klager påpeker at ved gjentatte avbrudd som i dette tilfellet, så utsettes det elektriske utstyret for store påkjenninger som har konsekvenser for gjenstandens levetid. Klager anfører at det kun er noen tilfeller hvor avbruddene har hatt varighet utover et par minutter og mener derfor at det ikke er sannsynlig at det er ekstremvær som kan være årsaken til alle strømbruddene. Klager hevder at enheten sluttet å fungere etter strømbruddet. Før enheten ble skadet sendte den ut varsel per SMS om at det hadde oppstått strømbrudd. Klager påpeker at ifølge leverandøren av det elektriske utstyret så har denne type enheter har forventet levetid langt utover de 2 årene det har vært i bruk. Klager krever utgifter til det elektriske utstyret dekket. Glitre Energi Nett AS (Glitre) viser til at det var mange strømbrudd i romjula 2020 som var forårsaket av mye tung og våt snø. Flere steder la skogen seg innover linjetraseen. Dette var i all hovedsak skog som var utenfor ryddebeltet. I forbindelse med det kraftige snøværet ble kunden berørt av en lang rekke avbrudd, noen korte andre lange. Glitre hevder at dette var utenfor deres kontroll da det var trær som stod utenfor ryddebelte. Glitre anfører at loggen på måleren kan bekrefte at klager har blitt berørt av mange strømbrudd, men alle er av en slik karakter som elektrisk utstyr skal tåle. Glitre påpeker at elektriske apparater skal tåle et vanlig strømbrudd. Glitre påpeker også at de ikke har mottatt andre klager innen samme krets på denne dato. Glitre anfører at det ekstreme været som var anses for å være utenfor nettselskapets kontroll og har derfor avvist klagers krav. Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd. I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Etter nemndas syn er det mest sannsynlig ikke årsakssammenheng mellom hendelsen i nettet og klagers skade. Nemnda legger til grunn at et anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet og at det er påregnelig med ut-/innkobling i nettet. Nemnda kan ikke se at det er sannsynlighetsovervekt for at skaden er forårsaket av mangler ved strømleveransen. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkobling og skaden, er etter nemndas syn ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Skaden er etter dette ikke en sannsynlig følge av feil eller mangler ved nettselskapets ytelse. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Glitre Energi Nett AS ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at strømbruddet medførte skade på el-bil og tv. Klager anførte at ladekabelen som ble brukt er original og av et godkjent verksted. Klager påpekte at ladekabelen gav beskjed om at det var oppstått en feil da det ikke var mulig å lade bilen lenger. Klager hevdet at feilen ikke hadde oppstått dersom han hadde blitt varslet om avbruddet. Norgesnett AS viste til at årsaken til feilen var en ødelagt høyspentsikring. Norgesnett AS viste til at slike feil er vanlige i ett strømnett og dyre elektriske komponenter skal beskyttes med eget vern. Norgesnett har tilbudt en kompensasjon som ble avvist av klager. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 13-1.  Historikk 08.01.21 – Strømbrudd   Krav Klager krever forsikringens egenandel dekket kr. 18 750.   Partenes anførsler Klager hevder at strømbruddet den 08.01.21 medførte skade på el-bil og tv.   Klager anfører at ladekabelen som ble brukt er original og levert av et godkjent verksted. Klager påpeker at ladekabelen gav beskjed om at det var oppstått en feil da det ikke var mulig å lade bilen lenger. Klager hevder at feilen ikke hadde oppstått dersom han hadde blitt varslet om avbruddet.   Klager krever forsikringens egenandel dekket.   Norgesnett AS (Norgesnett) viser til at årsaken til feilen den 08.01.21 var en ødelagt høyspentsikring. Oppgaven til sikringen er å beskytte elektriske installasjoner ved elektriske feil. I dette tilfellet var sikringene plassert i mastearrangement sammen med en bryter og transformator. Norgesnett påpeker at det er vanlig at en slik sikring løser ut hvis ett luftnett blir utsatt for ytre påvirkninger. I 90 % av tilfellene finner man ingen årsak da feilen er forbigående.   Norgesnett anfører at mastearrangement ble inspisert og transformator sjekket uten å finne feil, sikring ble byttet og alt fungerte som normalt igjen.  Norgesnett viser til at slike feil er vanlige i ett strømnett og derfor skal dyre elektriske komponenter beskyttes med eget vern. El-biler skal beskyttes med eget vern på ladekabel som styrer sikkerheten og ladestrømmen. Ved spenninger utenfor ladespenning skal vernet kutte tilførsel slik at ikke skader oppstår.   Norgesnett anfører at det er 77 kunder tilknyttet denne transformatorkretsen hvor hendelsen oppstod. Det er ikke meldt inn skader fra andre kunder etter denne hendelsen.  Norgesnett har tilbudt en kompensasjon på kr. 2 000, noe som ble avvist av klager.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.  I henhold til Standard Nettleieavtale §13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.    For at innklagede skal komme i ansvar, må det også foreligge årsakssammenheng mellom mangel ved nettselskapets leveranse og skaden.    I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Norgesnett sitt nett, og at feilen skyldes en ødelagt høyspentsikring. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet utgjør et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Etter nemndas syn er det imidlertid ikke sannsynlighetsovervekt for at klagers skade er forårsaket av feilen ved nettselskapets ytelse. Nemnda legger til grunn at et elektrisk anlegg skal tåle visse påkjenninger som kan oppstå i strømnettet, herunder ut- og innkoblinger. Tidsmessig sammenfall mellom inn- og utkoblingen og skaden, er etter nemndas syn ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Strømbruddet berørte 77 andre kunder og selskapet har ikke fått melding om andre skader. Det er ikke noe som tyder på at det var feil med strømforsyningen ved innkobling. Nemnda legger til grunn at klagers tap ikke er forårsaket av mangel ved nettselskapets ytelse. Når det ikke er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng blir Norgesnett ikke erstatningsansvarlig. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avlesningsgebyr og krav om erstatning. Klager krevde tilbakebetalt innbetalt avlesningsgebyr, samt at Elvia besørger bytte av kjellervindu etter brann. Klager anførte at selskapet har opptrådt truende ovenfor han i behandlingen av hans klage og mente at Elvia AS ikke har gitt han den informasjonen han har bedt om i tilknytning til hans kundeforhold. Elvia AS erkjente at saksbehandlingstiden har vært lang og at det kan være gitt mangelfull informasjon og tilbakemeldinger til klager. Elvia AS anførte at klager var fakturert for riktig volum etter korrigering. Elvia AS hevdet at de har forsøkt å imøtekomme klagers behov for informasjon gjennom hele tvisteperioden. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avlesningsgebyr og krav om erstatning.   Regelverk Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6. Standard nettleieavtale §13-1.  Historikk    15.01.21 – Avtalt målerbytte kan ikke gjennomføres grunnet behov for nedsikring  Krav Klager krever tilbakebetalt innbetalt avlesningsgebyr, samt at Elvia besørger bytte av kjellervindu etter brann.  Partenes anførsler:  Klager mener selskapet har opptrådt truende ovenfor han i behandlingen av hans klage, og mener Elvia ikke har gitt han den informasjonen han har bedt om i tilknytning til hans kundeforhold. Han hevder selskapet gjennom deres korrespondanse har trenert saken.  Klager krever at Elvia tilbakebetaler alle hans innbetalinger i perioden hvor han har vært fakturert avlesningsgebyr, da han mener at ansvaret for at målerbytte ikke er gjennomført skyldes forhold på Elvias side ved at hans anlegg hadde 100A hovedsikringer, når 80A hadde vært tilstrekkelig for klagers behov. Klager mener han aldri har motsatt seg målerbytte, og at han derfor heller ikke skal faktureres for avlesningsgebyr.  Klager krever at Elvia betaler for bytte av kjellervindu etter brann i deres inntakskabel. Klager hevder Elvia ikke besvarer hans henvendelser om dette.  Elvia AS erkjenner at saksbehandlingstiden i denne saken har vært lang, og at det kan være gitt mangelfull informasjon og tilbakemeldinger til klager.  Elvia anfører at klager er fakturert for riktig volum etter korrigering som ble gjort 20.12.20, og at informasjon om korrigering ble meldt videre til klagers tidligere og daværende strømleverandører. Elvia beklager forvirringen som tidligere fakturering kan ha medført for klager, og mener dette kan løses ved at de kan installere en AMS-måler hos klager.  Elvia avviser klagers påstand om at selskapet har vært truende i sin korrespondanse med klager, og mener de har forsøkt å imøtekomme klagers behov for informasjon gjennom hele tvisteperioden. De avviser også at de har krevd ombygging av klagers sikringsskap, da dette er klagers eiendom og noe han selv eventuelt må besørge.  Vedrørende manuell måleravlesning opplyser Elvia at det er andre prosedyrer for dette etter overgang til AMS-målere i deres systemer, noe som har medført forsinkelser i registrering av klagers avlesninger. Dette har tidvis medført at klager har blitt fakturert for stipulert forbruk, selv om avlesning har vært sendt inn.  Elvia ser ikke behovet for å få klagen vurdert av Elklagenemnda, men motsetter seg ikke behandling.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avlesningsgebyr og krav om erstatning. Nemnda bemerker at partenes fremstilling av saken er lite oversiktlig. Klagers anførsler og krav foranlediger kommentarer fra nemnda om tre problemstillinger. For det første har nemnda vurdert hvorvidt Elvia er berettiget til å kreve gebyr for manuell avlesning av målepunktet. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at ved utsendelse av ordre for målerbytte hadde Elvia ikke data om hovedsikringens størrelse til klagers anlegg. Elvia vurderte derfor anlegget til at det var maks 80 ampere og direkte målt. Da Elvia avdekket at anlegget var på 100 ampere ble målerbytte ikke gjennomført da det var nødvendig med ombygging av anlegget. Det ble utstedt ny ordre om målerbytte, men dataene om hovedsikringens størrelse ble ikke oppdatert i selskapets systemer og målerbytte kunne dermed heller ikke utføres denne gangen. Deretter har Elvia tilbudt installasjon av måler med 100 ampere og få installert omkobler eller nedsikre anlegget til 80 ampere. I denne saken har klager ikke motsatt seg målerbytte. Det har ikke vært mulig å gjennomføre målerbytte da det er nødvendig med en ombygging av anlegget. Elvia har likevel valgt å fakturere klager for avlesningsgebyr frem til det blir installert AMS-måler. Etter nemndas syn er ikke Elvia berettiget til å kreve avlesningsgebyr for den perioden det ikke var mulig å gjennomføre et målerbytte. Klager skal ikke belastes for gebyret frem til han mottok tilbudet om ombygging av anlegget. For det andre gjelder klagen uenighet om fakturering. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager mottok korrigerte fakturaer hvor innmeldte målerstander ble hensyntatt den 21.12.20. Etter nemnda syn er forholdene oppklart og redegjort for på en tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering eller annet som ikke har blitt korrigert fra Elvias side. For det tredje gjelder klagen krav om erstatning av kjellervindu etter brann. Klager har anført at kjellervinduet ble skadet etter brann i Elvias inntakskabel. Nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort eller dokumentert skade eller tap som kunne bringe Elvia i erstatningsansvar.  Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold.  Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste fakturert forbruk. Klager anførte at det var oppført korrekt målerstand på overtakelsesskjemaet og at det er nettselskapet som har registrert ett siffer for lite i sine systemer. Lede AS erkjente at de utførte en feil ved å registrere ett siffer mindre ved overtakelsen. Lede AS anførte at klager ikke var i aktsom god tro, og bestred kravet. Klager ble enstemmig gitt medhold. Lede AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5.   Historikk 25.01.12 – Kundeforhold opprettet.   Krav Klager avviser fakturert forbruk på 87 313 kWh.  Partenes anførsler Klager reagerer på etterfakturert krav.   Klager anfører at det var oppført korrekt målerstand på overtakelsesskjemaet og at det er nettselskapet som har registrert ett siffer for lite i sine systemer.   Klager anfører at alle siffer på måleren er avlest ved innsending av målerstand per telefon, men at han har fått beskjed om at siste siffer ikke skal avleses. Ved avlesning per SMS har klager mottatt feilmelding når alle siffer er lagt inn.   Klager anfører at det er nettselskapet som er ansvarlige for feilen og som derfor må bære dette ansvaret. Klager avviser fakturert forbruk  Lede AS (Lede) viser til at ved overtakelse den 25.01.12 ble det sendt et skjema til nettselskapet hvor målerstand var 130 695 kWh. Siden det har vært et lavt forbruk eller feilavlest tidligere på anlegget, registrerte nettselskapet ett siffer mindre ved overtakelsen. Dette er en feil utført av nettselskapet.   Lede anfører at klager ikke var i aktsom god tro å betale for det forbruket som klager har betalt for i en periode på rundt 5 år. Lede mener at klager burde ha forstått at det skulle vært betalt mer strøm. Lede viser til at klager har brukt 98917 kWh fra 25.01.12 til 29.08.17 og har kun betalt for 9892 kWh hele perioden.   Lede opprettholder sitt krav.  Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk. I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. I denne saken legger nemnda til grunn at det har vært en faktureringsfeil Glitre har ansvaret for. Glitre har erkjent at innsendt målerstander ble registrert med ett siffer for lite og klager ble derfor ikke fakturert for det faktiske forbruket.   Nemnda viser til at faktura med ikke fakturert forbruk er datert 11.10.17. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver (nettselskapet) kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at nettselskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 04.03.21. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 04.03.18, er foreldet. Nemnda er av den oppfatning at Lede AS derfor ikke har rett til å kreve etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Etter nemndas syn er Glitres krav foreldet. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at Fjordkraft skulle fremlegge en tydeligere utregning på faktureringer. Klager krevde også tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager anførte at Fjordkraft har gitt mangelfull informasjon om pris ved avtaleinngåelsen. Det hevdes at han ikke ble opplyst om tilleggspåslag på innkjøpspris ved salgssamtalen eller i SMS som bekreftet avtaleinngåelsen. Fjordkraft AS opplyste at klager har blitt fakturert med et "flatt gjennomsnitt", noe som innebærer en fakturering hvor klager faktureres som om det ble brukt like mange kWh gjennom alle døgnets timer. Fjordkraft AS opplyste at inkludert i klagers pris er et timessnitt i forhold til når på døgnet strøm forbrukes, samt påslag og selskapets handelskostnader, og viste til at det i hans avtale "Fjordkraft Spotpris" er spesifisert i avtalens vilkår at det vil påløpe handelskostnader. Fjordkraft AS avviste klagers krav om tilbakebetaling, og hevdet at faktureringen som nå gjøres er tilstrekkelig klar. Klager ble enstemmig gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 1-3.  Krav Klager krever at Fjordkraft skal vise en tydeligere utregning på faktureringer. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye.    Partenes anførsler Klager mener Fjordkraft har gitt mangelfull informasjon om pris ved avtaleinngåelsen. Det hevdes at han ikke ble opplyst om tilleggspåslag på innkjøpspris ved salgssamtalen eller i SMS som bekreftet avtaleinngåelsen.  Klager mener at han ikke har hatt mulighet til å kontrollere påslaget, da Fjordkraft ikke har gitt ham denne informasjonen tidligere.  Klager krever at Fjordkraft skal fremlegge en tydeligere utregning på faktureringer. Klager krever også tilbakebetalt det som er betalt for mye grunnet uklarhet i avtalevilkårene.   Fjordkraft AS opplyser at klager har blitt fakturert med et "flatt gjennomsnitt", noe som innebærer en fakturering hvor klager faktureres som om det ble brukt like mange kWh gjennom alle døgnets timer. Dette medfører at klager ikke kan sammenligne på den måten som han har gjort i egne beregninger, grunnet timesmåling av forbruk.  Fjordkraft opplyser at inkludert i klagers pris er et timessnitt i forhold til når på døgnet strøm forbrukes, samt påslag og selskapets handelskostnader, og viser til at det i hans avtale "Fjordkraft Spotpris" er spesifisert i avtalens vilkår at det vil påløpe handelskostnader.  Fjordkraft viser til Forbrukertilsynets oppfordring om å vise størrelse av løpende handelskostnader, og mener de har fulgt opp oppfordring ved å følge tilsynets nye retningslinjer samt ved at de har oppdatert sine avtalevilkår slik at omfanget av innkjøpskostnader klart fremgår. Det vises til at innkjøpskostnader normalt utgjør 0,8-1,2 øre per kWh. Fjordkraft avviser klagers krav om tilbakebetaling, og mener faktureringen som nå gjøres er tilstrekkelig klar.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om avtale og avtalevilkår i forbindelse med inngåelse av avtale.   Det er uomtvistet at klager har inngått en strømavtale, kalt Fjordkraft Spotpris.  Det følger av lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) § 16 at avtaler som inngås elektronisk krever at den næringsdrivende tydelig og i fremhevet form skal gi visse opplysninger umiddelbart før avtaleinngåelse. Dette omfatter blant annet tjenestens viktigste egenskaper, samlet pris og metode for beregning av pris og avtalens varighet, jf. henvisningen i bestemmelsens første ledd til lovens § 8 bokstav e.   I Fjordkrafts leveringsbetingelser fremgår det blant annet at "Strømprisen som leveres er Fjordkraft Innkjøpspris. Med Innkjøpspris menes i denne avtalen: et timesveid gjennomsnitt av spotprisen for strømbørsen Nordpool per måned med tilhørende innkjøpskostnader i området der strømmen leveres." Nemnda bemerker at det er ukjente priselementer i avtalevilkårene, og viser for eksempel til begrepet "innkjøpskostnader". Nemnda kan ikke se at Fjordkraft har redegjort på en klar måte hva kunden betaler for. Nemnda kan heller ikke se at det fremgår hvordan de ulike priselementene beregnes. Etter nemndas syn er dette i strid med lovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysning om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås.   Konsekvensen av dette følger av lovens § 9. Av bestemmelsen fremgår det at betalingsforpliktelsen bortfaller når den næringsdrivende ikke har gitt opplysninger i samsvar med § 8 første ledd bokstav e. Avtalens innhold må endres slik at den uklarheten som har oppstått som følge av mangelfull informasjon ved avtaleinngåelse ikke virker urimelig for klager. Etter nemndas vurdering kan dette gjøres ved at Fjordkraft redegjør for innkjøpskostnadene og refunderer disse kostnadene til klager.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med fakturering. Klager hevdet at han er fakturert uriktig og krevde dette tilbakebetalt. Klager hevdet at Lyse har bedrevet svindel ved at de har fortsatt å trekke ham hver måned for strømfakturering etter at klager har byttet kraftleverandør. Klager viste til at hans bank har tatt deler av ansvaret for faktureringen, og har dekket en del av beløpet som er avdekket å være feilbelastet. Klager mente at Lyse må dekke det resterende og krever dette tilbakebetalt. Lyse Dialog AS opplyste at de ikke har anledning til å opprette AvtaleGiro eller e-fakturering, og at dette er noe som må gjøres hos hver enkelt kundes bank. Lyse Dialog AS avviste at de bærer ansvar for de beløp som er trukket fra klager, og mente at klager selv må bære ansvar for feilen som er oppstått. Lyse Dialog AS anførte at feilen må ha oppstått et annet sted, og at det ikke er noe de kan lastes for. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Dialog AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med fakturering.  Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.   Krav Klager hevder at han er fakturert uriktig og krever dette tilbakebetalt.    Partenes anførsler Klager mener at Lyse har bedrevet svindel ved at de har fortsatt å trekke han hver måned for strømfakturering etter at klager har byttet kraftleverandør. Klager mener at det dreier seg om et beløp på minimum kr 17 940,64.  Klager reagerer på det han opplever som en fullstendig ansvarsfraskrivelse fra Lyses side. Det opplyses om at ut fra hva klager har funnet ut i samråd med sin bank, er han trukket for en annen person sine strømregninger over lengre tid, rundt to år.   Klager viser til at hans bank har tatt deler av ansvaret for faktureringen, og har dekket en del av beløpet som er avdekket å være feilbelastet. Klager mener at Lyse må dekke det resterende og krever dette tilbakebetalt.  Lyse Dialog AS (Lyse) opplyser om at de ikke har anledning til å opprette AvtaleGiro eller e-fakturering, og at dette er noe som må gjøres hos hver enkelt kundes bank. Lyse avviser at de bærer ansvar for de beløp som er trukket fra klager, og mener at klager selv må bære ansvar for feilen som er oppstått.  Lyse mener de ikke er juridisk part i saken, og at tvisten står mellom klager og hans bank. Lyse hevder at de har gjennomført kontroll av innbetaling, kontroll av fakturaadresse og fakturanavn, samt kontroll av fakturahotell hos printleverandør, og at det i den forbindelse ikke ble oppdaget feil som indikerte at feilen skyldtes forhold på deres side.   Lyse opplyser om at de forsøkte å kontakte vedkommende kunde som klager har betalt for, men at vedkommende er død. De viser til at de ikke har juridisk grunnlag for å kreve beløp dekket av dødsbo eller andre, da de formelt kun er tredjepart i saken.  Lyse anfører at feilen må ha oppstått et annet sted, og at det ikke er noe de kan lastes for. De viser til at posten, kundens bank eller andre kan være ansvarlig for feilen, og at dette ikke angår selskapet.   Lyse mener at saken ikke kan behandles av Elklagenemnda, da de ikke er å anse som juridisk part i saken, sammenholdt med at det ikke er funnet feil som viser til at de kan bebreides for feilen som er oppstått.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om ansvarsforhold i forbindelse med feilfakturering. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har betalt faktura for en måler tilhørende en annen kunde. Det er uklart hva som er årsaken til feilfaktureringen. Klager har blitt trukket for fakturaene ved avtalegiro. Nemnda kan ikke se at Lyse kan holdes ansvarlig for etablering av automatisk trekk av fakturaene tilhørende annen kunde. Selskapene har ingen mulighet til å opprette avtalegiro til deres kunder. Nemnda er av den oppfatning at det ikke foreligger noe rettslig grunnlag for å gi Lyse ansvar for klagers krav om tilbakebetaling av fakturert forbruk tilhørende annen kunde. Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda nevne at – om Lyse var årsaken til feilfaktureringen – kan klagers gode tro ikke anses å ha vært aktsom da det er et annet navn som fremgår av utsendte fakturaer. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro. Klager antok at strømforbruket stemte overens med månedlige fakturaer. Klager anfører at han mottok varsel om målerbytte og siste påminnelse om måleravlesning juni 2020 og at han derfor har trodd at installering av AMS-måler var blitt utført. Lyse Elnett AS viste til at forbruket har vært stipulert grunnet manglende avlesninger. Lyse Elnett AS viste til at det enda ikke er skiftet til AMS-måler hos klager. Lyse Elnett AS påpekte at det fremkommer tydelig i alle fakturaene at det er en og samme målernummer klager ble fakturert for siden han ble kunde. Lyse Elnett AS viste til at det er utstedt påminnelse om måleravlesning per SMS. Lyse Elnett AS hevdet at kravet var rettmessig og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 5-4.  Historikk  26.11.17 – Kundeavlesning.                                              Målerstand 8 137 kWh  19.08.20 – Estimert                                                           Målerstand 66 124 kWh  17.02.21 – Kundeavlesning.                                             Målerstand 112 175 kWh  Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr. 10 382,62.  Partenes anførsler Klager reagerer på etterfakturert krav.   Klager påberoper seg god tro. Klager antok at strømforbruket stemte overens med månedlige fakturaer. Klager anfører at han mottok varsel om målerbytte den 08.04.19 og siste påminnelse om måleravlesning juni 2020 og at han derfor har trodd at installering av AMS-måler var blitt utført.   Klager mener at det er urimelig at han har mottatt faktura tilbake i tid da feilen ligger i selskapets interne systemer.   Klager avviser etterfakturert krav.   Lyse Elnett AS (Lyse) viser til at forbruket i perioden fra 26.11.17 til 17.02.21 har vært stipulert grunnet manglende avlesninger. Differansen mellom reelt og stipulert forbruk var 27 152 kWh. Forbruket er fordelt tilbake til 19.08.20.  Lyse viser til at det enda ikke er skiftet til AMS-måler hos klager. Lyse påpeker at det fremkommer tydelig i alle fakturaene at det er en og samme målernummer klager ble fakturert for siden han ble kunde.   Lyse viser til at det er utstedt påminnelse om måleravlesning per SMS, sist 25.08.20. Lyse kan ikke se hvorfor det ikke er utstedt SMS etter denne dato.  Lyse anfører at ifølge avlesningene de har mottatt fra klager, så har han i løpet av ca 4 år som kunde kun lest av følgende datoer: 17.08.17, 26.11.17 og 17.02.21.  Lyse hevder at kravet er rettmessig og opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke var foretatt avlesninger i perioden mellom kundens avlesninger i 26.11.17 til 17.02.21. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. I denne saken foreligger det ikke noe brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen eller forskriften. Lyse Elnett AS har fulgt opp nettleieavtalens § 5-2 på en tilfredsstillende måte. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og nettselskapet har i henhold til nettleieavtalen § 5-2 og § 6-5 rett til å kreve etterbetalt for avviket mellom stipulert og faktisk forbruk med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene. Fristen avbrytes ved innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. lov om foreldelse av fordringer § 16 nr. 2 bokstav a. Foreldelse ble avbrutt da nemnda mottok saken 24.02.21. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 24.02.18, er foreldet. Det gjenstående ikke-foreldede forbruket har nettselskapet krav på å få etterbetalt. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse. Klager krevde avtalen hevet og avviste fakturert sluttavregning. Klager hevdet at selskapet har kommet med villedende opplysninger. Klager hevdet at selskapet fraskriver seg ansvaret for inngått muntlig avtale om de skulle ordne opp med daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS anførte at klager har bekreftet avtalen og gitt samtykke til at de skal avslutte kundeforholdet med daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS hevdet at de har strukket seg langt for å imøtegå klager ved å legge til rette for «senerelegging» av avtaleoppstarten til etter utløpt bindingstid hos daværende kraftleverandør. Bærum Energiomsetning AS hevdet at fakturert krav er en reell fakturering av klagers forbruk. Bærum Energiomsetning AS opprettholdt fakturert sluttavregning. Klager ble enstemmig gitt medhold. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-3.   Historikk 13.11.20 – Kundeforhold opprettet.   Krav: Klager krever avtalen hevet, og avviser fakturert sluttavregning på kr 2 091,96.  Partenes anførsler Klager krever at avtalen med Bærum Energiomsetning AS heves og avviser fakturert sluttavregning.   Klager hevder at selskapet har kommet med villedende opplysninger. Klager påpeker at det ble opplyst i telefonhenvendelsen at han ikke skulle bekymre seg for bindingstid hos daværende kraftleverandør da han var innenfor angrefristen.  Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager hevder at selskapet fraskriver seg ansvaret for inngått muntlig avtale om at de skulle ordne opp med daværende kraftleverandør.  Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energiomsetning) viser til at det ble inngått en avtale med klager den 13.11.20 per SMS. Avtalt oppstart av strømleveranse var 30.11.20.   Bærum Energiomsetning anfører at klager har bekreftet avtalen og gitt samtykke til at de skal avslutte kundeforholdet med daværende kraftleverandør. Det påpekes at klager selv er ansvarlig for eventuell bindingstid og bruddgebyr hos daværende kraftleverandør. Bærum Energi mener at de har strukket seg langt for å imøtegå klager ved å legge til rette for utsettelse av avtaleoppstart til etter utløpt bindingstid hos daværende kraftleverandør.  Bærum Energiomsetning hevder at fakturert krav er en reell fakturering av klagers forbruk i perioden fra avtaleinngåelse frem til ny avtale om utsettelse av oppstart. Bærum Energiomsetning opprettholder fakturert sluttavregning.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.   Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.   Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.  Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10. Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter merket med en kode; 108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene. Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10, ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig.   Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8. Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig. Det vises også til avsnitt 47 i Case C-430/17 fra EU-domstolen. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Både da klager ga uttrykk for at avtalen var ugyldig den 11. desember 2020 og da klager ga uttrykk for at han ønsket seg fristilt fra avtalen den 8. februar 2021, var angreretten i behold for klager, og klagers kommunikasjon med Bærum Energiomsetning må forstås som en utøvelse av angrerett.  Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår. Klager hevdet at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviste krav om bruddgebyr. Klager anførte at avtalen som ble inngått ikke svarer til de lovnader som ble gitt ved avtaleinngåelsen, og mente at faktureringen er uoversiktlig og uforutsigbar. Klager reagerte på fakturerte strømpriser og hevdet at strømregningene etter inngått avtale med Bærum Energi er fire ganger så høye som tidligere faktureringer fra andre kraftleverandører, og at dette var et klart brudd på avtalen som ble inngått. Bærum Energiomsetning AS hevdet at avtalens vilkår tydelig viser hvilke kostnader som medfølger avtalen, og opprettholdt sitt krav om bruddgebyr. Bærum Energi hevdet at det var gitt tilstrekkelig informasjon om faktureringsmodellen deres i avtalen og avtalevilkårene. Klager ble gitt medhold med dissens. Bærum Energiomsetning AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtaleinngåelse og avtalevilkår  Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 3-2. Historikk 11.11.20 – Kundeforhold opprettet.   13.04.21 – Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviser krav om bruddgebyr på kr. 708.  Partenes anførsler Klager mener at avtalen som ble inngått ikke svarer til de lovnader som ble gitt ved avtaleinngåelsen, og mener faktureringen er uoversiktlig og uforutsigbar.  Klager reagerer på fakturerte strømpriser og hevder at strømregningene etter inngått avtale med Bærum Energi er fire ganger så høye som tidligere faktureringer fra andre kraftleverandører, og at dette er et klart brudd på avtalen som ble inngått.   Klager hevder at det ikke er inngått en gyldig avtale og avviser krav om bruddgebyr.   Bærum Energiomsetning AS (Bærum Energi) mener at avtalens vilkår tydelig viser hvilke kostnader som medfølger avtalen, og opprettholder sitt krav om bruddgebyr.   Bærum Energi mener de har forsøkt å gi klager mer oversiktlighet i avtalen ved å tilby endring fra forskuddsfakturering til etterskuddsfakturering. Bærum Energi mener at det er gitt tilstrekkelig informasjon om faktureringsmodellen deres i avtalen og avtalevilkårene.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder tvist om inngåelse av avtale og avtalevilkår.    Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved avtaleinngåelsen mottok en bekreftelsesmelding med hyperlenke til avtalevilkårene.    Nemnda påpeker at angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både forut for avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen – for at en avtale skal anses rettslig bindende mellom næringsdrivende og forbrukere.   Ved uanmodet telefonsalg holder det ikke å bare gi opplysningene muntlig, de må også fremgå i et etterfølgende skriftlig tilbud som må gis på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i det skriftlige tilbudet. Næringsdrivende skal kunne dokumentere forbrukerens aksept, jf. angrerettloven § 10.  Det er uomtvistet at klager har mottatt en bekreftelsesmelding, hvor det fremgår at strømavtalen har en strømpris på kr. 59 per måler/mnd og tilleggsprodukter angitt med en kode;108. Det står også at avtalen har 12 måneders varighet, og det er lenket til avtalevilkårene.   Nemnda mener at Bærum Energiomsetning ikke har oppfylt kravene som følger av angrerettloven § 10 ettersom det i den skriftlige bekreftelsen av tilbudet, ikke er opplyst om at forbrukeren er ubundet inntil tilbudet er akseptert skriftlig. Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen nevner et tilleggsprodukt, hvor tilleggsproduktet fremstår som en kode og ikke en pris. Etter nemndas syn fremgår det ikke noen forståelige prisopplysninger om strømavtalen og dette er i strid med angrerettlovens krav om at den næringsdrivende skal gi opplysninger om avtalens samlede pris på en tydelig måte og i fremhevet form før avtalen inngås, jf. § 8.   Videre kan nemnda ikke se at Bærum Energiomsetning har sannsynliggjort at klager – før avtaleinngåelsen og på en klar og forståelig måte - har blitt opplyst om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten i tråd med angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. Etter nemndas syn må informasjon om vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten fremgå direkte av SMSen for å oppfylle kravet i angrerettloven § 8 første ledd bokstav h. En hyperlenke til denne informasjonen er ikke tilstrekkelig. Det vises også til avsnitt 47 i Case C-430/17 fra EU-domstolen. Konsekvensen av ovennevnte brudd på angrerettlovens minstekrav til opplysninger i skriftlig tilbud og etterfølgende bekreftelse av avtalens innhold, er at bindende avtale ikke er inngått, og at klager kan gå fra avtalen uten plikt til å betale bruddgebyr. Konsekvensen av dette er at angrefristen utløper først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. lovens § 21 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om betalingsforpliktelsen for den forbrukte kraften har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.  Nemndas flertall, lederen, forbrukernes representant og bransjens representant Lars Lima, mener at når angrerett utøves i tilknytning til en løpende avtale om kraftlevering som er påbegynt, skal forbrukeren i utgangspunktet betale et vederlag som står i forhold til det som er levert frem til angreretten utøves, jf. angrerettloven § 26 første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke ved brudd på angrerettloven § 8 bokstav h og j der forbrukerens betalingsplikt bortfaller, jf. § 26 annet ledd bokstav a. Dette er situasjonen i denne saken. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, oppfatter det slik at det foreligger ikke grunnlag for å frita forbrukeren fra betalingsforpliktelsen for den strømmen som forbrukeren har forbrukt i denne saken. Det er nemndas vurdering at klager ikke har plikt til å betale bruddgebyr. Klager har heller ikke betalingsplikt for strømmen som Bærum Energiomsetning AS har levert.  På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt vedtak VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde tilbakebetalt det som var betalt for mye. Klager hevdet at NorgesEnergi AS har brutt sin varslingsplikt ved prisjusteringer. Klager reagerte på fakturert strømpris og viste til eget regnestykke. NorgesEnergi AS viste til at ved oppstart og gjennom kundeforholdet har klager hatt strømavtalen Gul e-strøm som var en standard variabel strømavtale. I 2019 gjorde selskapet en endring av produktstrategi som resulterte i at avtalen Gul e-strøm utgikk av produktbasen. Det ble besluttet å endre til en tilsvarende standard variabel strømavtale til de kundene dette gjaldt. Kundene ble flyttet over til Top 5-Garanti som også er en standard variabel strømavtale. NorgesEnergi AS viste til at det ble varslet via epost med informasjon om produktendring. NorgesEnergi AS anførte at varsling av ny strømavtale og de vilkårene, har blitt utført i tråd med gitt lovverk og avviste derfor klagers krav om tilbakebetaling. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale §§ 3-1 og 6.  Historikk 16.12.16                         – Kundeforhold opprettet.   16.01.16 – 22.11.18   – Avtale kalt e-Strøm   22.11.18 – 23.11.18   – Avtale kalt Topp 10-garanti  23.11.18 – 01.11.19   – Avtale kalt e-Strøm  01.11.19                         – Topp 5-garanti                         Krav Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye. Klager krever dette motregnet i fakturanr. 86133448.  Partenes anførsler Klager hevder at NorgesEnergi AS har brutt sin varslingsplikt ved prisjusteringer.  Klager viser til standardkraftleveringsavtale § 6 og anfører at kraftleverandøren har en plikt til å varsle om pris 14 dager i forveien. Klager hevder at det ikke ble om varslet om prisjustering i januar og februar 2021.   Klager reagerer på fakturert strømpris og viser til eget regnestykke. Klager påpeker at mellomlegget blir kr 2098 for perioden fra 07.12.20 til 31.01.21 og kr 1387 for februar 2021.    Klager krever tilbakebetalt det som er betalt for mye, og krever dette motregnet i fakturert krav.  NorgesEnergi AS (NE) viser til ved oppstart og gjennom kundeforholdet har klager hatt strømavtalen Gul e-strøm som var en standard variabel strømavtale. I 2019 gjorde NE en endring av produktstrategi som resulterte i at avtalen Gul e-strøm utgikk av produktbasen. Det ble besluttet å endre til en tilsvarende standard variabel strømavtale til de kundene dette gjaldt. Kundene ble flyttet over til Top 5-Garanti som også er en standard variabel strømavtale.   NE viser til at det ble varslet via epost til klager den 14.10.19 med informasjon om at produktendring vil skje den 01.11.19.  NE anfører at varsling av ny strømavtale og de vilkårene, har NE utført i tråd med gitt lovverk. Det ble varslet 14 dager før ny strømavtale ble overført via e-post. NE påpeker at klager har hatt mulighet til å endre strømavtalen da det ikke er bindingstid og strømavtalens innhold er oppgitt på fakturaene som er sendt ut. NE avviser derfor klagers krav om tilbakebetaling.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. I henhold til kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"- funksjon på leverandørens nettside. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager ved oppstart av kundeforholdet har hatt strømavtalen kalt Gul e-Strøm. Videre legger nemnda til grunn at NorgesEnergi endret sin produktstrategi i 2019 som resulterte i at avtalen Gul e-strøm utgikk av produktbasen og klager ble overført til avtalen kalt Topp 5-Garanti. Klager har anført at hun ikke er blitt varslet om produkt eller prisendringer. NorgesEnergi har anført at klager ble varslet per e-post den 14.10.19 om at produktendring vil gjelde fra 01.11.19. NorgesEnergi har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at e-post med varslet er sendt, når den er sendt og til hvem den er sendt. Etter nemndas syn har NorgesEnergi derfor ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at det er sendt varsel om produktendringer. Nemnda er derfor kommet frem til at vilkårsendringen ikke er gjeldende for klager frem til det blir utstedt et korrekt varsel om produkt og prisendring i henhold til kraftleveringsavtalen § 6. NorgesEnergi må refundere differansen mellom de to aktuelle strømavtalene. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager krevde at selskapet betaler ham et tilgodebeløp, samt en kompensasjon for medgått tid. Klager anførte at han har et tilgodebeløp i forbindelse med produksjon av solstrøm, og at Fjordkraft AS ikke forholdt seg til de avlesninger de har mottatt fra netteier og klager selv i forbindelse med hans produksjon. Klager hevdet at Fjordkraft har manipulert klagers "Min side", og at han aldri har mottatt informasjon om avtaleendring på denne siden. Fjordkraft AS anførte at klager har mottatt betaling for de produksjonsverdiene som de har mottatt fra netteier. Fjordkraft AS opplyste at de henter produksjonsverdiene fra eSett i perioden 7.-10, hver måned, men at det i klagers sak har oppstått en feil grunnet at han har egen produksjonsmåler. Fjordkraft AS avviste klagers krav om tilgodebeløp, samt krav om kompensasjon. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 6.  Historikk 27.11.17 – Avtale om solstrøm inngås  18.06.18 – Ansvar for utbetaling flyttes fra netteier til Fjordkraft AS  Krav Klager krever at selskapet betaler han tilgodebeløp på kr 3 449, samt en kompensasjon for medgått tid.   Partenes anførsler Klager krever at Fjordkraft kompenserer ham for arbeidet han har lagt ned i denne klagesaken, og mener at Fjordkraft ikke har opprettholdt sin del av den inngåtte avtalen.  Klager mener at han har et tilgodebeløp på kr 3449 i forbindelse med produksjon av solstrøm, og at Fjordkraft ikke forholder seg til de avlesninger de har mottatt fra netteier og klager selv i forbindelse med hans produksjon.  Klager mener Fjordkraft ikke forholder seg til avtalen som ble inngått 27.11.17, hvor solstrøm skulle betales med 80 øre per kWh, og at dette har medført et tap for klager.  Klager hevder at Fjordkraft har manipulert klagers "Min side", og at han aldri har mottatt informasjon om avtaleendring på denne siden.   Fjordkraft AS mener at klager har mottatt betaling for de produksjonsverdiene som de har mottatt fra netteier.  Fjordkraft opplyser om at de henter produksjonsverdiene fra eSett i perioden 7.-10, hver måned, men at det i klagers sak har oppstått en feil grunnet at han har egen produksjonsmåler. Dette har medført en feil i faktureringen, men de har ikke forklaring på hvorfor da de ikke kan se hvordan netteier har registrert klagers produksjonsverdier.  Fjordkraft avviser klagers påstand om at avtale ikke er overholdt, og viser til avtaleendring for produktet "Solkonto" som ble tilsendt klager per post og e-post den 18.12.19. Det opplyses om at avtaleendringen trådte i kraft fra 01.02.20.  Fjordkraft avviser klagers krav om tilgodebeløp, samt krav om kompensasjon.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtalevilkår. I henhold til kraftleveringsavtale § 6 skal kraftleverandøren varsle kunden direkte om endringer, herunder alle endringer i pris for kundens produkt. Som direkte varsel regnes brev til kunden, eller elektronisk melding, eksempelvis e-post, SMS eller melding gjennom en "Min side"-funksjon på leverandørens nettside. Varsling på "Min side" må aktivt velges av kunden dersom dette skal oppfylle kravet til direkte varsel. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at partene har inngått en avtale om salg av solstrøm til 80 øre per kWh. Fjordkraft anfører at det ble utstedt varsel om endring av avtalen til "solkonto" den 18.12.19 via "Min side" på deres nettsider. Klager bestrider at han har mottatt varsel om produkt og prisendringer. Fjordkraft har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ble varslet om endringer i strømavtalen, eller dokumentasjon for at klager har akseptert å bli varslet via MinSide. Nemnda er derfor kommet frem til at avtale om salg av solstrøm til 80 øre per kWh gjelder frem til det blir utstedt et korrekt varsel i henhold til kraftleveringsavtale § 6. Klager har fremsatt krav om erstatning for medgått tid. Medgått tid og ekstraarbeid knyttet til egen klagesak anses normalt ikke som et erstatningsmessig vernet tap. Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for at klager gis erstatning for bruk av egen tid i forbindelse med klagesaken. Nemndas konklusjon er at klager gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om planlagt tilknytning over eiendom. Klager krevde at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ba om alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes. Klager mener at den planlagte fremføring av strømtilførsel til naboeiendommen som nettselskapet har valgt, ikke er den beste løsningen. Klager hevdet at han ikke har hatt mulighet til å uttale seg før arbeidet ble på påbegynt. Klager anførte at fremlagte trasealternativer vil medføre ulemper og verdireduksjon av hans eiendom. RK Nett AS anførte at klager er gitt rett til å uttale seg. RK Nett AS har vurdert klagers foreslåtte løsning og mener at denne ikke er hensiktsmessig. Under dissens ble klager ikke gitt medhold. RK Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  Saken gjelder uenighet om planlagt tilknytning over eiendom.  Regelverk Standard Tilknytningsvilkår § 3-4.  Historikk  04.12.20 – Befaring på klagers eiendom. Krav Klager krever at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ber om at alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.   Partenes anførsler:  Klager mener at den planlagte fremføring av strømtilførsel til naboeiendommen som nettselskapet har valgt, ikke er den beste løsningen. Klager hevder at han ikke har hatt mulighet til å uttale seg før arbeidet ble påbegynt.  Klager anfører at fremlagte trasealternativer vil medføre ulemper og verdireduksjon av hans eiendom. Klager påpeker at alternativene vil medføre fare for å ødelegge eksisterende grøfter og at en kabelgrøft vil være en utfordring og ulempe da den vil fungere som en separat drenering og vanskeliggjøre fremtidig bruk av slåttemarka, samt at det vil medførte en gate på 4 meter hvor naturen blir ødelagt i lang tid.   Klager hevder at eiendommen ligger i et LNF område som skal skånes for naturinngrep og tekniske installasjoner.   Klager krever at planlagt tilknytning over eiendommen ikke gjennomføres. Klager ber om at alternative løsninger for fremføring av strømtilførsel til naboeiendom imøtekommes.   RK Nett AS (RK) mottok bestilling på tilknytning av hytte fra klager i august 2020. Det ble inngått avtale den 18.09.20. Det ble avtalt en befaring med klager den 04.12.20 og under befaringen har RK framlagt to alternative traseløsninger. Basert på klagers opplysninger under befaringen, mener RK at alternativ 2 er den mest skånsomme traseen for tilkobling av hytta.   RK anfører at klager er gitt rett til å uttale seg, både i forbindelse med befaring og skriftlig i ettertid. RK har vurdert klagers foreslåtte løsning og mener at denne løsningen ikke er hensiktsmessig. Det vises til at traseen forutsetter at det må etableres ny trafo i tillegg til at det må legges kabel i vannet ut til hytta. RK mener at den foreslåtte løsninger krever mer installasjoner og stikkledningen blir minst fire ganger så kostbar som trasealternativ nr. 2. RK hevder at den foreslåtte kabeltrase nr. 2 ikke vil påføre grunneier nevneverdige ulemper. RK hevder at tilknytningsvilkår § 3-4 gir de rett til å etablere stikkledningen i tråd med dette alternativet.   RK viser til klagers anførsel om konsekvensene av legging av stikkledning og påpeker at de ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.   Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fremføring av ledningsnett. I henhold til standard tilknytningsvilkår § 3-4 har nettselskapet rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere.  Fremføring skjer som regel uten vederlag, men installasjonseier skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om ledningstrasé og plassering av stolper og annet utstyr. Distribusjonsnett og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester. Det er omtvistet mellom partene om klager ble kontaktet før planlegging av fremføring av ledningsnettet ble påbegynt. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at RK Nett AS var på befaring hos klager den 04.12.20. Nemnda mener derfor at klager mest sannsynlig ble gitt mulighet til å uttale seg i forbindelse med befaringen. Uansett mener nemnda at om nettselskapet har brutt varslingsplikten, er dette ikke avgjørende for hvorvidt nettselskapet har rett til å fremføre ledningsnettet. Nemnda har i denne vurderingen delt seg inn i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall , lederen og bransjens representanter, er av den oppfatning at tilknytningsvilkårenes § 3-4 må tolkes i samsvar med sin ordlyd. Bestemmelsen fastslår at nettselskapet ”har rett til å legge luftledning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkledning over grunn som en installasjonseier eier eller fester, frem til andre installasjonseiere”. Det er ikke grunn til å tolke bestemmelsen innskrenkende, og nemnda skal ikke foreta noen prøving av nettselskapets vurdering av hva som er den mest rasjonelle løsningen ut fra tekniske og økonomiske kriterier. Flertallet antar at det kan gjøres unntak der nettselskapets skjønn bærer preg av at det er basert på usaklig forskjellsbehandling, eller vil føre til et klart urimelig resultat. Det er ikke tilfellet i denne saken.  Flertallet har derfor kommet til at nettselskapet har adgang til å gjennomføre planlagt luftstrekk iht. tilknytningsavtalen. Nemndas mindretall , forbrukernes representant, er enig med flertallet i at § 3-4 i standardvilkårene må tolkes etter sin ordlyd. Flertallet synes imidlertid å legge ensidig vekt på § 3-4 første avsnitt, og nevner ikke en gang ordlyden i § 3-4 annet avsnitt som lyder slik:  «Distribusjonsnettet og arbeidet med dette skal medføre minst mulig ulempe for grunneier eller fester». Ordlyden er klar og tydelig på at selve nettet og arbeidet med fremføringen av nettet skal medføre minst mulig ulempe for grunneier. Ordlyden åpner ikke for noen forholdsmessighetsvurderinger for selskapet. Det er ikke inntatt noen forbehold om kostnader e.l. Prinsippet om minst mulig ulempe er absolutt. Mindretallet viser til at bransjen selv har vedtatt disse vilkårene og at det ikke kan være urimelig om kunden håndhever avtalen i tråd med en helt naturlig forståelse av en klar og tydelig ordlyd. Mindretallet er enig med flertallet i at klager må tåle at det fremføres nett over hans eiendom, men dette må skje på en måte som er til minst mulig ulempe for klager. Mindretallet viser til at klager har argumentert overbevisende for at den planlagte fremføringen av nettet vil medføre ikke ubetydelige ulemper for klager. Det vises til klagers uttalelser om at « begge de foreslåtte alternativene innebærer graving av kabelgrøft over dyrket mark, som vil medføre fare for å ødelegge eksisterende grøfter. De nyeste dreneringsgrøftene er enkelt å finne, men det har vært grøftet her gjennom lang tid og de gamle grøftene som er i funksjon, vil bli ødelagt av kryssende kabelgrøft. Ved senere grøfting vil en kabelgrøft være en utfordring og ulempe da den vil fungere som en separat drenering og vanskelig gjøre fremtidig bruk av slåttemarka ». Mindretallet kan ikke se at innklagede har sannsynliggjort at de nevnte ulempene med drenering ikke vil oppstå, og de har heller ikke gitt noen forsikringer om at selskapet vil sørge for at eventuelle ulemper knyttet til grøfting rettes opp. Mindretallet legger til grunn som sannsynliggjort at begge traséforslagene fra selskapet vil medføre ikke ubetydelige ulemper for klager. Mindretallet er videre av den oppfatning at klager har sannsynliggjort en alternativ trasé over egen eiendom som medfører mindre ulemper for han som grunneier. Innklagede har ikke bestridt at klagers forslag er gjennomførbart, men pekt på at kostnadene er vesentlig høyere enn for selskapets forslag. Selskapet synes å antyde at det må gjøres en forholdsmessighetsvurdering av de ulemper og kostnader de ulike alternativene påfører partene. Mindretallet viser til at ordlyden gir anvisning på et absolutt prinsipp om minst mulig ulempe der det som nevnt ikke er åpning for denne typen forholdsmessighetsvurderinger.  Mindretallets konklusjon er etter dette at en fremføring i tråd med selskapets forslag er i strid med standard tilknytningsvilkår § 3-4. Klager bør dermed få medhold. På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 13. desember 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.