Søkeresultater

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at Gudbrandsdal Energi AS har plassert det etterfakturerte kravet på den dyreste måneden i året. Klager hevdet også at foreldelseslovens regler ikke var hensyntatt når måleverdier var mottatt fra netteier. Klager anførte at det var dobbelfakturert faktura som var betalt i 2019. Gudbrandsdal Energi AS anførte at fakturering var gjort i henhold til mottatte måleverdier fra netteier, og at kravet derfor var rettmessig. Gudbrandsdal Energi AS opprettholdt sitt krav. Tensio TS AS anførte at det ble avdekket et etterslep ved målerbytte. Tensio TS AS oppfattet klagen dit hen at det gjaldt kraftleverandørens periodisering av forbruket og anførte at det er utenfor Tensio TS sitt ansvar. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold. Gudbrandsdal Energi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk   Standard Kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 23.02.19 – Målerbytte.   31.10.19 – Netteier omfordeler og oversender til selskap via Elhub.  20.02.20 – Nye målerverdier mottatt hos selskapet  Krav Klager bestrider fakturert krav på kr 46 582,19.  Partenes anførsler Klager  reagerer på etterfakturert krav. Klager hevder at Gudbrandsdal Energi AS har plassert det etterfakturerte kravet på den dyreste måneden i året. Klager mener at selskapet konsekvent har benyttet feil priselementer for ulike prisperioder, og at det er sendt samlefaktura hvor bestridte og ubestridte krav blir blandet sammen.  Klager hevder at kraftleverandøren urettmessig har lagt alt ansvar over på netteier, som klager mener har fordelt forbruk riktig.   Klager hevder at foreldelseslovens regler ikke er hensyntatt når nye målerverdier er mottatt fra netteier. Klager mener kraftleverandøren har dobbeltfakturert faktura som var betalt i 2019, etter at ny måler var installert.   Klager anfører at måleverdiene fra nettselskapet viser et forbruk på 19 454 kWh for perioden 01.03.17 til 01.01.18, men Gudbrandsdal Energi AS har fakturert for 24 945,04 kWh. Klager bestrider etterfakturert krav.  Gudbrandsdal Energi AS  (GE) anfører at fakturering er gjort i henhold til mottatte målerverdier fra netteier, og at kravet derfor er rettmessige. GE mener at fordeling av forbruk er netteiers ansvar, og påpeker at mottak av nye målerverdier medfører automatisk omregning av perioden som selskapet mottar nye målerverdier for.   GE opplyser om at nye målerverdier ble mottatt 20.02.20, og at opprinnelig faktura ble kreditert 05.03.20 før ny ble produsert og tilsendt klager.   GE opprettholder sitt krav.  Tensio TS AS  (Tensio) anfører at det ble avdekket et etterslep på 39 146 kWh ved målerbytte. Etterslepet skyldes manglende måleravlesninger fra klager. Etterslep ble avregnet for perioden 01.02.19-01.03.19. Etter henvendelse fra klager omfordelte netteier forbruket i perioden 03.08.16-23.02.19. Ny fordeling ble sendt via Elhub til selskapet 31.10.19.  Tensio oppfatter klagen dit hen at det gjelder kraftleverandørens periodisering av forbruket, samt uoverenstemmelser i forbindelse med fakturering, innfordring og forklaring av fakturagrunnlagene. Dette er utenfor Tensio sitt ansvar.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke er registrert avlesninger i perioden mellom kundens avlesning i august 2016 og Tensio TS AS sin avlesning i februar 2019. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert. Det faktiske forbruket ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager som et utgangspunkt betale for forbruket. Saken reiser imidlertid flere spørsmål som nemnda må ta stilling til. For det første om noen del av det etterberegnede forbruket er foreldet. For det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter i henhold til nettleieavtalen § 5-2. For det tredje om kravet skal periodiseres over hele perioden hvor det mangler avlesninger. For det fjerde om Gudbrandsdal Energi AS har fakturert i henhold til inngått avtale. Nemnda behandler først spørsmålet om foreldelse. Det følger av foreldelseslovens § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og av § 3 nr. 1 at fristen regnes fra det tidligste tidspunkt fordringshaver kunne krevd betaling. For løpende ytelser hvor vederlaget forfaller suksessivt, betyr lovens regler at foreldelsen også skjer suksessivt. Denne løpende, suksessive foreldelsen fortsetter også etter at selskapet har sendt ut brev/faktura med krav om etterbetaling, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som er beskrevet i foreldelsesloven §§ 14-19. Alle betalingsterminer som hadde forfall mer enn tre år før foreldelse ble avbrutt, er derfor foreldet. I dette tilfellet ble foreldelse avbrutt ved klagers innsendelse av saken til Elklagenemnda, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Dette skjedde den 30.01.20. Krav som forfalt tidligere enn tre år før denne dato, det vil si før 30.01.17, er foreldet. Neste spørsmål er om det er grunnlag for ytterligere avkortning av kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3. Klager anfører at han ikke har mottatt varsel om avlesning av måleren. Tensio TS AS anfører at det er sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS. Nemnda kan imidlertid ikke se at Tensio TS AS har dokumentert dette. Nemnda legger derfor til grunn at Tensio TS AS ikke har fulgt opp plikten til å innhente måledata, og at dette bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %. Det tredje spørsmålet handler om periodisering. Etter nemndas syn skal forbruket fordeles med grunnlag i justert innmatingsprofil, uavhengig av når strømmen faktisk ble forbrukt. Nemnda registrer at det fakturerte merforbruket ikke er fordelt over hele feilperioden, men i stedet fakturert det samlede merforbruket på en kort periode. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode med grunnlag i justert innmatingsprofil. Det fjerde spørsmålet er om Gudbrandsdal Energi AS har fakturert i henhold til inngått avtale. Klager har anført at det ble avtalt et påslag på 4,5 øre/kWh, men at det ble fakturert 6,9 øre/kWh. Klager har fremlagt en utskrift av selskapets nettsider hvor det fremgår at påslaget utgjør 4,5 øre/kWh. Etter nemndas syn skal prisen som er avtalt legges til grunn. Dette beror på hvilken dokumentasjon som klager har mottatt i forkant og etterkant av avtaleinngåelsen. Nemnda oppfordrer Gudbrandsdal Energi AS til å dokumentere for klager hvilken pris som er avtalt. Nemnda har med dette kommet frem til at skjæringspunktet for foreldelse settes til 30.01.17, at krav fra Tensio TS AS oppstått etter 30.01.17 må reduseres med 25 % som følge av at Tensio TS AS ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter nettleieavtalen § 5-2, at Gudbrandsdal Energi AS dokumenterer for klager hvilken pris som er avtalt, samt at etterbetalingskravene periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode. Nemnda er enig med klager i at fremlagt faktura gjør det vanskelig å få oversikt over og forstå underlaget for fakturaen. Ut fra den fremlagte dokumentasjon er heller ikke nemnda i stand til å danne seg en grunngitt oppfatning om det er fakturert korrekt. Nemnda oppfordrer derfor Gudbrandsdal Energi AS og Tensio TS AS til å redegjøre for fakturert krav, slik at klager får sikkerhet for at det er korrekt forbruk som blir fakturert.   Nemnda bemerker for øvrig at det kan synes rimelig at klager tilbys en nedbetalingsplan i denne saken. Nemndas konklusjon er at klager delvis gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis delvis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om anleggsbidrag. Klager bestred krav om anleggsbidrag. Klager anførte at han har blitt forskjellsbehandlet av nettselskapet og påpekte at andre kunder i området ble tilbudt at tilførselskabler/stikkledninger til hyttene skulle omlegges til jordledning uten kostnad. Klager anførte også at hans betaling av anleggsbidrag ikke kan regnes som en aksept av tilbudet. Tensio TS AS bekreftet at klager ville ha fått et lavere anleggsbidrag dersom kravet var meldt inn før endring av ordningen om innkreving av anleggsbidrag ble innført, som var fra 01.01.19. Tensio TS AS påpekte at det ikke lenger var tillatt å benytte bunnfradrag etter oppdateringen av regelverket. Tensio TS AS hevdet at fakturert anleggsbidrag var korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag.  Regelverk Standard Tilknytningsvilkår § 5.  Historikk    19.06.19 – Selskap mottar el-smartmelding fra klagers installatør  19.07.19 – El-smartmelding behandlet av selskapet, tilbud sendes klager med prisberegning  Krav Klager bestrider krav om anleggsbidrag på kr. 17 155.  Partenes anførsler Klager  anfører at han har blitt forskjellsbehandlet av selskapet, da han hevder at andre kunder i området ble tilbudt at tilførselskabler/stikkledninger til hyttene skulle omlegges til jordledning uten kostnad.  Klager anfører at det ikke er snakk om en omlegging og oppgradering av anlegg fra 1-fas til 3-fas, da klager mener det var 3-fas i anlegget fra installasjon i 1965. Klager mener selskapet endrer forklaring fra å kalle det oppgradering til å benevne det som målerbytte grunnet at de ikke nådde frem med å kalle det en oppgradering.   Klager mener at manglende målerbytte er selskapets ansvar, da klager mener å ikke ha mottatt noen beskjed om målerbytte før han mottok brev med varsel om gebyr for manuell avlesning. Klager mener nettselskapet var i kontakt med hans installatør for å bytte måler, og at ansvaret derfor er hos nettselskapet. Klager bestrider krav om gebyr for manuell avlesning.  Klager anfører at hans betaling av anleggsbidrag ikke kan regnes som en aksept av tilbudet. Det hevdes at de kunder i området som fikk omlegging gjort, ble siste foretatt sommeren 2018, noen måneder før dette var gjort hos klager. Klager hevder at den andre kunden fikk dette gjort kostnadsfritt grunnet bunnfradrag, og mener at han fikk uriktige opplysninger fra selskapet som førte til at klager avventet oppstart av arbeidet, som da skjedde etter endring av regler om bunnfradrag. Klager bestrider derfor krav om anleggsbidrag.   Tensio TS AS  (Tensio) anfører at beregning og innkreving av anleggsbidrag ble utført med hjemmel i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer, kap.16. Det anføres at det ikke er begått forskjellsbehandling av kunder i området.Tensio avviser at de omkringliggende har fått tilbud om nye stikkledninger kostnadsfritt, og hevder at de omkringliggende hytter har stikkledning i jord som alle er bestilt via El-smartmelding ved installatør. Det påpekes at de øvrige i området fikk stikkledninger endret i perioden august 2010 og august 2017, i god tid før nytt regelverk trådte i kraft.   Tensio bekrefter at klager ville ha fått et lavere anleggsbidrag dersom kravet var meldt inn før endring av ordningen om innkreving av anleggsbidrag, som var fra 01.01.19. Tensio mener at det ikke lenger er tillatt å benytte bunnfradrag etter oppdateringen av regelverket.   Tensio erkjenner å ha valgt feil produkt, og er usikre på grunnlaget for feilen. Tensio mener det er "Målerbytte" som burde vært benyttet hos klager, og ikke oppgradering fra 1-fas til 3-fas. Tensio fremholder at forskjellen på produktet som er benyttet ikke ville medført annen pris, da den er den samme for begge produkter. Tensio mener således at det kun er beskrivelsen i pristilbudet som er misvisende, og at fakturerte anleggsbidrag er korrekt.  Tensio viser til brev om målerbytte utstedt juli 2019 og anfører at brevet er til informasjon, og ikke en trussel. I brevet ble det informert om avlesningsgebyr for manuell avlesning dersom måler ikke ble byttet.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag. Fra 01.01.19 ble det vedtatt endringer i kontrollforskriften, hvor det ble bestemt at nettselskapene skal fastsette og kreve inn anleggsbidrag for å dekke hele eller deler av kostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Forskriftsendringen medførte at det ikke lenger var tillatt å bruke bunnfradrag. Formålet med forskriftsendringene var for å sikre at nettselskaper ikke omgår kravet om å kreve anleggsbidrag ved å sette høye bunnfradrag, jf. NVEs høringsdokument nr. 6 av 2018. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Tensio TS AS den 19.06.19 mottok El-smartmelding fra klagers installatør om oppgradering av klagers anlegg. Klager har anført at det var uriktige opplysninger fra innklagde som førte til at klager avventet oppstart av arbeidet på anlegget. Nemnda kan ikke se at klager har dokumentert eller sannsynliggjort at det er gitt uriktige opplysninger. Nemnda er derfor kommet frem til at fakturert anleggsbidrag er korrekt. Klager anfører at det er benyttet feil produkt og krever tilbakebetalt utgifter til omgjøring til 3 fase. Tensio TS AS erkjenner at det ble valgt feil produkt og at det skulle vært benyttet "Målerbytte" og ikke "overgang fra 1-fas til 3 fas". Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at prisen for produktene er lik og mener derfor at feilen uansett ikke har hatt noen betydning for vederlaget. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt stenging av anlegg som følge av manglende målerbytte. Klager avviste at det er stengegrunnlag. Klager anførte at nettselskapet ikke kan stenge strømmen på grunnlag av nektet installasjon av AMS-måler. Klager anførte også at AMS-målere inneholder avansert teknologi som kommuniserer med nettselskapene på en måte som kundene ikke har oversikt over. Klager viste til avregningsforskriften og anførte at det fremgår at det ikke er plikt til å installere AMS for kunder som har lavt og forutsigbart forbruk. Klager anførte at innsigelsene til målerbytte ikke er åpenbart grunnløse, og at stenging derfor ikke kan skje. Agder Energi Nett AS anførte at klagers nektelse av målerbytte medførte et vesentlig kontraktsbrudd. Agder Energi Nett AS hevdet at klager ikke har levert legeerklæring som gir grunnlag for å slippe installasjon av måler med deaktivert kommunikasjonsdel. Agder Energi Nett AS anførte at klagers innsigelser var åpenbart grunnløse. Agder Energi Nett AS anførte at det foreligger klar hjemmel for at anlegget kan stenges som følge av nektelsen. Agder Energi Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold Agder Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder stenging av anlegg som følge av manglende målerbytte.  Regelverk Standard Nettleieavtale § 7-1.  Historikk   27.02.18 – Klager informeres om målerbytte og AMS.  09.01.20 – Brev med varsel om stenging.  Krav Klager avviser at det er stengegrunnlag.   Partenes anførsler Klager  anfører at nettselskapet ikke kan stenge strømmen på grunnlag av nektet installasjon av AMS-måler. Klager mener at det ikke er noe tilfelle av kontraktsbrudd fra hans side.  Klager viser til EMK art. 8, Grl. §§ 102 og 113, og hevder at installasjon av ny måler vil påføre han en vesentlig ulempe.   Klager anfører at AMS-målere inneholder avansert teknologi som kommuniserer med nettselskapene på en måte som kundene ikke har oversikt over. Klager viser til avregningsforskriften og anfører at det fremgår at det ikke er plikt til å installere AMS for kunder som har lavt og forutsigbart forbruk.   Klager viser til selskapets anførsel om legeerklæring og mener at nettselskapet ikke har krav på legeerklæring i dette tilfellet.   Klager anfører at innsigelsene til målerbytte ikke er åpenbart grunnløse, og at stenging derfor ikke kan skje, jf. fkjl. §48a. Klager mener at hans innsigelser er basert på høyere rangert lovverk enn avregningsforskriften, og at selskapet derfor ikke kan stenge anlegget. Klager mener selskapets opptreden i saken er ulovlig.  Klager avviser at det er stengegrunnlag.   Agder Energi Nett AS  (AEN) anfører at klagers nektelse av målerbytte medfører et vesentlig kontraktsbrudd, jf fkjl §48a, og viser til avregningsforskriften §4-1 som hjemler selskapets plikt til å installere AMS-måler. AEN anfører også at unntakene i forskriftens §4-1 (2) ikke kommer til anvendelse i denne saken, og at det ikke foreligger fare for liv, helse eller betydelig tingsskade.  AEN hevder at klager ikke har levert legeerklæring som gir grunnlag for å slippe installasjon av måler med deaktivert kommunikasjonsdel.  AEN har anført at deres plikt til installasjon av AMS og drift av måleutstyr fremgår klart av Standard nettleieavtale §5-1, og at det er nettselskapet som eier utstyret.  AEN mener at energiloven §3-3 ikke begrenser anvendelsen av fkjl §48a, da den grunnleggende forutsetning er at nettkunden aksepterer og overholder nettselskapets vilkår for leveringsplikt. AEN anføres også at klagers innsigelser er åpenbart grunnløse.  AEN mener at det foreligger klar hjemmel for at anlegget kan stenges som følge av nektelsen, og at Grl §102 og §113 samt EMK art. 8 ikke krenkes som følge av målerbytte. AEN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om stenging og stengegrunnlag. I henhold til Standard Nettleieavtale § 7-1 kan nettselskapet stenge kundens anlegg dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side, eksempelvis vesentlig mislighold av forpliktelsen til å betale skyldig nettleie. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha fulgt gjeldende prosedyrer for stenging, jf. standardavtalen § 7-2. Nettleieavtalens § 7 er i all hovedsak sammenfallende med forbrukerkjøpsloven § 48a.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at AEN har varslet i brev av 09.01.20 om at klagers nektelse av målerbytte vil kunne resultere i stenging av strømtilførsel. Klager motsatte seg målerbytte og partene er uenige om AEN har anledning til å stenge anlegget som følge av dette. Hvorvidt AEN har rettmessig adgang til å stenge klagers anlegg basert på varselet av 09.01.20, beror på om loven og standardavtalens vilkår for stenging er oppfylt. Stengevarslet skal, foruten å redegjøre for stengningsgrunnlaget gi en rekke opplysninger, jf. standardavtalen § 7-2 annet ledd. Bestemmelsen lyder: Av stengevarselet skal det fremgå: at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innen fire uker fra den dato varselet ble sendt, en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade en oppfordring til nettkunden om snarlig å kontakte nettselskapet dersom nettkunden har innsigelser mot grunnlaget for stengingen eller dersom nettkunden har betalingsproblemer og lignende at nettkunden kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av nettkundens anlegg at nettkunden kan ta kontakt med sosialtjenesten der han bor, for å avklare om han har rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen Nemnda er av den oppfatning at utstedt stengevarsel av 09.01.20 ikke overholder disse informasjonskravene i standardavtalen. Nemnda mener på denne bakgrunn at AEN ikke har oppfylt stengeprosedyrene og har derfor kommet frem til at AEN ikke har adgang til å stenge klagers anlegg med bakgrunn i utstedt stengevarsel av 09.01.20. Nemndas konklusjon er at klager gis medhold. VEDTAK Klager gis medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om anleggsbidrag. Klager avviste krav om anleggsbidrag. Klager anførte at omleggingskostnadene for høyspentledningen må dekkes av nettselskapet. Klager hevdet at det aldri var inngått en avtale med grunneier, og at selskapet urettmessig har gjort tomten umulig å bygge på grunnet nedgravde kabler. Klager anførte at plassering av høyspentkabel burde ha vært til minst mulig ulempe for grunneier. Klager hevdet at det var urimelig at grunneier skal ta kostnaden i forbindelse med flytting av høyspentkabel. Norgesnett AS anførte at klager godtok pristilbudet som ble gitt for flytting av kabler. Norgesnett AS anførte at klager må betale den fulle faktura for anleggsbidrag, og at klager har akseptert prisen for arbeidet før arbeidet tok til. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Norgesnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag.  Regelverk   Standard Tilknytningsvilkår §§ 3-2, 3-4, 3-10 og 5.  Historikk 1990 – Nedbygging av høyspent- og lavspent luftlinjer i området hvor klager bor  21.10.19 – Krav om anleggsbidrag.  Krav Klager avviser krav om anleggsbidrag for flytting av kabler kr. 164 041,25.  Partenes anførsler Klager  anfører at det verken er inngått muntlig eller skriftlig avtale med selskapets forgjenger vedrørende legging av høyspentledninger på eiendommen. Klager mener seg ikke kjent med når lavspentnettet er gravd ned på eiendommen.   Klager avviser selskapets krav om anleggsbidrag, og mener at omleggingskostandene for høyspentledningen i sin helhet må dekkes av selskapet. Klager mener det aldri er inngått en avtale med grunneiere, og at selskapet urettmessig har gjort tomten umulig å bygge grunnet nedgravde kabler.   Klager avviser å ha benektet at det er gjort gravearbeider i området, men at hun ikke vet hvilket tidspunkt dette ble gjort. Klager mener arbeidet må ha vært gjort da ingen var hjemme, og at klager derfor ikke hadde positiv kunnskap om arbeidet som pågikk, og slik ikke kunne protestere på dette.   Klager anfører at plasseringen av høyspentkabel burde ha vært til minst mulig til ulempe for grunneier. Klager hevder at det er urimelig at grunneier skal ta kostnaden i forbindelse med flytting av høyspentkabel, og at alle disse kostnader må tas av nettselskapet. Klager avviser derfor krav om anleggsbidrag.  Norgesnett AS  (NN) anfører at klager godtok pristilbudet som ble gitt for flytting av kabler med en fotnote at rekvirenten forbeholdt seg retten til å kreve regress hos nettselskapet dersom ansvaret ikke påhvilte rekvirenten.  NN opplyser at klager kom med mottilbud etter at arbeidet med flytting av kabler var fullført og fakturert, og krevde at NN skulle betale 50% av fakturaen. Dette ble avslått på grunnlag av at NVE sine instrukser om at alle kunder skal likebehandles etter reglene i Standard nettleieavtale.   NN anfører at klager må betale den fulle faktura for anleggsbidrag, og at klager har akseptert prisen for arbeidet før arbeidet tok til.   NN mener at nedbyggingen av nettet i området i 1990 var av større omfang, og at dette ikke var noe klager kunne ha gått glipp av. NN avviser klagers anførsler om at anleggsarbeid på klagers tomt ikke var informert om eller godkjent av klager i denne tidsperioden.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om anleggsbidrag. I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 3-10 kan nettselskapet utføre flytting eller fjerning av ledninger/nett for rekvirentens regning.  Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har utført endringer i terrenget som har utløst et behov for omlegging av høyspent- og lavspentkabler. I et slikt tilfellet må grunneier bære kostnadene.  Nemndas syn sammenfaller med den oppfatning som gjøres gjeldende i Inge A. Fredriksen, kommentarutgaven til strømavtaler i forbrukerforhold, utgave 2, på s. 155:   "Utløses behovet for flytting, forandring eller fjerning av stikkledning, forandring eller fjerning av stikkledning eller lavspenningsnett av grunneiers behov tilsier foranledningsprinsippet at grunneier må bære kostnadene. Nettselskapet vil bare kunne bli ansvarlig for slike kostnader dersom dette følger av særskilte avtale mellom grunneier og nettselskap."  Nemnda bemerker at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om plassering av kablene, vil Norgesnett AS ha hevd på plasseringen da det ikke er reist noen innvendinger mot dette tidligere. Norgesnett AS sin bruksrett viser seg gjennom en synlig fast innretning, og hevdstiden er da 20 år, jf. hevdsloven §§ 7, 8 og 2. Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda nevne at den som graver har ansvar for å undersøke om det finnes kabler i grunnen. I denne saken burde klager kontaktet nettselskapet direkte og sendt gravemelding. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår. Klager avviste fakturert krav. Klager hevdet at NorgesEnergi AS ikke oppfyller avtalen om en forutsigbar og jevn fakturering av forbruk. Det ble påpekt at månedsbeløpene ikke ble korrigert i henhold til klagers forbruk. Klager anførte at det ble gitt for lite informasjon om at klager selv måtte følge opp strømkontoen, og at han ikke ble informert om behovet for å opprette ny e-fakturaavtale som medførte manglende betaling i oppstart av avtalen. NorgesEnergi AS opprettholdt sitt krav. NorgesEnergi AS anførte at klager var varslet om beløpsendringer og at klager da ble oppfordret til å øke det månedlige beløpet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om avtalevilkår.  Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 1-2.  Historikk 17.02.17 – Avtale om fordelsproduktet Strømkonto.  01.12.19 – Opphør av fordelsproduktet Strømkonto. Kundeforhold avsluttet.   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 4 897,09.  Partenes anførsler Klager  hevder at NorgesEnergi AS ikke oppfyller avtalen om en forutsigbar og jevn fakturering av forbruk. Det påpekes at månedsbeløpene ikke korrigeres i henhold til klagers forbruk. Klager bestrider rentekrav som er pålagt den negative saldo på klagers strømkonto.  Klager mener at selskapet burde ha satt opp det anbefalte månedlige beløpet i 2019, siden strømkonto hadde negativ saldo. Det hevdes at NorgesEnergi AS har hatt mulighet til å justere månedsbeløp, og mener at renter som er påløpt ikke hadde vært nødvendig om beløp ble justert.  Klager anfører at det ble gitt for lite informasjon om at klager selv måtte følge opp strømkontoen, og at han ikke ble informert om behovet for å opprette ny e-fakturaavtale som medførte manglende betaling i oppstart av avtalen. Klager påpeker at han ikke ble informert om at strømkonto ville registreres som gjeld i Gjeldsregisteret.  Klager avviser fakturert krav.  NorgesEnergi AS  (NE)   anfører at klager er varslet om beløpsendringer tre ganger i 2017, tre ganger i 2018 og en gang i 2019, og at klager da ble oppfordret til å øke det månedlige beløpet. NE opplyser om at de seks første faktura ikke er betalt, og at første innbetaling var 16.10.17. Dette medførte at saldo var negativ kr 6067,36 da klager begynte innbetalinger. NE påpeker at Strømkontoen ikke tar hensyn til regulering av anbefalt beløp i fakturaer på grunn av manglende innbetalinger.   NE hevder å ha forsøkt å komme til en minnelig løsning med klager. NE hevder også at klager erkjenner manglende innbetaling i første periode av avtalen, via telefon 06.03.20.  NE anfører at klager selv er ansvarlig for å betale faktura samt å orientere seg om strømkontosaldoen til en hvert tid. Det vises til avtalens vilkår punkt 6 D om negativ saldo og rente.   NE opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår. Slik saken er opplyst legger nemnda til grunn at klager var aktiv med betalingsformen Strømkonto. Strømkonto er en betalingsform som skal gi kunder anledning til å jevne ut strømkostnadene likt på årets 12 måneder. Etter nemndas syn gjelder ikke tvisten betalingsplikt for forbrukt strøm, men faktureringsmetoden. Nemnda oppfatter at uklarhet og tvist om Strømkonto i dette tilfellet har oppstått på grunn av at flere fakturaer ikke ble betalt og det ble derfor opparbeidet en negativ saldo på Strømkonto. Strømkontoen tar ikke hensyn til regulering av anbefalt beløp i fakturaer på grunn av manglende innbetalinger. Nemnda kan ikke se at det er påvist feil i faktureringen. Nemnda bemerker imidlertid at betalingstjenesten kan virke forvirrende. Enkelte kunder misforstår ordningen og tror at det faste månedlige beløpet er den endelige avregningen for strøm/nettleie. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om prosedyrer ved stenging samt leveringspliktig strømleveranse. Klager bestred etterfakturert krav og krevde bedre rutiner for stenging av anlegg. Klager hevdet at fakturert krav skyldes dårlige rutiner hos Elvia AS og at dette ville vært unngått dersom Elvia AS hadde varslet og tatt kontakt for å hjelpe kunder til å opprette nettleie- og strømavtale. Elvia AS anførte at de ikke har mulighet til å vite hvem som er beboer til enhver tid, og at det er kundens ansvar å etablere et kundeforhold. Elvia AS opprettholdt sitt krav, og fastholdt at de har fulgt gjeldende prosedyrer og regelverk. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Elvia AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om prosedyrer ved stenging samt leveringspliktig strømleveranse.  Regelverk   Standard nettleieavtale §§ 2 og 7.  Historikk 10.08.19 – Elektronisk melding om oppsigelse av anlegg fra tidligere kundes strømleverandør.  16.01.20 – Anlegget stengt.  19.01.20 – Elvia AS kontaktes av kraftleverandør om oppstart av leveranse.  Krav Klager bestrider etterfakturert krav på kr. 2 563,69, og krever bedre rutiner for stenging  av anlegg.  Partenes anførsler Klager  anfører at selskapet burde ha tatt kontakt for å opprette en nettavtale for anlegget, og at Elvias prosedyrer og rutiner er for dårlige.   Klager forstår at han skulle ha opprettet en nettleieavtale, men mener at Hafslund burde ta et ansvar i forhold til kontakt før stenging av anlegget. Klager krever at Elvia bedrer rutiner for stenging av anlegg.   Klager bestrider etterfakturert krav på leveringspliktig strøm. Klager hevder at fakturert krav skyldes dårlige rutiner hos Elvia og mener at dette ville vært unngått dersom Elvia hadde varslet og tatt kontakt for å hjelpe kunder til å opprette nettleie- og strømavtale.  Elvia AS  (Elvia) anfører at de ikke har mulighet til å vite hvem som er bebor til enhver tid, og at det er kundes ansvar å etablere et kundeforhold. Elvia opplyser om at klager har vært kunde på anlegget i perioden 19.07.17 til 31.10.18, og at det i ettertiden har vært to kundeforhold. Elvia mener dette indikerer at klager er eier av boligen, og at han burde vært kjent med at leieboer flyttet ut og at han på nytt tok boligen i bruk.  Elvia hevder å ikke ha mottatt henvendelser om opprettelse av nytt kundeforhold, og at anlegget derfor ble stengt den 16.01.20. Leveranse ble gjenopptatt etter kontakt med klager 17.01.20, og nettleieavtale fra 01.09.19 med leveringspliktig strøm ble inngått. Elvia opplyser at klager ble oppfordret om å inngå avtale med ordinær kraftleverandør.  Elvia hevder at klager er rettmessig fakturert for leveringsplikten, og at det er fakturert med lavt påslag. Elvia opprettholder sitt krav, og fastholder at de har fulgt gjeldende prosedyrer og regelverk i saken.   Nemnda ser slik på saken Saken gjelder uenighet om inngåelse av nettleieavtale og stenging. Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klager har vært kunde på anlegget i perioden 19.07.17 til 31.10.18, og deretter har det vært to andre kunder registrert på anlegget. Elvia AS mottok bestilling av nettleieavtale først den 17.01.20 etter at anlegget ble stengt. Det følger av Standard Nettleieavtale § 2 at nettleieavtale skal inngås skriftlig etter bestilling fra kunden. Etter nemndas syn har feilen i dette tilfellet oppstått fordi klager ikke har tegnet en nettleieavtale. Klager er ansvarlig for å bestille nettleieavtale. Avregningsfeilen kan ikke tilskrives nettselskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått.  Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda også nevne at stengeretten som er regulert i standard nettleieavtalen gjelder nettkunde som bruker av nettjenester av nettselskapet og i dette tilfellet var klager ikke nettkunde da anlegget ble stengt. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og oppstart av avtale. Klager avviste fakturerte krav. Klager stiller spørsmål ved at hun ble fakturert for leveringspliktig strøm selv om hun hadde inngått en strømavtale. Klager hevdet således å ha blitt dobbeltfakturert for kraftleveranse. Klager anførte at det er urimelig at hun skal straffes for systemfeil som førte til for sen oppstart av kraftleveranse, da dette var utenfor hennes kontroll. Tensio TS AS opplyste at avtalen med kraftleverandør ikke ble igangsatt som planlagt fra 23.05.19 grunnet at oppstart feilet i Elhub. Tensio TS AS erkjente at klager urettmessig ble fakturert for pliktleveranse, og har rettet feilen slik at klagers kundeforhold ble gjenopprettet, med annen kraftleverandør. Tensio TS AS hevdet at faktureringen er korrekt, og at leveringspliktig strøm ikke er fakturert etter at kraftleverandør overtok faktureringen. Tensio TS AS opprettholdt utestående krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturering og oppstart av avtale.  Regelverk   Standard nettleieavtale § 1-2.   Historikk 16.05.19 – Klager inngår avtale med kraftleverandør med oppstart fra 23.05.19  Krav Klager avviser fakturerte krav.  Partenes anførsler Klager  reagerer på fakturering av forbruk.   Klager anfører at hun inngikk strømavtale med en kraftleverandør 23.05.19. Klager stiller spørsmål ved at hun ble fakturert for leveringspliktig strøm selv om hun hadde inngått en strømavtale. Klager opplyser at det ble kreditert kr. 2 619,53 og hevder at kreditert beløp er feil.   Klager sier at hun har betalt faktura fra kraftleverandør fra planlagt oppstart 23.05.19 og frem til 23.09.19, og hevder således å ha blitt dobbeltfakturert for kraftleveranse.   Klager viser til faktura nr. 11230595, faktura nr. 11072737 og faktura nr. 11464598, samt kreditert beløp og hevder at det er betalt kr. 239 for mye.   Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende. Klager mener at det er urimelig at hun skal straffes for systemfeil som førte til for sen oppstart av kraftleveranse, da dette var utenfor hennes kontroll. Klager avviser fakturerte krav.  Tensio TS AS  (Tensio) opplyser at avtalen med kraftleverandør ikke ble igangsatt som planlagt fra 23.05.19 grunnet at oppstart feilet i Elhub. Klager ble derfor stående med leveringspliktig strøm fra nettselskapet. Tensio oppdaget ikke feilen med oppstart før klager tok kontakt den 24.09.19.  Tensio erkjenner at klager urettmessig ble fakturert for pliktleveranse, og har rettet feilen slik at klagers kundeforhold ble gjenopprettet fra 19.02.19, med annen kraftleverandør fra 23.05.19. Tensio krediterte alle faktura som var utstedt med feil grunnlag.  Tensio anfører at klager må betale for leveringspliktig strøm i perioden 19.02.19 til 23.05.19, siden klagers avtale med kraftleverandør var bestilt med oppstart fra denne dato.   Tensio hevder at faktureringen er korrekt, og at leveringspliktig strøm ikke er fakturert etter at kraftleverandør overtok faktureringen. Tensio opprettholder utestående krav.  Nemnda ser slik på saken Saken gjelder saksbehandling ved leverandørbytte. Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter leveringsplikten er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør, og er ment å være en midlertidig ordning som varer til kunden selv velger kraftleverandør. Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at Tensio mottok bestilling om nettleieavtale den 09.04.19 med tilbakevirkende kraft fra 19.02.19. Den 16.05.19 mottok Tensio melding fra kraftleverandør om kraftleveranse fra 23.05.19. Oppstart av kraftleveranse fra kraftleverandøren feilet i Elhub og klager ble da fakturert for leveringspliktig strøm fra 23.05.19 til 01.09.19. Tensio har erkjent ansvar og kreditert de økte kostnadene til leveringspliktig strøm i perioden fra 23.05.19. Hva gjelder leveringspliktig leveranse i perioden fra 19.02.19 til 23.05.19, er nemnda av den mening at Tensio har holdt seg til gjeldende regelverk og kan kreve klager for pris for leveringspliktig strøm. Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. VEDTAK Klager gis ikke medhold. Oslo, 19. april 2021 Ragnar Lindefjeld, lederThomas Iversen, ForbrukerrådetJon Aadland, Energi NorgeLars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at strømforbruket frem til juni 2020 var normalt. Klager reagerte på registrert forbruk for juni og juli 2020 og påpekte at dette var en økning på 620 % og hevdet at dette ikke var teknisk mulig. Klager anførte at elektriker har sjekket det elektriske anlegget 2 ganger siden august og ingen feil er funnet. Elvia AS anførte at alle kontrollene bekreftet at måleren har registrert et korrekt forbruk og måledataen var korrekt innlest i innsamlingssystemet som er grunnlaget for faktureringen. Elvia AS hevdet at fakturert forbruk var korrekt og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at strømforbruket frem til juni 2020 var normalt. Klager reagerte på registrert forbruk for juni og juli 2020 og påpekte at dette var en økning på 620 % og hevdet at dette ikke var teknisk mulig. Klager anførte at elektriker har sjekket det elektriske anlegget 2 ganger siden august og ingen feil er funnet. Elvia AS anførte at alle kontrollene bekreftet at måleren har registrert et korrekt forbruk og måledataen var korrekt innlest i innsamlingssystemet som er grunnlaget for faktureringen. Elvia AS hevdet at fakturert forbruk var korrekt og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for kraftleveranse gjennomført etter leverandørbytte. Klager anførte at avtalen med NorgesEnergi AS ble angret og avsluttet da hun inngikk avtale med Agva Kraft AS, og at hennes betalingsforpliktelse bortfalt ved leverandørbyttet. Hun hevdet videre at selskapet ikke hadde hjemmel til å si opp avtalen hun inngikk med Agva Kraft AS. Selskapet opprettholdt betalingskravet på bakgrunn av avtalebinding. Det bestred at klager hadde utøvd angrerett. Klager ble enstemmig gitt medhold. NorgesEnergi AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.      Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftleveranse gjennomført etter leverandørbytte.   Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3 og 1-4.    Historikk:     17.02.2022 – Klager inngår avtale med NorgesEnergi AS over telefon.    21.02.2022 – Klager inngår avtale med Agva Kraft AS, som starter sin strømleveranse før 06.03.2022.    06.03.2022 – NorgesEnergi AS starter strømleveranse basert på avtale av 17.02.2022.   31.03.2022 – Klager oppdager at avtalen med Agva Kraft AS er avsluttet.  13.04.2022 – Innklagede utsteder opphørsfaktura.   Krav:  Klager bestrider betalingsplikt for kraftleveranse fra innklagede med grunnlag i at avtaleforholdet ble avsluttet ved leverandørskifte.   Partenes anførsler:     Klager bestrider betalingsplikt for krav utstedt av innklagede med grunnlag i at avtalen måtte anses avsluttet ved leveringsoppstart. Hun viser til at det ble inngått avtale med annen kraftleverandør få dager etter avtaleinngåelsen med NorgesEnergi AS, og anfører at innklagede ikke har hatt adgang til å si opp denne avtalen. Klager viser til avtalens ordlyd, der det fremgår at selskapet kunne si opp «nåværende» avtale. Hun mener at avtalen må tolkes dithen at kraftleverandøren bare kan si opp avtaleforhold som gjaldt før avtaletidspunktet.   Klager hevder at hun benyttet seg av angreretten da hun inngikk avtale med en annen kraftleverandør.  NorgesEnergi AS opprettholder kravet under henvisning til at avtalen måtte anses gjeldende ved leveranseoppstart. Når selskapet har levert i henhold til avtalen, mener selskapet at klager er forpliktet til å betale for kraftleveransen. NorgesEnergi AS anfører at det ikke foreligger omstendigheter som fritar klager for denne betalingsplikten.   Selskapet viser til at det er fast praksis å starte opp kraftleveransen etter at angrefristen er utløpt. Det anfører at klager ikke utøvde angreretten innenfor fristen.   Nemnda ser slik på saken:     Saken gjelder uenighet om betalingsplikt for kraftleveranse, i en situasjon der klager inngikk flere etterfølgende bestillinger med ulike strømselskaper for samme måler, og der disse hadde ulike oppstartstidspunkter. Det overordnede spørsmålet i saken er om klager har betalingsplikt for omtvistet opphørsfaktura utstedt av NorgesEnergi AS. Det beror på om det besto et avtaleforhold mellom partene da kraften ble levert.   Nemnda legger til grunn at det ble inngått bindende avtale mellom partene den 17. februar 2022. Avtalen ble inngått på telefon, men det er ikke kjent om dette var ved uanmodet telefonsalg. Nemnda går derfor ikke inn på spørsmålet om angrerettloven § 10 får anvendelse på avtaleinngåelsen. Noen dager etter avtaleinngåelsen, og før leveransen fra NorgesEnergi AS startet opp – den 21. februar 2022 – inngikk klager kraftleveringsavtale for samme måler med annen kraftleverandør, Agva Kraft AS. Oppstart av leveranse i denne avtalen startet opp før oppstart av leveranse i avtalen med NorgesEnergi AS. Avtalen mellom klager og Agva Kraft AS ble deretter avsluttet av NorgesEnergi AS, i forbindelse med oppstart av leveransen i avtalen av 17. februar 2022. Klager ble først kjent med dette byttet noe tid etter, og avsluttet avtalen med NorgesEnergi.    Spørsmålet for nemnda er om klager – etter å ha inngått ny avtale med Agva Kraft AS – er bundet av avtalen med NorgesEnergi AS, slik at hun må betale for strøm levert i avtalen.    Nemnda bemerker innledningsvis at klager har skapt en komplisert situasjon ved å inngå ny kraftleveringsavtale med en annen leverandør så kort tid etter avtaleinngåelsen med innklagede, uten å samtidig å kansellere sin bestilling i avtalen med NorgesEnergi AS, for eksempel ved å utøve sin angrerett etter angrerettloven.    Også selskapet har imidlertid skapt en uklar situasjon ved ikke å ha meldt inn oppstarten av sin leveranse til Elhub tidligere enn de gjorde. Selv om dette er mulig, legger nemnda til grunn at NorgesEnergi AS ikke gjorde dette for å avvente utløpet av angrefristen på 14 dager når avtale om førtidig oppstart ikke var inngått, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd, jf. § 19.    Nemnda ser ikke bort fra at klager har trodd at oppstarten av leveransen fra NorgesEnergi hadde startet da hun bestilte strøm fra Agva Kraft AS, slik at overgangen til Agva Kraft AS ville innebære at avtalen med NorgesEnergi AS ble avsluttet. I hvilken grad en slik forestilling var velbegrunnet, har nemnda basert på dokumentasjonen i saken ikke grunnlag for å vurdere. Dette beror på hva NorgesEnergi AS har sagt om oppstart av avtalen til klager.    Nemnda bemerker samtidig at NorgesEnergi AS vil ha tilgang til opplysning om bestillers eksisterende leverandør i Elhub både på bestillingstidspunktet og på oppstartstidspunktet, og vil herunder ha mulighet til å sjekke om eksisterende leverandør er den samme på disse to tidspunktene. Det er ingen holdepunkter for at NorgesEnergi AS gjorde dette.   Slik nemnda ser det, er det sentrale spørsmålet i denne saken om NorgesEnergi AS hadde adgang til å si opp klagers avtaleforhold med Agva Kraft AS. I særvilkårene til NorgesEnergi er det i punkt 1 angitt at NorgesEnergi AS gis fullmakt til å «melde oppsigelse av abonnentens avtale med nåværende leverandør». Formålet bak bestemmelsen er å lette den praktiske gjennomføringen av et leverandørskifte. Fullmakten er gitt på avtaleinngåelsestidspunktet. Nemnda finner det naturlig å forstå fullmakten slik at den gjelder oppsigelse av «nåværende leverandør» på dette tidspunktet, det vil si da avtalen ble inngått og fullmakten gis. Under en god del tvil har nemnda derfor kommet til at NorgesEnergi AS ikke hadde fullmakt til å si opp klagers avtaleforhold med Agva Kraft AS når Agva Kraft AS ikke var klagers «nåværende leverandør» da avtalen mellom klager og NorgesEnergi AS ble inngått. Når NorgesEnergi AS derfor gikk utover sin fullmakt med klager og sa opp avtalen klager hadde med Agva Kraft AS, er det nemndas syn at klager i relasjonen til NorgesEnergi AS skal stilles som om denne oppsigelsen ikke fant sted. Dette innebærer at klager ikke kan anses å ha betalingsplikt for strøm som ble levert til klager fra NorgesEnergi AS.   Nemnda tar etter dette ikke stilling til om samme løsning ville kunne følge av anvendelsen av angrerettloven i saksforholdet.   Klager må etter dette anses fristilt fra betalingsforpliktelsen for omtvistet opphørsfaktura.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.    Uttalelsen er enstemmig.      VEDTAK     Klager gis medhold.   Oslo, 12. juni 2023      Henrik E. Kolderup, leder    Thomas Iversen, Forbrukerrådet    Lars Lima, Fornybar Norge            Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt krav om erstatning etter strømbrudd. Klager krevde utgifter til rørlegger dekket. Klager hevdet at strømbruddet førte til frostskader. Klager anførte at dersom nettselskapet hadde tatt kontakt umiddelbart etter strømbruddet, så kunne skaden ha vært forhindret. Klager viste til at strømbruddet skyldtes arbeidet som ble utført med strømforsyningen. Agder Energi Nett AS avviste klagers krav. Agder Energi Nett AS viste til at en defekt kabel inn til klagers nabohytte ble feilrettet. Dette førte til at klagers jordfeilbryter hadde slått seg ut og klagers hytte ble strømløst. Agder Energi Nett AS hevdet at de ikke har kontroll på egenskapene til jordfeilbryterne i boligene og dette er kundens ansvar. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Saken gjelder krav om erstatning etter strømbrudd.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 13.   Historikk  27.02.18 – 28.02.18 – Agder Energi Nett AS feilrettet en defekt kabel.   Krav Klager krever utgifter til rørlegger kr. 3 140 dekket.    Partenes anførsler Klager  viser til at det var strømbrudd på hans hytte etter at Agder Energi Nett AS hadde utført arbeid i hyttefeltet. Den 27.02.18 og 28.02.18 feilrettet Agder Energi Nett AS en defekt kabel inn til klagers nabohytte. Under dette arbeidet ble klagers jordfeilbryter slått ut og klagers hytte ble strømløs. Klager var ikke på hytta på dette tidspunktet. Klager påpeker at strømbruddet førte til frostskader: armatur til dusjen og en sil til en kran ble ødelagt.    Klager ble kontaktet av Agder Energi Nett AS den 02.03.18. Klager anfører at dersom de hadde blitt kontaktet umiddelbart etter strømbruddet, så kunne frostskaden ha vært forhindret. Klager mener at han fikk beskjed for sent. Klager påpeker at strømbruddet skjedde i en kuldeperiode i februar, med temperatur ned mot -20 grader.    Klager viser til at strømbruddet skyldtes arbeidet som ble utført med strømforsyningen av Agder Energi Nett AS og mener derfor at Agder Energi Nett AS er ansvarlig for påløpte utgifter.   Klager krever utgifter til rørlegger dekket.    Agder Energi Nett AS  (AEN) viser til at en defekt kabel inn til klagers nabohytte ble feilrettet. Dette førte til at klagers jordfeilbryter slo seg ut og klagers hytte ble strømløs.    AEN anfører at årsaken til feilen var en kortslutning mellom to faser på lavspentkabelen til klagers nabo. Kortslutningsvernet til kabelen ble utløst. AEN viser til at kabelen med feil ble liggende spenningsløs til deres montører kom og feilrettet. AEN peker på at ikke andre enn kursen med kabelen til hyttenaboen skal ha blitt berørt. Det er ikke meldt om strømutfall fra de andre kundene som blir forsynt fra trafoen.    AEN hevder at de ikke har kontroll over egenskapene til jordfeilbryterne i boligene. Dette er kundenes ansvar.   AEN viser til at deres montører som feilrettet kabelen ved en tilfeldighet ble oppmerksom på at klagers hytte var mørklagt etter feilrettingen. Deretter ble klager kontaktet og det ble avtalt et møte for å sjekke klagers hytte. AEN peker på at de ikke har ansvar for feil/problemer inne i kundenes eget anlegg.    AEN avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken:  Saken gjelder krav om dekning av utgifter til rørlegger etter strømbrudd.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor deres kontroll for å unngå ansvar.    I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i AENs nett, og at feilen skyldes en defekt kortslutningssikring som tilhører AEN. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.  Det er videre ubestridt at klagers jordfeilbryter hadde slått ut og klagers hytte ble strømløs etter at AEN feilrettet en kabel inn til klagers nabohytte.   I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 2-6 er installasjonseier ansvarlig for å bygge, drive og vedlikeholde sin installasjon i samsvar med de til enhver tid gjeldende normer og forskrifter. Nettkunden svarer også for feil og mangler i eget anlegg i henhold til prinsippet nedfelt nettleieavtalen § 5-5. Det vil derfor være den enkelte installasjonseier som må sørge for at den har egnet vern. Antall og type jordfeilvern må spesielt tilpasses den enkelte installasjon, basert på de tekniske forhold som måles i installasjonen. Samtidig skal selvsagt krav og anbefalinger i norm og forskrift overholdes. En korrekt dimensjonert installasjon vil være tilnærmet uberørt av eventuelle jordfeil som har sin opprinnelse et annet sted.  Etter nemndas syn er ikke hovedårsaken til frostskaden en feil ved nettselskapets ytelse. En korrekt dimensjonert installasjon med jordfeilbryter tilpasset de opptredende forhold i området, vil normalt ikke gi uønsket utkobling, og det er her den tapsutløsende årsak finnes.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK  Klager gis ikke medhold.  Oslo, 18. november 2019  Ragnar Lindefjeld, leder Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt etterbetaling/godskriving etter tariffendring. Klager krevde å få tilbakebetalt det han har betalt for mye i perioden fra 2006 til 2018. Klager anførte at han ikke har forutsetninger for å se om det er korrekte sikringer i forhold til tariff. Klager påpekte at anlegget ikke var endret etter installasjon i 2006. Eidsiva Nett AS avviste klagers krav. Eidsiva Nett AS viste til at det var lagt ved informasjon til nettleiefakturaen, der kundene ble oppfordret til å kontrollere om hovedsikring/overbelastningsvern i sikringsskapet stemmer overens med den tariff kunden blir fakturert for. Klager ble under dissens ikke gitt medhold. Saken gjelder etterbetaling/godskriving etter tariffendring.    Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5.   Historikk    29.12.06 – Installasjon av anlegg. Installatørmelding utstedt.    05.01.18 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.   Krav  Klager krever å få tilbakebetalt det han har betalt for mye i perioden 2006 til 2018.   Partenes anførsler Klager  viser til at det ble avdekket at han var registrert med feil hovedsikring ved målerbytte den 05.01.18.   Klager anfører at han ikke har noe forhold til volt og ampere, og at han aldri har tatt del i kommunikasjonen mellom installatør og Eidsiva den gang dette ble etablert. Klager sier at han ikke har forutsetninger for å se om det er korrekte sikringer i forhold til tariff.   Klager peker på at anlegget ikke er endret etter installasjon den 29.12.06.   Klager krever å få tilbakebetalt det han har betalt for mye i perioden 2006 til 2018.   Eidsiva Nett AS  (EN) viser til at ved opprettelse av anlegget i 2006 ble det registrert at overbelastningsvern var 3x40A, 400V. Ved målbytte den 05.01.18 ble det registrert at hovedsikringen som er montert er 3x25A, 400V. EN viser til at klager har blitt avregnet for overbelastningsvern lik 3x40A, mens han skulle blitt avregnet for overbelastningsvern lik 3x25A.    EN viser til at det er lagt ved informasjon til nettleiefakturaen om riktig nettleie, hvor kundene blir oppfordret til å kontrollere at hovedsikringen/overbelastningsvern i sikringsskapet stemmer overens med den tariff kunden blir fakturert for.   EN anfører at de er avhengig av at installatørmeldingen er korrekte for at kundene skal bli avregnet for riktig tariff.    EN viser til kunden også har en undersøkelsesplikt og dermed burde ha tatt kontakt med nettselskapet ved uklarhet vedrørende sikringsstørrelse og nettariff.   EN har tilbudt klager differansen mellom tariffen E17 og E25 for 3 år tilbake i tid. EN mener at på bakgrunn av installatørmelding fra 2006 og informasjon til klager om kontroll av tariff ikke er pliktig til å refundere differansen mellom de to aktuelle tariffene utover de siste 3 årene. EN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:  Saken gjelder etterbetaling/godskriving etter tariffendring.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 skal nettselskapet godskrive nettkunden for enhver avregningsfeil fra feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. foreldelsesloven § 2.    Det er uomtvistet at klager har betalt for høy nettleie fra 2006 til 2018 som følge av at nettselskapet har avregnet med uriktig tariff. Nemnda legger til grunn at dette utgjør en avregningsfeil som er regulert av nettleieavtalen § 6-5, og denne bestemmelsen gir klager krav på tilbakebetaling for tre år. Når det gjelder korrigering i favør av kunden (tilbakebetaling) er bestemmelsen helt objektiv.   Eidsiva Nett AS har refundert differansen mellom de to aktuelle tariffene for de siste tre årene. Hvorvidt klager kan kreve tilbakebetaling utover tre år, beror på om klager fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at han ble avregnet med uriktig tariff, jf. foreldelsesloven § 10 nr 1. I aktsomhetsvurderingen har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall.    Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, legger til grunn at nettselskapet har informert klager ved en rekke utsendelser opp gjennom årene om at det er viktig å sjekke om man har riktig nettleie, og at det er sammenheng mellom hovedsikringens størrelse og tarifferingen. Klager får en oppfordring i fakturaene om å kontrollere at hovedsikringen stemmer overens med den tariff klager blir fakturert for. Flertallet mener at klager, basert på den mottatte informasjonen, har en undersøkelsesplikt og burde ha tatt kontakt med nettselskapet ved uklarhet vedrørende sikringsstørrelse og nettariff. Selskapet har også oppfordret kunder til å ta kontakt og få veiledning hvis de er usikre. Flertallet mener derfor at klager burde ha oppdaget tidligere at han ble avregnet med uriktig tariff. Vilkårene for tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr 1 er etter flertallets syn ikke oppfylt, og flertallet legger til grunn at klager ikke kan kreve tilbakebetaling utover tre år.     Nemndas mindretall, forbrukeres representant, finner at klager ikke burde ha forstått at han selv måtte sjekke sikringsstørrelsen og sammenholde dette med tariffen som sto oppført på nettleiefakturaene. Mindretallet mener at flertallet bygger på en aktsomhetsnorm som er for streng. Mindretallet mener at klager har vært aktsom og legger til grunn at klager ikke burde ha oppdaget tidligere at han ble avregnet med uriktig tariff. Etter mindretallets syn er vilkårene for tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr 1 oppfylt.    På bakgrunn av flertallets vurdering anbefaler nemnda at klager ikke gis medhold.    VEDTAK  Klager gis ikke medhold.  Oslo, 18. november 2019  Ragnar Lindefjeld, leder Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet Thomas Iversen, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.