Saken gjaldt uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggsproduktet Strømkonto. Klager bestred skyldig beløp på Strømkonto. Klager anførte at hun aldri har godkjent at NorgesEnergi kan opparbeide kreditt i hennes navn som ikke er et fastsatt beløp. Klager hevdet at NorgesEnergi ikke har forholdt seg til generell god forretningsskikk i behandlingen av hennes klage og at dette har medført en uoversiktlig situasjon hvor klager sitter med utestående kreditt. NorgesEnergi AS anførte at det utestående beløp på Strømkonto kan finnes i "min side"-funksjonen på deres hjemmesider, og at dette statueres på hver faktura som tilsendes kunder med dette produktet. NorgesEnergi anførte at de ikke kan bebreides for at klager ikke har satt seg inn i avtalens vilkår. NorgesEnergi avviste klagers påstand. Klager ble enstemmig gitt medhold. Saken gjelder uenighet om avtalevilkår tilknyttet tilleggsproduktet Strømkonto.   Regelverk Standard Kraftleveringsavtale § 1-2.    Historikk : 21.01.13 – Kundeforhold opprettet.    15.12.17 – Avtale om tilleggsproduktet Strømkonto inngått.    01.08.20 – Avtale om tilleggsproduktet Strømkonto avsluttet.    Krav Klager bestrider skyldig beløp på Strømkonto på kr 5 198,55   Partenes anførsler Klager anfører at hun aldri har godkjent at NorgesEnergi kan opparbeide kreditt i hennes navn som ikke er et fastsatt beløp. Klager reagerer på at beløpet som er utestående på kr 5 198,55 og påpeker at utestående beløp burde vært mye tydeligere kommunisert ovenfor henne, og at dette burde være klart opplyst på månedlig basis.   Klager mener at NorgesEnergi ikke har forholdt seg til generell god forretningsskikk i behandlingen av hennes klage, og at dette har medført en uoversiktlig situasjon hvor klager sitter med utestående kreditt.    Klager krever at komplett kredittbeløp skal fremkomme i beløpsfeltet ved betaling av månedlige faktura i nettbank, og mener dette fremkommer som retningslinjer fra Finanstilsynet i 2016.   Klager bestrider skyldig beløp på Strømkontoen.   NorgesEnergi AS (NorgesEnergi) anfører at klagen bør avvises på grunnlag av at det ikke foreligger et reelt behov for behandling av saken, da det ikke foreligger et reelt krav. NorgesEnergi anfører også at nemnda ikke har kompetanse til å behandle tvisten, da tvistens kjerne er produktet Strømkonto som er en betalingsløsning.   NorgesEnergi opplyser at det utestående beløp på Strømkonto kan finnes i "min side"-funksjonen på deres hjemmesider, og at dette fremgår av hver faktura som tilsendes kunder med dette produktet. NorgesEnergi mener at de ikke kan bebreides for at klager ikke har satt seg inn i avtalens vilkår.   Det anføres at forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv som klager referer til ikke gjelder selskapets betalingsløsning. NorgesEnergi mener også at deres informasjonsplikt i tilknytning til produktet er ivaretatt i forbindelse med tilleggsproduktet Strømkonto.   NorgesEnergi avviser klagers påstand om at det er gitt mangelfull informasjon om kredittelementet i Strømkonto, og i at det er opptrådt i strid med god forretningsskikk.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om avtale og avtalevilkår.   Klager har fremsatt to krav. For det første et krav om at kostnader knyttet til Strømkonto slettes. For det andre et krav om at nemnda gir en rådgivende uttalelse om produktet Strømkonto.  Ut fra foreliggende opplysninger, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingsformen Strømkonto fra 15.12.17 til 01.08.20. Strømkonto er en betalingsform som skal gi kunder anledning til å jevne ut strømkostnadene likt på årets 12 måneder.    Det følger av markedsføringsloven § 11 at:    "Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen."    I denne saken er det omtvistet mellom partene om det er inngått avtale om tilleggsproduktet Strømkonto. Nemnda kan ikke se at NorgesEnergi har dokumentert at det er inngått avtale om Strømkonto. Nemnda bemerker at ordrebekreftelsen ikke bekrefter noe om Strømkonto. Nemnda legger derfor til grunn at det ikke er inngått avtale om Strømkonto, og har derfor kommet frem til at NorgesEnergi må refundere kostnadene knyttet til Strømkontoen for hele avtaleperioden. Tilbakebetalingsplikten gjelder månedsgebyrer og rentekostnader.   Hva gjelder klagers krav om rådgivende uttalelse om produktet Strømkonto, viser nemnda til at nemndas mandat er å avgjøre konkrete tvistesaker, og ikke gi generelle uttalelser om lovligheten av ulike avtaletyper. I etterkant av nemndas møte, men før vedtaket ble skrevet, har Oslo tingrett den 25. januar 2022, saksnr. 21-172719TVI-TOSL/08, avsagt en dom som berører klagers spørsmål. Nemnda viser til denne til klagers orientering.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold, ved at NorgesEnergi må refundere kostnadene knyttet til tilleggsproduktet Strømkonto.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold. Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager avviste fakturert krav. Klager anførte at Hafslund Strøm AS har brutt avtalen som ble inngått ved å ikke justere klagers månedlige beløp, og ved å ikke informere om avviket før oppsigelse ble gitt. Klager anførte også at opphørsfaktura var uspesifisert og at det er vanskelig å skaffe oversikt over fakturagrunnlaget. Hafslund Strøm AS anførte at det ikke var grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester. Hafslund Strøm AS erkjente at det er oppstått en feil i deres systemer, slik at klagers økte strømforbruk ikke ble fanget opp. Hafslund Strøm AS viste til avtalens vilkår hvor det fremgår at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling av eget forbruk. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.   Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   Regelverk  Standard kraftleveringsavtale § 1-2.   Historikk :    26.06.19 – Kundeforhold startes opp   15.11.19 – Klagers saldo tilgjengeliggjøres på selskapets funksjon "Min side"   07.06.20 – Klager sier opp avtalen   Krav Klager avviser fakturert krav på kr 25 267,13.   Partenes anførsler Klager avviser at han er forpliktet til å betale opphørsfaktura for strømleveransen, tilleggstjenesten om lik betaling i avtalen samt gjennomfakturert nettleie.    Klager anfører at Hafslund har brutt avtalen som ble inngått ved å ikke justere klagers månedlige beløp, og ved å ikke informere om avviket før oppsigelse ble gitt.    Klager mener opphørsfakturaen er uspesifisert, og mener at det er vanskelig å skaffe oversikt over fakturagrunnlaget. Klager mener fakturaens utforming strider med vilkårene i avtalen.    Klager avviser fakturert krav.    Hafslund Strøm AS (Hafslund) anfører at det ikke er grunnlag for å frita klager fra ansvaret for å betale for levert kraft og nettleie, samt tilleggstjenester.    Hafslund opplyser at tjenesten "Lik betaling" er en betalingstjeneste som gir selskapets kunder anledning til å fordele strømutgifter jevnt ut over året, ved at et fastsatt beløp faktureres hver måned i løpet av året basert på kundens faktiske strømforbruk og strømpriser.   Hafslund erkjenner at tilleggstjenesten "Lik betaling" ikke har fungert som forutsatt, og at klager derfor ikke skal betale for denne tjenesten.    Hafslund hevder at det totale utestående beløp er kr 24 019,13. Hafslund erkjenner at det er oppstått en feil i deres systemer, slik at klagers økte strømforbruk ikke ble fanget opp. Hafslund avviser at feilen kan medføre at klager ikke skal betale for det faktiske forbruket, og viser til avtalens vilkår hvor det fremgår at klager fortsatt vil være ansvarlig for betaling av eget forbruk.    Hafslund opprettholder sitt krav.    Nemnda ser slik på saken: Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.   I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-2 kan kraftleverandør kreve tilleggsbetaling ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil med mindre klager var i aktsom god tro.  Ut fra foreliggende opplysninger og dokumentasjon, legger nemnda til grunn at klager har vært aktiv med betalingstjenesten "Lik betaling". Denne betalingstjenesten innebærer at kunden betaler et fast månedlig beløp til en konto hos strømleverandøren, som forutsetningsvis er litt høyere enn forventet forbruk i sommerhalvåret, og litt lavere enn forventet forbruk i vinterhalvåret. Poenget med tjenesten er å jevne ut kundens månedlige innbetalingsforpliktelse over årets 12 måneder. De løpende kostnadene for kundens strømforbruk avregnes mot Lik betaling-kontoen, som kan ha positiv eller negativ saldo. I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Hafslund har erkjent at det har vært en feil i deres systemer som har medført at klagers økte strømforbruk ikke har blitt fanget opp. Dette har ført til at det jevne beløpet til betalingstjenesten ikke har blitt oppjustert og det er derfor blitt opparbeidet en negativ saldo på Lik betaling-kontoen.   Spørsmålet er følgelig om klager var i aktsom god tro. Dette beror på en konkret vurdering. Nemnda legger særlig vekt på at klager ikke fikk informasjon om den negative saldoen på Lik betaling-kontoen eller at det var noe utestående krav i de løpende fakturaene. Klager hadde derfor heller ingen forutsetning for å vite noe om dette. Etter nemndas syn har ikke Hafslund sannsynliggjort at det er gitt tilstrekkelig informasjon om utestående krav i kontoen betalingstjenesten "Lik Betaling" til klager. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og Hafslund har derfor ikke rett til å kreve tilleggsbetaling.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK    Klager gis medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om oppsigelse av strømavtale. Klager avviste fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting. Klager anførte at hun sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Klager anførte at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mente at dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse. Fjordkraft AS bekreftet at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anførte at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det ble påpekt at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 5-4 og 5-5.   Historikk    04.02.20 – Klagers flytting meldes inn til Fjordkraft  Krav   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Partenes anførsler:   Klager   anfører at hun sendte melding om flytting den 04.02.20 og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Det opplyses om at tidligere utleier leste av måleren og tok tilbake boligen den 31.01.20. Klager avviser derfor at hun skal betale for strøm for denne boligen frem til 08.03.20.    Klager anfører at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mener dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse.    Klager mener at Fjordkrafts skjemaer på nettsidene er misvisende, da hun var sikker på at oppsigelse på gammel adresse var i orden fra 04.02.20. Klager mener at hun ikke kan lastes for dette, og at det er Fjordkraft som bør bære ansvaret for situasjonen som er oppstått.   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Fjordkraft AS  (Fjordkraft)   bekrefter at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anfører at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det påpekes at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Det opplyses at klager kontaktet kundeservice den 06.03.20, og at det da ble registrert en oppsigelse av avtalen fra og med 08.03.20.   Fjordkraft anfører at klager har misforstått de ulike skjemaene på nettsiden, og at det er slik problemstillingen har oppstått.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Klager anfører at det ble sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Fjordkraft anfører at klager har meldt inn flytting, men at det ikke var huket av for oppsigelse av strømavtalen.   Det er uomtvistet at klager har meldt inn flytting ved innsendelse av flytteskjema via Fjordkraft sine nettsider. Av flytteskjemaet fremgår det blant annet: "Her er adressene vi har registrert på deg. Hvis du skal si opp strømmen på en av disse adressene kan du velge det her. Hvis ikke kan du gå videre til neste steg for å registrere din nye adresse." Kunden må altså huke av for å si opp strømavtalen på registrert adresse.  Når det er opplyst så tydelig i flytteskjemaet at det må hukes av for å si opp strømmen, må klager forstå at dette er et krav for oppsigelse av strømavtalen. Nemnda legger derfor til grunn at innsendt flyttemelding ikke er tilstrekkelig som oppsigelse av strømavtalen.  Nemnda bemerker likevel at det ikke er et klart skille mellom oppsigelse og flytting, og at det derfor kan virke forvirrende for forbrukerne. Nemnda mener derfor at Fjordkraft kan kommunisere enda tydeligere til forbrukerne at flyttemelding ikke regnes som oppsigelse av strømavtale.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om oppsigelse av strømavtale. Klager avviste fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting. Klager anførte at hun sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Klager anførte at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mente at dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse. Fjordkraft AS bekreftet at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anførte at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det ble påpekt at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Fjordkraft AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Fjordkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale §§ 5-4 og 5-5.   Historikk    04.02.20 – Klagers flytting meldes inn til Fjordkraft  Krav   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Partenes anførsler:   Klager   anfører at hun sendte melding om flytting den 04.02.20 og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Det opplyses om at tidligere utleier leste av måleren og tok tilbake boligen den 31.01.20. Klager avviser derfor at hun skal betale for strøm for denne boligen frem til 08.03.20.    Klager anfører at hun registrerte ny måler på sin avtale samtidig som hun meldte flytting, og mener dette bør være godt nok for å vise at hennes intensjon var å si opp på tidligere adresse.    Klager mener at Fjordkrafts skjemaer på nettsidene er misvisende, da hun var sikker på at oppsigelse på gammel adresse var i orden fra 04.02.20. Klager mener at hun ikke kan lastes for dette, og at det er Fjordkraft som bør bære ansvaret for situasjonen som er oppstått.   Klager avviser fakturert krav for tidligere bolig etter meldt flytting 04.02.20.   Fjordkraft AS  (Fjordkraft)   bekrefter at klager meldte flytting i deres systemer den 04.02.20, men anfører at det ikke var registrert noen oppsigelse av avtale på dette tidspunktet. Det påpekes at klager i skjemaet for registrering av flytting ikke har huket av for oppsigelse. Det opplyses at klager kontaktet kundeservice den 06.03.20, og at det da ble registrert en oppsigelse av avtalen fra og med 08.03.20.   Fjordkraft anfører at klager har misforstått de ulike skjemaene på nettsiden, og at det er slik problemstillingen har oppstått.   Fjordkraft opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om oppsigelse av strømavtale.   Klager anfører at det ble sendte melding om flytting og at dette var ment som en oppsigelse på hennes tidligere adresse. Fjordkraft anfører at klager har meldt inn flytting, men at det ikke var huket av for oppsigelse av strømavtalen.   Det er uomtvistet at klager har meldt inn flytting ved innsendelse av flytteskjema via Fjordkraft sine nettsider. Av flytteskjemaet fremgår det blant annet: "Her er adressene vi har registrert på deg. Hvis du skal si opp strømmen på en av disse adressene kan du velge det her. Hvis ikke kan du gå videre til neste steg for å registrere din nye adresse." Kunden må altså huke av for å si opp strømavtalen på registrert adresse.  Når det er opplyst så tydelig i flytteskjemaet at det må hukes av for å si opp strømmen, må klager forstå at dette er et krav for oppsigelse av strømavtalen. Nemnda legger derfor til grunn at innsendt flyttemelding ikke er tilstrekkelig som oppsigelse av strømavtalen.  Nemnda bemerker likevel at det ikke er et klart skille mellom oppsigelse og flytting, og at det derfor kan virke forvirrende for forbrukerne. Nemnda mener derfor at Fjordkraft kan kommunisere enda tydeligere til forbrukerne at flyttemelding ikke regnes som oppsigelse av strømavtale.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021 Ragnar Lindefjeld, leder Thomas Iversen, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjelder gjenåpning i sak 19-700 behandlet 05.02.21 der klager ikke ble gitt medhold. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 05.02.21. Saken gjelder gjenåpning.    Det ble fattet vedtak 05.02.21: Klager gis ikke medhold.    Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder gjenåpning.   Nemnda viser til nemndsavtalen pkt. 8.1 om adgangen til å begjære gjenåpning:   "Partene i en sak som sekretariatet eller nemnda har avgjort og som er avsluttet, kan begjæres gjenåpnet. Gjenåpning forutsetter at den som begjærer gjenåpning legger fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt."   Ut i fra disse vilkårene, er nemnda kommet frem til at det ikke er grunnlag for gjenåpning eller utfyllende begrunnelse da klager ikke har lagt fram nye vesentlige opplysninger som anses av betydning for sakens utfall og som ikke tidligere kunne ha vært fremlagt. Nemnda opprettholder sitt vedtak av 05.02.21.   Uttalelsen er enstemmig.   VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 27. september 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om krav om kompensasjon for linjerydding og manglende varsling. Klager krevde kompensasjon for manglende varsling og linjerydding. Klager anførte at hun ikke var blitt varslet om linjerydding og at dette medførte at hun mistet sitt eneste tre i hagen. Klager reagerte på at nettselskapet har tatt seg inn på hennes eiendom uten tillatelse. Valdres Energi Nett AS erkjente at klager skulle vært varslet, men at klagers kontaktinformasjon ikke var registrert i deres varslingssystem som har ført til at dette har bortfalt. Valdres Energi Nett AS opplyste at ryddingen ble varslet i lokal presse i forkant. Valdres Energi Nett AS anførte at kvisting av treet ikke ville blitt gjort annerledes selv om klager hadde blitt varslet på forhånd. Valdres Energi Nett AS avviser klagers krav og påstander i tilknytning til selve ryddearbeidet og hvordan dette ble utført. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Valdres Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om krav om kompensasjon for linjerydding og manglende varsling.   Regelverk Forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 7-4. Standard tilknytningsavtale § 3-6   Historikk 07.05.19 – Varsling iverksettes med SMS-utsending til hjemmelshavere   11.05.19 – Rydding i området varsles i lokal presse   Oktober 2019 – rydding i klagers område utføres.   Krav Klager krever kompensasjon for manglende varsling og linjerydding.   Partenes anførsler Klager  krever kompensasjon for kvisting av et tre som ledd i linjerydding utført av nettselskapet. Klager hevder å ikke ha blitt varslet om dette, og er oppgitt over å ha mistet sitt eneste tre i hagen. Det menes også at jobben som ble gjort ikke var estetisk god i forhold til at dette er et tre i en privat hage. Det hevdes at treet som ble kuttet var tilholdssted for hekkende rovfugl i området.   Klager mener at hun skulle vært varslet om arbeidet på forhånd, slik at de kunne kommet til en enighet om dette i forkant av arbeidet. Klager reagerer også på at selskapet har tatt seg inn på hennes eiendom uten tillatelse til dette.   Klager mener selskapets tidligere fremsatte forlikstilbud om erstatning på kr 1 042 ikke er tilstrekkelig vederlag for manglende varsling av arbeidet.   Valdres Energi Nett AS  (VEN)   erkjenner at klager skulle vært varslet, men at det ikke var kontaktinformasjon på klager i deres varslingssystem som har ført til at dette har bortfalt. VEN opplyser at ryddingen ble varslet i lokal presse i forkant.    VEN anfører at kvisting av treet ikke ville blitt gjort annerledes selv om klager hadde blitt varslet om det på forhånd, og påpeker at kvistingen som ble gjort er i tråd med gjeldende krav i forskrift og således ikke ulovlig etter forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 7-4.   Vedrørende klagers påstand om hekkende rovfugl mener selskapet at dette ikke er noe klager har informert om tidligere i hendelsesforløpet, og mener dette er udokumentert av klager etter oppfordring om dette. VEN hevder å ha snakket med kommunen hvor klager bor, hvor det ble opplyst at det ikke er registrert hekkende rovfugl i området i miljødirektoratet sin artsdatabase.   VEN anser sakens kjerne for å være manglende varsling, og avviser alle krav og påstander i tilknytning til selve ryddearbeidet og hvordan dette ble utført. VEN anfører at varslingen ble gjort etter hva en kan forvente i tråd med standard tilknytningsavtale § 3-6.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder tvist om linjerydding.   I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 3-6 kan nettselskapet etter forhåndsvarsel til grunneier foreta nødvendig kvisting og rydding av trær av sikkerhetsmessige hensyn og for å hindre skade på ledningene.   I denne saken anfører Valdres Energi Nett AS at alle hjemmelshavere i området ble varslet om linjerydding ved SMS-utsendelse den 07.05.19. Varslingen ble fulgt opp av avisannonse den 11.05.19, i tillegg til selskapets nettsider. Klager ble ikke varslet per SMS da klagers kontaktinformasjon ikke var registrert i varslingssystemet. Etter nemndas syn har Valdres Energi Nett AS varslet i henhold til retningslinjene. Nemnda bemerker at det er i kundens interesse å registrere kontaktinformasjon og informere energiselskapet om dette, og det er ikke urimelig å forvente at dette gjøres.   Nemnda registrerer at Valdres Energi Nett AS har fremsatt et rimelig tilbud om kompensasjon som vederlag for at klager ikke ble varslet direkte per SMS, samt tilbudt beplanting av et nytt tre.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om erstatningsansvar etter fasebrudd. Klager krevde forsikringens egenandel dekket. Klager hevdet at fasebrudd medførte stor fare for trefase motordrifter og at dette fasebruddet medførte havari for klagers vannpumpe. Klager anførte at fasebruddet i hans anlegg er en mangel ved nettselskapets ytelse. Klager hevdet at nettselskapet ikke har godtgjort at årsaken til fasebruddet var utenfor deres kontroll. Røros E-verk Nett AS anførte at de ikke har økonomisk ansvar for klagers ødelagte utstyr, da hendelsen skyldtes noe som nettselskapet ikke kunne unngå med rimelige metoder eller midler. Røros E-verk Nett AS mente at det ikke var grunnlag for erstatning da klagers forsikringsselskap ville gått direkte til selskapet dersom skaden skyldtes feil som selskapet svarer for. Subsidiært anførte Røros E-verk Nett AS at klagers forsikringsselskap må ta opp kravet som regress mot selskapets forsikringsselskap. Røros E-verk Nett AS avviste at fasebruddet skyldtes manglende vedlikehold eller forhold som var forutsigbare for nettselskapet. Røros E-verk Nett AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Røros E-verk Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om erstatningsansvar etter fasebrudd.   Regelverk   Standard nettleieavtale § 13-1.   Historikk 25.02.20 – Fasebrudd.   Krav Klager krever forsikringens egenandel på kr 10 000 dekket.   Partenes anførsler Klager  hevder at fasebrudd medfører stor fare for trefase motordrifter, og at dette fasebruddet medførte havari for klagers vannpumpe. Klager anfører at fasebruddet i hans anlegg er en mangel ved nettselskapets ytelse.   Klager avviser selskapets anførsel om at de ikke har utøvd forsett ved hendelsen, og at dette derfor frigir dem fra økonomisk ansvar. Klager påpeker at det ikke er krav om forsett etter Standard nettleieavtale §13-1. Klager mener at nettselskapet ikke har godtgjort at årsaken til fasebruddet er utenfor deres kontroll.   Klager krever forsikringens egenandel dekket.    Røros E-verk Nett AS  (REN) mener de ikke har økonomisk ansvar for klagers ødelagte utstyr, da hendelsen skyldtes noe som nettselskapet ikke kunne unngå med rimelige metoder eller midler.    REN mener at det ikke er grunnlag for erstatning da klagers forsikringsselskap ville gått direkte til selskapet dersom skaden skyldtes feil som selskapet svarer for. Subsidiært anførte REN at klagers forsikringsselskap må ta opp kravet som regress mot selskapets forsikringsselskap, dersom nemnda skulle komme til at selskapet er økonomisk ansvarlige for skaden som er oppstått.   REN avviser at fasebruddet skyldtes manglende vedlikehold eller forhold som var forutsigbare for nettselskapet.   REN opplyser om to andre kunder har meldt inn skader etter fasebruddet.   REN avviser klagers krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav om dekning av forsikringens egenandel etter fasebrudd.   I henhold til avtalens § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.  For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings- eller kontrollmulighet.  Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor dette er årsaken til skaden.  I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i Røros E-verk Nett AS sitt nett, og at feilen skyldes et sikringsbrudd. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.    Det avgjørende spørsmålet i saken er om feilen i Røros E-verk Nett AS sitt nett er innenfor selskapets kontrollsfære, jf. § 13-1.    Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Røros E-verk Nett AS i brev av 19.09.20 til å gi en fremstilling av hendelsesforløpet. I sekretariatets brev fremgår det blant annet:    "Vi viser til bestemmelser om kontrollansvar som er regulert i nettleieavtalen. Her går frem at nettselskapet er ansvarlig med mindre nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll. Vi ber om en slik redegjørelse."    Røros E-verk Nett AS har ikke redegjort for årsaken til sikringsbruddet.    Nemnda tar utgangspunkt i at nettleieavtalens ordlyd er klar. Det er selskapet som må føre bevis for at årsaken til kontraktsbruddet ligger utenfor selskapets kontroll. Hva som nærmere ligger i bevisføringsplikten vil kunne variere fra sak til sak. I denne saken er nemnda av den oppfatning at Røros E-verk Nett AS ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at årsaken til skaden hos klager var utenfor innklagedes kontrollsfære. Nemnda mener at som et minimum må påvise konkrete forhold som tilsier at feilen ligger utenfor deres kontroll. Når det ikke gjøres må usikkerhet omkring årsaken gå ut over den part som har bevisbyrden i henhold til nettleieavtalen.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om erstatning etter fasebrudd. Klager krevde erstatning for ødelagt elektronikk. Klager anførte at det har vært spenningsutfall og at dette er årsaken til at kjøleskap, router og komfyrvakt sluttet å fungere. Klager anførte at nettselskapet ikke i stor nok grad følger opp rydding av linjer og lignende, noe som har medført flere strømbrudd i området. VOKKS Nett AS avviste erstatningsansvar, da nettselskapet har teknisk løsning med sikringer i alle tre faser som løser ut ved feil, uavhengig av hverandre. VOKKS Nett AS anførte at elektronisk utstyr skal tåle et fasebrudd, og at dette må sikres i hvert enkelt tilfelle av kunder. Klager ble enstemmig gitt medhold. VOKKS Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om erstatning etter fasebrudd.   Regelverk Standard nettleieavtale § 13-1.   Historikk    14.04.20 – Sikringsbrudd.   Krav Klager krever erstatning for ødelagt elektronikk pålydende kr. 14 500.   Partenes anførsler Klager  anfører at det har vært et spenningsutfall på dagtid i april 2020 som ikke ble oppdaget umiddelbart. Det opplyses om at det tok noe tid før nettselskapet kuttet strømmen. Klager hevder at spenningsutfallet er årsaken til at kjøleskap, router og komfyrvakt sluttet å fungere.   Klager mener at man bør kunne forvente at levering av strøm samt kvaliteten på det som leveres tilfredsstiller kravene for dette. Klager mener nettselskapet ikke i stor nok grad følger opp rydding av linjer og lignende, noe som har medført flere strømbrudd i området.    Klager mener at det ikke kan kreves at kunder selv skal sikre seg mot slike hendelser i forhold til eget elektronisk utstyr, og mener at dette er en uberettiget ansvarsfraskrivelse.    Klager hevder at også naboen fikk ødelagt elektronisk melkeutstyr til en kostnad på 100 000 kr i forbindelse med fasebruddet, og at dette påviser en klar årsakssammenheng.   Klager krever at nettselskapet erstatter ødelagt elektronikk tilsvarende kr 14 500, og mener at kostnaden ved nyinnkjøp av de ødelagte produktene vil være enda høyere enn dette.   VOKKS Nett AS  (VOKKS)   anfører at de ikke kan garantere 100 prosent oppetid på strømnettet.    VOKKS avviser at de har erstatningsansvar ovenfor klager, da nettselskapet har teknisk løsning med sikringer i alle tre faser som løser ut ved feil uavhengig av hverandre, noe som er standard i energiforsyningen i Norge.   VOKKS mener at elektronisk utstyr skal tåle et fasebrudd, og at dette må sikres i hvert enkelt tilfelle av kunder. VOKKS opplyser om at det ikke er andre kunder i området som har klaget vedrørende dette fasebruddet.   VOKKS avviser klagers krav.    Nemnda ser slik på saken Saken gjelder krav om erstatning etter fasebrudd.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.   For at innklagede skal komme i ansvar, må det foreligge en årsakssammenheng mellom feil i innklagedes nett og skaden. Kontrollansvar forutsetter at det har foreligget en påvirknings eller kontrollmulighet.   Hvorvidt kontrollansvaret kan gjøres gjeldende eller ikke, beror på en konkret vurdering. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på nettselskapet. Selskapet må sannsynliggjøre at årsaken ligger utenfor kontroll for å unngå ansvar for tap/skade hos kunden. Der det er mulig å konstatere en spesiell årsak, må det redegjøres for denne og hvorfor denne er årsaken til skaden.   I denne saken er det ubestridt at det har vært en feil i VOKKS Nett AS sitt nett, og at feilen skyldes et sikringsbrudd på transformatoren. Feilen har ført til driftsforstyrrelse hos klager med en utkobling av nettet. Avbruddet er et kontraktsbrudd (forsinkelse) i nettselskapets levering, jf. nettleieavtalen § 12-1.   Det avgjørende spørsmålet i saken er om feilen i VOKKS Nett AS sitt nett er innenfor selskapets kontrollsfære, jf. § 13-1.   Elklagenemndas sekretariat har oppfordret VOKKS Nett AS i brev av 23.06.20 til å gi en fremstilling av hendelsesforløpet. I sekretariatets brev fremgår det blant annet:   "Vi viser til bestemmelser om kontrollansvar som er regulert i nettleieavtalen. Her går frem at nettselskapet er ansvarlig med mindre nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll. Vi ber om en slik redegjørelse."   VOKKS Nett AS har ikke redegjort for årsaken til sikringsbruddet på transformatoren.   Nemnda tar utgangspunkt i at nettleieavtalens ordlyd er klar. Det er selskapet som må føre bevis for at årsaken til kontraktsbruddet ligger utenfor selskapets kontroll. Hva som nærmere ligger i bevisføringsplikten vil kunne variere fra sak til sak. I denne saken er nemnda av den oppfatning at VOKKS Nett AS ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at årsaken til skaden hos klager var utenfor innklagedes kontrollsfære. Nemnda mener at VOKKS Nett AS som et minimum må påvise konkrete forhold som tilsier at feilen ligger utenfor deres kontroll. Når det ikke gjøres må usikkerhet omkring årsaken gå ut over den part som har bevisbyrden i henhold til nettleieavtalen.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om etterfakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at nettselskapet har brutt varslingsplikten ved å ikke å varsle om feil eller mangler ved anlegget. Klager påberopte seg å ha vært i god tro om at faktureringen de mottok var korrekt, og anførte at han ikke kan lastes for en feil som nettselskapet og deres montørfirma bør regnes ansvarlige for. Klager anførte også at han ikke har hatt noen muligheter til å oppdage feilen og påpekte at dette var en feil som nettselskapet og deres leverandør må ta seg i mellom. Hammerfest Energi Nett AS erkjente at det ved målerbyttet ble gjort en feil av montør som medførte at feil målernummer ble installert i klagers målepunkt. Hammerfest Energi Nett AS opprettholdt etterfakturert krav. Klager ble enstemmig gitt medhold. Hammerfest Energi Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om etterfakturert forbruk.   Regelverk Standard nettleieavtale §§ 5-6 og 6-5.   Historikk   18.10.16 – Målerbytte til AMS-måler   28.10.19 – Feil vedr. registrering av målepunkt oppdaget   Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 14 966,05.   Partenes anførsler  Klager  reagerer på etterfakturert krav.    Klager hevder at nettselskapet har brutt varslingsplikten som er hjemlet i Standard nettleieavtale §5-6 ved å ikke varsle om feil eller mangler ved anlegget.    Klager påberoper seg å ha vært i god tro om at faktureringen de mottok var korrekt, og mener at han ikke kan lastes for en feil som nettselskapet og deres montørfirma bør regnes ansvarlige for. Klager mener at han har handlet i aktsom god tro gjennom hele etterfaktureringsperioden, og mener selskapets etterfakturering er urimelig og ikke i tråd med vilkårene for dette i Standard nettleieavtale §6-5.    Klager anfører at han ikke har hatt noen muligheter til å oppdage feilen og påpeker at dette er en feil som nettselskapet og deres leverandør må ta seg i mellom. Klager påpeker at dette er en automatisk strømmåler som det ikke er nødvendig å avlese, samt at han ikke har mottatt tilbakemelding fra nettselskapet om at det var feil i avregningen.     Klager avviser etterfakturert krav.   Hammerfest Energi Nett AS  (Hammerfest Energi)   erkjenner at det ved målerbyttet i 2016 ble gjort en feil av montør som medførte at feil målernummer ble installert i klagers målepunkt. Begge målerene har vært standmålt, og har levert reelle avlesninger frem til 01.10.18. Etter denne dato og frem til feil oppdages, blir forbruket timesavregnet. Verdiene ble ikke hentet inn, noe som har medført stipulering av forbruk. Stipulering var lavere enn faktisk avlest forbruk både før og etter denne perioden. Hammerfest Energi avviser derfor klagers påstand om at han er blitt overfakturert.   Hammerfest Energi har ingen forklaring på hvorfor varslingsplikten i henholdt til standard nettleieavtale §5-6 ikke er fulgt, men opprettholder sitt etterfakturerte krav innenfor de tre årene som det kan etterfaktureres for i henhold til Standard nettleieavtale §6-5.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.   Nemnda legger til grunn at det ble foretatt et målerbytte den 18.10.16. Hammerfest Energi har erkjent at det ved målerbyttet ble gjort en feil av montør som medførte at feil målernummer ble installert i klagers målepunkt. Etter nemndas syn kan avregningsfeilen tilskrives Hammerfest Energi.  Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nettleieavtalen legger bevisbyrden på innklagede. Elklagenemndas sekretariat har oppfordret Hammerfest Energi i brev av 04.09.20 til å legge frem kopi av utsendte fakturaer i tvisteperioden. Dette er ikke innkommet. Når Hammerfest Energi velger å ikke komme med denne dokumentasjonen fremstår det klart for nemnda at den bevistvil som da blir skapt må gå ut over Hammerfest Energi. Nemnda mener på denne bakgrunn at klager har vært i aktsom god tro og at Hammerfest Energi derfor ikke har rett til å etterfakturere differansen mellom stipulert og faktisk forbruk.   Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.

Saken gjaldt uenighet om fakturering. Klager bestred opphørsfaktura. Klager anførte at han ikke skal bære ansvar for manglende måleravlesninger. Klager viste til korrespondanse med netteier hvor det fremgår at netteier har mottatt avlesninger fra klager, men at det har vært treghet hos Hafslund Strøm AS med å innhente informasjonen fra netteier. Hafslund Strøm AS viste til at klager stod oppført med et profilmålt anlegg. Hafslund Strøm AS anførte at de har fakturert etter de verdier de har mottatt fra klagers netteier. Hafslund Strøm AS opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Hafslund Strøm AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering.   Regelverk Standard kraftleveringsavtale § 2-2.   Historikk 09.03.18 – Kundeforhold opprettet.    30.03.20 – Leverandørbytte. Kundeforhold avsluttet.    16.04.20 – Kundeforhold opprettet igjen.    20.04.20 – Leverandørbytte. Kundeforhold avsluttet.    Krav Klager bestrider opphørsfaktura på kr 3 467,26.   Partenes anførsler Klager  anfører at han ikke skal bære ansvar for manglende måleravlesninger. Klager viser til korrespondanse med netteier hvor det fremgår at netteier har mottatt avlesninger fra klager, men at det har vært treghet hos Hafslund med å innhente informasjonen fra netteier.    Klager avviser Hafslunds påstand om at han har erkjent lignende problemer hos tidligere strømleverandører, og mener det siktes til hans informasjon om problemer med tidligere leverandør på grunn av bruddgebyr.    Klager reagerer på at Hafslund har sendt kravet videre i innkrevingsprosessen når kravet er bestridt, og mener dette underbygger hans anførsler om at Hafslund ikke har opptrådt i tråd med god forretningsskikk.    Klager bestrider fakturert opphørsfaktura.    Hafslund Strøm AS  (Hafslund) viser til at klager stod oppført med et profilmålt anlegg i perioden 09.03.18 til 30.03.20. Avtalen ble avsluttet grunnet et leverandørbytte. Deretter ble klager på nytt kunde fra 16.04.20 og frem til 20.04.20.   Hafslund anfører at de kun har fakturert etter de verdier de har mottatt fra klagers netteier. Det hevdes at klager ikke har sendt inn jevnlige måleravlesninger til sin netteier, og at dette har ført til stipulerte avregninger av forbruk. Hafslund opplyser at dette førte til et etterslep av forbruk i forhold til faktisk forbruk.    Hafslund mener at klager har erkjent at manglende måleravlesning også har vært et problem hos tidligere strømleverandører.   Hafslund opprettholder sitt krav.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om fakturering.  I henhold til Standard Kraftleveringsavtale § 2-1 foretas måling av strømforbruk av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Kraftleverandør legger nettselskapets måledata til grunn ved fakturering av strøm.  Klager anfører at Hafslund Strøm AS har gjort en feil ved måleravlesning og ved innhenting av forbruk fra Elhub. Hafslund Strøm AS har redegjort for eventuelle feil/misforståelser og anfører at det faktureres kun ut fra avlesningsverdier mottatt fra netteier. Etter nemndas syn er disse forholdene oppklart og redegjort for på tilfredsstillende måte. Klager har ikke sannsynliggjort at det er noen feilfakturering.   Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.  Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021 Ragnar Lindefjeld, leder  Gustav Norman, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge  Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om fakturering og fakturaspesifikasjoner. Klager krevde at målerstand skal påføres hver faktura som tilsendes. Klager anførte at fakturaspesifikasjonene ikke er tilstrekkelig når målerstand ikke inkluderes. Klager reagerte på at selskapet ikke varslet om at målerstand skulle tas bort fra fakturaspesifikasjonen. Tensio TS AS hevdet at fakturering er korrekt og i henhold til avregningsforskriften, og at de derfor ikke kan imøtekomme klagers krav om målerstand på faktura. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om fakturering og fakturaspesifikasjoner.   Regelverk Avregningsforskriften.    Historikk 28.01.19 – Installasjon av AMS-måler.   27.01.20 – Klagers måler går over fra profilmålt til timesavregning   Krav Klager krever at målerstand skal påføres hver faktura som tilsendes.   Partenes anførsler Klager  krever at nettselskapet skal påføre målerstand på hver faktura som tilsendes han, og mener at fakturaspesifikasjonen ikke er tilstrekkelig når målerstand ikke inkluderes.    Klager opplyser at han i en periode etter målerbyttet fremdeles fikk målerstand påført sin månedlige faktura, og forstår derfor ikke hvorfor nettselskapet ikke kan fortsette med dette.    Klager reagerer på at selskapet ikke varslet om at målerstand skulle tas bort fra fakturaspesifikasjonen.    Klager mener selskapets grunngiving for å ta bort målerstand fra faktura ikke er tilstrekkelig, og mener dette svekker hans rettigheter som forbruker.   Tensio TS AS  (Tensio)   avviser klagers krav om at målerstand skal påføres de månedlige faktura, da de fakturerer etter avregningsforskriften §7-1a (2) siste punktum. Bestemmelsen angir at faktisk forbruk skal faktureres med timesoppløsning, altså er det volum – ikke målerverdi – som danner grunnlag for faktureringer.   Tensio anfører at klagers AMS-måler i perioden 28.01.19 til 27.01.20 ble profilmålt i en kontrollperiode, men at dette ble endret fra 27.01.20 til timesavregnet. Dette er grunnen til at klager i en periode fikk målerstand på faktura også etter målerbyttet.   Tensio hevder at fakturering er korrekt og i henhold til avregningsforskriften, og at de derfor ikke kan imøtekomme klagers krav om målerstand på faktura.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder krav til utforming av faktura.  Klager har anført at Tensio TS AS har unnlatt å opplyse om målerstand i fakturaspesifikasjonene.  Nemnda bemerker at for målepunkt med timesmåling opererer Elhub kun med volum, ikke målerstander. Siden det er Elhub som distribuerer målerverdier for avregning vil det derfor være volum, ikke målerstander, som er grunnlaget for avregning av både nettleie og kraftkjøp. Derfor vises heller ikke målerstander på fakturaen.   Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder Gustav Norman, Forbrukerrådet Jon Aadland, Energi Norge Lars Lima, Energi Norge Elklagenemndas vedtak er rådgivende.

Saken gjaldt uenighet om faktisk forbruk og fakturering av dette. Klager avviste etterfakturert krav. Klager anførte at han jevnlig har levert målerstander til nettselskapet, da innsamling av forbruk fra hans AMS-måler ikke fungerer som forutsatt. Klager anførte at han ikke kan lastes for nettselskapets feil ved innmeldinger til Elhub, da han regelmessig har levert målerstander til nettselskapet og at han dermed har vært i god tro om at fakturering som er mottatt har vært korrekt. Tensio TS AS viste til at avlesningen som er mottatt er meldt inn til Elhub og det har vært Elhubs beregninger av forbruk, og ikke nettselskapets reelle avlesninger. Tensio TS AS erkjente at overføring av målerverdier for klagers målepunkt feilet ved overføring til Elhub og at dette ble rettet den 09.03.20. Tensio TS AS mente at slike feil må påregnes i kompliserte systemer. Tensio TS AS avviste klagers krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Tensio TS AS benytter Energi Norges standardkontrakter.    Saken gjelder uenighet om faktisk forbruk og fakturering av dette.   Regelverk Standard Nettleieavtale § 6-5. Standard Nettleieavtale § 2-2.    Historikk 23.08.19 – AMS-måler installeres   01.10.19 – Periode for etterfakturering starter   31.01.20 – Periode for etterfakturering slutter   09.03.20 – Måleravlesninger tilgjengeliggjort for kraftleverandør i Elhub    Krav Klager avviser etterfakturert krav på kr 2 573,92.   Partenes anførsler Klager  anfører at han jevnlig har levert målerstander til nettselskapet, da innsamling av forbruk fra hans AMS-måler ikke fungerer som forutsatt.    Klager opplever situasjonen etter målerbyttet som frustrerende og uoversiktlig.   Klager anfører at han ikke kan lastes for nettselskapets feil ved innmeldinger til Elhub, noe som har medført stipulering av forbruk, da han regelmessig har levert målerstander til nettselskapet og at han dermed har vært i god tro om at fakturering som er mottatt har vært korrekt.    Klager avviser etterfakturert krav.    Tensio TS AS  (Tensio) bekrefter at de har mottatt klagers måleravlesninger i sitt system for dette, og at det er disse avlesningene som er lagt til grunn for fakturering av nettleie. Det hevdes at dette bekrefter at alt forbruk som er avregnet er reelt, avlest forbruk.    Tensio opplyses at avlesningene som er mottatt også er meldt til Elhub 09.03.20, noe som har medført at målerverdiene fra kraftleverandør er hentet fra Elhub i omstridt periode og det har vært Elhubs beregninger av forbruk, og ikke nettselskapets reelle avlesninger. Tensio anfører at dette er grunnen til etterslepet i faktureringen. Tensio erkjenner at overføring av målerverdier for klagers målepunkt feilet ved overføring til Elhub, men at dette ble rettet 09.03.20. Tensio beklager feilen, men mener slike feil må påregnes i kompliserte systemer.   Tensio hevder at etterfaktureringen ikke skyldes feil på deres side, men på kraftleverandørs side. Tensio avviser klagers krav.   NorgesEnergi AS  har uttalt seg i saken i e-post av 14.10.20. NorgesEnergi opplyser at de forholder seg til forskrift om kraftomsetning av 11.mars 1999 nr. 301, §7-5, og at det vil gjøres opp med sluttbruker for avvik i avregning og fakturering. Det er fakturert på bakgrunn av data fra Elhub.    NorgesEnergi viser til at det ble fakturerte for differansen i faktureringen etter netteiers nye innsending til Elhub 09.03.20. NorgesEnergi avviser ansvar for eventuelle feil som har oppstått, og mener ikke de er part i denne saken.   Nemnda ser slik på saken:   Saken gjelder uenighet om ikke-fakturert forbruk.   I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.    I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en faktureringsfeil. Overføringen av målerverdiene for klagers målepunkt har feilet ved transaksjonen til Elhub i perioden fra 01.11.19 til 01.02.20. Dette har medført at Elhub har beregnet forbruket og de måleverdiene kraftleverandøren har hentet ut fra Elhub har vært Elhub sine egne beregninger og ikke Tensio TS AS sine reelle avlesninger. Etter nemndas syn kan ikke avregningsfeilen tilskrives Tensio TS AS, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro.   Slik saken er opplystlegger nemnda til grunn at faktureringen kun er blitt forsinket grunnet transaksjonsfeilen til Elhub. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.    Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.  Uttalelsen er enstemmig.  VEDTAK   Klager gis ikke medhold.  Oslo, 23. august 2021  Ragnar Lindefjeld, leder  Thomas Iversen, Forbrukerrådet  Jon Aadland, Energi Norge   Lars Lima, Energi Norge    Elklagenemndas vedtak er rådgivende.