){kind=logo}
Saken gjaldt hvem som var ansvarlig for forbruk på anlegget i perioden 01.09.12 – 18.12.12. Klager (huseier) leide ut boligen til et firma som fremleide videre fra 01.09.12. Klager hevdet firmaet var ansvarlig for strømkostnadene frem til 18.12.12 da de ikke hadde levert korrekt oppsigelse av abonnementet per 01.09.12. Klager mente dette var en sak mellom Lyse og firmaet. Lyse Energi AS viste til at oppsigelsen de mottok 09.10.12 manglet underskrifter og hevdet de tok kontakt med klager, men mottok ikke ønsket ny oppsigelse. Lyse la til grunn at firmaet sa opp per 01.09.12 og at ansvaret falt på klager som huseier inntil ny avtale var inngått. Nemnda mente at klager ikke var ansvarlig før hun selv tegnet avtale og ble kunde på anlegget. Nemnda anbefalte at krav for perioden 01.09.12 - 18.12.12 ble frafalt. Klager ble enstemmig gitt medhold.
Saken gjaldt ansvar for feilretting i eget anlegg etter dialog med nettselskapets vakttelefon. Klager mente han var gitt feilaktig informasjon fra vakttelefonen da han ringte etter at huset var strømløst og han hadde sjekket sikringene uten å finne feil. Klager mente regningen fra nettselskapet på kr 1 719 for utrykking burde deles likt mellom de to partene. Vesterålskraft Nett AS viste til at klager ble gjort oppmerksom på at deres ansvar stoppet ved yttervegg for boligen og at klager hadde ansvar for egen installasjon samt at utrykking fra nettselskapet medførte fakturering dersom feilen fantes på kundens anlegg. Vesterålskraft Nett AS avviste kravet. Nemnda la til grunn at nettkunden svarer for feil og mangler i eget anlegg og han ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt stipulert forbruk. Klager hadde ikke lest av måleren to ganger de siste to årene. Han ble da fakturert et høyt forbruk. Historisk forbruk var tilnærmet lik null. Han mente selskapet måtte fakturere i henhold til historisk forbruk. Longyearbyen Lokalstyre hadde informert klager om at saken ville løse seg på neste faktura hvis han kom med en reell avlesning. Nemnda la til grunn at når det gjaldt stipulering av forventet forbruk, så skal dette baseres på et reelt historisk forbruk så langt dette lot seg gjøre. Nemnda anbefalte enstemmig at klager ble fakturert i henhold til historiske tall, noe som også følger av selskapets oversikt over prosedyre for kvartalsvis strømavlesning.
Saken gjaldt tvist om sluttdato og krav etter fraflytting fra leiet bolig. Klager avviste ansvar for strømkostnader etter fraflytting og hevdet det ble levert flyttemelding som skulle gjelde fra 06.10.13. Klager hevdet han uansett ikke var ansvarlig etter 19.10.13 da leiekontrakten ble hevet med umiddelbar virkning. Skagerak Nett AS hevdet de ikke mottok nok informasjon til å utføre flytting før i januar 2014 da de mottok målerstand per 20.12.13 fra huseier. De satte denne dato som sluttdato av kundeforholdet til klager. Nemnda fant at flyttemelding ikke var tilstrekkelig som oppsigelse av nettleieavtalen og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt tvist om opphørsregning. Klager avviste en så høy opphørsregning. Fjordkraft viste til at klager hadde hatt tilleggstjenesten "Jevn strømregning" og da hatt et fast beløp å betale per måned. Høyere forbruk enn estimert førte til høy opphørsregning. Nemnda mente klager måtte betale for brukt strøm og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt om det var fakturert i henhold til informasjon gitt av nettselskapet. Klager avviste fakturagebyr og hevdet han ikke fikk den rabatt som var lovet ved bruk av nettbaserte løsninger. Klager mente fakturaene var mangelfullt skrevet. VOKKS Nett AS sendte informasjon om fakturagebyr på papirfaktura og rabatt. De hadde datautfordringer i forbindelse med synliggjøringen av rabatt og gebyr i fakturaene og innrømmet at prosessen hadde vært rotete. Nemnda la bestemmelse i forskrift til grunn og klager ble enstemmig gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering av ikke-målt forbruk. Klager viste til at det var en oppgradering av det elektriske anlegget i 2005 fra 1-fase- til 3-faseinntak og at det i 2014 ble oppdaget at det fortsatt sto 1-fasemåler i anlegget. Klager hevdet det var utenfor hans kontroll om elektroinstallatør i 2005 hadde sendt inn ferdigattest til energiselskapet eller om slik attest var forlagt hos energiselskapet. Klager kunne ikke se at han hadde hatt bedre forutsetninger enn Skagerak til å oppdage at strømforbruket i omstridt periode hadde vært for lavt. Klager påberopte seg aktsom god tro og avviste etterfakturert krav. Skagerak viste til at målerens fasetilknytning ikke hadde vært korrekt slik at klager kun hadde vært delvis avregnet for faktisk forbruk. Skagerak mente klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro med et så lavt fakturert forbruk. Skagerak hadde avskrevet forbruk utover tre år som foreldet og i tillegg, som sikkerhetsmargin, redusert kravet med 20 %. Nemnda fant at Skagerak kunne etterfakturere og klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering etter bytte av stanset måler. Klager krevde tilbakebetalt nettleiens fastbeløp for den perioden måleren sto samt at krav på beregnet strømforbruk ble slettet. Klager mente at selskapet måtte bære ansvaret når måleren ikke var i orden. NTE mente at klager burde ha forstått at strømforbruket skulle betales selv om måleren var defekt. Nemnda anbefalte at stipuleringen burde baseres på det historiske forbruket fra september til mai de siste tre årene før feilen ble oppdaget. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.
Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager opplyste at hun hadde betalt faktura via avtalegiro. Klager viste til at TrønderEnergi Nett AS har hatt en systematisk feil og derfor ikke tatt stilling til innsendte målinger. TrønderEnergi Nett AS viste til at det var sendt påminnelse om måleravlesning til feil telefonnummer, og derfor hadde de ingen reell målerstand. TrønderEnergi Nett AS har avskrevet et visst antall kWh av kundens totale forbruk i omtvistet periode da standard nettleieavtale § 5-2 ikke er fulgt opp. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager avviser etterfakturert krav. Klager hevdet at hun ikke har mottatt noen forhåndsinformasjon om måleravlesning, og at hun på bakgrunn av dette ikke har kunnet gi BKK Nett AS måleravlesninger. BKK nett AS opprettholdt sitt krav. BKK Nett AS viste til at det i vedleggene som sendes sammen med fakturaene understrekes viktigheten av korrekt målerstand. BKK Nett AS påpekte at de ikke har fått post i retur, og at alle fakturaene ble innbetalt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.