Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for bruddgebyr ved førtidig oppsigelse av fastprisavtale. Nemnda kom til at selskapet hadde krav på erstatning etter standard kraftleveringsavtale § 5-1, og at det var sannsynliggjort at beregningen av frikjøpsbeløpet var i samsvar med avtalen. Nemnda la til grunn at klager var gjort kjent med at et avtalebrudd ville utløse bruddgebyr, og kom til at klager måtte bære risikoen for gebyrets størrelse ved å si opp avtalen uten å av

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom til at det ikke var dokumentert at de prisendringene som lå til grunn for de omtvistede fakturaene var varslet i samsvar med standard kraftleveringsavtale § 6, og at disse derfor ikke kunne gjøres gjeldende overfor klager. Ettersom nemnda ikke fant at det forelå dokumentasjon som gjorde det mulig å fastslå hva som var siste korrekt varslede pris, kom nemnda etter en konkret helhetsvurdering

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for krav i variabelavtale. Nemnda kom til at en variabel prisstruktur i en avtale inngått under overtakelse av en fast eiendom var urimelig. Ved avgjørelsen av rettsvirkninger delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at praksis fra EU-domstolen ikke utelukket at avtalens variable prisstruktur ble erstattet av spotprisvilkår, og at klager hadde krav på å bli avregnet etter slike vilkår, slik klager krevde

Saken gjaldt uenighet om hvilket avtaleprodukt det var inngått avtale om for tre målere med samme kunde. Nemnda la til grunn at selskapet etter en fusjon uriktig hadde lagt til grunn at alle tre avtaleforhold var på variabelvilkår. For to av avtaleforholdene la nemnda til grunn at klager hadde krav på å bli avregnet etter spotprisvilkår. Nemnda la til grunn at klagers krav videre var begrenset av foreldelsesreglene, og at selskapet ved oppgjøret burde legge til grunn det guns

Saken gjaldt uenighet om klagers betalingsplikt for omtvistede krav. Klageren var overført fra et spotprodukt til et annet spotprodukt. Nemnda fant det ikke godtgjort at kravene til varsling i standard kraftleveringsavtale § 6 og prisopplysningsforskriften § 22 var fulgt av selskapet. Klager hadde derfor krav på å bli fakturert som om endringen ikke var gjennomført. Klager ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det

Sakene gjaldt uenighet om prisberegning i perioden 01.11.2023–07.11.2023. Klagerne hadde inngått spotpris-avtaler med selskapet. Etter konkursåpningen videreførte konkursboet leveransen i en viss periode. Nemnda la til grunn at fakturaprisen i denne perioden ikke var i samsvar med de avtalte spotpris-vilkårene. Klagerne ble enstemmig gitt medhold. Huskraft Energi AS benyttet Fornybar Norges standardkontrakter så lenge det drev leveranse av kraft. Sakene gjelder uenighet

Saken gjaldt uenighet om overføring til variabelavtale. Klager inngikk en avtale om fastpris for et år, og ble ved utløpet av denne overført til en variabelavtale. Klager gjorde gjeldende angrerett. Nemnda kom til at angreretten var utøvd for sent, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Nemnda kom videre til at varslingsplikten etter standardavtalen § 5-3 ved utløpet av avtalen ikke var fulgt, og at selskapet heller ikke hadde etterlevd standardavtalen § 6 om vesentlige avtalee