Sak: 08-172 Klage vedrørende skade etter spenningsfall – Lyse AS

Saken gjaldt spørsmål om erstatningsansvar overfor kunde etter spenningsfall i nettet forårsaket av et gravefirma som skadet jordkabel.

Klager krevde erstatning for økonomisk tap med kr 5.152,50 for utskifting av elektronisk relé og kolbe til varmtvannsbereder etter spenningsfall som følge av påført skade på innklagedes ledningsnett etter gravearbeid utført av firma uten gyldig gravemelding. Klager viste til at elektroinstallatørs uttalelse om at dette var skade som tydeligvis skyldes spenningsfall. Strømbortfallet ble opplevd som to serier hvor alt lys blinket hurtig.Innklagede hevdet at skader som utenforstående påfører deres anlegg, som gravearbeide i dette tilfellet, helt klart faller utenfor kontrollansvaret. Innklagede viste til at godkjent elektrisk / elektronisk utstyr normalt skal tåle prøvekoblinger og påfølgende spenningsdipper. Innklagede viste til at klager i dette tilfellet ikke var uten strøm, men fikk spenningsdipp som en konsekvens av feilen på en annen kurs i 22 kV nettet. Gravearbeidet var iverksatt uten gravemelding. Innklagede avviste erstatningsansvar.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap som følge av forsinkelse eller mangler ved ytelsen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

Slik denne saken var opplyst mente nemnda at det ikke var sannsynliggjort mangel ved gjeninnkobling i nettet og heller ikke sannsynliggjort avvik fra leveringskvaliteten. Når det ikke var noen mangel ved ytelsen, var det ikke ansvarsgrunnlag for nettselskapet.

Nemnda la til at dersom kunden hadde spesielt sensibelt elektronisk utstyr burde han sikre dette med vern mot spenningsvariasjoner. Nemnda viste her til avtalens § 13-5 om nettkundens plikt til å begrense tapet.

Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.

Enstemmig uttalelse.

Oslo, 20. april 2009