Saken gjaldt uenighet om hvem som skulle dekke kostnader i forbindelse med en utrykning ved strømbrudd. Klager hevdet han ikke fikk opplysning om minstetakst på tre timer for hjemmebesøk. Innklagede hevdet at kunde som henvender seg til driftssentralen opplyses muntlig om at det vil påløpe kostnader. Nemndas flertall fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold.
Saken gjelder uenighet om hvem som skal dekke kostnader i forbindelse med en utrykning.
Standard Nettleieavtale § 5-5.
03.12.09 Jordfeilbryter ble montert av elektroinstallatør 11.12.09 Alle sikringer og jordfeilbryter falt ut sent på kvelden. Innklagede ble rådspurt over telefon. Innklagedes montør møtte opp om kvelden.
Klager tilbakeviser krav på kr 3.393,- for utrykning ved strømbortfall.
Klager viser til at da det oppsto en feil i strømanlegget om kvelden den 11.12.09 ringte han innklagede. Han ble veiledet i å sjekke sikringene. Disse og jordfeilbryter slo da stadig ut. Klager hevder at selv om han selv ikke visste bedre, burde innklagede forstått at det var strøm inn til huset og at feilen ikke var i strømtilførselen til anlegget, men i anlegget. Klager undrer seg over at innklagede til tross for at de fant det sannsynlig at feilen var knyttet til hans anlegg, likevel gjorde en utrykning og kom på hjemmebesøk.
Klager hevder videre at innklagede burde informert om totalkostnadene ved hjemmebesøk. Klager fikk opplysning om at han måtte betale for utrykning hvis det var strøm inn til huset, men påstår han ikke fikk opplysning om minstetakst på tre timer eller totalkostnadene, og at han noen dager etter utrykningen ringte og spurte. Klager hevder at hadde han fått tydelig informasjon om kostnadene, hadde han ventet til vanlig arbeidstid og kontaktet elektroinstallatøren.
Klager viser til at han har mottatt varsel om inkasso på kravet.
Innklagede tilbakeviser påstand om at de ikke har svart på klagers henvendelser.
Innklagede viser til egen loggføring der det går fram at montør fikk opplyst at det var spenningløst i tavle.
Innklagede hevder at kunde som henvender seg til driftssentralen opplyses muntlig om at det vil påløpe kostnader dersom utrykning som foretas er knyttet til feil på kundens anlegg. I denne saken mener driftssentralen at kunden ble opplyst om at feilen sannsynligvis var knyttet til hans anlegg og at det derfor ville påløpe utrykningskostnader. Minstekostnaden er tre timer. Kunden insisterte, på tross av dette, på at han ønsket at montør rykket ut.
Innklagede hevder opplysningsplikten er oppfylt og at kravet er berettiget.
Saken gjelder uenighet om hvem som skal dekke kostnader i forbindelse med en utrykning.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-5 svarer henholdsvis nettkunden og nettselskapet for feil/mangler i eget analegg.
Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at klager fikk opplyst at han måtte betale for utrykningen dersom det var strøm i hans anlegg. Det er mer uklart hvilken informasjon som ble gitt mht omkostningens størrelse.
Det var strøm i klagers anlegg, og klager må betale for utrykningen.
Nemnda har ved den videre vurdering av saken delt seg i et flertall og et mindretall:
Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, er av den oppfatning at de påløpte omkostninger ikke er større enn klager måtte være forberedt på. Flertallet viser til at utrykningen skjedde utenom ordinær arbeidstid.
Nemndas mindretall, forbrukernes representanter, er av den oppfatning at innklagede som profesjonell part i avtaleforholdet står nærmest til å bære risikoen for uklarheter i informasjons/oppdragsøyemed. Hensett at det var strøm i klagers anlegg, burde innklagde med sin fagtekniske kompetanse frarådet vaktutrykning, og slik sett oppfordret klager til å ta kontakt med elektriker – ut fra et kostnadsaspekt. Partene synes å strides om hvorvidt det ble gitt slik fraråding, samt hvorvidt det ble gitt opplysning om ekstrakostnader. Mindretallet er imidlertid av den oppfatning at innklagde ikke har sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at klager faktisk ble frarådet utrykning/fikk opplysninger om ekstraomkostninger tilknyttet vaktutrykningen. De påløpte omkostninger måtte av den grunn fremstå for klager som overraskende høye, og innklagede bør etter mindretallets vurdering selv bære en del av utgiftene.
På bakgrunn avflertallets vurdering finner nemnda ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Dissens
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 6. september 2010
Leder: Einar Kaspersen Christine Otterstad, Forbrukerrådet Marius R. Johnsen, Forbrukerrådet Ivar Lingaas, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.