Saken gjelder krav om erstatning og dekning av utgifter etter sikringsbrudd.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 13-1.
Historikk
08.08.15 – Sikringsbrudd i inntaksskapet til TEN
Krav
Klager krever utgifter til elektriker på kr. 8 575,- dekket. Klager krever også dekket merkostnader for kjøp av elektriske artikler kr. 5 000 og for arbeidstimer på kjøp og flytting av gjenstander kr. 1 375,-, totalt kr. 14 950,- eks. renter. Det kreves renter f.o.m. 01.09.15, kr. 529,- per d.d. Videre krever klager kr. 5 000 for tort og svie.
Partenes anførsler
Klager merket spenningsvariasjoner i sin bolig den 08.08.15. Flere elektriske apparater sluttet å fungere. De kraftigste strømapparatene påvirket alle andre elektriske apparater i boligen. Det elektriske anlegget ble oppgradert våren 2015 i form av nytt sikringsskap, deriblant jordfeilbryter, og klager antok derfor at det hadde skjedd en feil ved installasjonen. Klager tok kontakt med elektriker. Elektriker fant brudd i en sikring i inntaksskapet. Elektriker sendte feilmelding til TEN og TEN utbedret feilen.
Klager hevder at komfyr og kjøleskap sluttet å fungere som følge av sikringsbruddet. Klager mener at det må ha oppstått en form for kortslutning. Videre mener klager at TEN skal dekke elektrikers regning da inntaksboksen tilhører TEN. Klager hevder at han var uvitende om at hans bolig har vært tilknyttet et inntaksskap eid av TEN. Klager mener at det er/har vært et problem med sikringene ved inntaksboksene i det området han er bosatt i sammenlignet med andre steder.
Klager påstår at det var naturlig for han å kontakte elektriker pga. hendelsesforløpet, og idet ingen andre naboer hadde opplevd noe tilsvarende. Klager mener at symptomene på sikringsbruddet, ikke kan sammenlignes med et vanlig sikringsbrudd. Klager mener TEN er ansvarlig for hans tap. Klager mener at TEN sin kundebehandling ikke har vært tilfredsstillende.
TrønderEnergi Nett AS viser til at da de mottok feilmeldingen, ble montør umiddelbart sendt ut for å rette feilen. Det var brudd i en av tre sikringer i inntaksskapet, men alle tre sikringer ble byttet. Klagers anlegg blir strømforsynt fra koblingsskapet via inntaksskapet. TEN presiserer at inntaksskap er en helt vanlig del av nettselskapets fordelingsnett, og sier at de fleste hus i Trondheim har en slik løsning. TEN viser til at det er 6 andre kunder som forsynes av samme koblingsskap, og at ingen av de andre kundene har meldt strømbrudd eller skade.
TEN peker på at elektriske artikler normalt skal tåle et sikringsbrudd/strømbrudd, og at et sikringsbrudd alene ikke kan forårsake skaden. TEN mener at skaden må ha andre årsaker. TEN hevder at hendelsen er utenfor selskapets kontroll iht. Standard Nettleieavtale § 13-1.
TEN viser til sine nettsider om hva kunden må foreta seg ved strømbrudd eller andre feil og mangler. TEN påpeker at elektriker ble kontaktet før TEN ble kontaktet. TEN avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder krav om erstatning og dekning av utgifter etter sikringsbrudd. Klager har fremsatt flere ulike krav. For det første et krav om at utgifter til elektriker dekkes (kr 8 575). For det andre krever han dekket merkostnader for kjøp av nye elektriske artikler (kr 5 000). For det tredje krever han renter f.o.m. 01.09.15 (kr 529 per d.d). For det fjerde krever han erstatning for medgått arbeidstimer på kjøp og flytting av gjenstander (kr 1 375) og for tort og svie (kr 5 000). Dette kravet er ikke dokumentert eller spesifisert.
Tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen og angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold.
Den første tapsposten gjelder utgiften til elektriker. I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen. Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at boligen ble delvis strømløs, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgifter er ubestridt, samt at feilen i nettselskapets nett er innenfor selskapets kontrollsfære.
Spørsmålet er hvorvidt klager med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, dvs om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens § 13-4 annet punktum. I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet da klager merket spenningsvariasjoner i boligen. Nemnda er delt i synet på hvem som skal dekke utgiften til elektriker.
Nemndas flertall, lederen og forbrukernes representanter, er av den oppfatning at i et tilfelle hvor det er strømavbrudd i kun deler av boenheten, ikke er opplagt at feilen likevel er i netteiers nett. Flertallet viser også til at sikringsskapet nylig var skiftet ut. På denne bakgrunn var det i saken her ikke unaturlig å ta kontakt med elektriker. Flertallet legger til grunn at når feilen som i dette tilfellet lå i netteiers nett, bør nettselskapet til en viss grad ha ansvar for påløpte utgifter til å lokalisere feilen. Dette må i det minste gjelde for den tid det normalt tar for en fagperson å konstatere hvorvidt feil var i eget anlegg eller i nettet.
Flertallet bemerker seg at utgiften til elektriker i dette tilfellet er særdeles høyt sammenlignet med lignende tidligere saker i nemndas praksis. Flertallet viser i denne henseende til sak 2015-197, der nemnda anbefalte at klager fikk dekket på kr. 3 447, sak 2015-70 der nemnda anbefalte at klager fikk dekket kr. 1 069, sak 2013-255 der nemnda anbefalte at klager fikk dekket kr. 2 600, sak 2013-80 der nemnda anbefalte at klager fikk dekket kr. 968 og sak 2011-509 der nemnda anbefalte at klager fikk dekket kr. 4 478. Flertallet legger derfor til grunn at utgiften til elektriker i dette tilfellet er høyere enn et påregnelig tap for nettselskapet.
På denne bakgrunn mener flertallet at det må tas en skjønnsmessig vurdering under henvisning til tidligere saker hvor uttrykningsgebyret har vært vesentlig lavere. Flertallet anbefaler med dette at klager får dekket delvis utgiften til elektriker på kr. 4 575.
Nemndas mindretall, bransjens representanter, er av den oppfatning at det foreligger ingen avtale hvor nettselskapet har påtatt seg en slik økonomisk forpliktelse, tvert imot er den disposisjonen som klager har foretatt direkte i strid med den fremgangsmåten nettselskapet på sin hjemmeside har etablert for slike tilfeller. I tillegg er den angjeldende kostnaden et resultat av klager sin feilvurdering. Selv om det er slik at det kan være vanskelig for en husholdningskunde å forstå at den angjeldende feilen lå utenfor hans egen elektriske installasjon, så burde elektrikeren ha forstått den muligheten. Han burde bedt klager om å sjekke sikringene i sikringsskapet, eventuelt da også unnlatt å rykke ut før klager hadde konferert nettselskapet. Denne type kostnader ligger klart utenfor nettselskapets kontrollsfære, og selskapet har ingen muligheter til å kunne forhindre slike feilvurderinger fra nettkunden, og ignorering av å følge den fremgangsmåten som nettselskapet har etablert på sin hjemmeside.
Mindretallet er for øvrig enig i at fakturaen fra elektrikeren er uforholdsmessig høy.
Den andre tapsposten gjelder merkostnader for kjøp av nye elektriske artikler. Etter nettavtalens § 13-4 begrenses erstatningen til å gjelde "det økonomiske tapet" kunden er påført ved kontraktsbruddet. Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har fått dekket sitt økonomiske tap fullt ut fra sitt forsikringsselskap. Nemnda viser til at forsikringens egenandel er på kr. 0, samt at forsikringsselskapet har gitt klager et kjøpebevis med fratrekk for alder for de elektriske artiklene. Nemnda har ingenting å bemerke på dette punkt. Nemnda legger til grunn at klager ikke kan kreve erstatning for differansen mellom verdien av brukte og nye hvitevarer – dette ville gi en samlet erstatning som er større enn klagers økonomiske tap.
Den tredje tapsposten gjelder renter f.o.m. 01.09.15. Flertallet legger til grunn at idet klager har krav på å få dekket delvis utgiften til elektriker, har klager krav på renter. Dette reguleres i forsinkelsesrenteloven av 1978 § 2. Av bestemmelsen fremgår det at renten begynner å løpe 30 dager etter at fordringshaver har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Klager har krevd renter fra 01.09.15, men det er ikke dokumentert noe påkrav tidligere enn 18.11.15. Ut i fra dette anbefaler flertallet at nettselskapet betaler lovens forsinkelsesrente av kr 4 575 fra 18.12.15 (som er 30 dager etter påkrav) og frem til betaling skjer.
Den fjerde tapsposten gjelder medgått egentid ved innkjøp av elektriske artikler samt tort og svie. "Tort og svie" er ikke økonomisk tap, jf merknadene over om nettleieavtalens § 13-4. Det er bare økonomisk tap som erstattes etter nettleieavtalen. Det er heller ikke sannsynlig at det knytter seg noe økonomisk tap til bruk av egen tid til innkjøp av nye elektriske artikler.
På bakgrunn av flertallets vurdering traff nemnda slikt
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager får dekket delvis utgiften til elektriker med kr. 4 575 med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 18.12.15 til betaling skjer.
Oslo, 29. februar 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
