Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbrudd.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 13-1.
Historikk
Januar 2016 – Strømbrudd
Krav
Klager krever utgifter til elektriker pålydende kr. 882,50 dekket.
Partenes anførsler
Klager viser til at deler av boligen var strømløs etter strømbrudd i januar 2016. Klager opplyser at han sjekket sikringene og fant ingen feil. Klager fryktet feil i ledningsnettet i huset og tok derfor kontakt med elektriker. Elektriker fant feil i inntaksskapet. Elektriker kontaktet Årdal Energi KF.
Klager mener at det er for mye av nettselskapet å forlange at han skulle ha forstått at feilen lå i nettselskapets nett. Klager påstår at det var naturlig for han å kontakte elektriker, da deler av huset var uten strøm. Klager viser til faktura fra elektriker, der det følger at arbeidet startet med feilsøking på kurser som ikke virket. Først etter dette sjekket elektriker inntakssikringene. Klager mener derfor at han alene ikke kunne ha forstått at feilen lå i nettet.
Klager sier det er helt ukjent for han at han skal kontakte nettselskapet i en slik situasjon. Klager krever utgifter til elektriker dekket.
Årdal Energi KF (ÅE) viser til at det var klager selv som kontaktet elektriker for å rette feilen. Hadde klager kontaktet ÅE når feilen oppstod, kunne ÅE raskt konstatert om feilen lå i deres nett eller hos kunden. ÅE påpeker at feilen i dette tilfellet lå hos selskapet, og feilen hadde blitt rettet uten kostnad for klager. ÅE mener at da klager selv kontaktet elektriker, tilfaller kostnaden klager.
ÅE avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder krav om dekning av utgifter til elektriker etter strømbrudd.
I henhold til Standard nettleieavtale § 13-1 er nettselskapet ansvarlig for tap kunden lider som følge av forsinkelse eller mangel ved ytelsen.
Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det var feil ved en anleggsdel i nettselskapets nett som førte til at deler av boligen ble strømløs etter strømbrudd, og dermed at det foreligger en mangel ved ytelsen fra nettselskapet. Videre legger nemnda til grunn at årsakssammenheng mellom mangelen og klagers utgifter er ubestridt.
Spørsmålet er hvorvidt en med "rimelighet kunne ha forutsett" tapet som følge av mangelen, dvs. om tapsposten er en påregnelig følge av mangelen, jf. nettavtalens § 13-4 annet punktum. I denne saken hadde klager henvendt seg til elektriker uten først å konferere med nettselskapet.
I dette tilfellet var det strømbrudd først i hele boligen, og da strømmen kom tilbake, var det kun deler av boligen som var strømløs. Klager hadde undersøkt sikringsskapet, uten å finne feil, før elektriker ble kontaktet. At strømmen først gikk i hele boligen, for deretter å komme tilbake i deler av boligen, er en forskjell fra tidligere saker hvor nemnda under dissens har kommet til at kundens kostnad til feilsøk ved elektriker helt eller delvis er et påregnelig tap som følge av mangelen, jf eksempelvis Elklagenemndas sak 16-008 (ELKN-2016-8) med videre henvisninger. I disse sakene har det oppstått problemer i deler av klagers elektriske anlegg, uten at det i forkant var noe fullstendig strømbrudd. Det forutgående fullstendige strømbruddet i denne saken gjør at nemnda har kommet til at tapet i dette tilfellet ikke er et påregnelig tap. Etter nemndas syn er den angjeldende kostnaden et resultat av klagers feilvurdering. Klager burde etter nemndas vurdering ha forstått at feilen kunne ha sammenheng med det forutgående strømbruddet, og tatt kontakt med nettselskapet før han pådro seg utgifter til elektriker.
Nemnda kan ikke anbefale at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 29. august 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.