Saken gjelder tvist om flytting av fordelingsskap.
Regelverk
Standard Tilknytningsvilkår § 3-10. Servituttloven § 5. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer av 11. mars 1999 nr. 302 § 1-4.
Historikk
1977 – Fordelingsskap plassert på bolig
2015 – Klager kjøper bolig
Krav
Klager mener Hafslund er ansvarlig for flytting av fordelingsskap, og krever utgifter til dette dekket.
Partenes anførsler
Klager kjøpte en bolig i 2015. I forbindelse med renovering av boligen, mener klager at fordelingsskapet ligger uheldig til da det blokkerer for inngangen til boligen. Klager bestilte kopi av skjøtet for å undersøke om det var festet noen servitutt eller annet som gav nettselskapet rett til å ha fordelingsskapet langs klagers husvegg. Klager mener at det ikke er festet noe servitutt til boligen og kontaktet Hafslund. Hafslund svarte at dersom fordelingsskapet ønskes flyttet må klager dekke utgiftene.
Klager bestrider at Hafslund har nødvendige rettigheter til fordelingsskapet som er på boligen. Klager mener at så lenge det ikke står i skjøtet at han er pliktig til å ha fordelingsskapene på hans tomt, så har energiselskapet ingen rett til å kreve det av han.
Klager er villig til å la fordelingsskapet stå på hans tomt da det er mest praktisk, men med forbehold om at det flyttes 1.5-2 meter.
Hafslund Nett AS (Hafslund) påpeker at deres rettigheter på eiendommen hviler på et avtalerettslig grunnlag. Anlegget er oppført med daværende eier av eiendommen i 1977. Hafslund mener at selv om det ikke foreligger noen skriftlig avtale, vil det ikke få noen betydning for avtalens eksistens. Hafslund viser til utgangspunktet i norsk rett om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale. Hafslund viser også til servituttloven § 5, og sier at en synlig servitutt har hevd på plassering etter 20 år, og mener at klager har ervervet eiendommen med en synlig servitutt.
Hafslund mener at det ikke er et krav om at det skal foreligge en skriftlig avtale for at fordelingsskapet er rettmessig plassert.
Hafslund sier at det tidligere ikke har fremkommet noen innvendinger mot plasseringen av skapet. Hafslund sier også at de ikke har noen opplysninger som gir grunn til å tro at skapet er satt opp i strid med hva som tidligere ble avtalt med daværende eier av eiendommen.
Hafslund viser til Standard Tilknytningsvilkår, og hevder at det er den som ønsker flytting som må dekke kostnadene med dette. Hafslund avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder tvist om flytting av fordelingsskap.
Fremføring av distribusjonsnett/stikkledning skal foretas på en slik måte at det er til minst mulig ulempe for grunneier/fester. Grunneier/fester skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om plassering, jf. Standard tilknytningsvilkår § 3-2. Det gis ikke vederlag eller erstatning for slik plassering, jf. § 3-3. Flytting eller fjerning av ledninger/nett utføres normalt for rekvirentens regning, jf. § 3-10 og prinsippet i servituttloven § 5.
Slik saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at klager har ervervet boligen med fordelingsskapet. Nemnda legger videre til grunn at tidligere grunneiers tillatelse mest sannsynlig ble gitt for oppsetting av fordelingsskapet.
Klager har anført at det ikke eksisterer noen avtale om plassering av fordelingsskapet. Etter nemndas syn er det ikke et krav om at det må foreligge en skriftlig avtale for at et slikt skap skal anses å være rettmessig plassert. Skapet har vært plassert der i nesten 40 år. Nemnda viser til at da plasseringen av fordelingsskapet fant sted, var det ikke vanlig å opprette skriftlig avtale om plassering av fordelingsskap. Nåværende eier kan ikke erverve større rettigheter enn sin hjemmelshaver.
Nemnda bemerker i tillegg at selv om det ikke forelå en muntlig eller skriftlig avtale om plassering av fordelingsskapet, vil innklagde ha hevd på plasseringen da det ikke er reist noen innvendinger mot dette tidligere. Hafslunds bruksrett viser seg gjennom en synlig fast innretning, og hevdstiden er da 20 år, jf hevdsloven §§ 7, 8 og 2. Etter nemndas syn har klager klart ervervet eiendommen med en synlig bruksrett (servitutt) for nettselskapet.
På denne bakgrunn er nemnda kommet til at klager må bære kostnadene med flytting av fordelingsskapet.
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Oslo, 19. september 2016
Frode Støle, leder Tina Jåsund Løland, Forbrukerrådet Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet Lars Lima, Energi Norge Jon Aadland, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende
