Saken gjelder uenighet om dekning av utgifter til elektriker.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-3 og 5-5.
Historikk
22.04.15 – Klager kontakter Hafslund Nett AS og informerer om feil i den elektriske installasjonen. Hafslund Nett AS rykket ut.
08.10.16 – Klager kontakter Hafslund Nett AS og informerer om feil i den elektriske installasjonen. Klager kontakter elektriker.
Krav
Klager avviser fakturerte krav pålydende kr. 2 375. Klager krever at hans forsikringsselskap skal få refundert utlegg for utrykning.
Partenes anførsler
Klager viser til at det ble installert et kortslutningsvern i 1982 av et tidligere e-verk, kalt Frogn E-verk, før nettselskapene ble nektet å montere slike kortslutningsvern i 1991. Kortslutningsvernet ble montert på grunnmur og ikke nærmeste stolpe.
Klager kontakter Hafslund den 22.04.15 etter at han merket feil i boligens elektriske installasjon. Hafslund rykket ut. Klager viser til at montøren utførte en omkobling og hevder at den kun skulle være midlertidig. Klager hevder at montøren informerte om at klager hadde en kombinasjonsboks, inntaks- og kortslutningsvernboks, som etter dagjeldende forskrifter krevet monteringi nærmeste stolpe, og at det ville bli utført av Hafslund på et senere tidspunkt.
Klager viser til feilretterskjema og hevder at montøren selv har haket av at arbeidet skal faktureres etter at han signerte skjemaet. Klager avviser fakturert krav for utrykningen.
Klager kontaktet igjen Hafslund den 08.10.16. Klager anfører at det var de samme problemene på den elektriske installasjonen som oppstod 22.04.15. Hafslund ba klager kontakte elektriker. Klager hevder at han ble informert om at driftssentralen ikke hadde mannskap tilgjengelig og han derfor ble henvist til en elektriker. Klagers forsikringsselskap dekket utgiftene til utrykning.
Klager avviser fakturert krav for utrykningen den 22.04.15. Klager krever at hans forsikringsselskap skal få refundert utlegg for utrykningen den 08.10.16.
Hafslund Nett AS (Hafslund) viser til at når kunder melder feil som fører til utrykning, og feilen er i kundens anlegg, må kunden selv betale for utrykningen. Kundene informeres om dette når de ringer inn feilmeldingen. Hafslund anfører at nettselskapets anlegg slutter ved fremføringen ved kundens eiendom før inntaksboksen. Hafslund hevder at feilen i klagers elektriske installasjon er en del av klagers anlegg.
Hafslund anfører at feilretterskjema er signert av klager og viser til at det fremgår av skjemaet at klager vil bli fakturert. Hafslund bestrider at det er gjort forandringer på skjemaet etter at det er signert av klager.
Hafslund viser til at faktura for utrykningen i 2015 ikke ble utstedt før 22.02.17 på grunn av at den har blitt liggende i systemet. Hafslund viser til foreldelsesloven § 2.
Hafslund viser til klagers anførsel om henvisningen til elektriker den 08.10.16 og hevder at vaktsentralen henviste til elektriker da det var overveiende sannsynlig at feilen var i klagers installasjon fremfor i nettselskapets del av nettet. Hafslund påpeker at feil i klagers anlegg er eiers ansvar å utbedre for egen regning.
Hafslund opprettholder sitt krav og avviser klagers krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder uenighet om dekning av utgifter til utrykning.
For det første avviser klager Hafslunds krav om dekning av utgifter til utrykning den 22.04.15. For det andre krever klager at hans forsikringsselskap får refundert utlegg for utrykningen den 08.10.16.
Hva gjelder Hafslunds krav om dekning av utgifter til utrykning den 22.04.15, legger nemnda til grunn at Hafslund rykket ut etter at klager meldte feil i boligens elektriske installasjon. Videre legger nemnda til grunn at feilen var i klagers eget anlegg. Det var ikke en forsinkelse eller mangel ved nettselskapets ytelse som selskapet er ansvarlig for etter nettleieavtalen § 13-1.
Det er omtvistet mellom partene hvorvidt klager har huket av for at han skal faktureres for arbeidet i feilretterskjemaet. Klager har anført at montøren selv har haket av for at arbeidet skal faktureres etter at han signerte skjemaet. Hafslund har anført at det ikke gjøres noen forandringer på skjemaet etter at den er signert. Det er påstand mot påstand, og dette er et bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges fullt ut under nemndas saksbehandling. Etter alminnelige bevisregler er det den som hevder at et hendelsesforløp har foregått på en bestemt måte som har bevisbyrden for det som anføres. Er det i en slik situasjon ikke noe som tyder på at det ene er mer sannsynlig enn det andre går tvilsrisikoen ut over kravshaver, i dette tilfellet klageren.
Dersom det ikke foreligger en mangel, kan nettselskapet i utgangspunktet bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, dersom nettselskapet har gjort klager uttrykkelig oppmerksom på at klager selv må dekke slike kostnader, jf. forbrukerkjøpsloven § 30 siste ledd. Etter nemndas syn har Hafslund sannsynliggjort at klager fikk slik informasjon.
Klager svarer for feil og mangler i eget anlegg, jf. Standard nettleieavtale § 5-5 og prinsippet i tilknytningsvilkårene § 4-1 om at grensen for eiendomsforhold og ansvar for drift og vedlikehold går i tilknytningspunktet.
Hva gjelder klagers krav om at hans forsikringsselskap skal få refundert utlegg for utrykning, viser nemnda til at dette faller utenfor nemndas saksområde da dette ikke er en tvist mellom klager og energiselskapet, jf. nemndsavtale og vedtekter for Elklagenemnda pkt. 1.3. Nemnda tar derfor ikke stilling til dette kravet.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 18. desember 2018
Ragnar Lindefjeld, leder
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
