Flesberg Elektrisitetsverk AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder uenighet om ansvar for utgifter til kortslutningsvern.
Regelverk:
Standard Nettleieavtale § 13.
Krav:
Klager avviser krav om anleggsbidrag for kortslutningsvern.
Partenes anførsler:
Klager anfører at kortslutningsvernet til hytta ble ødelagt etter strømbrudd. Årsaken til strømbruddet var uvær med lyn/torden og regn. Da klager oppdaget strømbruddet, tok han kontakt med e-verket. Klager sier at han fikk opplyst at kortslutningsvernet var ødelagt på grunn av fuktighet i boksen og ikke lynnedslag.
Klager anfører at han ble informert om at han måtte etablere nytt vern og at det nye vernet skulle være e-verkets eiendom og e-verkets ansvar for drift og vedlikehold. Klager mener det er urimelig at han skal betale for et produkt som i etterkant vil tilhøre e-verket.
Klager anfører at det følger av selskapets nettsider at selskapet er ansvarlig for drift og vedlikehold t.o.m kortslutningsvern. Klager mener derfor at dette er selskapets ansvar.
Klager anfører at da han overtok hytta i 2010 ble det ikke informert om at han hadde ansvar for drift og vedlikehold av kortslutningsvernet og sikringsskapet. Klager påpeker at det heller ikke fremkommer av kontrakt eller annen info. Klager mener derfor at e-verket i alle fall er medansvarlig for at kortslutningsvernet ble ødelagt.
Klager avviser krav om anleggsbidrag for kortslutningsvern.
Flesberg Elektrisitetsverk AS (FE) viser til at inntakskabelen og kortslutningsvernet var kundens ansvar t.o.m. 31.12.17. Skille mellom e-verkets nett og kundens nett var ved kabelinnføring i kortslutningsvernet som var plassert på stolpe ca 1.5 m høyde fra bakkenivå. For luftnett har grensesnittet alltid vært tilkoblingsklemmer utenfor trakt som er gjennomføringen i vegg.
FE anfører at der det oppstår feil på kortslutningsvern som er plassert på stolpe, vil dette være klagers ansvar å få utbedret. Når FE utbedrer anlegget med å montere nytt skap med kortslutningsvern må kunden betale de faktiske kostnader (anleggsbidrag) samt at FE overtar ansvar for drift og vedlikehold for det nye anlegget.
FE viser til at grensesnittet har variert opp gjennom tidene hos de forskjellige e-verk. FE forholder seg til NEK 399:2018 som erstattet NEK 399-1:2014.
FE anfører at klager fortsatt har ansvaret for kortslutningsvernet for egen installasjon, og nettselskapet har ansvaret for kortslutningsvernet som er montert i nettselskapets anlegg før kabel går inn til klagers installasjon. FE opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om ansvar for utgifter til kortslutningsvern.
Tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen, og angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold og at anleggene er i forskriftsmessig stand, jf. Standard tilknytningsvilkår § 4-1.
Det følger av Standard Tilknytningsvilkår § 2-5 at dersom en elektrisk installasjon skifter eier etter tilknytning anses ny eier å tiltre de samme rettigheter og plikter som opprinnelige eier. Melding om ny installasjonseier skal sendes nettselskapet. Ved overdragelse av eierskap til en elektrisk installasjon som er tilknyttet nettselskapets fordelingsnett skal eier informere ny eier om de rettigheter og plikter som er avtalt mellom partene.
I henhold til Standard Tilknytningsvilkår § 2-6 er installasjonseier ansvarlig for å bygge, drive og vedlikeholde sin installasjon i samsvar med de til enhver tid gjeldende normer og forskrifter. Nettkunden svarer også for feil og mangler i eget anlegg i henhold til prinsippet nedfelt nettleieavtalen § 5-5.
Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at kortslutningsvernet tilhører klagers anlegg og er innenfor grensesnittet for hva som er eiers eget ansvar.
Nemnda viser til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 9, der det fremgår at eier og bruker av anlegg skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Nemnda er med dette kommet til at kortslutningsvernet er klagers ansvar, og at det derfor ikke er grunnlag for å kreve noe ytterligere fra nettselskapet.
Uten at det er nødvendig for resultatet, vil nemnda også nevne at ansvarsforholdene ikke vil endre seg selv om det har vært informasjonssvikt fra nettselskapets side.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 2. november 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
)
