Fortum Strøm AS benytter Fornybar Norges standardkontrakter.
Saken gjelder krav om erstatning som følge av forsinket oppstart ved leverandørbytte.
Regelverk: Standard kraftleveringsavtale §§ 1-3, 4-5 og 4-6.
Historikk:
14.11.2022 – Klager bestiller strømavtale hos selskapet.
06.12.2022 – Leverandørskiftet initieres hos tidligere kraftleverandør.
07.12.2022 – Leverandørskiftet gjennomføres hos innklagede. Oppstart av kraftleveranse.
Krav: Klager krever dekket differansen mellom det han ville betalt etter spotprisavtalen og faktiske utgifter.
Partenes anførsler:
Klager anfører at han på avtaletidspunktet og i den etterfølgende tiden var i god tro om at leverandørskiftet ble gjennomført kort tid etter bestillingstidspunktet. Han viser til at han mottok velkomstmelding på e-post og at han ikke hadde grunn til å tro at det hadde oppstått utfordringer ved overgangen.
Klager hevder at han ikke kan bebreides for at han i perioden mellom bestillingen og leveranseoppstarten ble avregnet etter tidligere kraftleveringsavtale. Han mener at selskapet står nærmest til å bære risikoen for dette, og krever derfor differansen dekket for den perioden han trodde at avtalen med innklagede var aktiv.
Fortum Strøm AS bestrider klagers krav i sin helhet og opprettholder at klager selv er ansvarlig for å betale for fakturert forbruk fra tidligere kraftleverandør. Selskapet anfører at den forsinkede oppstarten skyldtes en teknisk feil som det ikke kan klandres for og peker på at det forelå en mangel ved selve bestillingen. Selskapet påpeker at nytt tidspunkt for leveringsoppstart ble satt så snart feilen ble oppdaget. Selskapet gjør gjeldende at det ikke står nærmest til å bære risikoen for tapet.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder krav om erstatning som følge av forsinket oppstart ved leverandørbytte. Spørsmålet er om klager har krav på erstatning for differansen mellom det han ville betalt etter spotprisavtalen og de faktiske utgiftene han fikk som følge av forsinkelsen.
Slik saken er opplyst fylte klager 14. november 2022 ut et bestillingsskjema for spotproduktet «Spot» som selskapet mottok. Kort tid etter mottok han bestillingsbekreftelse fra selskapet der han ble ønsket velkommen som kunde. Leverandørbyttet ble likevel først gjennomført 7. desember 2022. Klager sto derfor på et tidligere produkt hos en annen kraftleverandør i overkant av tre uker etter bestillingen, og hevder dette har påført ham et tap.
Spørsmålet om klager har krav på erstatning, må løses basert på en tolkning av standard kraftleveringsavtale §§ 4-5 og 4-6.
Det følger av standard kraftleveringsavtale § 4-5 at kunden i tilfelle av forsinket oppstart som ikke skyldes kunden eller forhold på kundens side, kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelsen. Nemnda finner det klart at det i denne saken foreligger en forsinket oppstart med utgangspunkt i tidspunktet for bestillingen, noe også selskapet langt på vei har erkjent. Nemnda bemerker at det som utgangspunkt gjelder en bransjenorm på 14 dager for gjennomføring av leverandørbytter. Det er imidlertid ikke til hinder for at byttet kan gjennomføres på et tidligere tidspunkt. Nemnda viser videre til korrespondanse mellom partene 19. desember 2022, der selskapet uttrykker at det ikke kan se noen grunn til at avtalen ikke kunne gjennomføres på et tidligere tidspunkt. Som følge av at det gikk 24 dager fra bestillingen til gjennomføringen, foreligger det altså en forsinkelse.
Spørsmålet er så om den forsinkede oppstarten skyldes kunden eller forhold på kundens side. Selskapet har i sitt tilsvar til nemnda opplyst at siden «det har vært feil eller mangel på bestillingen, gikk denne ikke gjennom». Noen nærmere redegjørelse for hva som gikk galt, har ikke selskapet gitt. Samtidig sendte selskapet en e-post til klager da bestillingen ble foretatt 14. november 2022, der selskapet bekreftet at bestillingen var mottatt. Nemnda kan derfor ikke legge til grunn at feilen skyldtes forhold på klagers side, slik at klager derfor som utgangspunkt har krav på erstatning etter standardavtalen § 4-5.
Kraftleverandørens erstatningsansvar ved forsinkelse er nærmere regulert i § 4-6. Det fremkommer uttrykkelig av bestemmelsen at kraftleverandøren ved forsinket oppstart er ansvarlig for eventuelle merkostnader som kunden er blitt avregnet av tidligere kraftleverandør. Det følger av bestemmelsen at ansvaret gjelder likevel bare så langt kraftleverandøren ikke godtgjør at den forsinkede oppstarten skyldes hindring utenfor deres kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av etter det såkalte kontrollansvaret, jf. § 4-6. Unntaket synes derfor å utvide det unntaket for selskapets ansvar som er klart angitt i § 4-5, men det må forstås som en snever sikkerhetsventil, og terskelen for ansvarsfrihet er svært høy.
Nemnda kan ikke se at selskapet har godtgjort at unntaket i § 4-6 er oppfylt. Alt tyder på at årsaken til at bestillingen ikke ble effektuert, skyldtes forhold internt hos selskapet, slik at det ikke er godtgjort at det forelå en hindring utenfor selskapets kontroll. I ethvert tilfelle har ikke selskapet oppfylt bevisbyrden for at dette snevre vilkåret for ansvarsfrihet er oppfylt.
Etter dette er selskapet forpliktet til å dekke klagers tap som følge av at leverandørskiftet ikke ble gjennomført som forutsatt. Nemnda har ikke grunnlag for å ta stilling til den konkrete utmålingen av kravet. Nemnda påpeker likevel at det kommer frem av korrespondansen med Fortum 19. desember 2022 at selskapet bekrefter at det var loggført på saken at klager aksepterte en oppstartsdato 15. november 2022. Erstatningsutmålingen må derfor basere seg på dette, og ikke på at bransjestandarden for oppstart er 14 dager etter inngåelsen av avtalen.
Nemndas konklusjon er at klager gis medhold.
Henrik E. Kolderup, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Astrid M. Hilde, Fornybar Norge
Lars Lima, Fornybar Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.