Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 5-2, 5-4, 6-4 og 6-5.
Historikk
Juni 2005 – Oppgradering av det elektriske anlegget fra 1-fase til 3-fase
November/desember 2014 – Det ble oppdaget at det fortsatt sto 1-fasemåler i anlegget
Desember 2014 – Installasjon av ny 3-fasemåler
Krav
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 24 713.
Partenes anførsler
Klager viser til at det var en oppgradering av det elektriske anlegget i 2005 fra 1-fase til 3-fase.
I desember 2014 ble det ved kontroll oppdaget at det fortsatt sto 1-fasemåler i anlegget. Klager hevder det var utenfor hans kontroll om elektroinstallatør i 2005 sendte inn ferdigattest til energiselskapet eller om slik attest var forlagt hos energiselskapet.
Klager viser til at han har lest av måleren og betalt regninger som vanlig. Han hevder at det med varierende priser ikke er lett å fange opp avvik. Klager viser til at huset er etterisolert, har tre-lags vinduer og alternativ oppvarming, samt at barn har flyttet ut. Klager forventet at forbruket skulle gå ned.
Klager kan ikke se at han har hatt bedre forutsetninger enn Skagerak Nett til å oppdage at strømforbruket i omstridt periode har vært for lavt. Klager tilbakeviser påstand om at beregnet forbruk etter at 3-fasemåler ble installert kan beregnes til 23 000 kWh. Klager begrunner det med at det i perioden januar – april 2015 ikke var et representativt forbruk. Forbruket i denne perioden var høyere enn normalt pga. at de ikke kunne benytte alternativ oppvarming. Klager påstår et betydelig lavere årsforbruk enn 23 000 kWh og avviser påstand om at de har vært uaktsomme. Klager påberoper seg aktsom god tro og avviser etterfakturert krav.
Skagerak Nett AS viser til at målerens fasetilknytning ikke har vært korrekt slik at klager kun har vært delvis avregnet for faktisk forbruk. Klagers årsforbruk før 2005 lå på ca. 22 800 kWh, mens det etter 2005 lå på ca. 12 600 kWh. Etter at korrekt måling ble etablert i desember 2014 ble årsforbruket beregnet til ca. 23 000 kWh.
Skagerak Nett viser til at klagers målte forbruk ble halvert i forbindelse med oppgraderingen av anlegget i 2005. Skagerak Nett mener avviket medfører en særlig oppfordring for kunde å undersøke sin avregning nærmere. Dette forhold alene ville den aktsomme bruker ha oppdaget, samt at alminnelige lojalitetsbetraktninger i kontraktsforhold tilsier at det gis beskjed til motparten om slike avvik. Skagerak Nett mener klager ikke kan ha vært i aktsom god tro med et fakturert forbruk som er nær halvparten av gjennomsnittsforbruket for eneboliger.
Skagerak Nett har avskrevet 100 523 kWh, dvs. kr 77 321 som foreldet og i tillegg, som sikkerhetsmargin, redusert kravet med 20 %. Skagerak Nett tar utgangspunkt i at man skal betale for den kraft man har brukt og opprettholder kravet på kr. 24 713.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet kreve etterbetaling for den tid målerfeilen kan ettervises. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.
Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det var feil ved fasetilknytning til måleren som forårsaket at Skagerak Nett AS ikke fikk de data de trengte for å fakturere reelt forbruk.
Det er etter nemndas syn usikkert om den feil som forårsaket at det reelle forbruk ikke ble målt, kan tilskrives Skagerak Nett. Selv om det skulle være slik at feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nemnda uansett ikke se at klager kan påberope seg aktsom god tro slik denne saken er opplyst. Nemnda legger her vekt på at forbruket ble betydelig redusert etter oppgraderingen av anlegget i 2005, noe klager burde oppdaget.
Nemnda mener at Skagerak Nett AS i hht. § 5-4 kan etterfakturere for tre år, slik de også har gjort.
Nemnda legger til grunn at klager må betale for forbrukt strøm, med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene. Nemnda har vurdert klagers innsigelser til selskapets beregning av etterbetalingskravet. Etter nemndas syn er selskapets beregning forsvarlig. Kravet gjelder kun de siste tre år, og usikkerhet knyttet til estimert forbruk er hensyntatt ved å trekke fra en 20 % sikkerhetsmargin. Nemnda mener derfor at klager ikke bør gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda finner ikke å kunne anbefale at klager gis medhold.
Oslo, 26. oktober 2015
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.