Saken gjelder etterfakturering etter bytte av stanset måler i anlegg på gårdsbruk på en øy.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-1 og 5-4.
Historikk
November 2014 – Det ble oppdaget at måleren hadde stoppet
Mai 2015 – Måleren ble byttet
Krav
Klager krever tilbakebetalt nettleiens fastbeløp for perioden 01.11.14 – 01.05.15 samt at beregnet strømforbruk på 13 951 kWh frem til ny måler ble montert blir slettet.
Partenes anførsler
Klager oppdaget 01.11.14 at måleren hadde stoppet og varslet NTE mandag 03.11.14. Klager hørte ikke fra NTE om skifte av måler og minnet om saken i e-post 29.04.15. Måleren ble byttet i mai 2015.
Klager avviste etterfakturert krav. I NTEs avslag av 20.08.15, mottatt 21.09.15, avviser klager påstand om at det var lettest å vente med å skifte måleren til sjøen var islagt og anfører at det var fullt ut mulig å skifte måleren fra november 2014 til februar 2015 før isen la seg. Klager mener at når NTE lar være å skifte strømmåler, må ansvaret i sin helhet ligge på NTE og mener selskapet derved ikke har krav på etterbetaling i henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4. Klager viser til at de varslet nettselskapet straks de oppdaget at måleren var stanset og påberoper seg aktsom god tro.
Klager avviser påstand om at de på forhånd ble informert om at forbruket ville bli stipulert. Denne informasjonen fikk de den dagen måleren ble byttet.
Klager viser til at forbruket er størst i juli og august på grunn av bruk av elektrisk høytørker. Det blir derfor feil når NTE benytter det årlige forbruket til å stipulere strømforbruket fra november til mai sett i lys av at NTE har forbruksdata for hver måned. Klager hevder månedsforbruket ligger på ca. 750 kWh som i omstridt periode utgjør ca. 4 875 kWh. Dette betyr at NTE har beregnet 11 907 kWh for mye.
Klager tilbakeviser påstand om at NTE har fakturert omstridt periode ut fra året med det laveste forbruket.
Klager har betalt nettleiens fastbeløp, men ikke forbruk i perioden 01.11.14 – 01.05.15. Klager avviser å måtte betale for en defekt måler og også for et estimert strømforbruk så lenge NTE ikke kan dokumentere riktig strømforbruk. Klager legger her vekt på at det beregnede forbruket var alt for høyt.
Klager mener NTE må bære ansvaret når strømmåleren ikke er i orden.
NTE Nett AS (NTE)hevder klager ble informert av montøren om at forbruket ville bli stipulert frem til målerbytte.
NTE anfører at en kunde må forstå at strømforbruk skal betales, også når han vet at måleren er defekt. NTE mener derfor det er feil å påberope seg aktsom god tro.
NTE har stipulert forbruket i perioden fra måleren stoppet i 2014 til 18.05.15 til 13 951 kWh utfra historisk forbruk på anlegget i 2013. NTE antar at måleren trolig stoppet en god stund før 01.11.14.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering etter bytte av stanset måler i anlegg på gårdsbruk på en øy. Saken må avgjøres på grunnlag av standard nettleieavtale § 5-4. Bestemmelsens første ledd lyder slik:
"Dersom et måleapparat ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk, eller hvis måleapparatet ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket. I den grad det er mulig, beregnes forbruket på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Dette gjelder ikke dersom nettkunden kan sannsynliggjøre at forbruket i den angjeldende periode har vært lavere, eller dersom nettselskapet kan sannsynliggjøre et større forbruk."
Videre følger det av bestemmelsens andre ledd at nettkunden blir belastet eller godskrevet for det beløp som svarer til differansen mellom det antatte forbruk og det målte forbruk for den tid målerfeilen kan ettervises. Fjerde ledd lyder slik:
"Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro."
Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det var feil ved måleren ved at den hadde stoppet og at feilen kan tilskrives nettselskapet. Hvorvidt klager var i aktsom god tro, beror på en konkret vurdering. Nemnda viser til at det har blitt brukt strøm selv om måleren hadde stoppet, og at klagerne opplagt har forstått dette. Nemndas syn er at selv om NTE ikke byttet måler innen rimelig tid, kan likevel ikke § 6-5 tredje setning tolkes slik at klagers betalingsplikt bortfaller. Nemnda kan ikke se at klager kan ha vært i aktsom god tro om at strømleveransen, etter at feilen ble oppdaget, ikke ville bli stipulert og fakturert.
Nemnda mener derfor at NTE har rett til å kreve betalt for stipulert strømforbruk i den perioden måleren ikke virket.
Neste spørsmål er om NTEs stipulering av forbruket er holdbar. Klagerne har fremsatt en rekke innvendinger mot stipuleringen. Nemnda bemerker at det ligger i stipuleringens natur at det ikke finnes noen eksakt fasit på hva som er "riktig" resultat. Det må utøves et skjønn. I denne saken har nettselskapet latt det gå ca et halvt år fra de fikk melding om at måleren hadde stoppet, til måleren ble byttet. Dette tilsier etter nemndas vurdering at man bør være ekstra nøye med å påse at det skjønn som utøves ikke gjør at kunden kommer dårligere ut enn om måleren ble byttet raskt.
I denne konkrete saken vurderer nemnda de opplysninger som er gitt fra klagerne og fra selskapet slik at NTEs konkrete stipulering kan ha blitt for høy. Stipuleringen er utelukkende basert på forbruket i ett tidligere år, selv om man har forbruksdata for mange år tilbake og selv om det er på det rene at strømforbruket varierer mye fra år til år og fra sesong til sesong avhengig av vær og produksjonsforhold på gården. Stipuleringen er også lite etterprøvbar ved at den ikke tar stilling til når måleren sluttet å virke. Etter nemndas oppfatning gir de fremlagte målerdata indikasjoner på at måleren stoppet omkring 1. september 2014. Nemnda anbefaler at NTE foretar en ny stipulering, og at denne baseres på det historiske forbruket fra september til mai de siste tre årene før feilen ble oppdaget. Dette vil etter nemndas vurdering gi et beregningsresultat som sannsynligvis ligger tettere opp til reelt forbruk enn den stipulering NTE har gjort.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold, ved at stipuleringen baseres på det historiske forbruket fra september til mai de siste tre årene før feilen ble oppdaget.
Oslo, 7. desember 2015
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Linn Hogner Jahr, Forbrukerrådet
Tina Jaasund Løland, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
