Elklagenemnda

Innhold

Sak: 17-364 Klage vedrørende etterfakturering – Hurum Kraft AS og Hurum Energiverk AS

Saken gjaldt etterfakturering. Klagerne krevde at etterfakturert krav ble redusert med 50 %. Klagerne hevdet at nettselskapet ikke har fulgt opp forpliktelsen i nettleieavtalen § 5-2 til å sørge for innhenting av målerstand minst én gang pr år. Klagerne påpekte at selskapet ikke har sendt ut et enkelt brev med påminnelse om måleravlesning. Hurum Kraft AS og Hurum Energiverk AS opprettholdt sitt krav og viste til at det ble utstedt et velkomstbrev der det følger når måleravlesning skal innleveres. Klagerne ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder etterfakturering.

Regelverk

Standard Nettleieavtale §§ 5-2, 6-3 og 6-5.

Historikk

27.03.15 – Kundeforhold opprettet. Kundeavlesning. Målerstand 495 768 kWh.

31.03.15 – Velkomstbrev ble utstedt.

20.10.16 – Målerbytte. Avlest av nettselskapet. Målerstand 572 211 kWh.

Krav

Klager krever at etterfakturert krav på kr. 37 321,72 reduseres med 50 %.

Partenes anførsler

Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden 27.03.15 til 01.11.16. Klager viser til at han mottok fakturaer annenhver måned per avtalegiro.

Klager sier at han har hatt samme nettleverandør tidligere på en annen adresse, men med fjernavlesningsmåler. Klager anfører at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om at leverandøren har endret leveringsbetingelser slik at de selv må ta initiativ til å følge opp måleravlesning.

Klager hevder at nettselskapet ikke har fulgt opp standardavtalen. Klager påpeker at selskapet ikke har anført noe konkret om slik urimelig kostnad eller ulempe som er vilkåret for å fravike hovedregelen om å avlese måleren årlig. Klager påpeker også at selskapet ikke har sendt ut et enkelt brev med påminnelse om måleravlesning.

Klager mener at det kun er tilfeldigheter som førte til at etterslepet ble oppdaget.

Klager har innbetalt kr. 20 000 av etterfakturert krav. Utestående krav er kr. 17 321,72.

Klager krever at etterfakturert krav reduseres med 50 %.

Hurum Kraft AS og Hurum Energiverk AS viser til at ved målerbytte den 20.10.16 ble det oppdaget at det var benyttet mer strøm enn det stipulerte forbruket viste. Innklagede viser til at klager ikke har sendt inn måleravlesning i perioden 27.03.15 til 20.10.16.

Innklagede viser til velkomstbrevet og påpeker at det følger av brevet når måleravlesning skal innleveres. Innklagede viser også til at det følger av brevet at det er anledning til å motta påminnelse om måleravlesning, per SMS eller e-post, ved å registrere seg på KundeWeb. Innklagede viser til standardavtalen og hevder at det er tillagt den enkelte kunde å følge rutiner og forskrifter som gjelder for måleravlesning. Selskapene mener at det ikke foreligger noen plikt til å sende måleravlesningskort per post og sier at det heller ikke er åpnet for dette i det velkomstbrevet selskapet sendte ut.

Innklagede anfører at de sender ut påminnelse i desember hvert år, i tillegg blir det sendt ut SMS til de kunder som har registrert seg med mobilnummer.

Innklagede anfører at det fremgår av fakturaene at forbruket ble stipulert.

Innklagede viser til at det er foretatt en avregning med gjeldende priser i etterfaktureringsperioden. Hurum opprettholder sitt krav.

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger. Dette er en sakstype som Elklagenemnda ofte får inn. Etter hvert som alle gamle målere frem mot 1. januar 2019 vil bli byttet med fjernavleste målere, må det antas at problemstillingen saken gjelder blir mindre aktuell.

På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at det ikke var foretatt avlesninger i perioden mellom kundens avlesning ved oppstart av kundeforholdet i mars 2015 og innklagedes avlesning i oktober 2016. Forbruket ble derfor stipulert i en periode på ca ett år og sju måneder.

I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.

Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom antallet etterfaktureringssaker i nemndas praksis. Det ville medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet i alle slike saker skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. Det må imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk.

I flere tidligere etterfaktureringssaker har nemnda gitt uttrykk for at «slik informasjon [bør] sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut», og at manglende utsendelse av slik informasjon etter omstendighetene vil kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom det stipulerte og faktiske forbruk. Nemnda har også i flere saker gitt uttrykk for at kravene til handling fra nettselskapets side skjerpes etter hvert som tiden går.

Partenes argumentasjon i denne saken viser at den siterte formuleringen fra tidligere vedtak kan gi inntrykk av at det ikke har noen konsekvenser for nettselskapet å forholde seg passiv i inntil et helt år etter at fristen etter § 5-2 er utløpt. Dette harmonerer dårlig med avtalebestemmelsen, og formuleringen som er brukt i tidligere saker er derfor uheldig. Nemnda fremholder at det ikke er urimelig byrdefullt for nettselskapet å følge opp umiddelbart etter at fristen er utløpt med direkte og tydelig kommunikasjon til kunden om manglende måleravlesning og konsekvensene av dette. Dersom dette ikke gjøres vil et eventuelt etterfaktureringskrav kunne bli redusert.

Nemnda legger på bakgrunn av de foreliggende opplysningene til grunn at innklagede i denne saken ikke har misligholdt plikten etter nettleieavtalen § 5-2 til å innhente måleverdier. Minstekravet er at nettselskapet sørger for at alle målepunkter avleses minst én gang i kalenderåret. Klagernes måler ble avlest av klagerne i mars 2015, og den ble avlest av selskapet i oktober 2016. Den er derfor avlest både i kalenderåret 2015 og i kalenderåret 2016. Det er da etter nemndas syn ikke grunnlag for å si at nettselskapets plikter etter avtalen er misligholdt.

Etter nemndas syn har selskapet derfor rett til å kreve etterbetalt for det forbruket som ikke er avregnet tidligere, jf hovedregelen i nettleieavtalens bestemmelse om avregningsfeil i § 6-5.

Bestemmelsen gjør unntak for situasjoner der avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet, og der kunden har vært i aktsom god tro. Etter nemndas vurdering kan unntaket ikke brukes i denne saken. Avregningsfeilen skyldes primært kundens manglende avlesning og innsending av målerstand, i strid med kundens forpliktelser etter nettleieavtalen § 5-2 og selskapets rutiner for måleravlesning. Selv om nettselskapets rutiner for oppfølging av kunder som ikke leverer målerstand både kunne og burde vært bedre, er det etter nemndas vurdering ikke grunnlag for å si at avregningsfeilen «kan tilskrives nettselskapet».

Innklagede gir opplysning til kunder som ikke har automatisk måleravlesning om at målerstand skal avleses 1. januar, 1. mars, 1. mai, 1. juli, 1. september og 1. november hvert år. Dette opplyses i et generelt velkomstbrev til nye kunder. På grunnlag av sakens dokumenter legger nemnda til grunn at klagerne mest sannsynlig mottok dette brevet. Etter nettselskapets rutiner skulle klagerne ha levert målerstand ni ganger i den perioden det etterfaktureres for: 1. mai 2015, 1. juli 2015, 1. september 2015, 1. november 2015, 1. januar 2016, 1. mars 2016, 1. mai 2016, 1. juli 2016 og 1. september 2016. Dette ble ikke gjort. I denne perioden fikk klagerne heller ikke noen påminnelser eller brev om manglende avlesning, noe som etter nemndas syn er for passivt av nettselskapet. Denne passiviteten er likevel ikke nok til å si at avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet.

Til slutt nevnes at det i nemndspraksis har vært lagt til grunn at en kunde som hovedregel ikke har vært i aktsom god tro om at avregningen er riktig der det har fremgått av de løpende fakturaer fra nettselskapet at forbruket er stipulert. Dette har fremgått av nettleiefakturaene i denne saken.

På denne bakgrunn traff nemnda slikt

VEDTAK

Nemnda anbefaler at klagerne ikke gis medhold.

Oslo, 13. mars 2018

 

Elklagenemndas sammensetning:

Frode Støle, leder

Paal Bjønness, Forbrukerrådet

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

 

Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt