Saken gjelder etterfakturering.
Regelverk
Standard nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
01.04.14 – Kundeavlesning - målerstand 2 921 kWh – Korrigert målerstand 29210 kWh.
27.04.17 – Kundeavlesning - målerstand 7 595 kWh – Korrigert målerstand 75 957 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 23 000.
Partenes anførsler
Klager reagerer på etterfakturert krav for perioden 01.04.14 til 27.04.17. Klager viser til at kundeforholdet var til hennes mor og påpeker at hun selv aldri har vært kunde hos NEAS.
Klager tilbakeviser selskapets anførsel om at feilen kunne ha blitt oppdaget tidligere, og sier at hun som datter til kunde ikke kunne ha visst noe på forhånd eller gjort noe med det i det aktuelle tidsrom dette har pågått.
Klager viser til selskapets anførsel om muntlig varsel i 2013, men peker på at selskapet ikke kan dokumentere dette. Klager sier at det ikke er mottatt brev e.l. i forbindelse med feilavlesning.
Klager avviser etterfakturert krav.
Nordmøre Energiverk AS (NEAS) viser til at det i forbindelse med avslutning av kundeforholdet den 27.04.17 ble det avdekket at det var meldt inn målerstand med ett siffer for lite.
NEAS viser til at måleren gikk rundt i 2013, og målerstand startet igjen på 0. NEAS peker på at klager har lest av korrekt de første månedene, men fra mai 2013 og til kundeforholdet ble avsluttet har klager lest av ett siffer for lite. NEAS viser til innsendt bilde av måleren.
NEAS anfører at det ikke er oppdaget tidligere på grunn at kundeforholdet var registrert som fritidsbolig i deres registre, og forbruk er sterkt avhengig av bruk, og hvor mye utstyr som er i bruk.
NEAS mener at klager burde ha reagert på svært lave strømregninger.
NEAS har fremsatt et forlikstilbud, ved å senke kravet fra kr. 74 987 til kr. 23 000 og mener at dette er et godt tilbud. NEAS opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering som følge av feilavlesning av måler.
I henhold til Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det ikke var en feil som kan tilskrives nettselskapet. Nemnda vurderer derfor ikke om kunden var i aktsom god tro. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden i utgangspunktet betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene.
NEAS har i sin beregning av etterbetalingskravet hensyntatt foreldelsesreglene og i tillegg foretatt en vesentlig reduksjon av kravet som følge av at selskapet ikke har fulgt opp plikten til å innhente måleverdier minst en gang pr år, jf nettleieavtalen § 5-2. Nemnda har ingen innvendinger til selve kravet; det har grunnlag i nettleieavtalen og er beregnet i samsvar med avtalens og foreldelseslovens regler og nemndas praksis.
I denne saken var det imidlertid klagers avdøde mor som var nettkunde på anlegget. Klager var ikke part i avtalen. Nettselskapet har etter dødsfallet forholdt seg til klager som ansvarlig for morens gjeld til selskapet. Dette er etter nemndas vurdering ikke riktig.
I henhold til Standard nettleieavtale § 1 inngås nettleieavtalen mellom nettselskapet og kunden som bruker av nettjenester. Kunden er den som har inngått avtale med nettselskapet. Andre er ikke part i avtalen. For at en tredjeperson skal bli ansvarlig, må vedkommende påta seg gjelden overfor selskapet, eller ansvaret må følge av lov.
Etter nemndas syn er det dødsboet til den avdøde som er riktig debitor for kravet. Det kan tenkes at klager etter skiftelovens regler er ansvarlig for avdødes forpliktelser, eventuelt sammen med sin bror. Nemnda har imidlertid ikke nok opplysninger til å ta stilling til det. Det beror blant annet på om arvingene har overtatt dødsboet til privat skifte, om det er gjennomført offentlig skifte og om det er utstedt proklama, jf skifteloven kapittel 11 om avdødes gjeld.
Nemnda mener at kravet formelt må rettes til Marit Johnsen, hennes dødsbo, og at oppfølgingen av kravet må skje overfor den eller de som etter skiftelovens regler er ansvarlig for dødsboets forpliktelser.
Nemnda anbefaler på denne bakgrunn at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager gis medhold.
Oslo, 13. mars 2018
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
