Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger.
Regelverk
Standard Nettleieavtale § 5-2.
Historikk
01.07.15 – Kundeforhold opprettet. Kundeavlesning Målerstand 61 309 kWh.
05.01.16 – Utstedt purring på måleravlesning per SMS.
23.02.17 – Utstedt separat brev om måleravlesning.
21.07.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler. Målerstand 88 697 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 5 742,65.
Partenes anførsler
Klager reagerer på at han er etterfakturert for et så høyt beløp. Klager viser til at han administrerer et studentkollektiv hvor han står som kontraktspart i en leieavtale med et utleieselskap. Klager sier at det etterfakturerte forbruket er strømforbruk som omfatter en rekke leietakere som for lengst har fraflyttet leiligheten. Klager sier at han ikke kunne forutse kravet og at han ikke har økonomisk evne til å dekke kravet.
Klager anfører at Hafslund ikke har gitt informasjon om at stipulert strømforbruk kunne gi slike utslag. Klager mener at det er urimelig at det kan bygges et etterslep over flere år uten at slike konsekvenser synliggjøres. Klager mener at kravet er urimelig overfor ham da strømmen er forbrukt av leietakere som for lengst er fraflyttet leiligheten.
Klager avviser etterfakturert krav.
Hafslund Nett AS (Hafslund) viser til at klager har blitt etterfakturert for perioden 01.07.15 til 21.07.17 på grunn av manglende avlesninger. Etterslepet ble oppdaget ved installasjon av AMS-måler den 21.07.17.
Hafslund viser til at det for lite fakturerte forbruket ikke var i en størrelsesorden som i henhold til deres retningslinjer skal omfordeles tilbake i tid.
Hafslund viser til at det er utstedt varsel om måleravlesninger månedlig per SMS på oppgitt mobilnummer, samt SMS med purring på måleravlesning den 05.01.16. Hafslund viser også til at det er utstedt separat brev den 23.02.17 med sterk oppfordring til å lese av måleren og innrapportere målerstand.
Hafslund hevder at kravet er rettmessig og opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering av forbruk på grunn av manglende avlesninger.
I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter § 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom det stipulerte og faktiske forbruk. Etter nemndas syn er det ikke tilfelle i saken her. Hafslund har sendt klager månedlige påminnelser om måleravlesning per SMS, SMS med purring på måleravlesning etter ca et halvt år, samt et separat brev etter ca 18 måneder med sterk oppfordring til å avlese måleren og innrapportere målerstand. I tillegg henvendte klager seg i august 2016 – ca ett år etter siste avlesning – til nettselskapet med forespørsel om oversikt over kostnader og strømforbruk. Hafslund opplyser i tilsvaret at henvendelsen ble besvart samme dag med «en e-post hvor vi opplyser om at forbruket kun er stipulert på grunn av manglende avlesninger, og ber om en måleravlesning slik at vi kan få det reelle forbruket». Hafslund har etter nemndas vurdering fulgt opp § 5-2 med hensyn til måleravlesning på en tilfredsstillende måte.
I denne saken har Hafslund fordelt etterfakturert merforbruk over en kort periode, i stedet for å periodisere merforbruket over hele perioden hvor det mangler avlesninger. Nemnda bemerker at en slik manglende periodisering kan medføre at etterfaktureringskravet blir høyere eller lavere enn om merforbruket blir fordelt utover hele etterberegningsperioden. Elklagenemnda har i lignende saker tidligere kommet til at merforbruket må fordeles utover feilperioden, og beregnes etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi. Hafslund har opplyst i tilsvaret at de vil utføre slik periodisering dersom klager ønsker dette, samtidig som selskapet presiserer at dette kan føre til at samlet krav blir høyere på grunn av variasjoner i strømprisene. Når Hafslund gir klager et valg på denne måten, oppfyller selskapet etter nemndas vurdering de krav som kan stilles. Det er imidlertid vanskelig for en forbruker å vurdere om periodisering vil gi et høyere eller lavere etterberegningskrav, og nemnda mener derfor at Hafslund på forespørsel bør gi klager en konkret indikasjon på dette.
Slik denne saken er opplyst, legger nemnda for øvrig til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.
Nemnda bemerker til slutt at kundeforholdet er mellom klager og nettselskapet, og mellom klager og kraftleverandøren. Fordeling av forbruket mellom klager og de andre som bodde i boligen er et internt mellomværende som ikke får betydning for klagers betalingsforpliktelse overfor Hafslund.
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Oslo, 30. januar 2017
Elklagenemndas sammensetning:
Frode Støle, leder
Line Jeanette Klefstad, Forbrukerrådet
Gyrid Giæver, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
