Saken gjelder etterfakturering etter manglende avlesninger.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
11.02.15 – Fjernavlesning. Målerstand 275 045 kWh.
10.10.17 – Fjernavlesning. Målerstand 377 596 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 15 051,63.
Partenes anførsler
Klager avviser etterfakturert krav for perioden 11.02.15 og 10.10.17.
Klager viser til at det ble installert en strømmåler som en del av et prøveprosjekt hos Mørenett AS. Klager anfører at han ble informert om at det var en fjernavlesningsmåler og påpeker at det var årsaken til at målerstand ikke ble avlest.
Klager viser til at han har hatt avtalegiro og fakturaene har blitt betalt forløpende.
Klager mener at etterfaktureringen er urimelig da han har fulgt selskapets anvisninger om hvordan han skal forholde seg til måleravlesning og avtalegiro. Klager mener også at da det var et prøveprosjekt hos Mørenett AS burde selskapet hatt et bedre system for oppfølging av manglende rapportering av måleren.
Mørenett AS viser til at forbruket ble stipulert i perioden mellom 11.02.15 og 10.10.17.
Mørenett viser til at det ble utstedt varsel om å lese av måleren på grunn av manglende avlesninger for hele 2016.
Mørenett viser til at deres krav er for energi brukt av klager i hans bolig, og at det ikke er kostnader knyttet til et prøveprosjekt eller at måleren har målt feil. Mørenett påpeker at all kostnad knyttet til prøveprosjektet har nettselskapet tatt selv.
Mørenett hevder at forbruket som klager har i sine anlegg må klager dekke selv. Mørenett opprettholdt sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering etter manglende avlesninger.
I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Det ble installert en fjernavlesningsmåler hos klager som en del av et prøveprosjekt hos Mørenett AS. Fjernavlesningsmåleren fungerte ikke etter hensikten og målerverdier har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Det er ikke registrert avlesninger i perioden mellom fjernavlesningen den 11.02.15 og den 10.10.17. Forbruket ble derfor i mellomliggende periode stipulert. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet.
Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at forbruket ble stipulert. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon i de løpende fakturaene om at forbruket ble stipulert. Klager var orientert om at det var et prøveprosjekt. Etter nemndas syn skjerpes kravene til aktsomhet både hos kunden og selskapet når et nytt måle- og avlesningssystem testes på denne måten. Klager burde etter nemndas syn ha sjekket fakturaspesifikasjonene, og ville da oppdaget at forbruket ble stipulert i en lengre periode. Han burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda har etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.
Det fremgår av nettleieavtalen at kunden plikter å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik avlesning, har nettselskapet i utgangspunktet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig. Det er likevel slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettleieavtalen § 5-2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning o samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.
Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det ville medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet i alle slike saker skulle reise rundt og lese av disse målerene så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapet lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. Det må imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det utrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk. Nemnda har også i flere saker gitt uttrykk for at kravene til handling fra nettselskapets side skjerpes etter hvert som tiden går.
Nemnda fremholder at det ikke er urimelig byrdefullt for nettselskapet å følge opp med det første etter at fristen er utløpt med direkte og tydelig kommunikasjon til kundes, f.eks. ved å sende et brev, skrive det på fakturaen, ringe eller sende en sms/epost om manglende måleravlesning og konsekvensene av dette. Dersom dette ikke gjøres vil et eventuelt etterfaktureringskrav kunne bli redusert.
I denne saken har nettselskapet ikke oppfylt plikten til å innhente målerstand minst en gang per kalenderår. Målerstand ble ikke innhentet i 2016. Selskapet sendte imidlertid i 2016 en e-post til klager med overskriften «EKSTRA VIKTIG: LES AV MÅLEREN DIN», hvor det fremgår at måleren ikke har vært avlest, og hvor klager oppfordres til å sende inn målerstand «slik at den neste faktura vi sender deg vert med korrekt forbruk». Klager har erkjent at denne ble mottatt, men ikke fanget opp av ham.
Nemnda har etter en helhetsvurdering blitt stående ved at det ikke er grunnlag for avkortning av det etterfakturerte forbruket. Nemnda legger vekt på at klager er gjort kjent med at den installerte måleren var en del av et prøveprosjekt. Etter nemndas syn skjerper dette aktsomhetskravet til både klager og innklagede i forhold til å innhente/legge til rette for innhenting av måledata. Begge parter har hatt svak oppfølging av dette. Det er imidlertid etter nemndas syn ikke tilstrekkelig grunn til å fravike nettleieavtalens prinsipp om at selskapet har rett til å kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil (§ 6-5) og at måleverdiene skal danne grunnlaget for beregning av nettleie (§ 6-3). Det faktiske forbruket er for øvrig ikke bestridt.
Det fremgår ikke av dokumentasjonen i saken om nettselskapet ved etterfaktureringen har periodisert differansen mellom stipulert og målt forbruk, slik at merforbruket er fordelt over hele den perioden hvor det mangler avlesninger (fra februar 2015 til oktober 2017). Hvis slik periodisering ikke er gjort, men etterslepet i stedet legges på én kort fakturaperiode etter at avregningsfeilen ble oppdaget, kan kravet bli beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Gjør man ikke en slik periodisering, vil kundens totale regning for nettleie og kraft kunne bli lavere eller høyere enn om man hadde hatt riktige måleverdier. Prisene på nettleie varierer normalt ikke så mye, men nettselskapets måleverdier danner også grunnlag for etteroppgjør for kraftleverandør, hvor prisene generelt varierer mye og ofte har store sesongvariasjoner. Nemnda forutsetter derfor at Mørenetts etterfaktureringskrav er beregnet slik at merforbruket er fordelt over perioden hvor det mangler avlesninger – eller at dette nå gjøres. Klager skal ikke komme dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid. Med denne forutsetningen blir nemndas konklusjon som følger:
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Oslo, 28. august 2018
Frode Støle, leder
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
