Saken gjelder etterfakturering.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
25.06.16 – Kundeavlesning. Målerstand 17 861 kWh.
21.07.17 – Kundeavlesning. Målerstand 26 159 kWh.
28.09.17 – Målerbytte. Installasjon av AMS. Avlest av e-verket. Målerstand 26 200 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 4 423,66.
Partenes anførsler
Klager hevder at det må ha vært en feil ved strømmåleren og at forbruket ikke kan ha vært så høyt.
Klager hevder at det er foretatt to avlesninger i juli 2017 og at disse avlesningene i tillegg til avlesningen ved målerbytte viser at avviket har skjedd i juli 2017.
Klager viser til forbrukshistorikken og stiller spørsmål til hvordan forbruket kan være på 7 605 kWh i perioden 1. til 21. juli 2017. Klager påpeker at forbrukshistorikken viser et jevnt forbruk på ca 700 kWh i nesten 11 år.
Klager anfører at det brukes noe strøm i naustet i sommermånedene, men resten av året står det kun en fryseboks tilkoblet.
Klager viser til selskapets anførsel om kontroll av måleren og påpeker at måleren er 21 år gammel.
Klager avviser etterfakturert krav.
Mørenett AS viser til at fakturert forbruk baserer seg på kundeavlesningen den 25.06.16 og den 21.07.17 og anfører at dette gir et forbruk på 8 298 kWh.
Mørenett viser til at den måletypen som har som har stått på anlegget, ble kontrollert i 2005 via stikkprøve, med godkjent resultat. Mørenett viser til at deres vurdering av nøyaktighet og stabilitet for måleren er basert på denne kontrollen, samt erfaringer fra denne måletypen.
Mørenett viser at det har blitt utstedt e-post og SMS med påminnelse om avlesning av måleren til og med 28.12.15 og fra 29.08.16. Mørenett påpeker at det ikke ble utstedt påminnelse i perioden 28.12.15 til 29.08.16 på grunn av omlegging av deres KIS systemer.
Mørenett opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. En av forbrukerrepresentantene fikk forfall kort tid før møtet. Nemnda – dvs. nemndsleder, to bransjerepresentanter og én forbrukerrepresentant – drøftet innledningsvis om saken kunne behandles selv om nemnda ikke var fulltallig. Spørsmålet er regulert i nemndsavtalen pkt. 7.1 siste ledd, som fastslår at nemnda er beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede. Nemnda kom derfor til at saken kunne behandles.
Saken gjelder etterfakturering av differanse mellom stipulert og målt forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan som hovedregel kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Avtalen åpner for unntak fra utgangspunktet om at måleverdiene danner grunnlag for beregning av nettleie og energiforbruk i situasjoner hvor det har vært feil ved måleren, jf § 5-4, og klager kan sannsynliggjøre at forbruket i aktuell periode har vært lavere enn måleverdiene viser.
Klager har anført at det må ha vært feil med måleren i juli 2017 og at denne på dette tidspunkt ikke kan ha gitt uttrykk for korrekte verdier. Klager mener at det må ha vært en feil med måleren som har ført til et hopp på 7 605 kWh i registrert forbruk.
Nemnda bemerker innledningsvis at det er målt 8 298 kWh forbruk mellom klagers avlesning 25. juni 2016 og klagers avlesning 13 måneder senere, 21. juli 2017. I den mellomliggende perioden har nettselskapet stipulert forbruket fire ganger, ut fra historisk forbruk. Det er ikke slik som klager har beskrevet det – at det er målt et forbruk på 7 605 kWh fra 1. juli til 21. juli 2017. At forbruket er allokert til denne perioden på faktura til klager skyldes avregningsmetoden, og ikke at måleren har målt hele dette forbruket i denne korte perioden. Det målte forbruket fra juni 2016 til juli 2017 er likevel ca ti ganger høyere enn forbruket i samme periode året før. Klager opplyser at normalt årsforbruk på naustet er ca 700-900 kWh i året.
Merforbruket sammenlignet med tidligere år er formidabelt, og det er uklart hva som kan ha forårsaket et slikt merforbruk. Det kan i prinsippet skyldes en feil ved måleren, eller en endring i strømforbruket som klager ikke har vært klar over. Endringen tilsvarer omtrent strømforbruket til en liten varmeovn som har stått på gjennom hele året. Bevissituasjonen i denne saken ville vært enklere å vurdere om måleren var blitt kontrollert da den ble byttet ut i september 2017. Det er imidlertid ikke noen rutine for eller krav om at målere skal oppbevares etter at de er utskiftet.
I perioden mellom 21. juli 2017 og en avlesning den 28. september 2017 er det målt 41 kWh, et lavt forbruk som kan stemme med klagers opplysninger om ordinært forbruk, gitt at det er mest forbruk om sommeren. Det er etter nemndas vurdering lite sannsynlig at måleren har foretatt et hopp i registrert forbruk sommeren 2017, for så igjen å måle korrekt forbruk.
Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke er påvist tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket ikke i seg selv er upåregnelig, selv om det er vesentlig høyere enn tidligere år.
I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det mest sannsynlig at strømmen er brukt.
Nemnda anbefaler ikke at klager gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Nemnda anbefaler at klager ikke gis medhold.
Oslo, 1. oktober 2018
Frode Støle, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
