Elklagenemnda

Innhold

Sak: 17-600 Klage vedrørende etterfakturering - Lyse Elnett AS

Saken gjaldt etterfakturering. Klager avviste etterfakturert krav. Klager mente at det var urimelig at han skal belastes for en feil som hans far har gjort, samt en feil som Lyse Elnett burde ha oppdaget tidligere. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Lyse Elnett AS anførte at de ikke har hatt grunn til å oppdage at det var avlest feil målerstand. Klager ble enstemmig gitt delvis medhold.

Saken gjelder etterfakturering.

Regelverk

Standard Nettleieavtale §§ 5-2 og 6-5.

 

Historikk:

01.02.17 – Kundeforhold avsluttet.

 

Krav: Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 48 634,49.

 

Partenes anførsler:

 

Klager reagerer på etterfakturert krav. Klager viser til at kundeforholdet var til hans far og påpeker at han selv aldri har vært kunde hos Lyse.

 

Klager anfører at det er urimelig at Lyse ikke har oppdaget feilavlesningen på et tidligere tidspunkt. Klager påpeker at det ikke er fremlagt dokumentasjon på når feilavlesningene startet.

 

Klager stiller spørsmål ved at Lyse ikke har oppdaget en slik feil da det var en markant endring av forbruk. Klager mener det bør forventes at det er systemer som fanger opp slike avvik.

 

Klager mener at det er urimelig at de skal belastes for en feil som deres far har gjort, samt en feil som Lyse burde ha oppdaget tidligere.

 

Klager avviser etterfakturert krav.

 

Lyse Elnett AS (Lyse) viser til at det i forbindelse med opphør av kundeforholdet og innflytting av ny eier den 01.02.17 ble avdekket at det var meldt inn målerstand med ett siffer for lite i en lengre periode. Lyse viser til bilde av måleren og påpeker at måleren har 5 siffer foran komma.

 

Lyse anfører at frem til slutten av 2012 har det blitt avlest målerstand med 5 siffer, og mener at det ikke er rimelig å tro at måleren begynner å vise 4 siffer pluss desimaltall fra 2013. Årsforbruket gikk også betydelig ned fra slutten av 2012, slik at det er å anta at feilavlesningen startet da. Lyse viser til forbrukshistorikken.

 

Lyse anfører at de ikke har hatt grunn til å oppdage at det er avlest feil målerstand. Lyse sier at bruksområde på eiendommer endrer seg, og at de ikke har grunnlag til å kontrollere dette. Lyse påpeker at de jevnlig har mottatt avlesninger, slik at det ikke har vært grunnlag for å innhente målerstand.

 

Lyse viser til standardavtalen og hevder at kravet er rettmessig. Lyse opprettholder sitt krav.

 

 

Nemnda ser slik på saken:

 

Saken gjelder etterfakturering som følge av feilavlesning av måler.

 

I denne saken var det klagers avdøde far som var nettkunde på anlegget. Klager var ikke part i avtalen. Slik saken er opplyst, har arvingene overtatt dødsboet ved privat skifte. Ved et privat skifte påtar arvingene seg gjeldsansvaret etter avdøde. Arvingene kommer da i samme posisjon overfor selskapet som avdøde. Nemnda legger derfor til grunn at klager er riktig debitor for kravet.

 

Saken reiser to hovedspørsmål som nemnda må ta stilling til. For det første om selskapet har anledning til å kreve etterbetaling, og for det andre om kravet bør reduseres som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2.

 

Nemnda behandler først spørsmålet om etterbetaling. Det følger av Standard Nettleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, at nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.

 

Slik denne saken er opplyst, legger nemnda til grunn at avregningsfeilen skyldes feil avlesning av måleren. Klager har levert målerstand uten å ta med det siste sifferet, noe som medfører at innrapportert forbruk er ca. 1/10 av målt, reelt forbruk. Avregningsfeilen kan ikke tilskrives nettselskapet, og det er derfor ikke nødvendig å vurdere om klager var i aktsom god tro. Nettselskapet har krav på etterbetaling etter § 6-5 uavhengig av hva kunden har forstått. Det faktiske forbruket er ikke omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal kunden i utgangspunktet betale for forbruket med de begrensninger som følger av foreldelsesreglene.

 

I denne saken har innklagede ikke fordelt det fakturerte merforbruket over hele feilperioden, men i stedet fakturert det samlede merforbruket på en kort periode i mars 2017. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Etter nemndas syn må etterbetalingskravet periodiseres på nytt og beregnes etter priselementer og avgiftssatser for angjeldende periode. Klager har ikke plikt til å betale noe mer enn det en slik periodisering vil gi.

 

Neste spørsmål er om det er grunnlag for å redusere kravet som følge av brudd på nettselskapets plikter etter nettleieavtalen § 5-2. I henhold til nettleieavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målepunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf. nettavtalen § 5- 2. Tilsvarende forpliktelse for nettselskapet følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) § 3-3.

 

Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det ville medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet i alle slike saker skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering normalt aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. Det må imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte foretas avregning etter faktisk forbruk. Nemnda har også i flere saker gitt uttrykk for at kravene til handling fra nettselskapets side skjerpes etter hvert som tiden går.

 

Nemnda fremholder at det ikke er urimelig byrdefullt for nettselskapet å følge opp med det første etter at fristen er utløpt med direkte og tydelig kommunikasjon til kunden, f.eks. ved å sende et brev, skrive det på fakturaen, ringe eller sende en sms/epost om manglende måleravlesning og konsekvensene av dette. Dersom dette ikke gjøres vil et eventuelt etterfaktureringskrav kunne bli redusert.

 

I denne saken har innklagede gitt klager informasjon om at forbruket ble stipulert i fakturatekst som fremgikk av de løpende fakturaene. Nemnda er likevel etter en samlet vurdering av den oppfatning at innklagedes manglende etterlevelse av plikten til å innhente/legge til rette for innhenting av måledata, bør føre til en reduksjon i etterbetalingskravet. Elklagenemnda har i en rekke saker tidligere kommet frem til at etterberegningskravet bør reduseres med 25 % i tilfeller der nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Etter nemndas syn bør kravet også i dette tilfellet reduseres med 25 %.

 

Nemndas konklusjon er at Lyse Elnett AS har grunnlag for å kreve etterbetaling, men at kravet må beregnes på nytt. Det må gjøres en ny beregning etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Deretter må kravet reduseres med 25 % som følge av nettleieavtalen § 5-2 ikke er fulgt opp. Dette innebærer at nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold.

 

Uttalelsen er enstemmig.