Saken gjaldt uenighet om fakturert forbruk. Klager hevdet at det må ha vært en feil ved målerne og at han har betalt for mye. Klager krevde tilbakebetalt det som var fakturert for mye fra oppstart. Skagerak Nett AS opprettholdt sitt krav. Skagerak Nett AS viste til at det ble satt opp kontrollmåler og det ble ikke funnet feil ved måleren. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.
Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.
Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5.
10.05.16 – Målerbytte.
06.07.17 – Kontrollmåler satt opp.
09.11.17 – Kontrollmåler nedtatt. Ingen feil ble funnet.
Klager hevder at det må ha vært en feil ved målerne og at han har betalt for mye. Klager krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye fra oppstart i 2001.
Klager hevder at det må ha vært en feil ved målerne og at han har betalt for mye. Klager krever tilbakebetalt det som er fakturert for mye fra oppstart.
Klager oppdaget at forbruket økte drastisk våren 2016 og kontaktet Skagerak. Måler ble byttet 10.05.16. Klager mottok en stipulert faktura ut fra tidligere forbruk. Klager viser til at strømforbruket etter målerbyttet kun var noen lys og en meget redusert oppvarming i perioden fra mai 2016 til juni 2017. Klager reagerer på målerstand ved avlesning den 08.06.17 der målerstand var 45 969 kWh og påpeker at det er unormalt høyt i forhold til forventet.
Klager stiller spørsmål ved det vesentlige forbruket. Klager viser til en oversikt på alt utstyr som bruker strøm i boligen og reagerer derfor på avregnet forbruk.
Klager hevder at Skagerak innrømmer at det var feil på både den nye og gamle måleren. Klager viser til selskapets anførsel om at måleren har ruset og hevder derfor at måleren viser feil.
Klager anfører at det ikke er påvist noen jordfeil på anlegget.
Klager hevder at den gamle måleren som ble nedtatt 10.05.16 har vist 14 882 kWh for mye hvert år siden oppstart i 2001.
Skagerak Nett AS (SN) viser til at måler ble byttet den 10.05.16. SN anfører at de antok at det høye forbruket skyldtes feil på måleren og forbruket ble derfor korrigert slik at forbruket endte tilnærmet lik årsforbruket tilbake til 2004. SN hevder at en måler som får karakteristikk som ustabil og "ruser" har mye større utslag enn avviket mellom forventet og reelt årsforbruk i årene etter oppstart. Måleren ble nedtatt og sendt til kontroll. Ingen feil ble funnet.
SN viser til at det ble satt opp kontrollmåler i perioden 06.07.17 til 09.11.17. Kontrollmåleren viste et avvik på 0,1 %. SN konstaterte at det ikke var feil på måleren. SN viser til at Infratek Elsikkerhet AS er et selvstendig upartisk selskap som utfører ønskede tjenester som f.eks justering og kalibrering av el-målere.
SN opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
Saken gjelder etterfakturering av ikke-målt forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet, og nettselskapet kan som hovedregel kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Avtalen åpner for unntak fra utgangspunktet om at måleverdiene danner grunnlag for beregning av nettleie og energiforbruk i situasjoner hvor det har vært feil ved måleren, jf § 5-4, og klager kan sannsynliggjøre at forbruket i aktuell periode har vært lavere enn måleverdiene viser.
Klager har anført at det må ha vært feil med måleren som ble nedtatt i 10.05.16 og at denne ikke kan gi uttrykk for korrekte verdier. Klager hevder at måleren har vist 14 882 kWh for mye hvert år siden oppstart i 2001.
Etter nemndas syn viser kontrollen av begge målerne at de har målt korrekt og fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere. Kontrollen av målerne er oppgitt å ha skjedd i samsvar med forskrift om krav til elektrisitetsmålere, og dette har nemnda ikke grunnlag for å betvile.
Når det ikke er funnet feil på målerne, er nemndas vurdering at det ikke er sannsynliggjort et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket ikke i seg selv fremstår usannsynlig.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 21. januar 2019
Ragnar Lindefjeld, leder
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.