Innhold

Sak: 18-188 Klage vedrørende etterfakturering – Lyse Elnett AS

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager påberopte seg god tro. Klager mente at det ikke forelå forhold som tilsa at de hadde grunn for, eller burde hatt grunn for, å forstå at de ikke ble fakturert for all strømleveranse. Klager hevdet at de ikke var kjent med verken måleren eller manglende fakturering. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Lyse Elnett AS viste til at ved registrering ble det lagt inn feil tariff, noe som medførte feil i fakturagrunnlaget. Det ble ikke sendt faktura til klager i perioden fra mai 2015 til januar 2017. Lyse Elnett AS mener at sameiet burde være kjent med at det var ett målepunkt for fellesstrøm for hver av de tre blokkene i sameiet. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk. 

Regelverk

Standard Nettleieavtale §§ 5-4 og 6-5. 

Historikk

27.04.15 – Flyttemelding for målere i blokk B.  

08.04.15 – Fellesstrøm for blokk B – Målerstand 1 518 kWh. 

05.05.15 – Målepunktet ble registrert over på timesmåling. Registrert feil tariff.  

25.01.16 – Ordrebekreftelse fra Lyse Dialog AS 

Krav

Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 493 943,31. 

Partenes anførsler

Klager reagerer på etterfakturert krav for blokk B. 

Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager anfører at det ikke er godtgjort at de faktisk og formelt har vært ansvarlig for strømmåleren for det tidsrom det er etterfakturert for. Klager hevder at det heller ikke er godtgjort at de har vært informert på noen måte som tilsier at de skulle ha oppfattet dette. Klager mener at det ikke foreligger forhold som tilsier at de hadde grunn for, eller burde hatt grunn for, å forstå at de ikke ble fakturert for all strømleveransen. 

Klager hevder at de ikke var kjent med verken måleren eller manglende fakturering. Klager viser til at Lyse har erkjent ansvar for at fakturering ikke fant sted til rett tid, og mener derfor at Lyse ikke har rett til å kreve etterbetaling.  

Klager mener at de ikke er ansvarlig for det etterfakturerte kravet og avviser derfor etterfakturert krav.  

Lyse Elnett AS (Lyse) viser til det ble registrert timesmåling på målepunktet i blokk B den 05.05.15. Ved registreringen ble det lagt inn feil tariff, noe som medførte feil i fakturagrunnlaget. Korrigeringen tok lang tid for å få utført. Det ble ikke sendt faktura til klager i perioden fra mai 2015 til januar 2017. 

Lyse viser til skriftlige flyttemeldinger og bestilling og bekreftelse på strømleveranse til de tre blokkene, og mener at sameiet burde være kjent med at det var ett målepunkt for fellesstrøm for hver av de tre blokkene i sameiet. 

Lyse anfører at klager skal helt fra oppstart ha fått opp alle tre målepunktene i oversikten på sitt kundeforhold ved pålogging på MinSide.  

Lyse opprettholder sitt krav. 

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.

Klager i denne saken er et sameie. Etter nemndsavtalen punkt 1.4 behandler nemnda fortrinnsvis saker fra forbrukere, men også andre kunder, herunder sameier/borettslag som ikke handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet, kan få saken behandlet dersom flertallet i nemnda er enig. Flertallet i nemnda var enige i at denne saken kunne tas opp til behandling.

I henhold til Standard Netteleieavtale § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro.

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at sameiet består av 3 blokker. Målepunktet i den ene blokken ble registrert med feil tariff, noe som medførte feil i fakturagrunnlaget. Faktureringen ble derfor stanset og det tok lang tid før dette ble korrigert. Klager ble ikke fakturert for dette målepunktet i perioden fra mai 2015 til januar 2017. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet.

Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, herunder om klager burde oppdaget at det ikke ble fakturert for målepunktet for den ene blokken. Nemnda har ved vurderingen lagt særlig vekt på det det foreligger bestillingsbekreftelse på kraftleveranse til alle tre målepunkt. Bestillingsbekreftelsen er utstedt til OBOS, som klager selv har engasjert som profesjonell medhjelper. Når klager engasjerer en profesjonell medhjelper, legger nemnda til grunn at nettselskapet må kunne basere seg på at kundens representant, OBOS, formidler kunnskapen sin til kunden. Dersom OBOS, som har et selvstendig ansvar for sitt eget arbeid, har gjort en feil, vil dette være et forhold mellom klager og OBOS. Etter nemndas syn skjerpes kravene til aktsomhet hos kunden når kunden er et sameie. Nemnda har etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 4. mars 2019

Ragnar Lindefjeld, leder

Ola Bergheim, Energi Norge                                      

Thomas Iversen, Forbrukerrådet

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.