Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.
Regelverk
Standard Nettleiavtale §§ 5-2 og 6-5.
Historikk
08.09.07 – Kundeavlesning. Målerstand 1 901 kWh.
13.06.17 – Kundeavlesning. Målerstand 173 913 kWh.
12.01.18 – Målerbytte. Målerstand 249 674 kWh.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav pålydende kr. 58 504
Partenes anførsler
Klager hevder at det må ha vært feil ved måleren og at måleren plutselig har gjort flere hopp i registrert forbruk.
Klager reagerer på registrert forbruk på måleren. Klager mener at det ikke kan stemme at det er brukt så mye strøm da han bor i en etasje på 95 m2 og som oppvarming til boligen anvendes en varmepumpe og en vedovn. Klager viser til at måleren plutselig har økt voldsomt og har vist et gjennomsnittlig forbruk på ca 12 000 kWh per måned. Klager viser også til at det har vært jordfeil som kan ha påvirket måleren.
Klager viser til selskapets anførsel om at måleren er avlest feil og mener at det er en alvorlig beskyldning. Klager sier at han avlest sifrene på måleren korrekt.
Klager avviser etterfakturert krav.
Mørenett AS (Mørenett) viser til at det ble avdekket et etterslep ved målerbytte den 12.01.18.
Mørenett viser til at det ble sendt målermontør til klagers bolig hvor det ble gjennomført fire tester med Zera-testinstrument, uten å finne feil. Måleren ble tatt med til selskapet og det ble utført kontroll på måleren 7 ganger, i tillegg til en telleverkstest. Det ble ikke funnet feil ved måleren. Testene viser målefeil fra -0,56 % til -0,27 %. Mørenett viser også til at klager er tilbudt å få måleren kontrollert på et eksternt laboratorium.
Mørenett viser til oversikt over utsendte varslinger om måleravlesning.
Mørenett anfører at dersom man ser samle på perioden ved innflytting til målerbytte, gir dette et gjennomsnittlig årsforbruk på ca 24 000 kWh. Dette tilsvarer forbruket til AMS-måleren.
Mørenett påpeker at deres målermontør har god generell erfaring med målertypen, og de 12 testene utført på måleren viser ingen feil. Mørenett hevder at klagers avlesninger har vært feil, og legger til grunn at sluttstand ved målerbytte representerer rett forbruk. Mørenett opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken:
Saken gjelder uenighet om fakturert forbruk.
Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Den som forlanger måler kontrollert, dekker i henhold til nettleieavtalen kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser et større avvik enn det forskriftene tillater, skal nettselskapet bekoste kontrollen. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, og det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk, må kunden om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette.
Klager har anført at det må ha vært feil med måleren og at denne på dette tidspunkt ikke kan ha gitt uttrykk for korrekte verdier. Klager mener at det må ha vært en feil med måleren som har ført til et hopp i registrert forbruk. Etter nemndas syn viser kontrollmålingene at måleren har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og dette har nemnda ikke grunnlag for å betvile.
Nemnda bemerker for øvrig at det er lite sannsynlig at måleren kan foreta et hopp i registrert forbruk og deretter måle korrekt. Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke foreligger holdepunkter for et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruket er påfallende sett i forhold til tidligere forbruk. Nemnda finner på denne bakgrunn det målte forbruk sannsynlig.
Nemnda kan ikke se om innklagede har fordelt det fakturerte merforbruket over hele feilperioden. Nemnda ber derfor etterberegningskravet prises på en slik måte at klager ikke får en høyere regning enn han ville fått om måleverdiene hadde blitt innrapportert eller innhentet i tråd med avtalen. Forbruket må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil.
Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis ikke medhold.
Oslo, 3.juni 2019
Ragnar Lindefjeld, leder
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende.
