Lofotkraft AS benytter Energi Norges standardkontrakter.
Saken gjelder etterfakturering etter manglende avlesninger.
Regelverk
Standard Nettleieavtale §§§ 5-2 og 6-5.
Historikk
04.06.04 – Kundeforhold opprettet.
01.01.16 – Kundeavlesning. Målerstand 76 438 kWh.
01.01.17 – Kundeavlesning. Målerstand 89 646 kWh.
20.01.18 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler. Målerstand 255 187 kWh.
12.02.18 – Kontroll av måler. Ingen feil ble funnet.
Krav
Klager avviser etterfakturert krav på kr. 131 751,53, og krever at kravet reduseres.
Partenes anførsler
Klager reagerer på etterfakturert forbruk.
Klager hevder at det er betalt for nettleie i omtvistet periode, og stiller spørsmål ved at dette er fakturert på nytt. Klager påpeker at fakturaene er betalt fortløpende.
Klager anfører at det fakturerte forbruket gjelder en ordinær bolig med et årsforbruk på ca 24 000 kWh.
Klager hevder at etterfakturert krav er urimelig. Klager viser til foreldelsesloven og stiller spørsmål ved om fakturert forbruk er for mer enn 3 år tilbake i tid.
Klager avviser etterfakturert krav og krever at kravet reduseres.
Lofotkraft AS (LK) viser til at det ble avdekket et etterslep ved installasjon av AMS-måler den 20.01.18. Det var et etterslep på 152 564 kWh.
LK viser til kontrollrapport og påpeker at måleren ble kontrollert av MeterTech AS og funnet i orden.
LK anfører at klager har levert 1-3 måleravlesninger per år, og at det derfor ikke har vært påkrevd med oppfølgning på grunn av manglende rapportering av målerstand fra deres side. Unntaket var i 2017, der alle målestander ble stipulert. LK viser til at klager har mottatt påminnelse om måleravlesning per SMS hver måned fra han ble registrert med SMS-varsling.
LK anfører at de fikk opplyst i forbindelse med målerbytte at klagers datter og hennes samboer flyttet inn og var leietakere fra 01.01.17. LK påpeker at verken leietaker eller huseier har meldt fra om overtakelsen.
LK opprettholder sitt krav.
Nemnda ser slik på saken
I behandlingen av denne saken var nemnda ikke fulltallig. I henhold til nemndsavtalen pkt. 7.1 er nemnda likevel beslutningsdyktig når leder og minst ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra Energi Norge er til stede.
Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert-forbruk.
I henhold til Standard Nettleieavtale §§ 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro.
Slik denne saken er opplyst og dokumentert, legger nemnda til grunn at det ikke var en feil som kan tilskrives nettselskapet. Nemnda vurderer derfor ikke om klager var i aktsom god tro.
Måling av strømforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Dersom det ikke er funnet feil på måleren, og det målte forbruket representerer et påregnelig forbruk, må kunden om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette.
På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at måleren ble kontrollert av en uavhengig tredjepart, MeterTech AS. Etter nemndas syn viser den foretatte kontrollen av måleren at den har fungert i samsvar med forskriftskravene til elektrisitetsmålere, og nemnda legger det til grunn.
Når det ikke er funnet feil på måleren, må kunden, om han likevel påberoper seg et lavere forbruk enn det målte, sannsynliggjøre dette. Nemndas vurdering er at det ikke foreligger holdepunkter for et lavere forbruk enn det som er målt. Nemnda er videre av den oppfatning at det målte forbruk er påregnelig. Nemnda finner på denne bakgrunn det målte forbruk sannsynlig.
I og med at det ikke er sannsynliggjort feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at strømmen er brukt. Nemnda mener dermed at Lofotkraft AS har anledning til å etterfakturere ikke fakturert forbruk. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.
Etterbetaling kan imidlertid ikke kreves for mer enn tre år tilbake i tid, jf. lov om foreldelse av fordringer § 2. Nemnda kan ikke se at innklagede har hensyntatt foreldelseslovens regler. Det følger av foreldelsesloven § 3 nr. 1 at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, altså fra forfallstidspunkt. Ved løpende avtaleforhold innebærer dette at de enkelte terminer foreldes suksessivt etter hvert som tiden går, helt frem til foreldelse blir avbrutt på en av de måter som loven foreskriver i §§ 14-19. I denne saken ble foreldelse avbrutt da saken ble bragt inn for nemnda 30.04.18, jf foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a. Det betyr at alle fakturaer for kraft og nettleie som hadde forfallsdato tidligere enn 30.04.15 er foreldet.
Nemnda kan heller ikke se om merforbruket er fordelt over hele feilperioden. Nemnda bemerker at en slik mangelfull periodisering kan medføre at kravet blir beregnet etter feil priselementer og avgiftssatser. Nemnda har i en rekke saker gitt uttrykk for at forbruket i etterfaktureringssaker må periodiseres over etterfaktureringsperioden, ut fra historisk forbruksprofil eller justert innmatingsprofil. Gjør man ikke en slik periodisering, vil kundens totale regning for nettleie og kraft kunne bli lavere eller høyere enn om man hadde hatt riktige måleverdier. Prisene på nettleie varierer normalt ikke så mye, men nettselskapets måleverdier danner også grunnlag for etteroppgjør for kraftleverandør, hvor prisene generelt varierer mye og ofte har store sesongvariasjoner. Nemnda forutsetter derfor at Lofotkraft AS sitt etterfaktureringskrav er beregnet slik at merforbruket er fordelt over perioden – eller at dette nå gjøres. Klager skal ikke komme dårligere ut økonomisk enn om riktig forbruk hadde blitt fakturert til riktig tid.
Nemndas konklusjon er at Lofotkraft AS har grunnlag for å kreve etterbetaling, men at kravet må beregnes på nytt. Det må gjøres en ny beregning av hvilken del av kravet som er foreldet, og det ikke foreldede etterslepet må faktureres etter de priselementer og avgiftssatser som gjaldt i den enkelte fakturatermin. Dette innebærer at nemnda anbefaler at klager gis delvis medhold.
Uttalelsen er enstemmig.
VEDTAK
Klager gis delvis medhold.
Oslo, 20. januar 2020
Ragnar Lindefjeld, leder
Thomas Iversen, Forbrukerrådet
Ola Bergheim, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge
Elklagenemndas vedtak er rådgivende. Ved vedtak som går imot innklagede, skal innklagede gi begrunnet melding til klager og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt.
