Innhold

Sak: 19-132 Klage vedrørende etterfakturering – Vesterålskraft Nett AS

Saken gjaldt etterfakturering av ikke-fakturert forbruk. Klager avviste fakturerte krav. Klager anførte at fakturerte krav er mye høyere enn tidligere. Klager viste til at nettselskapet ikke har oppnådd kontakt med måleren og pekte på at nettselskapet ikke har oppdaget dette tidligere på grunn av at Klager har hatt en avtale om fast beløp hver måned. Klager hevdet at nettselskapet ikke tar ansvar for at det ikke har vært kommunikasjon med måleren. Vesterålskraft Nett AS anførte at de har fulgt rutiner og regler som gjelder og opprettholdt sitt krav. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Vesterålskraft Nett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk. 

Regelverk

Standard Nettleieavtale § 5-4. 

Historikk  

01.07.14 – Kundeforhold opprettet. 

Krav

Klager avviser fakturerte krav.  

Partenes anførsler

Klager avviser fakturerte krav. Klager anfører at fakturerte krav er mye høyere enn tidligere.  

Klager viser til at nettselskapet ikke har oppnådd kontakt med måleren og peker på at nettselskapet ikke har oppdaget dette tidligere på grunn av at han har hatt en avtale om fast beløp hver måned. Klager anfører at hun hadde takket ja til tilbudet om lik betaling for at det skulle være forutsigbart.  

Klager hevder at nettselskapet ikke tar ansvar for at det ikke har vært kommunikasjon med måleren. Klager påpeker at det har skjedd flere ganger og stiller spørsmål ved at det ikke er undersøkt hva som er årsaken til dette.  

Klager anfører at det er nettselskapet som skal kontrollere at måleutstyret fungerer som det skal. Klager mener det er urimelig at hun skal stilles ansvarlig for feil hos nettselskapet når nettselskapet ikke har klart å rette opp i feilen når det er registrert at det ikke er oppnådd kontakt med måleren. Klager sier at hun ikke har nektet nettselskapet adgang til å sjekke feilen. 

Klager finner ikke selskapets kundebehandling tilfredsstillende.   

Klager avviser fakturerte krav. 

Vesterålskraft Nett AS (VKN) viser til at klager var nettkunde på målepunktet fra 01.07.14 til 01.08.19. I denne perioden har klager hatt 2VK-måler. VKN viser til forbrukshistorikken og anfører at det er hentet inn timesverdier og registrert ukentlige målerstander.  

VKN viser til at forbruket ble stipulert i perioden fra 17.04.18 til 12.02.18 på grunn av manglende kontakt med måleren. Da perioden er under ett år har det ikke blitt foretatt manuell avlesning. Det samme gjelder for perioden 12.02.18 til 23.05.18 og for perioden 29.10.18 til 19.11.18. 

VKN viser til at måleren ikke har vært sendt til kontroll da forbruket i totalperioden ikke er unormalt. Fakturert volum varierer ut fra stipuleringene.  

VKN anfører at de har fulgt rutiner og regler som gjelder. VKN opprettholder sitt krav. 

Nemnda ser slik på saken

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte etter hensikten. Måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Denne eksportfeilen er ikke direkte omfattet av ordlyden i standardavtalens § 5-4, men nemnda finner det hensiktsmessig å anvende prinsippet i § 5-4 ettersom feilen har likeartede konsekvenser som feil ved innhenting av målerstand. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet.

Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, det vil si om klager burde ha forstått at han ble fakturert for et beregnet forbruk som kunne være lavere enn det reelle forbruket. Nemnda har ved vurderingen av saken lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at forbruket ble maskinelt stipulert i de løpende fakturaene. Etter nemndas praksis i saker som denne, kan en kunde i utgangspunktet ikke anses å være i aktsom god tro, hvis han eller hun har oversett opplysninger i fakturaer hvor det fremgår på en forståelig måte at nettselskapet stipulerer (beregner) forbruket. Etter nemndas vurdering burde klager ha forstått ut fra fakturaene at forbruket ble stipulert, og han burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda er etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke er omstridt. Strømmen er brukt og i henhold til avtalebestemmelsene skal klager betale for forbruket.

Nemndas konklusjon er at klager gis ikke medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 20.april 2020

Ragnar Lindefjeld, leder

Gustav Norman, Forbrukerrådet

Jon Aadland, Energi Norge

Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende