Innhold

Sak: 19-438 Klage vedrørende etterfakturering – Lyse Elnett AS

Saken gjaldt etterfakturering av ikke fakturert forbruk. Klager avviste etterfakturert krav. Klager hevdet at det må ha vært en feil ved strømmåleren og at forbruket ikke kan ha vært så høyt. Klager anførte at han ikke var klar over at det var et utvendig måleskap. Klager påberopte seg aktsom god tro. Klager anførte at utsendte fakturaer sammenlignet med det de fikk for tilsvarende størrelse, ikke ga noen indikasjon om at fakturert forbruk ikke var reelt. Klager hevdet at han ikke har hatt noen mulighet eller grunn til å oppdage at han ble stipulert. Lyse Elnett AS opprettholdt sitt krav. Lyse Elnett AS viste til aktivitetshistorikken og anførte at de ved en rekke anledninger har sendt ut SMS til klager om måleravlesning og kommunikasjonsproblemer med måleren. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold.

Lyse Elnett AS benytter Energi Norges standardkontrakter.  

Saken gjelder etterfakturering av ikke fakturert forbruk.  

Regelverk: 

Standard Nettleieavtale § 5-4. 

Historikk:  

01.10.18 – Stipulert.  Målerstand 37 725 kWh. 

26.10.18 – Målerbytte. Installasjon av AMS-måler.  Målerstand 97 260 kWh. 

Krav: 

Klager avviser etterfakturert krav på kr. 78 665,71.  

Partenes anførsler: 

Klager reagerer på høyt etterfakturert krav.  

Klager bygde en ny bolig i hagen som ble ferdigstilt november 2016. Det ble installert en automatisk måler på utsiden av boligen. Klager anfører at huseier i utgangspunktet ikke har tilgang til det utvendige låste måleskapet. 

Klager hevder at det må ha vært en feil ved strømmåleren og at forbruket ikke kan ha vært så høyt for to personer i en ny bolig med fjernvarme. Klager anfører at han har betalt fakturaene fortløpende.  

Klager viser til selskapets anførsel om kundeavlesning den 31.10.16 og anfører at dette ikke er korrekt da han ikke var klar over at det var et utvendig måleskap. Klager påpeker at han først ble kjent med det utvendige måleskapet i forbindelse med denne saken.  

Klager påberoper seg aktsom god tro. Klager viser til selskapets anførsel om utsendte SMS og anfører at det gjelder to forskjellige målere, i to forskjellige hus, men med samme fakturaadresse. Klager anfører at han har vært i kontakt med Lyse om fakturaadresse for begge boligene da disse har vært blandet om på forskjellige måter gjentatte ganger. Klager sier at han antok derfor at utstedte SMS gjaldt kun den ene adressen hvor boligen stod tom.  

Klager anfører at utsendte fakturaer sammenlignet med det de fikk for tilsvarende størrelse på nabotomten, ikke ga noen indikasjon om at fakturert forbruk ikke var reelt. Klager anfører også at utsendte fakturaer etter målerbytte heller ikke ga noen indikasjon på dette. Klager mener at han ikke har hatt noen mulighet eller grunn til å oppdage at han ble stipulert. Klager avviser etterfakturert krav.  

Lyse Elnett AS (Lyse) viser til at det ble avdekket et etterslep ved installasjon av AMS-måler den 26.10.18. Kommunikasjonen med måleren har ikke fungert som den skulle, og dette har ført til at klager har blitt stipulert i perioden fra november 2016 og frem til målerbyttet 26.10.18. Strømmåleren har registrert klagers faktiske forbruk, men forbruket har ikke blitt kommunisert videre til Lyse. Klager fikk informasjon om manglende kommunikasjon med strømmåleren i juni 2018. 

Lyse viser til aktivitetshistorikken og anfører at de ved en rekke anledninger har sendt ut SMS til klager om måleravlesning og kommunikasjonsproblemer med måleren. Lyse peker på at klager har et selvstendig ansvar for å lese av den strømmen som klager har brukt. Lyse viser også til utsendte fakturaer og anfører at det fremgår av fakturaene at forbruket fra 31.10.16 har blitt stipulert.  

Lyse mener at informasjonen i fakturaene sammenholdt med utsendte påminnelser, medfører at klager ikke har vært i aktsom god tro i den aktuelle perioden.  Lyse opprettholder sitt krav.  

Nemnda ser slik på saken:

Saken gjelder etterfakturering av ikke-fakturert forbruk.

I henhold til Standard Nettleieavtale § 5-4 Feil ved måleutstyr, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom måleapparatet ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruk eller hvis måleapparatet ikke har virket. Forbruket beregnes på grunnlag av anleggets tidligere normale forbruk eller på basis av nye kontrollmålinger i en tilsvarende periode. Når feil vedrørende måleutstyr eller avregning kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Tilsvarende i § 6-5 Avregningsfeil, kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre nettkunden var i aktsom god tro.

I denne saken legger nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at det har vært en fjernavlesningsmåler i anlegget, men at denne ikke fungerte etter hensikten. Måleverdiene har derfor ikke blitt innhentet og registrert i selskapets kunde- og faktureringssystem. Denne eksportfeilen er ikke direkte omfattet av ordlyden i standardavtalens § 5-4, men nemnda finner det hensiktsmessig å anvende prinsippet i § 5-4 ettersom feilen har likeartede konsekvenser som feil ved innhenting av målerstand. Etter nemndas syn kan feilen klart tilskrives nettselskapet.

Spørsmålet er følgelig om klager har vært i aktsom god tro, det vil si om klager burde ha forstått at han ble fakturert for et beregnet forbruk som kunne være lavere enn det reelle forbruket. Ved vurderingen har nemnda lagt særlig vekt på at klager fikk informasjon om at avlesningsmåten ble beregnet i de løpende fakturaene. Etter nemndas praksis i saker som denne, kan en kunde i utgangspunktet ikke anses å være i aktsom god tro, hvis han eller hun har oversett opplysninger i fakturaer hvor det fremgår på en forståelig måte at nettselskapet stipulerer (beregner) forbruket. Videre legger nemnda vekt på at klager har mottatt SMS med påminnelse om måleravlesning. Etter nemndas vurdering burde klager ha forstått ut fra fakturaene at forbruket ble stipulert, og han burde tatt kontakt med selskapet om dette. Nemnda er etter en helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke har vært i aktsom god tro.

Klager har anført at han ikke har tilgang til det utvendige måleskapet. Nemnda bemerker at dette vil være et forhold mellom kunden og installatør.

Nemndas konklusjon er at klager ikke gis medhold.

Uttalelsen er enstemmig.

VEDTAK

Klager gis ikke medhold.

Oslo, 28. september 2020

Ragnar Lindefjeld, leder
Gustav Norman, Forbrukerrådet
Jon Aadland, Energi Norge
Lars Lima, Energi Norge

Elklagenemndas vedtak er rådgivende.